Rusavhengig kjæreste?

[AnonymBruker]

Noen her som kunne delt noen tanker med meg om det å leve i et forhold med en som ruser seg eller er alkoholiker?

Anonym poster: 7a36b4f633f9be8e6e9c41ca1a9be503

[AnonymBruker]

Ikke til å stole på, tiltaksløs, arbeidsledig, deprimert osv. Jeg var så utrolig glad i ham og slet meg selv ut med å være bekymret, hjelpe og ordne opp. Til slutt måtte jeg bare gi opp, og "redde" meg selv.

Anonym poster: 4794c6ce80be8d426031c56aa5d59d3d

[la Flaca]

Hvorfor lurer du på det? Hvis du vurderer et forhold til noen med rusproblemer bør du løpe hvertfall.

Det føles litt som å bli bedratt, bare at det er rusmidlene som er elskerinna. Veldig berg og dalbane følelsesmessig, fordi motparten er så opp og ned. Masse lovord og kjærlighet den ene dagen, som plutselig ikke betyr noe neste dag.

Og man kan ikke være sikker på hvem vedkommende egentlig er en gang. Det er så mange lag med forstyrrelser utenpå.

Det er utmattende å være glad i en rusmisbruker.

[AnonymBruker]

ikke gjør det. jeg har vokst opp i rus og er medavhengi. en medavhengi har så og si helt like symptomer som en rusavhengi botsett fra at de ikke ruser seg på narkotika. du blir ødelagt. du blir på vakt konstant, du slipper ikke folk inn, livet blir en fasade, du kan utvikle store psykiske problemer i ettertid (borderline syndrome, bipolar osv)

Anonym poster: d368cd3394728b842b0aa7c62435b87f

[Gjest Lille-pus]

Hvis du ikke elsker å kontinuerlig bli ført bak lyset, så finner du på noe annet enn å slå deg sammen med en som er avhengig av rus av noe slag.

Det er absolutt ingen fremtid med en rusavhengig.

Beklager.

[BunnyBlue]

Jeg lever med en som ruset seg før (noe jeg og har forsåvidt), og det går veldig bra. Vi har et trygt og stabilt samliv, heldigvis.

Det har vært tungt til tider, og det har krevd mye av oss begge, nesten for mye. Selv om det for oss var verdt den harde jobbinga, vil jeg ikke anbefale andre å gå denne veien. Vi hadde nok aldri klart å komme dit vi er i dag uten den tette oppfølginga og støtten vi har fått av kommunen, men først og fremst har vi hatt flaks rett og slett.

Det jeg heller ville rådet noen som vurderte å gå inn i et slikt forhold, er å først snakke sammen om forventninger, hva slags forhold man vil ha, hva man aksepterer og ikke aksepterer angående rus etc. Dersom begges ønsker for livet og forholdet passer, så få på plass et støtteapparat først, og legg alle tanker om forhold på is inntil videre. Jeg tror nemlig det er lettere å komme seg igjennom dette hvis man ikke binder seg i et forhold. Senere, når livet normaliseres og stabiliseres kan man vurdere forhold og eventuelt satse

[AnonymBruker]

Tusen takk folkens. Vanvittig godt at kvinneguiden fins og enda bedre at noen faktisk ønsker å hjelpe

Jeg er forelsket i en fyr som ruser seg. Han har gått til behandling for noen år siden og kuttet ut alt utenom et stoff. Han ser ikke på seg selv som avhengig, han ser på det som en del av livet sitt og han nyter det. Jeg forstår at jeg må finne en måte å slutte å være opphengt i han, for jeg ser at dette ikke er lovende. Utrolig trist at en så bra person må gå forbi pga dette. Men jeg skjønner at det ikke er bra, og det blir vanskelig å sette et ultimatum fordi jeg liker han som den han er - i dag (men jeg tror det kommer til å bli vanskelig å takle det over tid)...

TS

Anonym poster: 7a36b4f633f9be8e6e9c41ca1a9be503

[Gjest brumm]

Anbefaler deg å sjekke ut www.narkoman.org - en side for pårørende

[AnonymBruker]

Åh, her skal du høre min erfaring, som er tung og bitter. Og når det pågikk søkte jeg mye god trøst i kvinneguiden.

Jeg var i et forhold med en alkoholisert eksnarkoman. Hvis han ikke drakk alkohol hver dag, klarte han ikke å fungere. Han jobbet på båt så han var på båt 6 uker og hjemme 4 uker. De ukene på båt hadde han kommet inn i en rutine at han selvsagt ikke tok noe rusmidler, det kan de der ute ikke uansett. Hjemme måtte han drikke hver dag, og han fant på alskens unnskyldninger for å drikke, det toppet seg da han angrep meg fysisk og slo meg med knyttnever og beskyldte meg for å være grunnen til at han drakk. Sannheten er at han var, og er, både narkotikaavhengig og alkoholisert. Han tok dop bak ryggen min enda han sa han hadde sluttet med det. Han hadde også 2 barn han ikke fikk se fordi moren hadde anmeldt ham for dopmisbruk og kunne bevise at han hadde tatt dop når de bodde sammen og barna var små.

Poenget er at når noen er rusavhengig så skal det jævlig mye til for at de kommer ut av det, når man ikke en gang klarer å slutte med dop for å få se ungene sine så sier det litt om hvor alvorlig det er.

Han kommer neppe til å slutte pga deg, og du vil bli sugd inn i et destruktivt forhold.

Anonym poster: 6ea6116f84d3c7c0e6e00ed713982064