Min erfaring med mat og slanking

[AnonymBruker]

Hei folkens.

Jeg fikk lyst til å dele min erfaring med mat og slanking. I "alle" år har jeg nemlig slitt med mat og vekt. Slanking har vært målet, og jeg har vært gjennom alt fra superstrikt kaloritelling og anoreksi til overspising hvor jeg stappet innpå uten å kaste opp. Trent masse i perioder. Jevnt over holdt jeg likevel en noenlunde stabil vekt, slankere ble jeg iallefall ikke. Men verden var svart - hvit, det var alt eller ingenting.

Nå er hverdagen helt annerledes. Jeg stresser ikke lenger med mat i det hele tatt. Kalorier bryr jeg meg ikke om, jeg spiser det jeg vil når jeg vil. Noen ganger vil jeg ha burger, andre ganger salat. Jeg spiser litt av alt. Kroppen min forteller meg hva jeg trenger. Og det går ikke en dag uten at jeg spiser sjokolade. Trene har jeg ikke gjort på lang tid (selv om jeg skal begynne litt igjen snart for helsas skyld). Allikevel: vekta går ned, jeg har blitt fastere i fisken, jeg er glad og har overskudd. Vekta går jeg på kanskje en gang i månenden, bruker målebånd litt innimellom for å se an tingenes tilstand. Alle årene jeg har stresset med dette, og så var løsningen hele tiden å "let it go." Jeg er lei meg for at det tok så lang tid å oppdage dette. Håper dette kan være til hjelp for noen som sliter og ikke kommer noen vei =)

Anonym poster: ec5fcded9f5ea89f601383f74db4e31e

[Gjest Chili]

Likte dette innlegget! Har noen av de samme erfaringene; jo mer du gir litt "F", desto bedre/lettere blir egentlig alt sammen!

[AnonymBruker]

Likte dette innlegget! Har noen av de samme erfaringene; jo mer du gir litt "F", desto bedre/lettere blir egentlig alt sammen!

Så moro at det er flere med samme erfaring =) Jeg tror det stresset slanking vanligvis medfører ironisk nok setter en stopper for det mange ganger. Det fantasiske er også at nå som alt er lov så kan jeg spise 2 biter sjokolade og være fornøyd med det, og stoppe å spise når jeg faktisk er mett og ikke når det er tomt. DET er en vanvittig god følelse =) Flere med samme erfaring?

TS

Anonym poster: ec5fcded9f5ea89f601383f74db4e31e

[AnonymBruker]

Uff skulle ønske det var så enkelt, selv om det egentlig er det. Har telt kalorier i mange år og gjør det forsatt. Jeg vil så gjerne slutte, men jeg klarer det ikke. Om jeg ikke har oversikt, så mister jeg kontroll og blir stressa som om det gjelder livet. Er bare 20 år, så hvor lenge skal jeg holde på egentlig?? Til jeg dør? Skal ikke være enkelt dette her. Jeg er jo slank og burde være fornøyd, så hvorfor jeg gjør dette vet jeg faktisk ikke. Nei livet er ikke enkelt..

Men du burde være stolt over tankegangen din, og at du har sluttet å telle kalorier!! Er imponert

Anonym poster: 85b72925b7ff7c0b2db2af9f90fd2078

[AnonymBruker]

Uff skulle ønske det var så enkelt, selv om det egentlig er det. Har telt kalorier i mange år og gjør det forsatt. Jeg vil så gjerne slutte, men jeg klarer det ikke. Om jeg ikke har oversikt, så mister jeg kontroll og blir stressa som om det gjelder livet. Er bare 20 år, så hvor lenge skal jeg holde på egentlig?? Til jeg dør? Skal ikke være enkelt dette her. Jeg er jo slank og burde være fornøyd, så hvorfor jeg gjør dette vet jeg faktisk ikke. Nei livet er ikke enkelt..

Men du burde være stolt over tankegangen din, og at du har sluttet å telle kalorier!! Er imponert

Anonym poster: 85b72925b7ff7c0b2db2af9f90fd2078

Det har ikke vært enkelt, heller ikke for meg. Og det skjedde gradvis og ikke over natta. Dvs jeg sluttet å regne på kaloriene over natta, men mye sitter jo i etter lang tid så jeg husker jeg stresset litt når jeg spiste ting jeg visste var kaloririke. Men jeg lot kalorier være kalorier og begynte å leve normalt - livredd for å legge på meg masse. Men hey! Jeg gjorde jo ikke det! Selv etter uker og uker. For hver dag ble jeg mer avslappet til dette og nå er det ikke et problem lenger i det hele tatt. Livet er så vanvittig mye lettere nå, jeg er så glad for å ha klart det. Bare prøv! Du vil ikke angre. Jeg trodde helle ikke jeg skulle klare det, men fy søren man klarer det man vil :D

TS

Anonym poster: ec5fcded9f5ea89f601383f74db4e31e

[AnonymBruker]

Det har ikke vært enkelt, heller ikke for meg. Og det skjedde gradvis og ikke over natta. Dvs jeg sluttet å regne på kaloriene over natta, men mye sitter jo i etter lang tid så jeg husker jeg stresset litt når jeg spiste ting jeg visste var kaloririke. Men jeg lot kalorier være kalorier og begynte å leve normalt - livredd for å legge på meg masse. Men hey! Jeg gjorde jo ikke det! Selv etter uker og uker. For hver dag ble jeg mer avslappet til dette og nå er det ikke et problem lenger i det hele tatt. Livet er så vanvittig mye lettere nå, jeg er så glad for å ha klart det. Bare prøv! Du vil ikke angre. Jeg trodde helle ikke jeg skulle klare det, men fy søren man klarer det man vil :D

TS

Du er så flink, for jeg vet selv hvor vanskelig det er. Var en gang på ferie, spiste så mye godt at det er helt utrolig. Når jeg kom hjem så viste vekta nesten det samme. Så jeg vet innerst inne at jeg ikke kommer til å legge på meg av litt kos noen dager. Kanskje jeg skal kjøpe meg en sjokolade i morgen, bare for å teste meg selv. Har jo gjerne lyst til å kose meg mens jeg lever, har jo bare et liv. Kaloritelling ødelegger meg bare, men får begynne i det små...

Anonym poster: 85b72925b7ff7c0b2db2af9f90fd2078

[AnonymBruker]

Du er så flink, for jeg vet selv hvor vanskelig det er. Var en gang på ferie, spiste så mye godt at det er helt utrolig. Når jeg kom hjem så viste vekta nesten det samme. Så jeg vet innerst inne at jeg ikke kommer til å legge på meg av litt kos noen dager. Kanskje jeg skal kjøpe meg en sjokolade i morgen, bare for å teste meg selv. Har jo gjerne lyst til å kose meg mens jeg lever, har jo bare et liv. Kaloritelling ødelegger meg bare, men får begynne i det små...

Anonym poster: 85b72925b7ff7c0b2db2af9f90fd2078

Gjør det! Prøv! :D Du skal absolutt begynne i det små, litt forsiktig, til du er trygg på at det går bra. Det er så sant det der altså, kaloritelling ødelegger hverdagen. Og hva er vel livet hvis man ikke kan kose seg litt nå og da, med god samvittighet? Alt med måte er mitt motto nå, og fy søren så godt jeg har det. Slank og fin! :D Hold meg gjerne oppdatert da :D Jeg unner virkelig alle å komme ut av dette =)

TS

Anonym poster: ec5fcded9f5ea89f601383f74db4e31e

[Gjest Hikken]

Har lignende erfaring. Aldri har jeg vært så stressa, sur og misfornøyd som da jeg innførte kaloritelling, tvangstrening, null kos og periodisk fasting. Har det mye bedre med å spise til jeg blir mett og kan kose meg med litt sjokolade eller is nå og da. Etter at jeg sluttet å gjøre ting forbudt frister det faktisk også mindre å spise det, fordi jeg nå vet at jeg har lov til å ta litt om det skulle falle meg inn. Samme med treningen. Jeg får mye mer lyst til å jogge når jeg kan jogge de gangene jeg vil, istedet for å måtte jogge så og så mange ganger i uka.

[AnonymBruker]

Har lignende erfaring. Aldri har jeg vært så stressa, sur og misfornøyd som da jeg innførte kaloritelling, tvangstrening, null kos og periodisk fasting. Har det mye bedre med å spise til jeg blir mett og kan kose meg med litt sjokolade eller is nå og da. Etter at jeg sluttet å gjøre ting forbudt frister det faktisk også mindre å spise det, fordi jeg nå vet at jeg har lov til å ta litt om det skulle falle meg inn. Samme med treningen. Jeg får mye mer lyst til å jogge når jeg kan jogge de gangene jeg vil, istedet for å måtte jogge så og så mange ganger i uka.

Nettopp!! =)

TS

Anonym poster: ec5fcded9f5ea89f601383f74db4e31e

[Athene]

Det har vært min matfilosofi de siste 10-15 årene.

Kroppen ordner opp selv, så lenge man bruker litt sunn fornuft og porsjonskontroll. Noe av det viktigste er å spise når man er litt sulten, og å slutte å spise når man er passe mett. Og å skille faktisk sult fra emosjonell sult.

Selv er jeg også opptatt av å begrense mengden bearbeidet mat og usunt fett, men da med tanke på helse og ikke vekt. Min erfaring er at når kroppen får i seg en del grovt og grønt, regulerer den lysten på andre typer mat selv. Det er når man begynner å presse i kroppen mat den egentlig ikke vil ha, og nekte seg ting den vil ha (lavkarbo, fettfattig, ingen sukker, faste...) man får lyst på alt mulig rart i og med at kroppen forsøker å kompansere.

[caskerette]

Fint innlegg, TS!

Er på vei dit selv, det føles bra.

Føler det er mest stress med trening, egentlig. Før var motivasjonen for å trene at det var slankende, når det "bare" er for helsa så er ikke motivasjonen like stor. Håper det går seg til.

[AnonymBruker]

Gjør det! Prøv! :D Du skal absolutt begynne i det små, litt forsiktig, til du er trygg på at det går bra. Det er så sant det der altså, kaloritelling ødelegger hverdagen. Og hva er vel livet hvis man ikke kan kose seg litt nå og da, med god samvittighet? Alt med måte er mitt motto nå, og fy søren så godt jeg har det. Slank og fin! :D Hold meg gjerne oppdatert da :D Jeg unner virkelig alle å komme ut av dette =)

TS

Hallo! Det er meg igjen Var på butikken i dag etter jobb, vurderte lenge om jeg skulle kjøpe meg en bolle, men klarte bare ikke. Etter en lang stund med tenking så fikk jeg kjøpt inn 200 g melkesjokolade og en brownie-toro pakke. Det ligger nå i skapet. Har tatt en bit av melkesjokoladen, men kommer nok til å ta mer senere. Får se om jeg lager brownies eller ikke. Har så lyst på, har ikke spist det på sikkert 1 år. Men det er kaloriene som styrer meg. Jeg har så lyst å bake, overbevis meg om at jeg kan lage det!!.... Nå blir det lasagne, men mest salat. Hmmm..

Anonym poster: 85b72925b7ff7c0b2db2af9f90fd2078