Å "tilgi" etter utroskap, hva videre?

[Gangerolv]

Hei

Jeg har "tilgitt" (men ikke glemt) min kones utroskap (minst 4 ganger lett utroskap, dvs. kyssing, beføling m.m. og betathet over 8-10 mnd) med en kollega. Mye pga. tre små barn og selvfølgelig fordi jeg er glad i henne har ført til at jeg vil gå videre.

Hva er erfaringer her inne, angrer man etter en stund eller går det greit. Vet selvsagt at sårene blir der, men kommer man seg videre eller plages man av de gamle spøkelsene. Å stole på er vel et nøkkelord og samtidig ikke være for kontrollerende.

Erfaringer og synspunkter der det gikk/går fint og der det ikke har gått fint mottas gjerne....

[AnonymBruker]

Når det er så mange ganger er det desverre ikke et feiltrinn ihvertfall. Hvordan vet du at hun ikke vil være utro i fremtiden?

Min ex var emosjonelt utro (og kanskje mer) , det var en periode på kanskje et halvt år da han også tok meg fryktelig for gitt og såret meg mye . Jeg prøvde å tilgi da det skjedde, men han hadde nok kjærlighetssorg for denne andre kvinnen han måtte gi opp, og jeg følte meg som andre valg i livet hans.

Min erfaring er at det ikke fungere hvis dere ikke har god nok kommunikasjon, eller begge parter har vilje nok til å lege den store riften et utroskap lager i et forhold.

Min ex prøvde å vise at han var lei seg , men det ble litt unaturlig når jeg så at han også sørget over tapet av den andre og at ting fort kom tilbake i gamle baner der han tok meg for gitt.

Anonym poster: 1eaf71154535ec36498cc70367a03767