Samboer, svigerfamilie, min familie. Hvordan håndtere at de ikke kommer til å like hverandre?

[AnonymBruker]

Enkelt spørsmål, komplisert svar? På grunn av ulike livssyn og personligheter vet jeg at det ikke vil fungere så bra. Jeg, midt opp i det hele, vet ikke helt hvordan jeg skal løse det.

Anonym poster: c2a2eee688d3d0ecf8e550e7f1a7ba2d

[Gjest Gjest]

Er det så viktig at din familie og hans familie liker hverandre? De skal vel ikke renne ned dørene hos hverandre? De vil vel normalt sett møtes på bursdager og kanskje en gang i høytidene og at de oppfører seg sivilisert og høflig mot hverandre bør vel holde.

[Gjest Lucy]

Ikke kommer til å like hverandre? Nå tar du vel sorgene på forskudd?

[AnonymBruker]

Har det noe å si da? Det som teller er at du og kjæresten har det bra sammen. Hvis de vil være barnslig, så la de holde på.

Anonym poster: 0d4950b5fa7831cfc245ababebde9336

[Gjest hmm]

Er det så viktig at din familie og hans familie liker hverandre? De skal vel ikke renne ned dørene hos hverandre? De vil vel normalt sett møtes på bursdager og kanskje en gang i høytidene og at de oppfører seg sivilisert og høflig mot hverandre bør vel holde.

Enig i dette, og så blir det en bonus hvis de gjør det.

[AnonymBruker]

Ja, jo. Er enig at det er jo ikke bør ha noe å si, selv om det er trist og leit. Hadde vært veldig hyggelig om alle kunne "være venner". Grunnen til at dette er et issue er at jeg er veldig observant i sosiale settinger - i form av at jeg får med meg alle vibber, signaler, ansiktsuttrykk, stemning, undertoner osv. Det er ganske slitsomt å ha det sånn. Å frivillig sette folk jeg vet vil sammen skape en skikkelig klein stemning er noe jeg ikke er så veldig hypp på å gjøre. Men de må jo møtes én gang... Kanskje jeg kan finne på noe annet å gjøre på det tidspunktet? ^^

Ts.

Anonym poster: c2a2eee688d3d0ecf8e550e7f1a7ba2d

[Gjest Anna13]

Ja, jo. Er enig at det er jo ikke bør ha noe å si, selv om det er trist og leit. Hadde vært veldig hyggelig om alle kunne "være venner". Grunnen til at dette er et issue er at jeg er veldig observant i sosiale settinger - i form av at jeg får med meg alle vibber, signaler, ansiktsuttrykk, stemning, undertoner osv. Det er ganske slitsomt å ha det sånn. Å frivillig sette folk jeg vet vil sammen skape en skikkelig klein stemning er noe jeg ikke er så veldig hypp på å gjøre. Men de må jo møtes én gang... Kanskje jeg kan finne på noe annet å gjøre på det tidspunktet? ^^

Ts.

Anonym poster: c2a2eee688d3d0ecf8e550e7f1a7ba2d

Hvis du har et greit forhold til dem, kan du si fra på forhånd at de er veldig forskjellige. Er de ellers normalt høflige mennesker bør det gå greit. Du bør ha som utgangspunkt at ikke målet er at de skal elske hverandre, men at de skal kunne forholde seg nogenlunde sivilisert ved offentlige anledninger, og at de ellers vil det beste. Jobb med følsomheten din! Ingen grunn til å lese folks minste ansiktsuttrykk hvis det ikke hjelper deg, og i tillegg er det lett å mistolke.

[AnonymBruker]

Ikke ta sorgene på forskudd, du Prøv og se.

Anonym poster: a6facd6d60ac6dd87cd3ae7f9b7aca38

[AnonymBruker]

Men hvorfor må de treffe hverandre da?

Jeg har 2 søsken som er gift. Min bror sine svigerforeldre har de møtt 1 gang; i bryllupet. Min søster sine foreldre har de møtt 2 ganger; i en slags forlovelsesmiddag og i bryllupet.

Det blir sikkert noe mer kontakt når de får barn, men vet at mine foreldre har ikke noe behov for å ha noe personlig forhold til svigers. De er høflige og vennlige - men det er ikke noe grunnlag for et vennskapsforhold.

Det er du som trenger å ha et forhold til svigers, ikke dine foreldre!

Anonym poster: f1d44076a9d7feb8e46f0f35db74e4ed

[Barcelona]

Jeg er vel typen til å ta sorger på forskudd også, haha. Uansett, dette problemet gjelder samboer også, ikke bare foreldrene hans. Føler det er enda verre og litt kjipere. Jeg har få problemer med å være sammen med hans familie, men jeg er ikke så nær min. Altså, vi har vel sånn passe med kontakt, men er mest et overfladisk forhold. Og da blir ting litt ekstra vrient å skulle føre "alle" sammen.

Ts.

[AnonymBruker]

Men hvorfor må du føre alle sammen?

Anonym poster: f1d44076a9d7feb8e46f0f35db74e4ed

[Steinar40]

Ha minst mulig med hverandre å gjøre.

[dobri123]

Jeg hadde ikke syntes det var noe koselig om min familie ikke like min samboer sin og omvendt, men da hadde jeg heller ikke ført de sammen ofte og regnet med at de var voksne nok til å oppføre seg moden og vise respekt når de var samlet.

Hadde min familie hatt mye i mot min samboer, eller hans familie hatt mye imot meg hadde jeg derimot revurdert forholdet litt. Ettersom familie for meg er veldig viktig! Klart jeg hadde prøvd å fikse det først.

Men er et stort pluss at man omgås med hverandre og hverandres familie!

[AnonymBruker]

Ja, jo. Er enig at det er jo ikke bør ha noe å si, selv om det er trist og leit. Hadde vært veldig hyggelig om alle kunne "være venner". Grunnen til at dette er et issue er at jeg er veldig observant i sosiale settinger - i form av at jeg får med meg alle vibber, signaler, ansiktsuttrykk, stemning, undertoner osv. Det er ganske slitsomt å ha det sånn. Å frivillig sette folk jeg vet vil sammen skape en skikkelig klein stemning er noe jeg ikke er så veldig hypp på å gjøre. Men de må jo møtes én gang... Kanskje jeg kan finne på noe annet å gjøre på det tidspunktet? ^^

Ts.

Anonym poster: c2a2eee688d3d0ecf8e550e7f1a7ba2d

Jeg får også med meg andre sin sinnstemning x150. Det er slitsomt. Derfor drikker jeg ekstra mye alkohol når jeg er i nærheten av slitsomme mennesker, slik at jeg kan "blokkere" de ute.

Anonym poster: 0d4950b5fa7831cfc245ababebde9336