Hvordan møttes dere?

[Kalbakk85]

Etter å ha snust rundt på forumet en stund, registrerer jeg at det kanskje finnes mange koselige, morsomme og interessante historier om hvordan dere møtte den utkårede.

Hadde det ikke vært fint å dele det?

Jeg kom først i kontakt med min kjære via hver vår blogg (dette var før rosabloggerens tid, og før absolutt alle skulle blogge om alt og ingenting).

I et eller annet innlegg begynte vi å diskutere veldig på kommentarfeltet. Kommentarer som til slutt ble en hel samtale.

En dag lå det en mail i innboksen min med hans msn-adresse, sånn hvis jeg ville diskutere mer en annen gang. Jeg tenkte ikke så mye over det, men la han til.

Vi hadde mange og lange samtaler. Etterhvert begynte disse samtalene å bli bedre og bedre. Jeg følte virkelig at jeg kjente denne karen, og ville bli enda mer kjent.

Men så skulle jeg ut å reise. Jorda rundt i nesten 4 måneder. Ingen av oss visste om vi fortsatt holdt kontakten ubderveis, eller hva som ville skje når jeg kom hjem.

Eneste jeg visste var at jeg var blitt betatt. Selv om jeg ikke hadde møtt fyren.

Selvsagt holdt vi kontakt på turen. Lange mailer og en og annen telefonsamtale. Noe som førte til latterlig høye telefonregninger. Det er nemlig ikke spesielt billig å ringe fra Kina

Da vi nærmet oss hjemkomst, planla vi reise-venninnene en grillfest når vi kom hjem. Jeg inviterte denne karen, men visste ikke helt hvor gira han var på å fly halve landet for en fest.

Vel.. Han kom på festen og alt klaffet. Jeg flytta nordover og nå har vi vært sammen i snart fem herlige år.

Neste sommer er jeg så heldig at jeg skal gifte meg med min beste venn!

[Anglofil]

Møttes via nettdating. Snakket sammen over nettet i rundt seks år før jeg var villig til å møte han. Etter to dater ble vi sammen.

Mvh Yvonne

Endret 14. mars 2013 av Yvonne

[Miller]

Jeg traff faktisk min på byen, sent en natt til søndag, på et stappfull utested. Vi ble pressa opp i hverandre, og kunne ikke bevege oss fordi det var så masse folk, så vi måtte nesten snakke sammen. Det viste seg at vi hadde veldig lik humor, og kunne snakke om alt og ingenting. Jeg var i et forhold som sang på siste verset, og han gjorde at det ble mye lettere å avslutte

Vi traff hverandre hver dag, og ble offisielt sammen etter noen få uker. Kan fortsatt kjenne på sommerfuglene en gang iblant, og vi har det kjempebra sammen

Så det er mulig å treffe bra fyrer på byen!

[Aomame]

Vi gikk på samme linje på vgs og hadde overlappende venneflokker, så jeg slapp unna litt småkleine sjekke- og dateopplegg. Han var min første ordentlige kjæreste, så jeg traff blink på første forsøk Kan ikke tenke meg noen bedre mann for meg.

[Kalbakk85]

Flere historier folkens!

[Amanda C.]

Møttes på byen. Han var edru og jeg stup-full haha. Rotet hele kvelden og utvekslet telefonummer når utestedet stengte, etter 3 dager med sms og noen telefonsamtaler ba han meg ut på date og etter det har det vært oss

[Gjest jente8923]

Vi gikk i samme klasse på universitetet =)

[Gjest lisha]

Vi møttes via nettdating! sendte han et kompliment, og han svarte vi chattet i noen få dager før jeg spurte han ut på kaffe! et par dager etter kaffedaten vår, kom han hjem til meg på middag, og siden den gang har det vært oss

Det sa klikk med en gang Tror ikke det finnes en mer fantastisk og vidunderlig mann, som er så snill og god tvers igjennom!

[Gjest Doh]

Han er bestekameraten til svogeren min. Hadde kjent hverandre et par år, gikk ut litt av og på i noen måneder og så ble vi sammen etter litt nøling fra meg. Flytta inn etter tre uker, og etter 3,5 år giftet vi oss

[Gjest Daenerys]

Vi møttes via kampsporten

[AnonymBruker]

Min daværende kjæreste introduserte oss fordi han trodde vi hadde mye til felles og kom til å bli gode venner.

Anonym poster: 7e661f4a765521caaba160a442db2bf7

[Moderfavn]

Kort fortalt, på internett. Langt fortalt...og dette blir langt, fryktelig langt... Nå skal jeg skryte litt.

I 2002 var jeg i en ulykke som gjorde meg ufør, og mye på grunn av det, ble jeg værende i et tragisk forhold i 6 år. En selvopptatt, snyltende, utro, psykisk mishandler, som jeg utrolig nok holdt ut med fordi den stakkars gutten ikke ville ha noe annet sted å gå. (Jeg vet...) Lang historie kort, gjorde jeg endelig kort prosess i 2008, og ba han finne seg en egen leilighet og komme seg ut av min. Da hadde jeg i årevis tenkt at jeg trolig uansett aldri kom til å finne lykken her i livet. Jeg tenkte at ingen normal mann ville ha meg, men den skaden jeg har, og de begrensninger det medfører.

Så jeg gjorde som jeg alltid har gjort. Etter å ha kastet ut "husdyret", fordypet jeg meg i oppbyggende musikk. Jeg bygget ny selvtillitt, gikk ut så mye som helsa tillot, og lærte meg å igjen være fornøyd med meg selv. Jeg var ikke i tvil om at et liv alene tross alt kunne bli et godt liv.

Så søkte jeg etter en spesiell sang en kveld. Da kom jeg over jango.com, et sted der man kan lytte til musikk man liker, og får servert lignende musikk i en slags radioløsning. Jeg ble værende, og laget meg en profil for å lagre valgene mine.

Plutselig har jeg forvillet meg inn på en annens kanal, full av all musikk jeg foretrekker. Og jeg kommer til å trykke meg inn på hans profilbeskrivelse. Der ser jeg bilde av det vakreste menneske jeg noen gang har sett. Jeg, som aldri hadde en tenårings-crush med plakater på rommet, har forelsket meg i et bilde. Og jeg klarer ikke tanken på å trykke meg bort, for aldri å se han igjen. Så jeg gjør noe helt sykt. Helt ulikt meg. Jeg skriver en melding til han.

I ca fem minutter sitter jeg med hjertet i halsen, og tenker tusen tanker om at denne fremmede, hvor enn i verden han er fra, kan ignorere meg, være en gal øksemorder, eller hva som helst annet. Og uansett hva, er det ingen med respekt for seg selv som skriver til en fremmed på den måten. Han må jo tro jeg er psykisk ute og kjøre.

Og så kom svaret. På dansk! Han var dansk. Plutselig snakket vi hele natten, med en forståelse og tiltrekning jeg aldri trodde jeg skulle oppleve. Og det skriftlig. Vi hadde så mye felles, og var så like. Hans personlighet er like vakker som hans utseende. Så han får telefonnummeret mitt, og i flere uker snakker vi sammen to-tre ganger om dagen. Vi sender mailer, og smser. Vi har forelsket oss.

Så kommer det. Jeg åpner meg totalt, og forteller rett ut at jeg er så forelska som aldri før, men at på grunn av skaden min, kan jeg ikke se at han kan ha en fremtid med meg. Så hva er det vi holder på med, egentlig? Hva gjør vi?

Joda... han hoppet på et fly, (to fly og en buss, faktisk) og tok den lange turen til nordnorge for å treffe meg. Med planer om hotellopphold. Et hotell han aldri kom seg til. Og nok om det... To uker hos meg, førte til at jeg ble med da han dro tilbake, fordi vi ikke ville være fra hverandre igjen. Etter fire måneder i Danmark, hadde han lukket firmaet sitt, solgt alt han eide, sagt farvel til venner og familie, og bestemt seg for å flytte nord for polarsirkelen, for min skyld. Lille meg, med min skade, kroniske smerter, lave nav-inntekt, og ikke annet enn en feit katt å vise til av verdier. Og vellykkede, inteligente, vakre han, som i utgangspunktet syntes Danmark var for kaldt og kjedelig, og som i en årrekke hadde bodd og jobbet i Spania. At han satset alt på meg, en jente som så seg selv som ødelagt, er et rent mirakel.

Når høsten kommer har vi vært sammen i fem år. Vi har fått en sønn, kjøpt hus, bil, hatt store utfordringer vi har beseiret sammen, og fått en tilværelse jeg helt ærlig vil betegne som idyllisk. Og i romjula, da vi lå utslått med influensa, og holdt hender fra hver sin sofa, kom det plutselig et frieri fra han. Typisk han. Hverdagsromantikk der det skulle være nesten umulig. Han fokuserer på hvor deilig det er at vi har hverandre når vi er syke, der andre bare ville ynket seg over hvor syke de er. Når jeg sliter som verst, behandler han meg som en dronning. Hvem andre har en mann som tar 100% av husarbeidet, holder hjemmet prikkfritt, jobber 100% stilling, og har aldri en klage å komme med?

Så alt i alt kan jeg si at det ble oss på en utrolig romantisk måte. Vi snublet over hverandre tilfeldig, i et av internetts ukjente hjørner, hvor vi begge akkurat hadde havnet i jakten på samme musikk. Mitt livs opplevelse, som får det til å kile i magen hver eneste dag. I sommer når vi gifter oss, vet jeg at kalde føtter ikke eksisterer. Og her om dagen spurte han når vi skal prøve på barn nr.2.

[Gjest Kiara!]

Hvor er klenexeen?!? Nydelig historie Moderhamn dere gir meg troen på ekte romantikk.

[Gjest Adriane]

Tårene siler nedover kinnene mine her jeg sitter. For en utrolig nydelig historie dere har, Moderfavn! Vakkert, vakkert, vakkert!

[Moderfavn]

For noen koselige kommentarer. Tusen takk. Nå har jeg visst kuppet hele tråden her.

[Sofius]

Jeg hadde jobbet så utrolig mye i en periode, og hadde en frihelg. Jeg bestemte meg for å ta en tur på byen. Og fant fort ut at all jobbingen gjorde meg ganske mye mer full enn planlagt. Da jeg kom ut, så jeg at det var et 50 årslag - og jeg tenkte at her er det slitsomt å være. Singel på et utested med nesten bare menn over 50. Jeg hadde tenkt å reise, men da jeg snur meg mot døra kommer den kjekkeste mannen jeg noen gang har sett inn døra. Jeg tenker at jeg må snakke med han, for hva gjør han her? Jeg bor på et lite sted, så alle kjenner alle.. men han var ukjent.

Jeg har aldri vært så tøff før, men jeg gikk rett bort og introduserte meg. Etter endel prating, og roting. Bestemte vi oss for å gå en tur. Det ble enda mer roting på veien og vi tok en taxi hjem til meg. Problemet var at jeg ikke bodde hjemme, men hos tanta mi. Fordi jeg pusset opp en nyinnkjøpt leilighet. Jeg tenkte så full som jeg var at hvis vi bare var stille så kunne han bli med hjem hehe.

Det jeg ikke tenkte på var at etter en flott liten runde i seng, så sovnet vi begge to. Og jeg våknet ikke før jeg hørte minste dattera til tanta mi skrike "mamma, det ligger to i senga". Jeg skjønte hvor teit jeg hadde vært og skulle ut å ta i mot litt kjeft. men fikk bare latter tilbake, sammen med en kommentar som dette " Dæven, Hege. Han er utrolig kjekk da, god catch"..

Jeg la meg igjen og mannen ville fortsatt ikke dra, selv hvor flaut det var. Før broren hans ringte og ville hente han, sa kysset han meg og dro. Jeg tenkte at jeg aldri fikk sett han igjen, men etter et par dager sendte jeg en melding på facebook. For jeg var allerede litt småbetatt. Jeg fikk svar, og vi snakket masse der før vi utveklset telefonnummer.

Han hang mye hos meg de neste månedene og etter tre måneder ble vi kjærester på ordentlig:)

[cecilie85]

Vi gikk i paralellklasser på videregående. Siste året ble klassene slått sammen og vi ble kjent! Når vi gifter oss har vi vært sammen i (nesten) 10 år:)

[Kalbakk85]

Moderfavn: for en rørende historie. Et frieri trenger jammen ikke være haugevis med blomster, levende lys og pomp og prakt..

[Amens]

Vår historie er ikke noe særlig spesiell: Vi var kollegaer. Og vi hadde ett bra kollegialt forhold og en dag spurte han meg om jeg ville ta en øl. Som viste seg å være vår første date...

[AnonymBruker]

Var nære og gode venner gjennom hele ung.skolen, mistet kontakt da vi begynte på VGS, men ble tatt opp igjen etter vi møttes tilfeldigvis på byen. Bestemte oss for å få med den gamle vennegjengen på hotell-helg og kose oss. Etter litt mye inntak av alkohol, endte vi til sengs sammen, og bestemte oss for å bli ''fucking good friends''. Etter 6 mnd med ''booty calling'' begynte følelsene å komme, for begge. Vi er inne i det 9'de året sammen nå

Huff, for en romantisk historie altså..... Haha. Men det var koselig å lese om deres historier Vil lese flere!

Anonym poster: e597c52500a43e451acb575a535853db