Student i Oslo - skaffe hund?

[Earthbird]

Jeg er student i Oslo og blir nok værende her minst 5 år til. Har så utrolig lyst på hund, og vurderer å skaffe det neste år.

Jeg er 100% innstilt på mye arbeid, endring i prioriteringer, mindre tid til fest og moro og at jeg får ansvar for et liv. Har vokst opp med hund og har en god del erfaring.

Min største bekymring er økonomien. Hvordan få det til å gå rundt? Noen som har

erfaring med å ha hund når man er student? Fordeler/ulemper/ting å tenke på?

Setter pris på alle tips

[Strixvaria]

Det viktigste først: er det lov med husdyr generelt og hunder spesielt der du bor? I SiO-boliger er det ikke lov med dyr overhodet - på den ene siden litt kjipt, da jeg virkelig kunne tenkt meg en katt, men samtidig med en leilighet på, tja, 19-20 kvm og svært få utemuligheter hadde det utelukket seg selv uansett, dessverre.

Hvis du har vokst opp med hund har du kanskje en viss peiling på hvor mye ting og tang koster? Nå er ikke hunder mitt 'felt', men på generelt grunnlag er det veldig, veldig lurt å ha såpass penger at du har råd til å dra til veterinærvakta dersom et uhell skulle skje, for eksempel. I forhold til hunder så er det, såvidt meg bekjent, slik at noen raser som er mer utsatt for visse sykdommer og ymse helseproblemer enn andre, så det bør man være forberedt på og lese seg grundig opp på før man bestemmer seg for rase.

Studiemessig kommer det jo veldig an på hva slags studie du går på, og hvor mye innsats du legger i studiet, hvordan du studerer osv. Jeg kunne fint hatt dyr rent tidsmessig per i dag, da jeg ikke trenger å møte opp på noe som helst og kan disponere dagene mine akkurat som det passer meg, mens for noen som har mange arbeidskrav, som må møte på forelesninger og som kanskje har mye obligatorisk seminarundervisning og lignende blir det kanskje ganske vanskelig å skulle ta seg av en hund i tillegg; den krever jo sitt både økonomisk og i form av oppmerksomhet, turer, sosialisering, trening osv., så det er noe man må tenke grundig over, ikke bare for det første året, men også for resten av årene. Jeg vet f.eks. at det første halvåret av den masteren jeg har tenkt å ta kommer til å bli veldig, veldig stressende, og da ville dyrehold vært tilnærmet umulig, rett og slett. Hvertfall prøv å tenke såpass langt frem i tid også, så godt det lar seg gjøre.

.. Dette er ikke ment som et negativt innlegg, så jeg håper ikke du synes jeg er slem her, for det er virkelig ikke meningen fra min side! (:

[sara-ellis]

Jeg tenker også at det første du burde tenke på er om det er lov der du bor. Samt at hvis du i løpet av de fem årene må flytte, så blir du ekskludert fra store deler av leiemarkedet hvis du har dyr. Så jeg ville ikke kjøpt hund før jeg har kjøpt boligen min :-)

[Rubies_]

Jeg er student med hund, og det går helt greit for meg. Men jeg bor ikke i Oslo, og har ikke problemer med bolig, økononomi, etc. Jeg vet ikke hvordan det er med bolig, men det bør du i hvert fall sjekke opp FØR du får deg hund. Om det er stor sannsynlighet for at du må flytte i løpet av de neste årene, må du vite at det er ekstremt vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet når man har hund. Man blir rett og slett nedprioritert fordi utleiere er redde for bråk, rot, og den slags.

Ellers er det det med økonomi. Man kan ikke sette opp et tall for hva det koster å ha hund, men vær klar over at det er snakk om tusenlapper i året. Hver hund kan kreve noe forskjellig. Noen har hunder som spiser mer og det koster, eller noen har hunder med allergier eller helseplager som gjør at de trenger spesialfòr, medisiner, eller andre ting som koster en del. Andre har hunder som ikke er særlig "dyr i drift", men alle hunder trenger en viss mengde utstyr. Det går også penger til aktiviteter, pass dersom du trenger det, og forsikring + veterinærutgifter. Selv om at man har forsikring må man til veterinær noen ganger i året for sjekk, tannrens, andre undersøkelser, og vaksine. Det koster rundt 700-1200 kr for vaksine, litt avhengig av hva prisene er der du bor. Har du forsikring på hunden er du jo sikret om hunden skulle bli kjempesyk, men vær klar over at det ikke alltid at alt dekkes av forsikringen. Pluss at forsikringen koster jo noen tusenlapper i året. Og om en hund skulle bli syk, kan det hende den vil trenge pleie/medisiner i etterkant som ikke dekkes av forsikringen. Ja og ikke for å glemme det - kursing koster penger! Og det trenger man som regel for å tilegne seg den kunnskapen man trenger for å oppdra hunden.

Jeg ville tenkt NØYE gjennom dette nå. Fordi, det går helt fint å være student og ha hund, men det forutsetter at man har økonomisk evne, tålmodighet og interesse, kunnskap og TID til det. Det er trist å måtte omplassere en hund fordi man ikke har planlagt godt nok..

[Gjest TrickyA]

Det går fint an å ha hund når man studerer. Som student er man ofte også mer fleksibel og mer mulighet til å være hjemme/stikke innom hjemmet. Den meste krevende tiden for min del var de første månedene, da hund var valp, måtte ha mer tilsyn, måtte oppdras/trenes, valpekurs en-to ganger i uken, men full realiserbart. Bare viktig å ha litt ekstra god tid den første stunden, være tidlig ute med å trene den og gi den gode vaner, og ikke minst til å klare seg alene hjemme og ikke ha separasjonsangst.

Det viktigste rent økonomisk er forsikring for hunden. Dette er også en forsikring for at du ikke får enorme utgifter tilknyttet en plutselig skade eller sykdom eller operasjon. Jeg bruker Agria og betaler 240 kr i mnd. Men jeg har livsforsikring pga. dyr rase + diverse tilleggsforsikringer, bl.a. avl, så i fjor betalte jeg litt mindre når jeg ikke hadde avl, men likevel tann/medisin tillegg. Har egenandel på 1500 tror jeg, eller 2000, og det er overhodet ikke stress å få tak i enten (eksempler:) å ta fra en buffer, ta av inntekt og forsake unødvendigheter, eller å bruke kredittkort hvis man er i slutten av "lønningen" (forså å betale tilbake med en gang man får penger), eller låne av foreldre. Likevel greit å ha en liten buffer enten det er sparing, generell buffer eller buffer for hunden, for de ting forsikringen ikke dekker. Slik som tanntrekking og vaksiner. Også viktig å være bevisst på at det er store prisforskjeller blant veterinærene i Oslo. Jeg holder meg til Sinsen dyreklinikk. Der er de dyktige, gode åpningstider med nattevakt man kan ringe, og lave priser. F.eks. koster 1-års vaksinen halvparten av hva de kostet hos de fire andre klinikkene jeg ringte (350 kr).

Fôr kan være veldig dyrt om du forer med kvalitets tørrfor, men om du forer (rått) med vom & hundemat er det ganske rimelig om du sammenligner med billigmat. Etter alt jeg har lest om for og næringsbehov for hunden er v&m et av de beste alternativene, også Orijen og Taste of the Wild som er tørt. De to sistnevnte er en del dyrere og ligger på pris med Royal Canin og Eukanuba som du finner hos veterinærer, evt litt dyrere. Hvilken rase eller størrelse vurderer du? Mindre er jo tross alt mye rimeligere formessig Jeg kjøper to-tre pølser med v&h som holder i en måned, og hver pølse koster 16 kr. Så betaler 32-48 kr i mnd for mat. En Orijen pakke på 2,5 kg koster 240,- kr, og varer noen måneder for en bitte liten hundemage (pomeranien).

Er det andre utgifter du tenker på? Evt. flyreising kan være noe. Hvis du reiser jevnlig eller av og til fast, feks hvis du har en annen hjemby som du jevnlig flyr til, så vil jo det være et pristillegg der og. :-)

Edit: pris på foring

Endret 11. mars 2013 av TrickyA

[Gjest TrickyA]

Jeg glemte å føye til noe - jeg mener at loven sier at man ikke lenger kan nekte noen dyre/hundehold i bolig. Det er klart at mange likevel sier det motsatte, men det er ikke noe som trengs å legge på bordet når man er på visning. Kjenner til flere som under leiekontraktsigneringen sier ifra at de skal ha en hund hos seg (eller av og til).

Også vil jeg si at du burde ha tenkt igjennom begrensningene hunden gir deg. For det meste lengre reising. Jeg kunne virkelig tenke meg å reise fritt rundt i verden i en lengre tid, men ved mindre mamma kan passe hunden min i noen måneder er det nok få andre muligheter. Det er den eneste "bitterheten" jeg har opplevd. Flytting derimot er hunden med på når vi skal over Atlanteren. Også lengre ferie er ikke noe problem, selv til utlandet. Men her er det en fordel med mindre hund så den kan være inne i kabinen.

Endret 11. mars 2013 av TrickyA

[Strixvaria]

Jeg glemte å føye til noe - jeg mener at loven sier at man ikke lenger kan nekte noen dyre/hundehold i bolig. Det er klart at mange likevel sier det motsatte, men det er ikke noe som trengs å legge på bordet når man er på visning. Kjenner til flere som under leiekontraktsigneringen sier ifra at de skal ha en hund hos seg (eller av og til).

Det finnes faktisk egne boligblokker for allergikere, hvor dyrehold er totalforbudt - det skulle bare mangle at folk som vil kjøpe eller leie på slike steder faktisk respekterer et forbud. Det har noe med etikk og moral - hensynet til andre mennesker - å gjøre. Alle samskipnadsboliger, hvertfall her i byen, har også forbud mot alle slags dyr, og her sjekkes det med ujevne mellomrom. Dette har også noe med str. på boenhetene å gjøre - svært få dyr vil ha det bra på 8, 10 eller 20 kvm. Dersom man kommer på en privat visning og ikke er ærlig om sine dyreholdhensikter, så kan utleier si vedkommende opp rimelig kjapt, og så må leietageren begynne på nytt etter oppsigelsestiden. Det er bortkastet tid og penger for alle parter (for ikke å snakke om hvor slitsomt det er å flytte) å dra en sånn risiko, så dersom du helt alvorlig mener at TS bare skal late som bikkja ikke eksisterer til en eventuell kontrakt er i boks, så er jeg fullstendig uenig med deg. Å ha litt respekt for andres eiendom kommer man langt med - dessuten er det flere eksempler på at det å være ærlig og ålreit fra starten av faktisk kan føre til at selv en skeptisk utleier sier ja til dyreholdet, og følgelig slipper man å risikere å få et dårlig forhold til utleier fra dag 1 eller å måtte flytte ut rett etter at man har flyttet inn.

[Earthbird]

Det viktigste først: er det lov med husdyr generelt og hunder spesielt der du bor? I SiO-boliger er det ikke lov med dyr overhodet - på den ene siden litt kjipt, da jeg virkelig kunne tenkt meg en katt, men samtidig med en leilighet på, tja, 19-20 kvm og svært få utemuligheter hadde det utelukket seg selv uansett, dessverre.

Hvis du har vokst opp med hund har du kanskje en viss peiling på hvor mye ting og tang koster? Nå er ikke hunder mitt 'felt', men på generelt grunnlag er det veldig, veldig lurt å ha såpass penger at du har råd til å dra til veterinærvakta dersom et uhell skulle skje, for eksempel. I forhold til hunder så er det, såvidt meg bekjent, slik at noen raser som er mer utsatt for visse sykdommer og ymse helseproblemer enn andre, så det bør man være forberedt på og lese seg grundig opp på før man bestemmer seg for rase.

Studiemessig kommer det jo veldig an på hva slags studie du går på, og hvor mye innsats du legger i studiet, hvordan du studerer osv. Jeg kunne fint hatt dyr rent tidsmessig per i dag, da jeg ikke trenger å møte opp på noe som helst og kan disponere dagene mine akkurat som det passer meg, mens for noen som har mange arbeidskrav, som må møte på forelesninger og som kanskje har mye obligatorisk seminarundervisning og lignende blir det kanskje ganske vanskelig å skulle ta seg av en hund i tillegg; den krever jo sitt både økonomisk og i form av oppmerksomhet, turer, sosialisering, trening osv., så det er noe man må tenke grundig over, ikke bare for det første året, men også for resten av årene. Jeg vet f.eks. at det første halvåret av den masteren jeg har tenkt å ta kommer til å bli veldig, veldig stressende, og da ville dyrehold vært tilnærmet umulig, rett og slett. Hvertfall prøv å tenke såpass langt frem i tid også, så godt det lar seg gjøre.

.. Dette er ikke ment som et negativt innlegg, så jeg håper ikke du synes jeg er slem her, for det er virkelig ikke meningen fra min side! (:

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive

Når det gjelder studier så går jeg faktisk på veterinærhøgskolen og har der tidvis tilgang til gratis kennel og veldig mange dyreglade mennesker som gjerne vil passe hund dersom det trengs Så selv om det er et krevende studie er det likevel ganske fleksibelt, hvertfall de første årene. Blir værre når praksis begynner, men da får jeg satse på at jeg får hjelp eller kan ta med hunden dit jeg skal.

Vet at de rasene jeg vurderer har anlegg for en del sykdommer, det er derfor jeg er redd for det økonomiske.

Jeg leier ikke gjennom SiO, men vet at dyrehold ikke er populært ellers heller. Så får evt, krysse fingrene for at jeg finner en leilighet som tillater det!

[Earthbird]

Jeg er student med hund, og det går helt greit for meg. Men jeg bor ikke i Oslo, og har ikke problemer med bolig, økononomi, etc. Jeg vet ikke hvordan det er med bolig, men det bør du i hvert fall sjekke opp FØR du får deg hund. Om det er stor sannsynlighet for at du må flytte i løpet av de neste årene, må du vite at det er ekstremt vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet når man har hund. Man blir rett og slett nedprioritert fordi utleiere er redde for bråk, rot, og den slags.

Ellers er det det med økonomi. Man kan ikke sette opp et tall for hva det koster å ha hund, men vær klar over at det er snakk om tusenlapper i året. Hver hund kan kreve noe forskjellig. Noen har hunder som spiser mer og det koster, eller noen har hunder med allergier eller helseplager som gjør at de trenger spesialfòr, medisiner, eller andre ting som koster en del. Andre har hunder som ikke er særlig "dyr i drift", men alle hunder trenger en viss mengde utstyr. Det går også penger til aktiviteter, pass dersom du trenger det, og forsikring + veterinærutgifter. Selv om at man har forsikring må man til veterinær noen ganger i året for sjekk, tannrens, andre undersøkelser, og vaksine. Det koster rundt 700-1200 kr for vaksine, litt avhengig av hva prisene er der du bor. Har du forsikring på hunden er du jo sikret om hunden skulle bli kjempesyk, men vær klar over at det ikke alltid at alt dekkes av forsikringen. Pluss at forsikringen koster jo noen tusenlapper i året. Og om en hund skulle bli syk, kan det hende den vil trenge pleie/medisiner i etterkant som ikke dekkes av forsikringen. Ja og ikke for å glemme det - kursing koster penger! Og det trenger man som regel for å tilegne seg den kunnskapen man trenger for å oppdra hunden.

Jeg ville tenkt NØYE gjennom dette nå. Fordi, det går helt fint å være student og ha hund, men det forutsetter at man har økonomisk evne, tålmodighet og interesse, kunnskap og TID til det. Det er trist å måtte omplassere en hund fordi man ikke har planlagt godt nok..

Takk for svar

Studerer på veterinærhøgskolen, så interessen er der i hvertfall! Det er det økonomiske det går på egentlig, og du har rett i at jeg må tenke nøye gjennom det. Har faktisk laget en slags 13-års plan for å se om det kan gå, og bortsett fra at jeg kanskje må tenke på å få egne barn denne perioden så ser det ut som om det er god tid og plass til en hund i livet

[Gjest TrickyA]

Det finnes faktisk egne boligblokker for allergikere, hvor dyrehold er totalforbudt - det skulle bare mangle at folk som vil kjøpe eller leie på slike steder faktisk respekterer et forbud. Det har noe med etikk og moral - hensynet til andre mennesker - å gjøre. Alle samskipnadsboliger, hvertfall her i byen, har også forbud mot alle slags dyr, og her sjekkes det med ujevne mellomrom. Dette har også noe med str. på boenhetene å gjøre - svært få dyr vil ha det bra på 8, 10 eller 20 kvm. Dersom man kommer på en privat visning og ikke er ærlig om sine dyreholdhensikter, så kan utleier si vedkommende opp rimelig kjapt, og så må leietageren begynne på nytt etter oppsigelsestiden. Det er bortkastet tid og penger for alle parter (for ikke å snakke om hvor slitsomt det er å flytte) å dra en sånn risiko, så dersom du helt alvorlig mener at TS bare skal late som bikkja ikke eksisterer til en eventuell kontrakt er i boks, så er jeg fullstendig uenig med deg. Å ha litt respekt for andres eiendom kommer man langt med - dessuten er det flere eksempler på at det å være ærlig og ålreit fra starten av faktisk kan føre til at selv en skeptisk utleier sier ja til dyreholdet, og følgelig slipper man å risikere å få et dårlig forhold til utleier fra dag 1 eller å måtte flytte ut rett etter at man har flyttet inn.

Nå tenkte jeg på det private leiemarkedet, og ikke på studentboliger o.l.

Jeg mener ikke at man skal lyve om sine dyreholdhensikter, men jeg ville ikke hatt problemer med å la være å brette ut om at jeg har hund på visning. Jeg har respekt for de som har sterke allergier, men de fleste sliter ikke med dette. Det er ingen hemmelighet at det byr på litt utfordringer å finne bolig med dyr på lasset, og jeg for min del har tatt dyreholdet opp etter å passert "nåløyet". Vi har også en leilighet vi leier ut, og de gangene vi har leid ut til noen med dyr så har dette blitt tatt opp når kontrakten signeres, og da plottes dyreholdet inn. Det har ikke vært noen problem. Syns det blir litt teit om man nærmest skal oppleve "diskriminering" for å ha dyr boende med seg om sterke allergier ikke er tilstede for f.eks. utleier.

Fant forresten loven, og den sier følgende:

§ 5-2. Ro og orden

Leieren plikter å følge vanlige ordensregler og rimelige påbud som utleieren har fastsatt til sikring av god husorden. Selv om utleieren har fastsatt forbud mot dyrehold i eiendommen, kan leieren holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren eller de øvrige brukerne av eiendommen.

Kan også leses mer her: http://www.juss.info/dyrehold-i-leieboliger-eierseksjonssameier-og-borettslagsleiligheter/

Edit: link

Endret 12. mars 2013 av TrickyA

[Earthbird]

Det går fint an å ha hund når man studerer. Som student er man ofte også mer fleksibel og mer mulighet til å være hjemme/stikke innom hjemmet. Den meste krevende tiden for min del var de første månedene, da hund var valp, måtte ha mer tilsyn, måtte oppdras/trenes, valpekurs en-to ganger i uken, men full realiserbart. Bare viktig å ha litt ekstra god tid den første stunden, være tidlig ute med å trene den og gi den gode vaner, og ikke minst til å klare seg alene hjemme og ikke ha separasjonsangst.

Det viktigste rent økonomisk er forsikring for hunden. Dette er også en forsikring for at du ikke får enorme utgifter tilknyttet en plutselig skade eller sykdom eller operasjon. Jeg bruker Agria og betaler 240 kr i mnd. Men jeg har livsforsikring pga. dyr rase + diverse tilleggsforsikringer, bl.a. avl, så i fjor betalte jeg litt mindre når jeg ikke hadde avl, men likevel tann/medisin tillegg. Har egenandel på 1500 tror jeg, eller 2000, og det er overhodet ikke stress å få tak i enten (eksempler:) å ta fra en buffer, ta av inntekt og forsake unødvendigheter, eller å bruke kredittkort hvis man er i slutten av "lønningen" (forså å betale tilbake med en gang man får penger), eller låne av foreldre. Likevel greit å ha en liten buffer enten det er sparing, generell buffer eller buffer for hunden, for de ting forsikringen ikke dekker. Slik som tanntrekking og vaksiner. Også viktig å være bevisst på at det er store prisforskjeller blant veterinærene i Oslo. Jeg holder meg til Sinsen dyreklinikk. Der er de dyktige, gode åpningstider med nattevakt man kan ringe, og lave priser. F.eks. koster 1-års vaksinen halvparten av hva de kostet hos de fire andre klinikkene jeg ringte (350 kr).

Fôr kan være veldig dyrt om du forer med kvalitets tørrfor, men om du forer (rått) med vom & hundemat er det ganske rimelig om du sammenligner med billigmat. Etter alt jeg har lest om for og næringsbehov for hunden er v&m et av de beste alternativene, også Orijen og Taste of the Wild som er tørt. De to sistnevnte er en del dyrere og ligger på pris med Royal Canin og Eukanuba som du finner hos veterinærer, evt litt dyrere. Hvilken rase eller størrelse vurderer du? Mindre er jo tross alt mye rimeligere formessig Jeg kjøper to-tre pølser med v&h som holder i en måned, og hver pølse koster 16 kr. Så betaler 32-48 kr i mnd for mat. En Orijen pakke på 2,5 kg koster 240,- kr, og varer noen måneder for en bitte liten hundemage (pomeranien).

Er det andre utgifter du tenker på? Evt. flyreising kan være noe. Hvis du reiser jevnlig eller av og til fast, feks hvis du har en annen hjemby som du jevnlig flyr til, så vil jo det være et pristillegg der og. :-)

Edit: pris på foring

Tusen takk for gode svar

På grunn av en vag flyskrekk så er jeg egentlig overlykkelig over å måtte ta tog hjem til trøndelag i stedetfor, hehe! Men det koster kanskje mer å reise med hund?

Litt billigere å ha en pomeranien når det kommer til mat enn de rasene jeg vurderer.. Tenker på en middels til stor hunderase som f.eks en flat coated retriever. Hadde jeg hatt interesse for mindre hunder så hadde økonomien vært litt enklere ja..

Studerer på veterinærhøgskolen og satser på at jeg kanskje får litt rabatt der, eller at hunden holder seg relativt frisk til jeg er ferdig utdanna

Men takk for tips om dyreklinikk! Greit å vite sånt også

[Daisy Duke]

Hva gjør du når du er ferdig med å studere om 5 år? Hva gjør du om hunden blir syk? Har du råd til dyre veterinærutgifter? Har du råd til å forsikre hunden? Det er også mye som kan skje med hunden som ikke dekkes av forsikring. Da kan tusenlappene flakse.

Har du tid til å gi hunden det den trenger av mosjon, trening og turgåing hver eneste dag, året rundt, i all slags vær? Selv om du har eksamener som venter?

Har du råd til å bo slik at hunden har greit med plass å bevege seg på også innendørs?

Kvalitetsfòr koster jo også, vaksiner, forsikring, ormekurer, utstyr og så videre.

Det er mye å tenke i gjennom når man vurderer å skaffe hund, og utgiftene kan bli mye høyere enn man er forberedt på, det har jeg erfart selv.

[Gjest uAnonymbruker]

Huff ja, det kan fort bli dyrt. Har nettopp brukt nesten 10.000 kr på å finne ut at hunden min ikke har allergi Får heller ikke igjen på forsikringen.

Er verdt det da, har invitert meg selv på middager i snart en måned nå. Mye god mat å få hos andre

[AnonymBruker]

Jeg er student med hund, han er 4 mnd snart, og det går foreløpig veldig bra.

Selv om jeg har obligatorisk oppmøte og 3 av 4 fag er basert på teamarbeid, fant jeg ut at jeg aldri vil ha det så fleksibelt som nå, så jeg ville helst få unna valpetiden når jeg ennå var student.

For min del er ikke det økonomiske noe problem, jeg jobber kun natt, og tjener godt på det, samtidig som samboeren har full jobb fra 8-16, og er hjemme om natten når jeg jobber. Men jeg sparte en del til "innvesteringskostnadene", for samboeren var veldig klar på at dette er MIN hund. Tror jeg brukte 18 000 på hund, bur, turutstyr, leker, veterinærbesøk og valpekurs i starten. Men jeg bruker ikke mange 100-lappene i måneden foreløpig.

Det viktigste for min del var å lære han å være hjemme alene fort som fy, at han ikke fikk spise på våre ting, å sove natten igjennom og ikke gjøre fra seg inne, fordi jeg måtte ut noen timer hver dag, uten at han kunne bli med. Det satt i boks i løpet av 2 uker. Det føles litt som å ha en voksen hund, bare at han sover lengre, og er veldig vilter når han først er våken. Han prøver selvfølgelig å tyne grensene hver eneste dag, men det gjør ingenting. Det er mye mindre styr enn jeg forventet, for å si det slik. Men jeg har gått glipp av undervisning, sosiale arrangementer og vakter på jobb pga. hunden som jeg ikke lar være hjemme alene lenger enn 5 timer i slengen.

Så om du får en frisk og normal valp, som er noen lunde lettlært, så tror jeg at du gjør det enklere for deg selv dess mer arbeid du legger ned tidlig. Det er hva du gjør det til. Finn ut på forhånd hva som er viktigst for deg, og vis valpen at slik skal det være fra første stund, så går det nok bra. Jeg ser at du tenker på flat coated retriever, og nå har ikke jeg noen lang og grundig erfaring med rasen, men jeg tror du skal lese mye om rasen og tenke nøøøye gjennom om du klarer å ta vare på en slik alene, for den trenger MYE fysisk og mental aktivitet i løpet av en dag, den er ADHD-versjonen av retrieveren. Jeg kjenner 3 familier som har kjøpt en, og alle har blitt omplassert i løpet av 2 år. Hunden ble ufyselig fordi de ikke klarte å tilfredstille dens behov for stimuli :/

Å reise med hund på tog er gratis forresten, men du må passe på at det er ledig plass i hundevennlig sone før du kjøper billett.

Dette går sikkert kjempebra :D

Anonym poster: 16084fc1e4e98e01a7332d7853945b4c

[AnonymBruker]

Jeg bor i Oslo og har hund, og må bare si at leiemarkedet her er et helvete når man har dyr. Prisene er høye, det er for få boliger, og dersom du har dyr vil du få det vanskelig på det private markedet. Man ender ofte opp med dårligere boliger, som feks har feil og mangler, dårlige løsninger eller håpløse utleiere. Og i studentboliger er det særregler så dyr ikke er lov overhode. Så i mine øyne gjør man det svært vanskelig for seg selv, dersom man skaffer seg dyr som student.

Anonym poster: ee9c9d4d2f7092d7bc1fd6927267e1b6

[Earthbird]

Jeg er student med hund, han er 4 mnd snart, og det går foreløpig veldig bra.

Selv om jeg har obligatorisk oppmøte og 3 av 4 fag er basert på teamarbeid, fant jeg ut at jeg aldri vil ha det så fleksibelt som nå, så jeg ville helst få unna valpetiden når jeg ennå var student.

For min del er ikke det økonomiske noe problem, jeg jobber kun natt, og tjener godt på det, samtidig som samboeren har full jobb fra 8-16, og er hjemme om natten når jeg jobber. Men jeg sparte en del til "innvesteringskostnadene", for samboeren var veldig klar på at dette er MIN hund. Tror jeg brukte 18 000 på hund, bur, turutstyr, leker, veterinærbesøk og valpekurs i starten. Men jeg bruker ikke mange 100-lappene i måneden foreløpig.

Det viktigste for min del var å lære han å være hjemme alene fort som fy, at han ikke fikk spise på våre ting, å sove natten igjennom og ikke gjøre fra seg inne, fordi jeg måtte ut noen timer hver dag, uten at han kunne bli med. Det satt i boks i løpet av 2 uker. Det føles litt som å ha en voksen hund, bare at han sover lengre, og er veldig vilter når han først er våken. Han prøver selvfølgelig å tyne grensene hver eneste dag, men det gjør ingenting. Det er mye mindre styr enn jeg forventet, for å si det slik. Men jeg har gått glipp av undervisning, sosiale arrangementer og vakter på jobb pga. hunden som jeg ikke lar være hjemme alene lenger enn 5 timer i slengen.

Så om du får en frisk og normal valp, som er noen lunde lettlært, så tror jeg at du gjør det enklere for deg selv dess mer arbeid du legger ned tidlig. Det er hva du gjør det til. Finn ut på forhånd hva som er viktigst for deg, og vis valpen at slik skal det være fra første stund, så går det nok bra. Jeg ser at du tenker på flat coated retriever, og nå har ikke jeg noen lang og grundig erfaring med rasen, men jeg tror du skal lese mye om rasen og tenke nøøøye gjennom om du klarer å ta vare på en slik alene, for den trenger MYE fysisk og mental aktivitet i løpet av en dag, den er ADHD-versjonen av retrieveren. Jeg kjenner 3 familier som har kjøpt en, og alle har blitt omplassert i løpet av 2 år. Hunden ble ufyselig fordi de ikke klarte å tilfredstille dens behov for stimuli :/

Å reise med hund på tog er gratis forresten, men du må passe på at det er ledig plass i hundevennlig sone før du kjøper billett.

Dette går sikkert kjempebra :D

Anonym poster: 16084fc1e4e98e01a7332d7853945b4c

Takk for harde fakta! Har hatt fFlat 17 år av livet, så vet hva jeg går til Men at den er livlig og krever ekstra mosjon er det ingen tvil om! Det er også litt av grunnen til at jeg vil ha en så "stor" hund. Trenger en som kan få meg ut av sofaen og ut i marka, som ikke bare ligger og purker hele dagen.

Tenker å skaffe valp til sommerferien, så jeg har rundt 2 mnd med fullt fokus på den lille. Siden jeg blir utdannet veterinær om 5 år så blir forhåpentligvis ikke unødige turer til veterinæren et problem, men dyrt blir det jo fortsatt.

Veldig greit å få frem skyggesiden ved å ha hund så jeg kan ta stilling til alt.

[Rubies_]

Takk for harde fakta! Har hatt fFlat 17 år av livet, så vet hva jeg går til Men at den er livlig og krever ekstra mosjon er det ingen tvil om! Det er også litt av grunnen til at jeg vil ha en så "stor" hund. Trenger en som kan få meg ut av sofaen og ut i marka, som ikke bare ligger og purker hele dagen.

Jeg skjønner at Flat er drømmehunden, eller en annen stor rase, men jeg vil bare påpeke at det finnes masse små hunder som tvinger deg opp av sofaen. Tro meg! Har en selv. En Bichon-blandingsgutt som absolutt ikke godtar bare små tisseturer her og der. Han skal ha lange turer hver eneste dag.

Det er bare hva hunden blir vant til fra den er valp. Late hunder har også late hundeeiere.

Endret 12. mars 2013 av Rubies_

[Earthbird]

Hva gjør du når du er ferdig med å studere om 5 år? Hva gjør du om hunden blir syk? Har du råd til dyre veterinærutgifter? Har du råd til å forsikre hunden? Det er også mye som kan skje med hunden som ikke dekkes av forsikring. Da kan tusenlappene flakse.

Har du tid til å gi hunden det den trenger av mosjon, trening og turgåing hver eneste dag, året rundt, i all slags vær? Selv om du har eksamener som venter?

Har du råd til å bo slik at hunden har greit med plass å bevege seg på også innendørs?

Kvalitetsfòr koster jo også, vaksiner, forsikring, ormekurer, utstyr og så videre.

Det er mye å tenke i gjennom når man vurderer å skaffe hund, og utgiftene kan bli mye høyere enn man er forberedt på, det har jeg erfart selv.

Er klar for å prioritere hunden foran meg selv ja. Går veterinærutdanning, så får forhåpentligvis nok kunnskap til å sjekke og vurdere hunden selv etter hvert. (Medisiner må selvfølgelig betales for).

Hvor stort areal bør hunden ha innendørs?

Hvilken rase har du hatt?

[Earthbird]

Jeg skjønner at Flat er drømmehunden, eller en annen stor rase, men jeg vil bare påpeke at det finnes masse små hunder som tvinger deg opp av sofaen. Tro meg! Har en selv. En Bichon-blandingsgutt som absolutt ikke godtar bare små tisseturer her og der. Han skal ha lange turer hver eneste dag.

Det er bare hva hunden blir vant til fra den er valp. Late hunder har også late hundeeiere.

Hehe, det tviler jeg ikke på

Har ingen planer om å bli en lat hundeeier, synes synd på de hundene som er bygd for fart og bevegelse og som blir plassert i hundegård hele dagen.

Vurderer cocker spaniel da, den er jo en god del mindre enn flat.

[Rubies_]

Hehe, det tviler jeg ikke på

Har ingen planer om å bli en lat hundeeier, synes synd på de hundene som er bygd for fart og bevegelse og som blir plassert i hundegård hele dagen.

Vurderer cocker spaniel da, den er jo en god del mindre enn flat.

De er helt nydelige. Og flotte personligheter