Kjæresten min stiller til valg, jeg har problemer med å støtte han

[AnonymBruker]

Typen min har bestemt seg for å stille til styrevalg i en ganske viktig organisasjon, og jeg har problemer med å støtte han hundre prosent. Det er flere grunner til dette. Den ene er at jeg egentlig alltid har mislikt den typen mennesker som stiller til slike valg. Tidligere har både jeg og kjæresten min ledd av disse kandidatene, som stikker seg fram overalt og tror de er så innmari viktige. Jeg føler egentlig litt avsmak for hele greia, med all promoteringen, endeløs networking for å sanke flest mulig stemmer, osv. Tidligere fnøs typen også av disse folkene og mente de var patetiske, men nå er han altså blitt en av dem.. De siste dagene har det vært endeløst snakk om valgkamp, hvor mye penger han skal bruke på promo, at han vil ha meg til å stå på stand, osv. Klarer ikke å føle meg helt komfortabel med alt dette!

En annen grunn til at jeg ikke er så gira på dette valget, er at dersom han får vervet, så betyr det at vi må droppe et utenlandsopphold som vi lenge har planlagt. Jeg har sett veldig fram til at vi to skulle bo utenlands sammen, så jeg blir naturlig nok veldig lei meg om det ikke blir noe av. Jeg kan jo selvfølgelig reise uten han, men det blir jo ikke helt det samme.. Det er selvfølgelig ikke sikkert at han blir valgt, men jeg tror det er ganske sannsynlig. Alle andre sier jo de er stolte over han og synes at han er tøff som stiller, og jeg skjønner at det kan virke sårende for han at jeg ikke reagerer på samme måten. Jeg VIL jo støtte han, men innerst inne skulle jeg ønske at han ikke stilte. Er også redd for at det skal bli altoppslukende, slik at han får minimalt med tid igjen til meg. Uff, jeg føler meg skikkelig fæl! :-(

Noen som har fornuftige tanker å komme med? Vi er i midten av 20-årene, bor sammen og har vært sammen i litt over to år, om det skulle ha noe å si.

Anonym poster: 74626022144786e26c546c1965c5e53c

[lillevill]

Han brenner for dette. Jeg ser opp til mennesker som tørr å prøve å oppnå en drøm!

om typen din virkelig ønsker dette, la han få prøve. Det skal mye til å tørre !

Finn noe du har lyst å gjøre. Ridekurs, malekurs, kokkekurs. Lær deg noe nytt, sånn som han gjør.

Endret 12. mars 2013 av lillevill

[Alvina]

Dette kan du ikke hindre han i. Men han kan ikke kreve at du skal stille opp på stands osv. Har lagt merke til at mange damer her på kg klager over at mannen ser på porno, spiller pc-spill, eller gjør alt for den sexy nysingle nabodama. Senk skuldrene. Han er entusiastisk og vil vel gjerne involvere deg siden han er engasjert i det han går inn i nå.

Men det er jo bare å si nei. Å bli med noen ganger, koke te eller kaffe holder i massevis.

Edit: deres planlagte utenlandsopphold, hvor lenge skulle det vare og når skulle dere dra og bosette dere i et annet land? Kan forstå at du er skuffet hvis konkrete planer blir lagt på grus, men var det bare drømmer eller reelt?

Endret 12. mars 2013 av Alvina

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! For all del, jeg beundrer han for at han tør å stille, og jeg skjønner jo at dette i bunn og grunn er noe veldig positivt. Noe av det som plager meg, er at han tildigere har snakket negativt om en han kjenner som ble valgt inn i samme organisasjon, sånn à la "han har jo aldri tid til å henge med oss lenger, treffer kun de som "det er verdt" å henge med, tror han er mye viktigere enn oss" osv. Jeg håper bare ikke typen min får samme holdning, men merker litt at den er under utvikling, hvis det skjønner. Han drar allerede på masse møter for å bli oppdatert på de nyeste sakene og for å møte de rette folkene.

Når det gjelder utenlandsoppholdet, så skulle vi reise neste vår til en bestemt by, og bli i enten et halvt eller ett år. Det var langt i fra på drømmestadiet, vi hadde f.eks. sett på hvilke fag vi skulle ta der. Det er kun neste år som passer for meg pga. utdanningen min, og dersom han blir valgt, så kan han som sagt ikke bli med. Jeg hadde gledd (gleder) meg utrolig masse til å komme meg utenlands, begynner å bli veldig rastløs der jeg er nå. Men samtidig så ønsker jeg heller ikke å dra uten han. (Vi har vært i avstandsforhold før, og selv om det gikk greit, så var det jo langt ifra noen ideell situasjon.)

Anonym poster: 74626022144786e26c546c1965c5e53c

[Gjest .-L-.]

Han er det man kanskje kaller en "maskulin mann" og går den retningen han vil. Om du vil følge han eller ikke er opp til deg.

Endret 12. mars 2013 av .-L-.

[Surriball]

Hva med å fortelle ham hvordan du føler det?

[AnonymBruker]

Kjenner litt igjen denne situasjonen. Jeg valgte å støtte kjæresten min, selv om det betydde mindre tid sammen med han. Han har alltid vært veldig engasjert i det han holder på med. Vi bodde også på forskjellige steder, så det var allerede vanskelig. (Han ble forsåvidt ikke valgt inn i styret) Men jeg tror det er viktig å støtte kjæresten når kjæresten har en drøm, og spesielt når man ønsker å gjøre en innsats for samfunnet. Og hvis du ikke støtter han - hvordan vil han da se på deg, og ville ikke også du ønsket at han skulle støtte deg? Hvis dere har et bra forhold og du ser for deg en fremtid kan det være verdt å lide litt.

Angående utenlandsoppholdet kan du jo uansett reise - mange sier det er best å reise alene, og i hvertfall uten kjæreste, siden det da er lettere å bli kjent med nye folk. Dere bør begge ha rett til å følge drømmene deres, ikke bare han. Skjønner likevel at det blir en omveltning og at steget virker større å ta. Men om du virkelig vil dra bør du gjøre det. Har dere et sterkt forhold overlever avstanden det, selv om det er tungt (jeg hadde i to år et avstandsforhold til en på den andre siden av verden, hovedgrunnen til at det ble slutt var ikke avstand, men at en fremtid sammen var vanskelig). Og kanskje kan kjæresten din komme på besøk mens du er der, noe ferie/avspasering må han vel ha mulighet til?

Jeg har også reist utenlands for et halvt år mens jeg hadde kjæreste i Norge. Hadde så mye å gjøre og oppleve at jeg rakk ikke savne han

Anonym poster: 822edb363b71993b0a1e08ecd2bcf663

[AnonymBruker]

Samme AB som over - hvis du føler han endrer seg er det noe du bør gjøre han klar over, det er ikke sikkert han er det selv.

Anonym poster: 822edb363b71993b0a1e08ecd2bcf663

[Gjest Regine]

Hvis dere har en fast plan om utenlandsopphold sammen neste år, syns jeg det er utrolig dårlig gjort av han å plutselig gjøre dette. Hadde det vært noe han lenge har drømt om, og nå var eneste mulighet, så kanskje jeg kunne forstått det, men slik er det ikke. Og da tenker jeg at han burde la det ligge til dere er tilbake igjen.

[Gjest Gjest]

Enig med Regine, om dere har en avtale om utenlandsopphold har han en avtale og kan dermed ikke stille til valg på det tidspunktet. Han kan, om han vil, stille etter dette. En avtale er en avtale, hva ville han ha sagt om du dreit i ham?

Jeg har selv vært høyt opp i en organisasjon, og det er fryktelig mye nettverksbygging, møter, uformelle møter, planer, tid og krefter som må legges inn. Jeg gikk ut av det, mye på grunn av ønske om en karriere i et annet felt, men jeg sitter igjen med litt vantro over meg selv og de involverte. Hva var det egentlig vi holdt på med? Det var neppe verdt det, og hvor mye får man gjennomført.. kommer an på øyet som ser, selvfølgelig, men jeg setter pris på at den mannen jeg har giftet meg med ikke er i nærheten av å være opptatt av denne type ting. Han har litt andre verdier, og det er det riktige for meg.

Jeg var mao blind selv, og jeg har lært. Jeg har fremdeles gode venner som jobber i organisasjonen, men jeg ville ikke hatt en kjæreste som satte dette som en prioritet. Hadde han ut av det blå ønsket å stille til valg ville jeg nok følt at jeg ikke kjente ham særlig godt, og jeg ville ha blitt skuffet og usikker på forholdet vårt. Det er mitt valg, andre gjør sine valg. Det er jo dette du må kjenne på: hva er riktig for deg? Det er irrelevant hva jeg ønsker for meg Lykke til.