Når man møter folk på nett som man virkelig klikker med.

[AnonymBruker]

Er det noen som har opplevd det?

Det vil jeg tro det er, man treffes på nett, prater om alt og ingenting, praten går av seg selv gjennom hele dagen, sms'er, facebook og telefon. Man blir rett og slett fascinert av hverandre, og selv om man ikke ha møtt hverandre så virker ting så riktig.

Også er det den typiske greia med at man bor 50-57-100 mil fra hverandre.

Har du møtt noen etter å ha pratet et par måneder på den måten? hvordan var det, og hva skjedde etterhvert?

Anonym poster: e2ccc31f45cab3d157676c9329a672d7

[AnonymBruker]

Jeg møtte noen etter å ha snakket i over et år. Det var i grunn en stor skuffelse og vi møttes ikke mer enn den ene gangen. Så mitt råd er å møte noen fortest mulig

Anonym poster: 70d0f238ba0306cd0fec9fb92af20172

[Anglofil]

Ja, mannen og jeg traff hverandre på nett, via nettdating. Snakket sammen i rundt seks år før jeg ville møte han. Jeg var veldig skeptisk til å møte folk fra nett, spesielt gutter, så jeg holdt litt avstand. Men mannen var tålmodig, og til slutt møttes vi. Vi kunne snakke sammen i maaaange timer, og joda, avstanden var relativt stor. Han bodde på sørlandet og jeg på østlandet, så det ble til at vi begynte forholdet vårt som et avstandsforhold. Etterhvert flyttet jeg nedover til han.

Mvh Yvonne

[Gjest regine]

Å tro at det at man "klikker" på nett også betyr at man gjør det i virkeligheten er ofte feil. Man kommuniserer på en annen måte når det kun er skriftlig eller evt. pr telefon, enn når man ser hverandre face-to-face. I førstnevnte tilfelle kommuniserer man bare på et plan - mens når man møtes fysisk teller utseende/fakter/utstråling på en helt annen måte.

Jeg nettdatet en del i en periode, og lærte meg kjapt at det var et poeng å treffes ganske tidlig. Man kunne ha den (tilsynelatende) gode kontakten på nett, mens i et møte i virkeligheten var det ingenting.

så mitt tips vil være å møtes raskt, fordi man ellers veldig lett luller seg inn i fantasier om den som sitter på andre enden av tastaturet.

[AnonymBruker]

Å tro at det at man "klikker" på nett også betyr at man gjør det i virkeligheten er ofte feil. Man kommuniserer på en annen måte når det kun er skriftlig eller evt. pr telefon, enn når man ser hverandre face-to-face. I førstnevnte tilfelle kommuniserer man bare på et plan - mens når man møtes fysisk teller utseende/fakter/utstråling på en helt annen måte.

Jeg nettdatet en del i en periode, og lærte meg kjapt at det var et poeng å treffes ganske tidlig. Man kunne ha den (tilsynelatende) gode kontakten på nett, mens i et møte i virkeligheten var det ingenting.

så mitt tips vil være å møtes raskt, fordi man ellers veldig lett luller seg inn i fantasier om den som sitter på andre enden av tastaturet.

Ja, jeg vet jo det Har møtt folk via nett før, og som du sier - det er noe helt annet å møtes enn å snakke på tlf/sms osv

Håper å få møtt denne mannen snart, for han fascinerer meg, og han sier det er gjensidig, men noe mer "fantasier" om hvordan det skal bli enn det han hverken han eller jeg kommet med, Vi er vel heller brutalt realistiske i forhold til avstanden og at den vanskeliggjør det å bli ordnetlig kjent på en god måte.

Takk for svar alle sammen

Anonym poster: e5aa5a7ae8a6f29d7d6709bea7493f07

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg møtte mannen min sånn. Det var ikke på en nettdating-side, men på en vanlig chatteside. Vi snakket på nett, msn, sms og telefon et par måneder før han kom å besøkte meg. Han bodde på østlandet, jeg i Trøndelag.

Selvsagt var det lltt mer nervøst ansikt til ansikt, men det gikk veldig fort over for oss. Første gangen vi møttes bodde han hos meg i 4 dager. Vi flyttet sammen etter noen måneder.

Nå er vi gift og har barn sammen

[CaveWeta]

Ja, jeg møtte en slik mann. Vi prata sammen i nesten fire måneder før vi møttes. Litt av og på med kontakt, men det var på grunn av hans jobb (var utenfor nettdekning i perioder (ja, det finnes faktisk slike jobber i dag og...)) Når vi hadde kontakt kunne vi sitte å chatte hele natta til sola sto opp igjen.. Han kom sørover og møtte meg før jul, så hadde han en "downperiode" hvor alt ble veldig virkelig for han, plutselig var jeg en ordentlig person og bla bla bla. Anyway, han ville gjerne bli bedre kjent, så jeg dro på besøk til han ei helg i januar. Helt fantastisk! Holdt kontakten, han virka som om avstand ikke var så stort problem lengre helt til jeg registrerte en bevegelse på fb som var litt tvilsom. Spurte pent om det var noe jeg skulle bry meg om, eller om jeg bare kunne ignorere det, og da kom det frem at han ikke ville vi skulle fortsette. Avstanden oss i mellom (geografisk) ble for stor. I tillegg kom det litt tull om at han ikke vil endre seg selv, fremtiden er usikker ift jobb for både meg og han. Jeg er ferdig utdannet til sommeren, og er litt geografisk bunden i jobben, dvs der han bor vil jeg aldri få jobb da den ikke eksisterer der. Så for vår del er det avstanden som ble problemet, I følge det han har sagt tidligere så er jeg en person han kunne blitt veldig glad i, en han kunne sett for seg å tilbringe livet med. Men avstanden og hans ståpunkt i livet gjør at han ikke er villig til å prøve mer nå. Om det ligger mer under dette vet jeg ikke på nåværende tidspunkt. Neste gang skal jeg være mye strengere på hva en potensiell kandidat føler ift geografisk avstand og avstandsforhold i en periode. Jeg er selv villig til å flytte på meg å ha en ikke-relevant jobb for en periode, inntil en kan finne ut om et forhold funker eller ikke. Han er tydeligvis ikke det.. Beklager litt rotete innlegg, men dette er min erfaring.

[AnonymBruker]

Møtte en ja, er sammen den dag idag, 5 år etter

Anonym poster: af7d7fac823a3e6253b9e275ef1a3ff1

[Gjest .-L-.]

Jeg har snakket med folk jeg liker på nett, men jeg er bare litt skeptisk til nettdating. Er vel litt oldschool kanskje? De gangene det har skjedd noe er det damen som har presset på for at noe skal skje.

[LadyBiBi]

Jeg har møtt en Vi snakket sammen noen måneder før vi møttes, hadde kjempegod kjemi og like interesser. Syntes han så veldig kjekk ut på bilder, men tenkte at han såklart valgte bilder han var veldig fornøyd med, så jeg måtte ikke få for store forhåpninger. Hadde masse sommerfugler i magen før første møte, og da jeg så han irl for første gang smeltet jeg helt <3 Han var superkjekk! Vi er nå samboere, verdens beste venner, og jeg håper han blir far til mine barn og ektemann en dag

[Puremercy]

Er det noen som har opplevd det?

Det vil jeg tro det er, man treffes på nett, prater om alt og ingenting, praten går av seg selv gjennom hele dagen, sms'er, facebook og telefon. Man blir rett og slett fascinert av hverandre, og selv om man ikke ha møtt hverandre så virker ting så riktig.

Også er det den typiske greia med at man bor 50-57-100 mil fra hverandre.

Har du møtt noen etter å ha pratet et par måneder på den måten? hvordan var det, og hva skjedde etterhvert?

Anonym poster: e2ccc31f45cab3d157676c9329a672d7

Moette kjaeresten min fra Nederland paa nettet for 2 aar og noen maaneder siden! Vi pratet akkurat som du beskriver, og etter 6 maaneder besoekte jeg han! Det var kjaerlighet ved foerste blikk og vi er fortsatt sammen naa, bortsett fra at jeg bor hos han naa! Det var veldig vanskelig med avstandsforhold, men heldigvis greide vi det og er naa lykkelige sammen! :D

[Steinar40]

Er det noen som har opplevd det?

Det vil jeg tro det er, man treffes på nett, prater om alt og ingenting, praten går av seg selv gjennom hele dagen, sms'er, facebook og telefon. Man blir rett og slett fascinert av hverandre, og selv om man ikke ha møtt hverandre så virker ting så riktig.

Også er det den typiske greia med at man bor 50-57-100 mil fra hverandre.

Har du møtt noen etter å ha pratet et par måneder på den måten? hvordan var det, og hva skjedde etterhvert?

Anonym poster: e2ccc31f45cab3d157676c9329a672d7

Å ha kontakt med noen så langt vekk er galskap. Tro meg.

[lighters]

Møtte samboeren min på nettet. Ikke alltid det er like heldig hvem man prater med på nett så det gjelder å ha litt krav. Jeg ville ikke brukt tiden min på noen som bor veldig langt unna, men hvis du er villig til å flytte osv så er det jo bare å kjøre på

[Asso]

Jeg og samboeren min fant hverandre på nett =) Traff hverandre etter ca 3 måneder og jeg falt for ham fra første date (på nett)

[Singha]

Har møtt massevis av mennesker jeg har klikket med på nett. Noen har vært eller er fortsatt gode venner IRL. Andre var det bare ikke helt det samme med IRL. Det er bare slik det er. Kjemi er en merkelig greie.

[AnonymBruker]

Takk for erfarniger

Jeg får vel bare vente og se om det åpner seg en mulighet for å møtes snart.

Anonym poster: e5aa5a7ae8a6f29d7d6709bea7493f07

[Gjest Gjest]

Er det noen som har opplevd det?

Det vil jeg tro det er, man treffes på nett, prater om alt og ingenting, praten går av seg selv gjennom hele dagen, sms'er, facebook og telefon. Man blir rett og slett fascinert av hverandre, og selv om man ikke ha møtt hverandre så virker ting så riktig.

Også er det den typiske greia med at man bor 50-57-100 mil fra hverandre.

Har du møtt noen etter å ha pratet et par måneder på den måten? hvordan var det, og hva skjedde etterhvert?

Anonym poster: e2ccc31f45cab3d157676c9329a672d7

Har møtt flere av mine beste venner på det viset. Var også slik jeg møtte exen. Har fortsatt kontakt med de aller fleste, og vurderer på sikt å flytte nærmere enkelte av de