Blir syk av jobben min - hva gjør jeg?

[Gjest Shania_]

Har en jobb med oppsigelsestid på 3 måneder, men jeg blir syk av den. Har aldri vært så sliten i hele mitt liv, jeg er konstant sur, og på gråten hele tida. Var en lang periode sykmeldt, men er nå tilbake på deltid, men merker at jeg holder på å gå inn i en dyp depresjon. Det er stadig brannslukking, og selv om jeg på papiret er leder, tas de fleste store beslutninger av min sjef igjen. Så, jeg har den kjipe jobben med å få hjula til å gå rundt, litt innflytelse, men ikke nok til at jeg kan påvirke min egen hverdag nok til at det blir roligere. Vurderer å sykmelde meg resten av tida, legen mener at jeg har behov for det, men det er jo dumt for attester og senere referanser.

[AnonymBruker]

Du søker nytt arbeid så raskt som mulig!

Anonym poster: 12f711263aa5d66860d6934a7529f7f7

[Gjest Shania_]

Du søker nytt arbeid så raskt som mulig!

Anonym poster: 12f711263aa5d66860d6934a7529f7f7

Kanskje det kom dårlig frem i hovedinnlegget, men jeg har sagt opp jobben, og har en ny og bedre jobb klar. Må likevel jobbe ut oppsigelsestida:)

Spørsmålet er om jeg skal sykmelde meg, når jeg oppriktig talt er alvorlig redd for egen helse.

[AnonymBruker]

Hvis du har en ny jobb klar så er gjerne ikke attester og referanser så viktig? En helt enkel attest har du jo uansett rett på.

På en annen side så bør du jo kunne finne motivasjon i at du kun har noen få måneder igjen. Nå har ikke jeg forutsetning til å sette meg inn i akkurat hvor kjipt du har det, men arbeidslivet kan jo oppleves som særdeles kjipt av og til. Nå har du bare noen måneder igjen, så kan du starte med blanke ark på "den nye og bedre" jobben. Gjør det du skal gjøre på jobben og intet mer.

Hvis du er alvorlig bekymret for egen helse så er det vel noe alvorlig i veien med arbeidsplassen og dine arbeidsoppgaver eller så er det deg. Og det er det jo viktig at du reflekterer over, for hvis det er "deg" så må du jo begynne med en endringsprosess, hvis ikke så havner du jo fort i samme knipe en gang til.

Anonym poster: 8a186931fbde69a49fb7e472c1d1f2eb

[Sulosi]

Kanskje du bør vurdere å være sykemeldt fremover. Før du vet ordet at det kan du være så syk at du ikke klarer å gå inn i den nye jobben. Hva er det som ikke fungerer på jobb og hvorfor?

[Gjest Shania_]

Hvis du har en ny jobb klar så er gjerne ikke attester og referanser så viktig? En helt enkel attest har du jo uansett rett på.

På en annen side så bør du jo kunne finne motivasjon i at du kun har noen få måneder igjen. Nå har ikke jeg forutsetning til å sette meg inn i akkurat hvor kjipt du har det, men arbeidslivet kan jo oppleves som særdeles kjipt av og til. Nå har du bare noen måneder igjen, så kan du starte med blanke ark på "den nye og bedre" jobben. Gjør det du skal gjøre på jobben og intet mer.

Hvis du er alvorlig bekymret for egen helse så er det vel noe alvorlig i veien med arbeidsplassen og dine arbeidsoppgaver eller så er det deg. Og det er det jo viktig at du reflekterer over, for hvis det er "deg" så må du jo begynne med en endringsprosess, hvis ikke så havner du jo fort i samme knipe en gang til.

Anonym poster: 8a186931fbde69a49fb7e472c1d1f2eb

Kanskje du bør vurdere å være sykemeldt fremover. Før du vet ordet at det kan du være så syk at du ikke klarer å gå inn i den nye jobben. Hva er det som ikke fungerer på jobb og hvorfor?

Tusen takk for at dere leser og svarer. Jeg er så sliten at jeg ikke klarer å tenke logisk for tiden, og mye av det jeg sier til de rundt bærer jo preg av det.

AB: Du har rett i at en attest ikke er nødvendig, men jeg har ikke hatt så mange andre fulltidsjobber, så jeg vil gjerne ha en referanse fra flere enn et arbeidsforhold som har vært 100 prosent. Dessuten har jeg gjort mye bra i denne jobben (selv om det ikke alltid føles sånn), og innimellom alle krisene får jeg skryt for at jeg er faglig dyktig.

Sulosi: Problemet med arbeidsplassen er at jeg kom inn som vikar. I utgangspunktet greit nok, men de bestemte seg for å gjøre om på noe, så jeg fikk ikke en gang ordentlig opplæring før alt begynte. I flere uker slet jeg med å sette meg inn i det de andre allrede kunne, og i tillegg skulle jeg lære mer (tekniske systemer som tar tid å kunne.) Etter det ble alt kaos; arbeidsoppgavene stadig flere, produksjonspresset høyere, og ingen kunne gi meg svar på hvor jeg skulle hente ressurser. Jeg har purret, diskutert og snakket med fagforening, men alt renner ut i at ingen -gjør- noe. Alltid når det lanseres nye oppgaver lover sjefen at det ikke skal falle på meg, men det gjør det jo, for jeg er sisteleddet! Og jeg får klager fra gud og hvermann på at det ikke finnes kontroll (de andre avdelingene snakker om hverandre og så forventer de at jeg skal forstå alt.)

Jeg har prøvd møter, jeg har prøvd skriftlige oppsummeringer/mailer/referater fra møter, jeg har fortalt sjefen at jeg er sykt sliten, men ingenting hjelper. De lover bot og bedring, men det blir bare verre. I tillegg er jeg jo leder (og hadde jeg fått godene ved det skulle jeg kanskje holdt ut), men min sjef overstyrer meg på viktige avgjørelser som hvilke prosjekter vi skal gå inn i, og hvordan de skal løses, som igjen legger press på meg.

Jeg begynte i jobben for fem måneder siden, og jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at det ikke er en eneste uke hvor ikke noe har gått galt. Så kommer sjefen, glisende, og sier: så bra produktet ble, vi har fått gode tilbakemeldinger. Men han lukker ørene for alt annet.

De vet at de er underbemannet, men de vil ikke ansette flere. Vi er i dag to som skal gjøre nesten halvparten så mye som før, det sier seg jo selv at det ikke går i lengden. Spesielt ikke når de andre som er ansvarlige for ting ikke gjør jobben sin, slik at jeg må gjøre jobben for dem også. Når jeg tar det opp med sjefen (tror jeg har gjort det tjue ganger), sier han: jammen sånn skal det ikke være, og det er det. Selv om jeg står fast på "men at sånn er det." Skulle gjerne latt være å gjøre all ekstra innsats for å vise hva som skjer, men det vil få fatale følger, og som han sier "hvis ikke alt kommer til rett tid, sparkes både jeg og ham."

Bahhhhh! Jeg blir gal!

[AnonymBruker]

Sjefen din vet at du er pliktoppfyllende, derfor skjer det ikke noe. Den eneste måten er å holde deg til de arbeidsoppgavene du er ansvarlig for, og så får du la resten flyte. Jeg ser også en implisitt trussel fra han, den med "hvis ikke alt kommer til rett tid, sparkes både jeg og ham." Han holder deg med andre ord ansvarlig for ikke bare dine egne men også andres oppgaver siden du må gjøre dem fordi de andre ikke gidder. Slik skal det absolutt ikke være, og jeg hadde sluppet helvete løs på han. Ta det over hodet hans med hans egen sjef. Det eneste noen folk skjønner er brutal maktbruk.

Anonym poster: 92622960671936f8025c639f2d2e4fa1

[Gjest]

Stress kommer med en gang når man har høy press men liten grad av kontroll.

Det du er igjennom, er selve oppskriften på å brenne ut folk.

Det fungerer fordi du kom inn som vikar, jobbet ræva av deg for å få fast jobb, og ikke turde å sette på plass omgivelsene.

Det er bra du har fått ny jobb. Hvilke dag sa du opp, og når skal du begynne i den nye?

Hva var responsen da du sa opp?

Har du mulighet til å legge opparbeidet ferie inn i oppsigelsestiden?

Det er to strategier. Den ene er å holde ut. Lag en "dimmelenke" og ta en dag om gangen. Lukk ørene for alt du ikke trenger å forholde deg til.

Den andre er å sykemelde seg. Det kan slå tilbake på deg, da det ikke ser helt bra ut på CV og i forhold til referanser.

Men om du går for strategi 1, og brenner deg ut på det, da kan det ta deg flere år å komme tilbake på beina. Det koster også sitt på en CV.

Så fortvilet som du er nå, så tror jeg at jeg vil anbefale alternativ 2. Eventuelt forhandle om å slutte tidligere.

[Sulosi]

At du har vert sykemeldt skal ikke stå i attester, kun hvilken periode du har vert ansatt. Om du trenger refferanser til senere jobber må du tenke på om du vil bruke denne arbeidsplassen til det eller ikke, er jobben du gjør nå representativ for hvordan du vil være og ha det i senere jobber? Jeg vil ikke bruke min forrige arbgiver som referanse fordi jeg ble syk av den. Sats heller på referanser fra steder hvor du føler arbeidet har vært givende for deg.

[Gjest Shania_]

Sjefen din vet at du er pliktoppfyllende, derfor skjer det ikke noe. Den eneste måten er å holde deg til de arbeidsoppgavene du er ansvarlig for, og så får du la resten flyte. Jeg ser også en implisitt trussel fra han, den med "hvis ikke alt kommer til rett tid, sparkes både jeg og ham." Han holder deg med andre ord ansvarlig for ikke bare dine egne men også andres oppgaver siden du må gjøre dem fordi de andre ikke gidder. Slik skal det absolutt ikke være, og jeg hadde sluppet helvete løs på han. Ta det over hodet hans med hans egen sjef. Det eneste noen folk skjønner er brutal maktbruk.

Anonym poster: 92622960671936f8025c639f2d2e4fa1

Stress kommer med en gang når man har høy press men liten grad av kontroll.

Det du er igjennom, er selve oppskriften på å brenne ut folk.

Det fungerer fordi du kom inn som vikar, jobbet ræva av deg for å få fast jobb, og ikke turde å sette på plass omgivelsene.

Det er to strategier. Den ene er å holde ut. Lag en "dimmelenke" og ta en dag om gangen. Lukk ørene for alt du ikke trenger å forholde deg til.

Den andre er å sykemelde seg. Det kan slå tilbake på deg, da det ikke ser helt bra ut på CV og i forhold til referanser.

Men om du går for strategi 1, og brenner deg ut på det, da kan det ta deg flere år å komme tilbake på beina. Det koster også sitt på en CV.

Så fortvilet som du er nå, så tror jeg at jeg vil anbefale alternativ 2. Eventuelt forhandle om å slutte tidligere.

At du har vert sykemeldt skal ikke stå i attester, kun hvilken periode du har vert ansatt. Om du trenger refferanser til senere jobber må du tenke på om du vil bruke denne arbeidsplassen til det eller ikke, er jobben du gjør nå representativ for hvordan du vil være og ha det i senere jobber? Jeg vil ikke bruke min forrige arbgiver som referanse fordi jeg ble syk av den. Sats heller på referanser fra steder hvor du føler arbeidet har vært givende for deg.

Har hatt møte med sjefen og sjefen til sjefen i dag, gikk greit nok. Sjefen til sjefen skal ta tak i en del ting, men jeg opplever vel egentlig at de har ansatt feil person til denne jobben. Da jeg takket ja var forutsetningene helt annerledes. Jeg er ikke en mester på noe jeg aldri har gjort før, selv om jeg beherker mange andre sider av jobben. Jeg markedsførte meg ikke som teknisk geni av en grunn...

Jeg har dessverre ikke opparbeidet ferie, så jeg vet ikke hvordan mulighetene for det er. Har aldri ønsket meg fast jobb her, men mulig at de tror det. Når det er sagt, utnytter de meg sikkert fordi jeg er vikar.

Du sier absolutt noe der, denne jobben er overhodet ikke representativ. Føler det som et stort nederlag å gi opp, men jeg vet ikke hva annet jeg skal gjøre. Kan jo bare droppe å skrive jobben på CV-en og skrive at jeg studerte i stedet. Det har jeg faktisk gjort i tillegg.

En anhnen sak er at jeg har en utdanningskombinasjon som gjør meg veldig ettertraktet for andre arbeidsgivere, så jeg vet ikke hvor negativt det er for meg å ikke ha referanse fra denne jobben. Handler sikkert mest om eget ønske om å ikke mislykkes.

Endret 12. mars 2013 av Shania_

[Sulosi]

Attest skal du ha fra jobben uansett og om noen spør kan du si at det var en lærerik jobb (for det var det jo for deg personlig). Så kan du velge om du vil skrive den opp i CV'en din eller ikke, alt ettersom du føler noe av det du har gjort eller lært der er relevant (tenker på personlige egenskaper, grensesetting etc) og som du vil ha frem i et evt intervju. Hvis du ikke oppfører jobben som referanse så er det ingen som skal ringe dit for å høre hvordan du er, det er i så fall ikke normen blant seriøse bedrifter.

Og husk, det skal mot til for å trekke seg ut

[Aomame]

Ut ifra det du beskriver her så høres det ut som en helseskadelig situasjon, som skader både din fysisk og psykiske helse. Ikke kast bort dette på en arbeidsplass som ikke verdsetter deg. Når til og med legen din sier at du burde sykemelde deg, så synes jeg du bør høre på ham/henne.

[AnonymBruker]

Er det et spørsmål? Gå, helst igår!

Anonym poster: b1a701b944e9c639e3decd06e4814b1d

[Gjest Shania_]

Attest skal du ha fra jobben uansett og om noen spør kan du si at det var en lærerik jobb (for det var det jo for deg personlig). Så kan du velge om du vil skrive den opp i CV'en din eller ikke, alt ettersom du føler noe av det du har gjort eller lært der er relevant (tenker på personlige egenskaper, grensesetting etc) og som du vil ha frem i et evt intervju. Hvis du ikke oppfører jobben som referanse så er det ingen som skal ringe dit for å høre hvordan du er, det er i så fall ikke normen blant seriøse bedrifter.

Og husk, det skal mot til for å trekke seg ut

Ut ifra det du beskriver her så høres det ut som en helseskadelig situasjon, som skader både din fysisk og psykiske helse. Ikke kast bort dette på en arbeidsplass som ikke verdsetter deg. Når til og med legen din sier at du burde sykemelde deg, så synes jeg du bør høre på ham/henne.

Ja, attest får jeg jo, men hvor mye er en minimumsattest verdt, egentlig? Ikke at det er det viktigste.

Helt enig i alt dere sier her. Jeg kommer til å ta en siste prat med sjefen, og si at dersom ikke dette bedrer seg, må jeg prioritere egen helse. Jeg skulle egentlig jobbe overtid i dag, men måtte dra hjem fordi jeg skalv, følte meg kvalm og var generelt dårlig.

Jeg har hatt flere ledende stillinger tidligere, og har aldri opplevd et så stort fravær av mestring, trivsel og entusiasme. I dag våknet jeg klokka 04.00 fordi jeg gruet meg til å gå på jobb. Jeg skal booke time hos fastlegen i løpet av uka, og anbefaler hun (nok en gang) at jeg skal sykmelde meg, kommer jeg til å gjøre det.

Hvis noen har erfaringer med å si opp, vil jeg gjerne høre om hvordan dere opplevde det. Jeg tror nok ikke at det blir sett posiivt på, og at jeg kan glemme å få noen rosende ord for innsatsen, selv om jeg har stått på alt jeg har maktet. Dessverre.

Endret 12. mars 2013 av Shania_

[Gjest]

Ja, attest får jeg jo, men hvor mye er en minimumsattest verdt, egentlig? Ikke at det er det viktigste.

Helt enig i alt dere sier her. Jeg kommer til å ta en siste prat med sjefen, og si at dersom ikke dette bedrer seg, må jeg prioritere egen helse. Jeg skulle egentlig jobbe overtid i dag, men måtte dra hjem fordi jeg skalv, følte meg kvalm og var generelt dårlig.

Jeg har hatt flere ledende stillinger tidligere, og har aldri opplevd et så stort fravær av mestring, trivsel og entusiasme. I dag våknet jeg klokka 04.00 fordi jeg gruet meg til å gå på jobb. Jeg skal booke time hos fastlegen i løpet av uka, og anbefaler hun (nok en gang) at jeg skal sykmelde meg, kommer jeg til å gjøre det.

Hvis noen har erfaringer med å si opp, vil jeg gjerne høre om hvordan dere opplevde det. Jeg tror nok ikke at det blir sett posiivt på, og at jeg kan glemme å få noen rosende ord for innsatsen, selv om jeg har stått på alt jeg har maktet. Dessverre.

Det er ikke populært, men må gjøres.

Skriv et brev. Kortfattet og saklig.

Ingen begrunnelse. Det trengs ikke.

Og stå på ditt.

[Gjest Shania_]

Det er ikke populært, men må gjøres.

Skriv et brev. Kortfattet og saklig.

Ingen begrunnelse. Det trengs ikke.

Og stå på ditt.

Har sagt opp, tenker mer på hvordan takle det. Står på mitt:)

[Gjest]

Har sagt opp, tenker mer på hvordan takle det. Står på mitt:)

Akkurat, ja. Syntes du nevnte at du alt hadde gjort det.

Du får trekke deg litt inn i deg selv. Ikke reagere og relatere på alt rundt deg.

Tenke framover.

Ting blir bedre.

[Sulosi]

Enkle attester med stilling og dato for når du begynte og siste dag på jobb er veldig vanlig. De fleste attestene jeg har er slik og ingen har syntes noe rart om det. Attester er først og fremst for å vise at man ikke lyver om hvilke jobber man har hatt.

Du må ta kroppen på alvor nå, om kort tid kan du møte veggen så du ikke klarer å jobbe på flere år. Kvalme er ett symptom på dette. Du vil ikke bli liggende med smerter i to år slik jeg gjorde. Jeg har vert der du er nå og først nå, etter 5 år er jeg frisk.