har ett dilemma som går meg virkelig på nervene.

[AnonymBruker]

Er alene med to barn. Faren dems bor nesten to timer unna, når det ble slutt flytta jeg hjem til hjembyen min.

Faren har vært lite samarbeids villig, mens jeg gjør hva jeg kan for at ungene får treffe han ofte. Men null respons nesten. Han er sta og vil ikke flytte på seg han. Det er nå dilemmaet kommer inn. Jeg vurderer sterkt å selge leiligheten min, og flytte nærmere faren dems. Men jeg er så forvirret. Må dra dem ut av barnehage enda en gang, og eldste begynner på skole i august. Plassen jeg tenker å flytte til, er fortsatt en times tid unna pappaen men mulighetene for mer samvær blir det, siden pappaen jobber ca 20 min unna dit jeg tenker å flytte.

Har bekjente og venniner der, men familien min flytter jeg jo fra nok en gang.

Det er så mye i hodet mitt, og å ta dette valget alene, alt står på meg, er grusomt rett å slett..vil jo ikke skade barna mine med å rive dem opp av nettverket her ...

Noen råd?

Anonym poster: 3498b68fd2b3cdc4f9bb8691958415c0

[Missy1]

Tror ikke jeg ville flyttet nærmere når far ikke bryr seg. Det blir dumt for deg og barna. Syns ikke to timer unna er mye heller, faren til mitt barn bor i finnmark og jeg bor på østlandet, jeg har aldri tenkt tanken på å flytte nærmere han, nettopp fordi han ikke bryr seg om barnet.

Kjedelig for deg om du blir sittende et nytt sted, må skaffe ny jobb, barna må få nye venner, ny skole osv også vil fortsatt ikke faren ta del i barnas liv

[Gjest Jente28]

Forstår veldig godt at dette er et vanskelig dilemma for deg...!

Jeg har erfaring med barn med skilte foreldre ved at jeg selv har en samboer som har to barn fra et tidligere forhold. Jentene bor hos oss annenhver uke. Vi bor på samme sted som barnas mor, og samarbeidet er godt. Helt sammenlignbart er altså ikke din situasjon.

Men jeg tenker ut fra det du skriver at dersom du tenker å flytte, ville jeg flytta til før sommeren, slik at at eldstemann kan begynne på skolen i august uten å måtte bytte skole på et punkt.

Men dersom du flytter dit du vurderer - er det da slik at faren vil komme til å bruke mer tid sammen med barna, tror du?

Nå vet ikke jeg helt hvordan det er med ditt nettverk der far bor (der du har flytta fra tidligere), men det mest ideelle tenker jeg at hadde vært å bo på samme sted (for kontakten mellom barn og far sin del). Men det virker på meg som at det er en del faktorer som gjør at det ikke er aktuelt?

Kan det være mulig å fortelle barnas far hva du vurderer, og få hans synspunkter på det? Høre med han om han hadde prioritert barna mer om du flytter dit du har tenkt å flytte?

(Ser at dette blir rotete, beklager...)

Jeg skjønner godt at du har vanskelig for å velge hva du skal gjøre...! Det kan godt hende at dette svaret ikke gav deg noe hjelp, men jeg håper uansett at du klarer å lande på noe som du har ro for og at du føler blir rett!

[ViljaH]

Kanskje faren er sur fordi du flytta bort med barna hans. Kunne du ikke ha fortsatt å bo der?

[AnonymBruker]

Synes du skal gjøre det som er best for deg og barna. Hvis faren virkelig vil ha samvær så fikser han det.

Anonym poster: d86d97a2feba22751906b57e803d7f0a

[Tiarra]

Er den eneste grunnen til at du flytter å bo nærmere faren? Slik at kontakten og samværet blir enklere? Om det er tilfelle, hvordan kan du være så sikker på at far vil plutselig bli samarbeidsvillig? Jeg ville ikke flyttet barna fram og tilbake. Far kan derimot flytte nærmere barna sine om han har mulighet og villig til det. To timer er litt langt, men ikke så langt at han får det vanskelig med å ha regelmessig samvær. 50/50 blir ikke ideelt, men kanskje annenhverhelg osv, går helt fint, synes jeg...

Masse lykke til, uansett!

[Redbull]

Syns det er teit at du syns far er urimelig når det var DU som flytta 2 timer unna. Men samtidlig så hadde jeg også villet bo nær familien min og hadde ikke flytta fra de igjen...

[Løvetanten]

Hvis han ikke viser vilje i dag så er det ikke sikkert at han viser større vilje om du flytter nærmere, og hva har du oppnådd da?

Kanskje dette er noe du og far kan snakke om, evt i en time på Familievernkontoret?

[Frøya a'2012]

Kjedelig sak når sammvær ikke går helt knirkefritt,jeg har en del veninner som opplever lignende situasjoner etter brudd, og som en bruker nevner over, kan man benytte seg av familieverkontoret.

Om du føler det blir for omfattende, kan du jo forsøke å snakke med x'n om hva som plager deg, dere må jo klare å kommunisere på et vist nivå iallefall, dere har jo gått henn og fått ikke bare et, men to barn sammen...

Gjir han faan, så bli der du har venner og familie, lag et godt fundament for barna dine, men hold en plass åpen for barnefar til den dagen han eventuelt tar til fornuft.

[Gjest Jente28]

Jeg syns Frøya over her svarer veldig lurt, ta spesielt med deg siste setning, ts!

[Gjest Gjest]

Hvis det er slik at faren ikke bryr seg så hvorfor renner du etter ham med barna? Slutt med det og Gi FvK beskjed om hvordan situasjonen er (kall ham inn til mekling), sånn at han ikke kan komme etterpå og si at hun hjelper ikke til en skit for at jeg skal ha samvær og så gir du blanke i ham.

Endret 12. mars 2013 av Gjest

[AnonymBruker]

Okei, Mangen forskjellige svar her. Jeg er ikke dum, jeg vet veldig godt hva jeg gjør , og ungene kommer først.

Han har dem annenhver helg, eneste jeg tenkte med å flytte nærmere siden han ikke vil, er jo for at det skal blir litt mindre kav å stress med kjøring osv, og at det blir lettere for oss alle.

Når det kommer til hvorfor jeg flytta hjem til min hjembygd, trenger jeg ikke begynne å forklare en gang. Det er noe vi ble enige om sammen, men som han har brukt mot meg etterpå.

Takk for svar, det blir en samtale på familieverns kontoret snart.

Ts

Anonym poster: 56ba2c12ee2fdb5bca4c22906cdd46fb

[Gjest Marmot]

Hvis han bor to timer unna og har ungene annenhver helg, skjønner jeg rett og slett ikke hva mer du forventer?

[AnonymBruker]

Nei ikke lett å skjønne ut fra sånt jeg skriver ser jeg.

Ts

Anonym poster: 56ba2c12ee2fdb5bca4c22906cdd46fb

[Vera Vinge]

Jeg syns det er rart at noen her svarer som om samvær mellom far og barn er for fars skyld. Altså hvis han ikke bryr seg nok til å være mye sammen med barna i dag, så er det hans tap. Det er jo mest av alt et tap for barna (forutsetter at dette er en normalt oppegående og god far). Syns derfor det er prisverdig av ts å tenke på hvordan hun kan gjøre det enklest for far og barn å treffes. Jeg hører også at det har noen praktiske konsekvenser å flytte ved at det gjør reising enklere for dem alle. Jeg vet ikke hva jeg mener ts skal gjøre, men syns det er positivt at du i det hele tatt har denne diskusjonen med deg selv.

Men hvis dilemmaet koker ned til det å dra barna ut fra nettverket vs. tettere kontakt med far, ville jeg latt det siste veie tyngst. Forutsatt at du kan få deg jobb et annet sted og at du selv tror du vil trives der, slik at det blir en langvarig løsning dersom dere flytter. Forutsatt god kontakt med far vedr. dette.

Endret 12. mars 2013 av Vera Vinge