Barnet mitt slår

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt som blir to år i april.

Den siste tiden har han begynt å slå meg og pappaen sin, og også av og til hunden. Han kjører også på/mot hunden med lekene sine, da er det rett ut med lekene og han får de ikke tilbake på noen dager.

Av og til slår han i sinne og frustrasjon, men stort sett skjer det når han bare er "opphisset", enten det er glad og fjasete eller bare litt på en rampetokt.

Han kaster også leker og andre ting på oss. Setter opp et skikkelig rampete ansikt og kaster, det er åpenbart at han vet at det ikke er lov.

Vi har prøvd det meste. Ignorering, si relativt hardt nei, si ulike varianter av "du kan ikke slå, mamma/pappa får vondt", vi har tatt armene hans og sagt at vi ikke har lov til å slå, at vi kan kose med hverandre i stedet, etter tips fra Jesper Juul, og i det hele tatt. Men ingenting hjelper, han gjentar det senere uansett.

Vi begynner å bli litt frustrerte, og lurer på hva vi skal gjøre med dette.

Han er ellers en veldig blid, snill, omtenksom og hjelpsom gutt som villig vekk deler ut kos også. Men også når vi koser kan han finne på å få "overdose" av kosen og ende opp med å klaske til oss i fjeset. Fra barnehagen får vi bare meldinger om en blid og omsorgsfull gutt.

Er det noen som har noen tips til hvordan vi bør angripe situasjonen?

Anonym poster: 9514240235db708cdc104e0b746e01ba

[AnonymBruker]

Oj, jeg må si at jeg kjenner igjen denne oppførselen fra min niese, og noen barn er mer rakkete enn andre... Det jeg vet min søster gjorde var at de ga henne time out i en krok ( ikke på rommet for det er ett trygdt sted, og det skal ikke forbindes med straff)

De satt henne i gangen, hun prøvde alt, kastet sko i sinne, små greier som lå på gulvet. de ignorerte det, hver gang hun gikk vekk fra kroken fikk hun nye minutter.

etter noen dager med kamp forstod hun at det nytter ikke å gå vekk defra, siden straffen bare forlenges.

Hun slo noen ganger og det var rett i kroken, hun var hysterisk, men etterhvert ble hun sittende, og de avsluttet straffe minuttene med en kos ( unnskyld)

Hun sluttet å slå etter det.

Kanskje det hjelper?

God klem til deg

Anonym poster: f2517aaa7fdc12f723ca0f8dc150af22

[AnonymBruker]

Oj, jeg må si at jeg kjenner igjen denne oppførselen fra min niese, og noen barn er mer rakkete enn andre... Det jeg vet min søster gjorde var at de ga henne time out i en krok ( ikke på rommet for det er ett trygdt sted, og det skal ikke forbindes med straff)

De satt henne i gangen, hun prøvde alt, kastet sko i sinne, små greier som lå på gulvet. de ignorerte det, hver gang hun gikk vekk fra kroken fikk hun nye minutter.

etter noen dager med kamp forstod hun at det nytter ikke å gå vekk defra, siden straffen bare forlenges.

Hun slo noen ganger og det var rett i kroken, hun var hysterisk, men etterhvert ble hun sittende, og de avsluttet straffe minuttene med en kos ( unnskyld)

Hun sluttet å slå etter det.

Kanskje det hjelper?

God klem til deg

Anonym poster: f2517aaa7fdc12f723ca0f8dc150af22

Det store spørsmålet er vel : er straff en del av måten å oppdra barn på, eller skal vi prøve å få dem til å forstå den faktiske forskjellen på rett og galt som i dette tilfellet vil være at det å slå fører til at det gjør vondt for andre.

Anonym poster: 8f40023d0d967c01535ca8110b7ffa94

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig at toåringer har sånne faser! (Til trøst)

Sitte på trappa funket her. Bar han bort og satte an på trappen hver gang. Ikke sint, bare bestemt noen meter bort fra sofa-område.

Etterhvert holdt det å si at han må sitte der etter å ha forsøkt korrigeringer.

Langvarig konsekvenser funker ikke.(ta bort ting lenge). Kortvarig er mer effektivt. Av typen: sitt og se på leken du slo med oppå hylla i noen minutter....

Jeg ville valgt noen få ting å fokusere på.også forklare med de samme velvalgte ord HVER gang. Det er pes, men:

Dette går over!!

Anonym poster: 5a0e393330b710b1dba542a8ec40efc6

[AnonymBruker]

Oj, jeg må si at jeg kjenner igjen denne oppførselen fra min niese, og noen barn er mer rakkete enn andre... Det jeg vet min søster gjorde var at de ga henne time out i en krok ( ikke på rommet for det er ett trygdt sted, og det skal ikke forbindes med straff)

De satt henne i gangen, hun prøvde alt, kastet sko i sinne, små greier som lå på gulvet. de ignorerte det, hver gang hun gikk vekk fra kroken fikk hun nye minutter.

etter noen dager med kamp forstod hun at det nytter ikke å gå vekk defra, siden straffen bare forlenges.

Hun slo noen ganger og det var rett i kroken, hun var hysterisk, men etterhvert ble hun sittende, og de avsluttet straffe minuttene med en kos ( unnskyld)

Hun sluttet å slå etter det.

Kanskje det hjelper?

God klem til deg

Anonym poster: f2517aaa7fdc12f723ca0f8dc150af22

This is some american shit.

Anonym poster: b7ddf7450213ee9a25b5e6d807b7159b

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt som blir to år i april.

Den siste tiden har han begynt å slå meg og pappaen sin, og også av og til hunden. Han kjører også på/mot hunden med lekene sine, da er det rett ut med lekene og han får de ikke tilbake på noen dager.

Av og til slår han i sinne og frustrasjon, men stort sett skjer det når han bare er "opphisset", enten det er glad og fjasete eller bare litt på en rampetokt.

Anonym poster: 9514240235db708cdc104e0b746e01ba

Derfor skal jeg ikke skaffe meg barn så lenge jeg har hund... Men bra dere tar det på alvor! Det er vel bare å sette hardt mot hardt så forstår han fort at den type oppførsel ikke lønner seg.

Anonym poster: 63161d0e3198c8cec95ecbac29e2f011

[Tibbie]

Her er det bare å starte skuespillingen. Vis at dere blir skikkelig lei dere (nesten-på-gråten-lei-dere), slik at det spiller på samvittigheten hans. Å kjefte hjelper han ikke til å innsè at det han gjør er galt.

Noe annet som kan hjelpe er at han får tilbakesnakk hos folk han ikke er vant med å bli snakket til fra.

Om for eksempel en venninne av deg er på besøk når dette skjer, prøv å få henne til å være den første (eller eneste) som sier noe.

Barn syns det er ubehagelig å få tilbakesnakk hos folk de ikke kjenner så godt + at det ikke alltid gir så sterk virkning når foreldre gjør det (siden de er VELDIG vandt med det).

Derfor skal jeg ikke skaffe meg barn så lenge jeg har hund...

Anonym poster: 63161d0e3198c8cec95ecbac29e2f011

Jeg ser mest fordeler med å ha dyr og barn samtidig. Dette lærer barna til å ha respekt og å vise omsorg for dyr + at de blir mindre redd dem. Det er ikke kult med mennesker som får panikk når noen med hun spaserer forbi.

[OnFire]

Først og fremst, hold et godt øye med gutten når han er sammen med hunden, både for han og ikke minst for hunden. Hunder kan akseptere mye mishandling, men til slutt kan guttungen din gå på en smell.

Man burde uansett ikke la en 2-åring være alene med en hund, men i hvert fall ikke når han ikke har respekt for hunden.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen! Multisitaten funker ikke, så jeg skal prøve å svare litt generelt.

Jeg kommer ikke til å bruke time-out. Han er etter min mening alt for liten til dette, og han vil uansett ikke skjønne konseptet.

Han er ikke alene med hunden, men når en bor en familie sammen som har hund så er det ikke til å unngå at ryggen blir snudd fra de av og til. Hunden går derfra når gutten kommer mot henne og er i "det" humøret, og han følger ikke etter. Når han ikke slår for å være rampete er han veldig varsom og forsiktig med hunden.

Jeg kommer nok heller ikke til å late som om jeg er på gråten, de følelsene han får se er ekte følelser. Av og til treffer han godt og da gjør det veldig vondt, da veksler han mellom å begynne å gråte fordi vi får vondt og sier fra, og å faktisk bare slå igjen fordi det var gøy at vi reagerte.

Vi har prøvd å si det samme hver gang i en relativt lang periode, men jeg synes ikke det fungerer og begynner å bli frustrert over slåinga hans. Spesielt siden det synes å ha utviklet seg til en lek for hans del. Vi reagerer som sagt også av og til spontant med å "rope" au, fordi det faktisk gjør vondt, men selv det har ikke effekt.

Hvis vi setter ham på gulvet, eller går derfra, følger han ikke etter oss. Han er jo ikke ute etter å være slem med oss. Men det er synd at både lek og kos skal bli avbrutt av at han slår oss, synes det er trasig å ha det sånn.

Veldig godt å høre at andre har opplevd det samme. Av og til er det bare det som trengs, å høre at det ikke er så uvnalig og at det går over.

TS

Anonym poster: 9514240235db708cdc104e0b746e01ba

[AnonymBruker]

Veldig godt å høre at andre har opplevd det samme. Av og til er det bare det som trengs, å høre at det ikke er så uvnalig og at det går over.

TS

Anonym poster: 9514240235db708cdc104e0b746e01ba

Nå er det engang slik at det ikke alltid "går over", ihvertfall ikke av seg selv. Så å avvente situasjonen i håp om at problemet forsvinner anbefales ikke.

Hvordan man velger å håndtere sånt er jo veldig individuelt, men til syvende og sist handler det om å vise at oppførselen ikke aksepteres.

"Ignoreringsmetoden" har jeg hørt anbefalt og sett i bruk hos flere (jeg jobber i barnehage). Uten å påstå at det gjelder for alle vil jeg si at dette er en av de dårligst fungerende metodene. Kjenner til mer enn en familie som har barn godt over "vanlig slå-alder" som klasker til folk og dyr, små og store da de har vokst opp med at ingen reagerer alikavel.

Selv om det nok ligger flere ting til grunn.

Men vis meg gjerne logikken i at å overse et problem får problemet til å forsvinne..?

Anonym poster: cf9e04edf6ed5e76bfdef1178a477e2e

[Gjest BettyBoop]

Det store spørsmålet er vel : er straff en del av måten å oppdra barn på, eller skal vi prøve å få dem til å forstå den faktiske forskjellen på rett og galt som i dette tilfellet vil være at det å slå fører til at det gjør vondt for andre.

Anonym poster: 8f40023d0d967c01535ca8110b7ffa94

har du ikke sett nannyhjelpen. Om ungen ikke oppfører seg så blir den plassert på en stol et sted og så sier man rolig. Du må sitte her en stund fordi du gjorde blablablabla og dette er ikke greit. Så må ungen sitte rolig til det roer seg og så går man bort og igjen forklarer hvorfor og at barnet må si unnskyld og så er det klem. ungen vil jo forstå forskjellen på rett og galt om de får forklart det skikkelig.

[Gjest BettyBoop]

This is some american shit.

Anonym poster: b7ddf7450213ee9a25b5e6d807b7159b

Hva så? Om det funker så er det jo ikke noe problem

[AnonymBruker]

har du ikke sett nannyhjelpen. Om ungen ikke oppfører seg så blir den plassert på en stol et sted og så sier man rolig. Du må sitte her en stund fordi du gjorde blablablabla og dette er ikke greit. Så må ungen sitte rolig til det roer seg og så går man bort og igjen forklarer hvorfor og at barnet må si unnskyld og så er det klem. ungen vil jo forstå forskjellen på rett og galt om de får forklart det skikkelig.

Eller bare "gå i skammekroken". Dette er ikke et nytt og utenlandsk fenomen, det har vært en del av barneoppdragelsen her i landet i flere generasjoner med et mindre generasjonssprang som følge av "fri oppdragelse".

Anonym poster: cf9e04edf6ed5e76bfdef1178a477e2e

[fruBeist]

Når barnet slår, så fjern han fra situasjonen. Sett han på en stol, en pute på gulvet, et trappetrinn eller så. Se han i øynene og si uten å kjefte at det er ikke greit å slå, det gjør vondt og at han skal sitte og tenke over hvordan han hadde følt det om noen av vennene hans slo han. Så går du og gjør noe annet i to minutter sånn ca. Om han prøver å få kontakt med deg når han sitter der, så ignorer. Prøver han å gå så sett han tilbake. Når tida er gått så gjentar du at det er ikke greit å slå og at det er vondt. Så er det unnskyld, klem og ferdig med saken for den gangen. Samme fremgangsmåte når han kjører på hunden med lekebiler. Jeg har god erfaring med denne fremgangsmåten. De første gangene forsto barnet kanskje ikke så mye, snart ble det ropt unnskyld fra stolen, og innen det var gått to uker hadde slagene gitt seg.

Når han slår eller kaster ting rundt seg fordi han er sint er saken en annen. Det skal være lov til å være sint, men hvordan man uttrykker sinnet kan ikke gå utover andre. Sett seg på gulvet foran han og ta tak i armene hans, se han i øynene og si at det er lov til å være sint, men slå og kasting av saker er ikke greit, da andre kan få vondt. Si at han kan hoppe og trampe hardt i gulvet i stede, gulvet får jo ikke vondt.

Husk og at for barn i denne alderen er all oppmerksomhet god oppmerksomhet. Gir man negativ adferd for mye oppmerksomhet så vil han fortsette med dette. Gi positiv adferd masse skryt, velg dine kamper med negativ adferd. Slag og biting kan gjerne være et problem før man har fått stort med språk, og vil avta naturlig etterhvert. Det betyr jo selvfølgelig ikke at det er greit mens det pågår, men godt å ha i bakhodet allikevel.

Lykke til

Endret 12. mars 2013 av fruBeist

[Gjest BettyBoop]

Eller bare "gå i skammekroken". Dette er ikke et nytt og utenlandsk fenomen, det har vært en del av barneoppdragelsen her i landet i flere generasjoner med et mindre generasjonssprang som følge av "fri oppdragelse".

Anonym poster: cf9e04edf6ed5e76bfdef1178a477e2e

de går jo ikke bare i skammekroken, de får nøye forklart hvorfor de blir satt der. Kan ikke begripe at de skal ta skade av det. De sitter der jo bare en liten stund. Og når ingen andre metoder funker, så.. Uansett er det bedre enn fri oppdragelse som ikke funker i det hele tatt Endret 12. mars 2013 av BettyBoop