Mobbing på universitet

[AnonymBruker]

Hei, jeg vet ikke om jeg er alene men prøver å dele min lille historie med dere å kanskje jeg kan få noe hjelp???

Nå går jeg på 2 semesteret mitt på universitetet å har fra dag en ikke passet inn, blir bare skviset ut av alle sammen... Går ikke ann å spør hva jeg har gjort galt heller, fordi ingen vil snakke med meg. Jeg var i dag hos rådgiveren fordi hun hadde også reagert at jeg alltid sitter alene på et bord når resten av klassen sitter sammen, alle gruppearbeidene leverer jeg inn alene å karakterene mine er heller ikke så bra siden jeg ikke har noen å jobbe sammen med...

Men nå arbeider vi med noe hvor vi ble delt inn i grupper (tror det kanskje eg pga meg). Det går jo ikke så bra en gang, tok å viste gruppa mi hva jeg hadde arbeidet med, å følte det var veldig bra fordi jeg hadde snakket med en som jobbet med feltet. Men alt bla bare kastet å fikk beskjeden *du kan ikke gjøre noen ting, alt arbeidet ditt er ubrukelig* å fikk heller ingen tilbakemelding på hva jeg skulle gjøre anderledes. Så nå sitter jeg her, hjemme å skikkelig trist... Er jo vertfall ikke kjekt siden jeg også har bursdag i dag å ingen husker på meg...

Hva bør jeg gjøre?

Trist og fortvilet.

Anonym poster: 81b4b2dfb343b55ef6a3e5600029d2c1

Anonym poster: 81b4b2dfb343b55ef6a3e5600029d2c1

[Steinar40]

Kan du bytte linje eller eventuelt studiested?

Hvis ikke så må du bare jobbe hardt.

Poenget er faktisk å gjøre det bra og ikke bare å være sosial.

Konsentrer deg hardt på studiene så du kan få en bra jobb etterpå.

Og når jeg jobber så foretrekker jeg faktisk å jobbe alene. Det er mye mer effektivt.

Folk som ikke klarer å jobbe selvstendig er faktisk et problem i arbeidslivet. Det er bra å kunne samarbeide, men uten å kunne jobbe selvstendig så blir det rimelig håpløst. Og jeg ser noen eksempler på det.

Endret 14. mars 2013 av Steinar40

[AnonymBruker]

Huff dette var virkelig så utrolig vondt å lese. Helt utrolig at folk kan oppføre seg slik i voksen alder. Nei og nei. Men fikk du snakket litt med rådgiver da?

De fleste studiesteder har en eller annen form for psykisk helsetilbud. Du må finne ut hva de har på ditt studiested. Her i Bergen har de både psykologer og andre rådgivere. Jeg vil anbefale deg sterkt å oppsøke de for samtale for du trenger støtte.

Men ellers så er jeg litt enig i Steinaren her over meg. Forsøk så godt du kan å bare drite i de, jobb hardt og kom deg igjennom de årene. Har du undersøkt mulighet for å bytte studiested/linje?

Anonym poster: 5c8391886eb21d76e7935443cba08ca1

[AnonymBruker]

Hvordan går det ts? Har så utrolig vondt av deg, har tenkt på deg i hele kveld.

Anonym poster: 5c8391886eb21d76e7935443cba08ca1

[AnonymBruker]

Gratulerer så mye med dagen! :D Håper du har klart å kose deg litt til tross for en sånn trist situasjon.

Jeg kan rett og slett ikke forstå hvordan voksne folk kan oppføre seg sånn!

Når du er på en gruppe nå så ville jeg kanskje prøvd å sagt fra på en skikkelig, men litt streng måte at du ikke aksepterer å bli behandlet som luft og at arbeidet ditt er like bra som deres.

ElLers så ville jeg snakket med rådgiver/psykolog/lærer og fortalt akkurat hva som har skjedd og hvordan du har det.

Anonym poster: 38ba9763cb862bc97494328f2b147066

[AnonymBruker]

Hvis jeg var deg ville jeg valgt ut en av de andre som ser snill ut, og begynt med å prate med henne. Jeg garanterer deg at ikke alle de andre er like, og jeg kan også garantere at ikke alle de andre mener å mobbe deg.

Tar du alt i verste mening? Har du blitt mobbet tidligere? Har du dårlig selvtillit?

Anonym poster: 539982d66301eac56826113d9d3ae20f

[MissDesiree]

Er det virkelig voksne mennesker som går på universitetet, som oppfører seg sånn? Det synes jeg er helt utrolig! Nå går ikke jeg på universitetet, men det høres utrolig trist ut at mennesker kan oppføre seg slik der...

[Gjest Riskjeks]

Hvis det er et studie der det er obligatorisk/nødvendig med gruppearbeid, må du nesten bare fortsette å ta det opp med rådgiver, veileder, foreleser etc. Det skal ikke være slik!

[Asso]

Huff dette høres ikke bra ut.. :/

Hadde jeg vær deg ville jeg ha tatt dette problemet opp med kontaktlæreren din. De kan organsiere oppgaver og grupper slik at du får det litt bedre.

Jeg har kjent litt på hvordan det er å bli ekskludert fra klassen og jeg skrev et blogginnlegg om det. Jeg trodde ikke at noen i klassen kjente til bloggen min, men det gjorde visst noen. Klassen ble helt "sjokkert" og de ante ikke hva de hadde gjort. Jeg synes det er litt rart at personer over 20 år ikke merker når de fryser ut personer.

Heldigvis for meg så var ikke de i klassen min en stor del av studentmiljøet der jeg gikk og jeg hadde mine egne venner der, men det var ikke noe gøy å føle at du ikke er en del av klassen, eller at de ikke vil ha noe med deg å gjøre.

Nå studerer jeg i en storby og kjenner at studentmiljøet er veldig annerledes enn der jeg var i fjor, mye vanskeligere å finne noen som jeg "klikker" med, spesielt siden jeg går mitt siste år og de andre studentene i klassen har sine gjenger.

Men prøv å få kontakt med noen av dem, det kan ofte ta en stund før du finner de du virkelig passer sammen med.

Hvis du ikke finner noen i klassen, bli med på et studentlag, i en organisasjon eller noe slikt. Du skal alltid finne noen som vil være med deg

[Leifern]

Alle de andre på studiet mobber deg? Tror nok heller du sliter med å omgås andre sosialt. Det kan selvsagt være tøft, men er ikke alltid "alle de andre" sin feil. Det er selvsagt tøft å oppleve, det lages klikker og om man ikke er med i noen av klikkene så blir det slik. Ikke kan man forlange å være med i noen klikker, heller. Enten må man innfinne seg med saken og komme seg gjennom studiet på egen hånd, eller så må man bytte studie.

Endret 14. mars 2013 av Leifern

[Gjest Valiumsjunkie]

Er det virkelig voksne mennesker som går på universitetet, som oppfører seg sånn? Det synes jeg er helt utrolig! Nå går ikke jeg på universitetet, men det høres utrolig trist ut at mennesker kan oppføre seg slik der...

Ja, det stemmer. Det er veldig jantelov på universitetet, spesielt østlendinger av en eller annen grunn. Det kan tolkes som at jeg har en innebygget motvilje mot dem, noe jeg ikke har, men de er mer kjølige og reserverte, samt at de tolererer langt mindre at andre stikker seg ut. Det er en sterk "sette på plass"-oppførsel blant dem, og de er ganske Skvetten av seg hvis noen bryter deres sosiale regler. Dette er ikke noe som foregår inni hodet mitt, derimot er det tydelige markeringer fra diverse personer. Nå mener jeg ikke at alle østlendinger er slik, de er rett og slett mer ekskluderende. Da jeg begynte på VGS for lenge siden gledet jeg meg til å endelig omgås litt mer modne folk, men neida ... Samme stramme fasade, virker nesten som at folk må bikke 40 år for å legge av seg bitchete, meningsløse fakter som kun virker ødeleggende på omgivelser.

Min erfaring er at de som peser med å fremstå som intelligente ofte ikke er så innmari smarte, dessuten er det gørr med så selvhøytidelige skapninger.

[Gjest Heidi]

Går du på Blindern? I såfall tar jeg gjerne en kaffe med deg en dag? Kjenner ikke så mange på Blindern selv, har vel ikke akkurat blitt fryst ut av noen der, men føler at det er vanskelig å bli kjent med folk der selv:)

[lillevill]

God klem Ts..og gratulerer med dagen din. skulle gjerne vært din venn jeg.

Kansje du kommer i kontakt med noen her på forumet som går på skolen din?

Synes det er så kvalmt og pysete med mobbing. For en ufyselig oppførsel. En dag vil de angre..

Men jeg kan ikke fatte at alle er sånn? Det må jo være noen i klassen din som er hyggelige?

[Gjest sophia21]

Utrolig at voksne mennesker kan oppføre seg slik. Som nevnt tidligere, snakk med student-psykolog, rådgivere, lærere etc. Er jo kjipt å bli "tvunget" til å bytte linje, og det er jo sånn at det sosiale ofte er viktig for å klare å komme seg gjennom studiet.

Hvor studerer du?

[Gjest Nordavind]

Jeg ville ikke anbefalt å bytte linje hvis du brenner for de fagene du tar. Man skal absolutt kunne klare å gjøre det bra på eksamener etc selv om man ikke har en gruppe å jobbe med. Det er letter å ha en gruppe der man kan fordele arbeidsoppgavene men samtidig er det fint å vite at man har klart seg på egen hånd og bevise for seg selv og for andre at man er selvstendig.

Det er selvfølgelig en kjedelig situasjon det du beskriver men ingen grunn til å slutte eller bytte linje, til syvende og sist så er du der for å få en grad eller studiepoeng.

Nå ser jeg at noen har til og med foreslått å ta en kaffe med etc, det er kanskje folk som kjenner seg igjen i situasjonen din, og da vil jeg anbefale å takke ja. Bare du finner én til du kan treffe i pausene og snakke med så blir studentlivet lettere tro meg

[Gjest Gjest]

jeg syns ikke du kan skylde på dårlig karakter fordi du ikke har noen å jobbe sammen med. jeg skriver alle oppgaver alene og gjør det ikke noe dårligere enn de i grupper. heller tvert imot.

og det er vel heller ikke normalt å huske på bursdagen til alle i klassen?

[AnonymBruker]

jeg syns ikke du kan skylde på dårlig karakter fordi du ikke har noen å jobbe sammen med. jeg skriver alle oppgaver alene og gjør det ikke noe dårligere enn de i grupper. heller tvert imot.

og det er vel heller ikke normalt å huske på bursdagen til alle i klassen?

Nå vet ikke jeg hva slags oppgaver du eller TS har. Men om det er større oppgaver der en gruppe fordeler arbeidet mellom seg så kan det bli problematisk i forhold til tid å skrive hele oppgaven alene.

Å tror kanskje TS snakket om at det var familie/venner som hadde glemt bursdagen hennes.

Anonym poster: 38ba9763cb862bc97494328f2b147066

[bebisss]

Hvordan går det TS?

Jeg har selv gått på universitetet, gikk ett halvt år bare, men jeg fikk ingen venner i den perioden heller. Ei veldig god veninne av meg hadde det på samme måten som du hadde, hun gikk 3 år og ble aldri kjent med noen, jo.. en jente, men hun fant fort noen nye venner. Det er så trist å lese om slikt som du har det TS, og jeg vet hvor vondt det er. Men at voksne folk oppfører seg så spydig! eg trodde det kun var slik unge tenåringer oppførte seg.

Jeg ville fortsatt med det jeg holdt på med, du skal snart begynne ditt 3 semester og da ville jeg ikke tenkt på å bytte linje eller skole. Kanskje du kan få en ordning slik at du kan jobbe alene når andre har gruppeoppgaver? jeg ville prøvd å ordnet det slik, hvertfall spurt om det.

Så ville jeg bare gitt en flyvende F i hva de andre mente om deg, måten de oppfører seg på viser bare at det ikke er folk verdt å ha i sin omkrets. Konsentrer deg om ditt eget arbeid og at du selv skal gjøre det godt, jeg sender deg hvertfall en god klem

[Gjest pærecider]

Blir trist når jeg leser dette. Dette må være vondt for deg å oppleve, og jeg har også opplevd lignende, ikke på universitetet, men i andre skolesammenhenger. Hadde jeg ikke hatt venner på andre arenaer, så hadde jeg ikke taklet det. Ville rådet deg til å forsøke å få venner på andre områder, kanskje via en hobby/interesse etc. Du sier at du får dårligere karakter fordi du jobber alene. Syns det er litt rart, da den som setter karakter burde ta det i betraktning at du jobbet alene, spesielt hvis det er store omfattende oppgaver som krever mye tid.

Jeg har også vært på den andre siden av saken, så jeg gjør meg noen tanker rundt dette. I min klasse på høyskolen hadde vi en som var 'spesiell' I starten virket det ikke som om det var noe problem, siden vi var mange ulike individer og alder/erfaring var ganske variert. Men etterhvert kom det fram at denne personen (som kunne være søt og hyggelig) overhodet ikke fungerte i gruppe, og hun oppførte seg mer og mer underlig, med raserianfall og 'raptuser' Etterhvert kom det fram at hun hadde en sykdom, men før vi var klar over det, så ble det litt til at vi unngikk henne litt. Med unntak av vår kollokviegruppe, vi prøvde å inkludere henne, men det gikk bare ikke an. Tilslutt ble hun bortvist, og da hun saksøkte skolen så sa hun at hele klassen hadde vært imot henne og fryst henne ut. Hun tapte søksmålet, da det var flere vitner, blant klassen, lærere og eksterne praksissteder som kunne bekrefte vår side av saken. Her var det to ulike sider, med totalt ulik opplevelse av samme situasjon.

Nå er dette et utrolig ekstremt ekstremt eksempel, og jeg tviler på at du er der, men kan det være at det er noe ved deg som gjør at andre unngår deg? Det gjør deg ikke til et dårligere menneske, eller mindre verdt på noen måte, men kan være noe å tenke på. Ikke ta det jeg sier som noen kritikk, fordi jeg kjenner deg ikke, men i mange tilfeller kan selvransakelse og være på sin plass, selv om det overhodet IKKE unnskylder dårlig oppførsel fra klassens side. Fins det noen i din klasse som er litt mer hyggelig enn andre som du kanskje kunne fått snakket med på tomannshånd, som kanskje kan gi deg noen svar på spørsmålene dine?

Så det er sagt, jeg føler virkelig med deg, og forstår at det er vondt. Ville bare fortelle at i enkelte tilfeller har saken kanskje en annen side.

Endret 15. mars 2013 av pærecider

[Gjest Lucy]

Du skriver ikke så godt norsk, du har veldig mange skrivefeil i innlegget ditt. Kanskje det er derfor de ikke vil bruke arbeidet ditt? Det er vel forventet at man kan og/å-reglene når man går på universitetet. Mener ikke å være frekk, men det kan være en forklaring.