familien min vil ikke ha noe med meg å gjøre

[AnonymBruker]

foreldrene mine skilte seg da jeg var 6 år pga utroskap fra faren min sin side, jeg og søskene mine ble ikke akkurat skjermet.. da jeg fikk ny stefar fikk jeg sykelig anoreksia og deprisjoner.. etterhvert prøvde jeg mange selvmordsforsøk.. jeg er ingen oppmerksomhets-syk onge, jeg ville bare så veldig at foreldrene mine skulle se meg, for hvis jeg tok av bare noen få kilo til, kanskje de så mitt rop om hjelp....

stefaren min er psykisk voldelig

og stemoren min spytter og slår på faren min

jeg er nå 19 år, flyttet ut i august.

jeg har ikke tilgitt faren min så han har jeg ikke noe kontakt med

moren mi: jeg har prøvd barnevernet, familievernskontoret. og nå vil jeg ikke ha noe med henne å gjøre før hun har flyttet fra stefaren min.

det har gått 1 måned siden jeg sa det, hun har latt meg være i fred. og ingen tegn på flytting...

jeg er så veldig knust..

er jeg ikke verdt første valget til moren min

er jeg ikke nok verdt..

Anonym poster: 25391186765dd215ad9c421e7afe28df

[Testosteron]

Men er det riktig at du skal bestemme hvilken mann moren din skal ha? Eller er det hun selv som bør få bestemme dette?

[nr.1]

hadde han slått meg fysisk hadde hun naturlig gått fra ham, synes ikke du at det høres vanelig ut?

men når det plutselig kommer til psykisk vold, ja da er det ikke så farlig, eller hva?

[Gjest Awzm me]

Synes du er egoistisk som sier at det er familien din som ikke vil ha noe med deg å gjøre, når det er du som trekker deg vekk fra dem, noe som er forståelig. Du kan ikke velge hvem moren din skal være sammen med. Jeg antar at du vil at hun skal droppe stefaren din for hennes eget beste, men det er ikke sikkert hun ser det på samme måte. Les tråder her inne om kvinner med voldelige og manipulernde kjærester, så kanskje du forstår bedre at det ikke er lett å gi slipp på dem, de knuser selvtilliten til kvinnen, og får henne til å tenke at hun ikke klarer å leve alene, i mange tilfeller.

Sorry hvis det ble et rotete innlegg ...

[nr.1]

ja jeg vet at de er manipulerende

jeg har selv værdt i et forhold som var sånn

men likevel, jeg kan ikke bestemme, men man kjenner seg virkelig verdiløs, når den du trodde kjente deg best og som var der hele tiden, blir en fremmed

[Gjest LineaAlba]

foreldrene mine skilte seg da jeg var 6 år pga utroskap fra faren min sin side, jeg og søskene mine ble ikke akkurat skjermet.. da jeg fikk ny stefar fikk jeg sykelig anoreksia og deprisjoner.. etterhvert prøvde jeg mange selvmordsforsøk.. jeg er ingen oppmerksomhets-syk onge, jeg ville bare så veldig at foreldrene mine skulle se meg, for hvis jeg tok av bare noen få kilo til, kanskje de så mitt rop om hjelp....

stefaren min er psykisk voldelig

og stemoren min spytter og slår på faren min

jeg er nå 19 år, flyttet ut i august.

jeg har ikke tilgitt faren min så han har jeg ikke noe kontakt med

moren mi: jeg har prøvd barnevernet, familievernskontoret. og nå vil jeg ikke ha noe med henne å gjøre før hun har flyttet fra stefaren min.

det har gått 1 måned siden jeg sa det, hun har latt meg være i fred. og ingen tegn på flytting...

jeg er så veldig knust..

er jeg ikke verdt første valget til moren min

er jeg ikke nok verdt..

Anonym poster: 25391186765dd215ad9c421e7afe28df

Kjære deg. Du har veldig mye å stri med. Men jeg vil applaudere deg for at du har flyttet ut, og stiller krav ovenfor moren din, det krever styrke. Det er stefaren din som mishandlet deg psykisk, men hun stod på sidelinjen og lot det skje. At hun skal flytte ut nå, når hun aldri har greid å gjøre det før, er kanskje å forvente mye av henne. Hun har hele tiden valgt å bli i forholdet av fri vilje, og har ikke gjort det som er riktig for sine egne barn. Hun er for svak. Når man vokser opp, kommer det en dag der man innser at ens foreldre slett ikke er feilfrie.

Nå er du voksen, og må selv ta ansvar for å få et godt liv. Det er vanskelig å gi deg noen konkrete råd, men å sette grenser ovenfor de som behandler deg dårlig er et godt steg i riktig retning. Moren din har sviktet deg, og det har ingenting med din verdi å gjøre, det har med hennes mangler å gjøre. Hun er nok veldig kuet av en mann som har overtaket på henne. Ingen fortjener å ha det vondt hjemme! Ikke la dette ta knekken på deg. Søk støtte hos vennene dine, gå til fastlegen og få noen å snakke med.

[AnonymBruker]

Du er ikke egoistisk. Du ønsker kun å ha et bra forhold til din mor og at hun skal ha det bra.

Jeg kan forstå at det er vanskelig for deg å se moren din bli behandlet dårlig av en annen mann. Det er en vanskelig situasjon å gi en løsning på. Det beste jeg kan komme på er at hvis du har forsøkt å snakke med henne og hun bryr seg ikke om dine tanker er det beste for deg at du ligger lavt i et par måneder, og da vil hun sikkert ta kontakt med deg. Kanskje da vil hun forstå hvor alvorlig du er om denne situasjonen.

Bare fordi moren din velger å forbli med kjæresten sin betyr det ikke at du er mindre verdt. Som det har blitt nevnt. er det vanskelig for en kvinne å gi slipp på en voldelig og / eller manipulerende kjæreste. Det er viktig å forstå dette så du ikke føler at du er ikke verdt noe.

masse lykke til TS

Anonym poster: 4291ca3640575fe7b89210ef6ada29bd

[Gjest LineaAlba]

Men er det riktig at du skal bestemme hvilken mann moren din skal ha? Eller er det hun selv som bør få bestemme dette?

Synes du er egoistisk som sier at det er familien din som ikke vil ha noe med deg å gjøre, når det er du som trekker deg vekk fra dem, noe som er forståelig. Du kan ikke velge hvem moren din skal være sammen med. Jeg antar at du vil at hun skal droppe stefaren din for hennes eget beste, men det er ikke sikkert hun ser det på samme måte. Les tråder her inne om kvinner med voldelige og manipulernde kjærester, så kanskje du forstår bedre at det ikke er lett å gi slipp på dem, de knuser selvtilliten til kvinnen, og får henne til å tenke at hun ikke klarer å leve alene, i mange tilfeller.

Sorry hvis det ble et rotete innlegg ...

Ærlig talt. Det er snakk om moren hennes. Når man vokser opp skal moren ta seg av barnet, ikke omvendt. Det har ikke moren til TS greid å gjøre, og det hele handler om at hun ikke har forlatt en ondskapsfull mann som terroriserte ungene hennes. Det blir feil å si at TS må ta seg sammen og ha sympati for moren, når det ikke er TS som er mor i denne saken. Tenk dere hvordan det er å vokse opp med foreldre som ikke gir en trygghet. Tror TS har det ganske vanskelig, så vær litt forsiktig med hva dere sier.

[nr.1]

tusen takk for så mange ord, jeg er veldig enig, man er ikke svak, man er sterk som tar det steget å stå på sitt.

jeg er bekymret for mine små søsken som bor hjemme, og jeg er bekymret for min egen helse, jeg er faktisk sønder knust.. jeg skal gjøre som dere sier, jeg skal søke hjelp.

igjen tusen takk for ordene deres, tårene triller for at faktisk noen skjønner hva som blir sagt og følt

[lillevill]

Du er av stor verdi som person. Det er bare sånn at dine foreldre ikke makter å bryte ut av elendigheten og se at de sårer deg. De er fast.. Familie er ikke nødvendigvis bare mor og far, men også gode venner. Du kan skape det livet du vil ha, du må bare sette i gang. Studer, spis sunt, tren. Vær sterk for deg selv, ikke for noen andre. Vær den personen du ønsker å være. Du greier det.

[lillevill]

Send meg gjerne pm om du føler for å snakke med noen. <3

[Gjest LineaAlba]

tusen takk for så mange ord, jeg er veldig enig, man er ikke svak, man er sterk som tar det steget å stå på sitt.

jeg er bekymret for mine små søsken som bor hjemme, og jeg er bekymret for min egen helse, jeg er faktisk sønder knust.. jeg skal gjøre som dere sier, jeg skal søke hjelp.

igjen tusen takk for ordene deres, tårene triller for at faktisk noen skjønner hva som blir sagt og følt

Du skrev at du har vært i kontakt med barnevernet, har de satt igang noen støttetiltak? Jeg har selv vært i en lignende situasjon som deg, men jeg greide ikke å flytte ut fordi jeg var redd for at søsknene mine skulle få det verre da. Treffer du fortsatt søsknene dine? Hvis du føler at du orker det, kan det være en god idé å tilbringe litt tid med søsknene dine, både for deg og dem. Du kan være en støtte i livene deres, og i en slik situasjon kan én person som gir trygghet og omsorg bety ganske mye.

[Athena27]

Hei TS !

Jeg kjenner jeg fikk så vondt av å lese om din situasjon. Jeg vil også bare si at jeg synes du er kjempesterk, spesielt ettersom du har klart å flytte ut. Dette er ikke ett "normalt" familieliv, ingen skal måtte akseptere en hverdan med både fysisk og psykisk vold.

Dersom du ønsker noen å snakke med, eller bare lufte noen tanker kan du bare sende meg en personlig melding.

Sender deg en klem

[nr.1]

tusen tusen takk alle sammen, for sånne støttende ord,

de er heilt ubeskrivelige, kjenner jeg blir så varm og takknemmelig for at dere hjelper meg med å stå på mitt.

herlighet(!) tusen takk