Gå til innhold

"tvinge" 4åringen til fritidsaktiviteter ?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Har en gutt på snart 4,5år som i januar begynte på "koordinasjon 4-6år" hvor poenget er å lære å vente på tur, stå i kø og rett og slett være sosial med andre unger.

Problemet er at guttungen min er veldig sjenert blandt folk han ikke kjenner, og ikke vil være med å leke med de andre ungene. Han vil helst stå i døren og holde meg i hånden.

Han er treg for alderen, så på alle områder virker han som om han er et år mindre enn de andre, og jeg skjønner jo godt at det da ikke er så lett for han å "bli med i gjengen".

Han har ikke lyst å fortsette å gå der.. så skal jeg la han slippe? eller bør jeg fortsette å ta han med dit og overtale han til å prøve å være med ? Han har jo veldig godt av å lære seg å ikke holde mamma i hånden 24/7, men på den andre siden så er det kanskje dumt å tvinge han også ?

Hva ville dere gjort ?

Anonym poster: 9c349b11eaadb1fe6c83b18a4e33407e

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Hvis det i praksis er som å ta ett yngre barn med, og han ikke trives, så hadde jeg droppet det.

Anonym poster: 96b832b32d4703b5d7aa494eee173c05

Skrevet

Hater han det så dropp det, men hvis han vil være med hvis du er med så hadde jeg fulgt han helt til han ble trygg.

Mine barn var også så inderlig sjenerte at de kunne rødme bare noen så på de, så jeg vet hvordan du har det. Det er tøft både for de små og for oss foreldre.

Men på den glade siden kan jeg si at de er trygge, utadvendte og modige i dag- selv om jeg fulgte de og holdt de i hånda lenge etter at andre barn ikke "trengte" mamma og pappa.

AnonymBruker
Skrevet

Hater han det så dropp det, men hvis han vil være med hvis du er med så hadde jeg fulgt han helt til han ble trygg.

Mine barn var også så inderlig sjenerte at de kunne rødme bare noen så på de, så jeg vet hvordan du har det. Det er tøft både for de små og for oss foreldre.

Men på den glade siden kan jeg si at de er trygge, utadvendte og modige i dag- selv om jeg fulgte de og holdt de i hånda lenge etter at andre barn ikke "trengte" mamma og pappa.

Han er ikke der at han sier - nei nei, jeg vil ikke gå, vær så snill la meg slippe!!

Men om jeg spør om han har lyst å gå så rister han på hodet og sier forsiktig nei.

De siste 2 gangene vi har vært der har han deltatt i tilsammen litt over 5 min med mye overtalelse... de voksne der må holde han i hånden og dra han med, menst han ser ut til å være totalt i sin egen verden.

Til besteforeldre og andre i familien forteller han derimot stolt at han har begynt på trening og at de gjør superkule ting der.

Anonym poster: 370f4c142ba4cbbd163f375fd20c1c55

Gjest Valiumsjunkie
Skrevet

Ikke tving ham, jeg hadde foreldre som er i overkant interessert i hobbyer og aktiviteter, og med gåturer hver eneste helg, gjerne to turer og, ikke akkurat søndagsturer. Det er først de siste par årene jeg har begynt å sette pris på friluftsliv igjen, ikke ha for stor tro på at han vil "se lyset" i nærmeste fremtid.

Gjest gjest
Skrevet

Går han i bhg? Mange timer for uken?

Isåfall er jeg sikker på at han lærer være sosial der!

Det går an å ta det med ro på ettermiddagene uten å stresse livet av barna. Det er ikke alle som syns organisert aktiviteter er så veldig spennende.

AnonymBruker
Skrevet

Går han i bhg? Mange timer for uken?

Isåfall er jeg sikker på at han lærer være sosial der!

Det går an å ta det med ro på ettermiddagene uten å stresse livet av barna. Det er ikke alle som syns organisert aktiviteter er så veldig spennende.

Han går i barnehage ja.. 25-30 timer i uken. Leker med andre barn der, og trives, men er aldri med på forestillinger eller framføringer med de andre ungene.

Anonym poster: 370f4c142ba4cbbd163f375fd20c1c55

Skrevet

Du bør definitivt jobbe med selvtilliten hans - men start jobben hjemme i trygge omgivelser. Kanskje du etterhvert kan finne aktiviteter som han trives mer med?

Jeg har alltid slitt med det sosiale (muligens unnvikende pf?) og hatet barnehagen (ikke så gøy når du til og med blir oversett/glemt av dem som jobber der) men jeg elsket dans og det ga meg mestringsfølelse og om ikke selvtillit så iallefall en time i uka hvor jeg kunne puste ut og ikke føle meg annerledes.

Så kanskje prøve å finne noe han liker?

AnonymBruker
Skrevet

Du bør definitivt jobbe med selvtilliten hans - men start jobben hjemme i trygge omgivelser. Kanskje du etterhvert kan finne aktiviteter som han trives mer med?

Jeg har alltid slitt med det sosiale (muligens unnvikende pf?) og hatet barnehagen (ikke så gøy når du til og med blir oversett/glemt av dem som jobber der) men jeg elsket dans og det ga meg mestringsfølelse og om ikke selvtillit så iallefall en time i uka hvor jeg kunne puste ut og ikke føle meg annerledes.

Så kanskje prøve å finne noe han liker?

Var det jeg hadde håpt dette skulle være. Han er stor fan av Kun fu Panda, og denne koordinasjons gruppen han har begynt på er i regi av en karateklubb og et slags "forkurs" til ungene som er for ung til å begynne på selve karate. Var han selv som ville begynne, og maste daglig flere uker i forkant av kursstart om når det skulle begynne.

Han maser også ofte om å dra i lekeland.. men hver eneste gang vi har vært der så vil han ikke gjøre noe som helst, bare holde i hånden og se på og så gå hjem.

Prøver å oppmuntre han og "rose" når han først er med på noe.. men det ser ikke ut til å motivere han noe særlig det heller :(

Anonym poster: 370f4c142ba4cbbd163f375fd20c1c55

Skrevet

Dropp det!

Han kommer til å finne selvtilliten sin med tiden.

Jeg er selv tante til en flott gutt.

Han var fryktelig utrygg som liten. Hang i skjørtet til mamman og gråt for den minste ting.

Han nektet å leke med de andre barna og klarte ikke å knekke den sosiale koden i lek med andre.

Men som voksen er hann trygg og lun.

Fortsatt er han ikke den som "tar rommet" når han kommer inn i det, men hans trygge holdning er god å se. Han har gjort det svært godt karrieremessig og har en flott kone og to barn.

Ikke press guten din. Han er liten enda :)

Lykke til, det ordner seg :)

AnonymBruker
Skrevet

Dropp det!

Han kommer til å finne selvtilliten sin med tiden.

Jeg er selv tante til en flott gutt.

Han var fryktelig utrygg som liten. Hang i skjørtet til mamman og gråt for den minste ting.

Han nektet å leke med de andre barna og klarte ikke å knekke den sosiale koden i lek med andre.

Men som voksen er hann trygg og lun.

Fortsatt er han ikke den som "tar rommet" når han kommer inn i det, men hans trygge holdning er god å se. Han har gjort det svært godt karrieremessig og har en flott kone og to barn.

Ikke press guten din. Han er liten enda :)

Lykke til, det ordner seg :)

Ja kanskje jeg bør droppe det.. i alle fall for nå.. og heller prøve igjen neste år.

Jeg vet ikke så veldig mye om sånne "pedagogiske" ting for barn. Har holdt på med hund i alle år, og der er det trening trening og trening som gjelder. Men hund og barn er vel kanskje ikke lik på alle punker :P

Anonym poster: 370f4c142ba4cbbd163f375fd20c1c55

  • Liker 1
Skrevet

Var det jeg hadde håpt dette skulle være. Han er stor fan av Kun fu Panda, og denne koordinasjons gruppen han har begynt på er i regi av en karateklubb og et slags "forkurs" til ungene som er for ung til å begynne på selve karate. Var han selv som ville begynne, og maste daglig flere uker i forkant av kursstart om når det skulle begynne.

Han maser også ofte om å dra i lekeland.. men hver eneste gang vi har vært der så vil han ikke gjøre noe som helst, bare holde i hånden og se på og så gå hjem.

Prøver å oppmuntre han og "rose" når han først er med på noe.. men det ser ikke ut til å motivere han noe særlig det heller :(

Anonym poster: 370f4c142ba4cbbd163f375fd20c1c55

Kjenner du noen av foreldrene i barnehagen? Kanskje du kan invitere en fra barnehagen (til lekeland og lignende) sånn at han har en han kjenner med, slik at det blir litt mindre skummelt?

(og jeg kjenner ikke deg så bare slenger dette ut - ikke bli sint på han hvis han ikke ble med den dagen. oppmuntre han og sånn såklart, og oppford til å være med - men hvis han blir kjeftet på for å ikke delta så vil han gi opp å prøve. )

AnonymBruker
Skrevet

Kjenner du noen av foreldrene i barnehagen? Kanskje du kan invitere en fra barnehagen (til lekeland og lignende) sånn at han har en han kjenner med, slik at det blir litt mindre skummelt?

(og jeg kjenner ikke deg så bare slenger dette ut - ikke bli sint på han hvis han ikke ble med den dagen. oppmuntre han og sånn såklart, og oppford til å være med - men hvis han blir kjeftet på for å ikke delta så vil han gi opp å prøve. )

Har nok allerede prøvd å ha med en av kompisene hans også.. uten noe bedre resultat :(

Passer på å ikke kjefte eller vise at jeg blir litt oppgitt.. så han ikke får noen negative opplevelser rundt det hele. Prøver å late som om jeg og alle andre synst det er supekult å gå der osv.. men til ingen nytte

Anonym poster: 370f4c142ba4cbbd163f375fd20c1c55

Skrevet

Ja kanskje jeg bør droppe det.. i alle fall for nå.. og heller prøve igjen neste år.

Jeg vet ikke så veldig mye om sånne "pedagogiske" ting for barn. Har holdt på med hund i alle år, og der er det trening trening og trening som gjelder. Men hund og barn er vel kanskje ikke lik på alle punker :P

Anonym poster: 370f4c142ba4cbbd163f375fd20c1c55

Det er ofte jeg har ønsket meg en bruksanvisning for hvert barn, gitt ;)

De er jo så forskjellige også.

Det går fint med tiden skal du se. Unger er forskjellige- noen bruker lang tid på å bli sosialt trygge.

Jeg er leder i barneidrett og ser alle slags varianter av 6- åringer komme inn døra.

Alt fra fotballproffen som er vågal og hypersosial til den generte gutten som gråter når han ikke får til å hoppe tau.

Men med tiden kommer selvfølelsen og tryggheten. De trenger bare å ta det i sitt eget tempo med god støtte og bekreftelse fra oss voksne :)

Skrevet

Vi har litt samme greiene her. Der er bare vi med, gjør det samme som barna og får på den måten med lillemor.

AnonymBruker
Skrevet

Vi har litt samme greiene her. Der er bare vi med, gjør det samme som barna og får på den måten med lillemor.

Vi har ikke lov å være med :( Ikke engang å stikke hodet innenfor døra.. får streng beskjed om å stå UTENFOR døren.

Første gangen fikk vi bli med.. og da synst jeg det gikk bedre enn de gangene etter når jeg ikke har kunnet vært med å hjulpet han og forklart han litt bedre hva han skal gjøre.

Anonym poster: 370f4c142ba4cbbd163f375fd20c1c55

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...