utroskap

[Gjest Ole Andrè]

Hei først så tenkte jeg at dere ikke må oppfatte meg som stakkarslig, årsaken for at jeg skriver her inne er fordi jeg føler en trang og et behov for og skrive/snakke til noen, men jeg har ikke noen jeg kan snakke med.

Jeg kan begynne med at min kone ringte meg hjem fra jobben en dag for og fortelle meg noe, hun gråt og var lei seg, hun starter med og fortelle at hun var blitt trakkasert over en periode på 1 år av en mannsperson, det kom selvsagt også frem at hun har hatt et forhold til denne mannspersonen i en periode, der vårt forhold var dårlig og mindre bra. Det rettferdig gjør ikke utroskapen i mine øyne, jeg vet om denne mannspersonen og jeg har tenkt mine tanker i perioden men har stolt på henne om at dem ikke var noe mere en venner, dem har hatt sex en gang sier hun.

Jeg er selvsagt veldig skuffet og lei meg jeg har det ikke godt med meg selv og jeg må innrømme at dette er nok noe av det vanskeligste jeg har opplevd i mitt liv.

Jeg har egentlig bestemt meg for at jeg ikke skal gjøre noe ubetenkt og startet med og få denne mannspersonen til og slutte og plage henne, jeg har lest meldinger han sender og han truer med det ene og det andre, den saken er løst og min kone har fred fra han. Jeg tenker at jeg klarer og tilgi sexen men jeg sliter med dem følelsene som jeg vet hun hadde for han og hvilke planer dem hadde for fremtiden, hun har lagt alle kortene på bordet, og jeg blir dårlig av og tenke på det.

Jeg opplever situasjonen hennes som veldig vanskelig og tenker at latt nå hun komme seg på beina igjen så kan jeg ta mine følelser senere.

vi har kun felles barn og vert sammen i snart 20 år, jeg føler vi skal klare dette samme og vil så inderlig at vi skal klare det, jeg elsker henne over alt på jord.

Men jeg har noen problemer , som jeg ikke vil plage henne med, hun vet inderlig godt at hun har såret meg og hun vet jeg har det vondt, men om laster henne med mitt er jeg redd for at hun skal gå i kjelleren og det er ikke noen tjent med.

Jeg sover lite, jeg er blitt innesluttet, mine venner kolegaer kjenner meg ikke igjen, jeg gråter på jobben og går runt med nesespray hele tiden og skylder på forkjølelse som aldri slipper. Jeg er redd jeg egentlig er død som menneske men kun er til stede fysisk, for min familie. om noen bare kunne gi meg et lite håp om at min tilværelse på et eller andet tidspunkt vil bli bedre så hjelp meg gjerne med det.

Jeg vet utroskap et utbredd og mange har opplev det, og at jeg ikke er aleine om dette.

Jeg vil avslutningsvis bare si at jeg er villig til og ha det vondt for min families del, og det er bedre for meg at jeg har det vondt en at alle 6 får det vondt.

Jeg vil også sette pris på om noen som føler seg så pass reflektert og har tid mulighet til og kanskje bli bedre kjent med meg og kanskje hjelpe meg på vei, om så bare få chattet litt via mail.

[tom1986]

jeg føler vi skal klare dette samme og vil så inderlig at vi skal klare det, jeg elsker henne over alt på jord.

Har aldri forstått denne tankegangen. Nå skal dere kjempe sammen for å bevare forholdet, etter at hun regelrett ga en god faen i både deg, deres barn og forholdet deres? Sammen? Du vet at dette var ikke noen "force majeure"; ikke noe som traff helt uforskyldt? Hun valgte å være utro. Hun valgte å svikte deg. Hvordan kan du noensinne stole på henne igjen, vel vitende om at du ikke var nok for henne? Hun foretrakk en annen mann fremfor deg, mens dere var i et forhold...

Jaja, vi er vel alle forskjellige. Noen har mindre selvrespekt enn andre.

[Gjest Ole Andrè]

Kort fortalt så hadde bildet sett anderledes ut om det kun handlet om meg og henne.

[Miller]

Gå til psykolog!

Dra til fastlegen, så får du henvisning, men da tar det lang tid for å få time.

Viss du har råd til det, går du til privatpsykolog, da får du time med en gang.

Man lever bare en gang, hvorfor være ulykkelig?

[Gjest Ole Andrè]

Ja burde strengt tatt gå til psyolog, har råd til og gå privat men stoltheten min stopper meg, så kan man mene mye om det.

[AnonymBruker]

Men dette handler ikke om bare dere to, det er en tredjeperson som har kommet mellom dere. Og denne personen og det som har skjedd mellom din kone og denne mannen kan ikke gjøres ugjort. Det vil for alltid være en del av forholdet deres.

Men dere kan jobbe med forholdet videre og få det bra igjen. Det som kreves da er at hun kutter all kontakt med denne mannen, og kanskje bytter jobb hvis de jobber sammen. Og så må hun som har brutt tilliten, gå den lengste veien i å få forholdet deres på spor igjen. Er hun ikke villig til dette, vil dere nok slite mye med dette i tunge tider.

Første dere må gjøre er å kontakte familievernkontoret og begynne parterapi.

Anonym poster: 2c3a71cc7041450feadc3224c758997c

[Miller]

Ja burde strengt tatt gå til psyolog, har råd til og gå privat men stoltheten min stopper meg, så kan man mene mye om det.

Skal du la stoltheten ødelegge livet ditt?

Det virker som er på vei inn i en dyp depresjon. Du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å "skåne" familien din nå.

edit: Denne depresjonen kommer til å gå ut over familien. Du sier du heller vil ha det vondt, enn at familien vil ha det vondt. Da synes jeg du skal klare å gå til psykolog for å redde familien.

Endret 14. mars 2013 av Miller

[tom1986]

Kort fortalt så hadde bildet sett anderledes ut om det kun handlet om meg og henne.

Hva er det å redde? Etter utroskap vil du aldri kunne stole på henne igjen. Hver gang det er fest på jobb... hver gang hun er ute på byen med venninner... hver gang hun snakker i telefonen, ler og du hører en mannstemme.

Dersom du ikke avslutter forholdet for barnas skyld, bør du i det minste avslutte den seksuelle og romantiske delen. Hold det "profesjonelt" og finn deg en annen kvinne du kan være i et seksuelt og romantisk forhold med.

[Gjest Ole Andrè]

Skal du la stoltheten ødelegge livet ditt?

Det virker som er på vei inn i en dyp depresjon. Du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å "skåne" familien din nå.

ser den, jeg tenker jeg skal klare dette på egenhånd, det er kanskje feil og tenke sånn. men skjønner rådet ditt.

[AnonymBruker]

Hva er det å redde? Etter utroskap vil du aldri kunne stole på henne igjen. Hver gang det er fest på jobb... hver gang hun er ute på byen med venninner... hver gang hun snakker i telefonen, ler og du hører en mannstemme.

Dersom du ikke avslutter forholdet for barnas skyld, bør du i det minste avslutte den seksuelle og romantiske delen. Hold det "profesjonelt" og finn deg en annen kvinne du kan være i et seksuelt og romantisk forhold med.

Dette er et veldig dårlig råd! Ikke gjør dette! Det kommer bare mer vondt ut av denne elendige situasjonen hvis du gjør som henne. Ta vare på deg selv og barna og start en prosess for å finne ut hva dere skal gjøre. En stille krig mellom dere vil bare skade barna deres på sikt.

Anonym poster: 2c3a71cc7041450feadc3224c758997c

[Miller]

ser den, jeg tenker jeg skal klare dette på egenhånd, det er kanskje feil og tenke sånn. men skjønner rådet ditt.

Hadde du vært en venn av meg, hadde jeg bestilt time og kjørt deg til psykologen. Du kommer til å ødelegge hele familien din om du går igjennom dette alene.

[Gjest Ole Andrè]

Hva er det å redde? Etter utroskap vil du aldri kunne stole på henne igjen. Hver gang det er fest på jobb... hver gang hun er ute på byen med venninner... hver gang hun snakker i telefonen, ler og du hører en mannstemme.

Dersom du ikke avslutter forholdet for barnas skyld, bør du i det minste avslutte den seksuelle og romantiske delen. Hold det "profesjonelt" og finn deg en annen kvinne du kan være i et seksuelt og romantisk forhold med.

Barna er jo en stor del av årsaken til at jeg ikke forlater henne, men på en annen side så er jeg så glad i henne, jeg kommer sikkert til og aldri stole på henne igjen men håper jeg skal kunne klare det, jeg er ikke veldig sjalu av meg. jeg føler meg jo litt dum som ikke folater henne men jeg hun er det aller beste som har hendt meg i mitt liv selv om hun akkurat nå er mitt verste mareritt, men jeg vil prøve alt for at jeg skal klare det.

kanskje jeg tar feil og at fremtiden river oss fra hverandre, men jeg vil så gjerne.

[Gjest Gjest]

Hva var det i forholdet mellom deg og henne hun tok så for gitt, at hun valgte en løsning som innebar en annen mann? For det tror jeg er viktig å ta rede på hvis dere skal få ryddet opp i dette.

Neste steg er å legge skylda der den hører hjemme; hos henne. Hun har ikke noe med å føle seg nedtrykt og elendig, hun har sørget for den situasjonen hun er i selv. Du derimot... Det er HENNES jobb å hjelpe deg.

Vil hun nå reparere fordi hun fikk seg en smekk? Eller våknet hun plutselig og så hva hun holdt på å miste?

Parterapi tror jeg er viktig uansett utfall av saken.

[tom1986]

Barna er jo en stor del av årsaken til at jeg ikke forlater henne, men på en annen side så er jeg så glad i henne, jeg kommer sikkert til og aldri stole på henne igjen men håper jeg skal kunne klare det, jeg er ikke veldig sjalu av meg. jeg føler meg jo litt dum som ikke folater henne men jeg hun er det aller beste som har hendt meg i mitt liv selv om hun akkurat nå er mitt verste mareritt, men jeg vil prøve alt for at jeg skal klare det.

kanskje jeg tar feil og at fremtiden river oss fra hverandre, men jeg vil så gjerne.

se på det på denne måten. ønsker du å lide i mange, mange år fremover, før det endelig blir slutt og dere går hvert til sitt eller ønsker du å gjøre kort prosess og ha det vondt i noen mnd?

hvordan vet du at hun ikke har vært utro tidligere? du sier du ikke er sjalu, men i dette tilfelle hadde du jo all grunn til å være sjalu. hun pulte en annen mann. vel vitende om at dere var gift. vel vitende om at hun var utro. dette var planlagt og med fullt overlegg. hun prioriterte å pule denne mannen, fremfor å være trofast mot deg. sier ikke det alt om hva hun mener om deg?

[Gjest Sunheart]

Ville bare gi deg en klem

[Miller]

se på det på denne måten. ønsker du å lide i mange, mange år fremover, før det endelig blir slutt og dere går hvert til sitt eller ønsker du å gjøre kort prosess og ha det vondt i noen mnd?

hvordan vet du at hun ikke har vært utro tidligere? du sier du ikke er sjalu, men i dette tilfelle hadde du jo all grunn til å være sjalu. hun pulte en annen mann. vel vitende om at dere var gift. vel vitende om at hun var utro. dette var planlagt og med fullt overlegg. hun prioriterte å pule denne mannen, fremfor å være trofast mot deg. sier ikke det alt om hva hun mener om deg?

Mange ektepar kommer seg igjennom utroskap. Livet er komplisert til tider. De har 4 (?) barn. Om han faktisk vil og tror han kan komme seg igjennom dette, er det en veldig god start. Det er litt dumt å prøve å overbevise en familiefar om å gå fra familien sin.

[Gjest Ole Andrè]

se på det på denne måten. ønsker du å lide i mange, mange år fremover, før det endelig blir slutt og dere går hvert til sitt eller ønsker du å gjøre kort prosess og ha det vondt i noen mnd?

hvordan vet du at hun ikke har vært utro tidligere? du sier du ikke er sjalu, men i dette tilfelle hadde du jo all grunn til å være sjalu. hun pulte en annen mann. vel vitende om at dere var gift. vel vitende om at hun var utro. dette var planlagt og med fullt overlegg. hun prioriterte å pule denne mannen, fremfor å være trofast mot deg. sier ikke det alt om hva hun mener om deg?

For meg er ikke denne pulingen det verste, høres kanskje dumt ut men for meg er det følelses som hun produserte for denne mannen, pulingen var avslutningen på forholdet.

vet ikke om hun har vert utro før og kan ikke plage meg med og etterforske det.

[tom1986]

Mange ektepar kommer seg igjennom utroskap. Livet er komplisert til tider. De har 4 (?) barn. Om han faktisk vil og tror han kan komme seg igjennom dette, er det en veldig god start. Det er litt dumt å prøve å overbevise en familiefar om å gå fra familien sin.

Jeg ser enkelte påstår det og jeg kjenner til noen slike tilfeller selv, men jeg tviler sterkt på sannheten i det. Utroskap vil permanent ødelegge tillit mellom partnere. I de tilfellene jeg kjenner til, er det på overflaten ok, men innerst inne er det bitterhet der. Som kommer ut i fylla, i sinne, når man erter eller presser litt på.

Livet er for kort til å kastes bort på noen som ikke respekterer deg.

[Gjest ole Andrè]

Ville bare gi deg en klem

takk

[tom1986]

For meg er ikke denne pulingen det verste, høres kanskje dumt ut men for meg er det følelses som hun produserte for denne mannen, pulingen var avslutningen på forholdet.

vet ikke om hun har vert utro før og kan ikke plage meg med og etterforske det.

det gjør det enda verre. hva får deg til å tro at hun ikke blir å gjøre dette igjen da?