4 åring som er omtrent umulig å irettesette.

[AnonymBruker]

har en 4 åring som er vanskelig å irettesette.

H*n er god som gull på de fleste områder og viser en omsorg for andre barn og voksne som er svært moden i forhold til de fleste andre.

Stort sett opplever vi h*n som svært moden sosialt sett og med en evne til " å lese" andre mennesker, ikke en gang alle voksne har.

Problem...det hender dette barnet finner på ugangn som alle andre barn.. feks kaster alle lekene ut på gulvet, roter noe alldeles forferdelig etc..

vi prøver å irettesette, men problemet er at ungen reagerer med feks å rulle øynene bakover i hodet eller gjøre andre ting for å få oss til å le slik at det er svært vanskelig å greie å være alvorlig for å få barnet til å forstå at det barnet har gjort er galt.

Hun gjør akkurat det samme med barnehagepersonellet som syntes det er like vanskelig å irettesette henne.

noen gode innspill her?

Anonym poster: ee39574c33d03318d1a510f43d5c1716

[AnonymBruker]

har en 4 åring som er vanskelig å irettesette.

H*n er god som gull på de fleste områder og viser en omsorg for andre barn og voksne som er svært moden i forhold til de fleste andre.

Stort sett opplever vi h*n som svært moden sosialt sett og med en evne til " å lese" andre mennesker, ikke en gang alle voksne har.

Problem...det hender dette barnet finner på ugangn som alle andre barn.. feks kaster alle lekene ut på gulvet, roter noe alldeles forferdelig etc..

vi prøver å irettesette, men problemet er at ungen reagerer med feks å rulle øynene bakover i hodet eller gjøre andre ting for å få oss til å le slik at det er svært vanskelig å greie å være alvorlig for å få barnet til å forstå at det barnet har gjort er galt.

Hun gjør akkurat det samme med barnehagepersonellet som syntes det er like vanskelig å irettesette henne.

noen gode innspill her?

Anonym poster: ee39574c33d03318d1a510f43d5c1716

jadda jeg så jeg skrev hun på slutten

Anonym poster: e856905a2cc34152ad86361d4afdd475

[Gjest Gjest]

Hva med å avlede istedenfor å irettesette?

[AnonymBruker]

Irettesetting funker som oftest dårlig hvis man bruker "Nei, ikke gjør det", Nei, slutt, osv.

Forsøk å si "jeg vil ikke at du gjør det", eller foreslå noe annet hun kan gjøre istedet for dt hun gjør, eller avled med noe annet. Evt kan man forsøke å overse hvis det hun gjør ikke er av veldig alvorlig karakter .

Anonym poster: 6d80710a0491fa8598ffc9325b4d4680

[la Flaca]

Mange barn opplever å få kritikk og bli stilt krav til som veldig ubehagelig og skremmende. Da prøver de å fjase det vekk med ulike fakter, eller få fokus over på noe annet, ved å være bajas for eksempel.

Det gjelder å finne en måte å håndtere akkurat den situasjonen på som ikke inneholder irrettesetting, og helst ligge i forkant.

Har dere ikke en spesped i barnehagen da? Barnehageansatte bør jo også ha kurs (ala Marthe Meo) som går på samspill og de problematikkene der. De skal jobbe med slike situasjoner hver eneste dag.

[Gjest Magdalene]

Hva med å avlede istedenfor å irettesette?

Hvordan skal barnet da lære at det det gjør er galt?

[AnonymBruker]

Hvordan skal barnet da lære at det det gjør er galt?

Det er mange måter å vise barnet at det ikke er ønskelig at hun gjør det hun gjør. Man kan vise og si det på andre måter enn å "irettesette".

Det å stadig vekk irettesette et barn med "nei", "ikke gjør det" kan oppleves som at de voksne er i opposisjon til barnet og dermed noe barnet da prøver å motsette seg.

Ved å vise barnet på andre måter at det ikke oppnår den oppmerksomheten det vil ved å f.eks tømme leker utover, eller ved å si at "jeg liker ikke at du gjør slik", "se her hva du heller kan gjøre med lekene" etc så får man en annen og mer samarbeidene innfallsvinkel.

På den måten kan barnet lære mye om at andre ikke setter pris på den typen HANDLINGER og vil forhåpentligvis etterhvert lære seg at det går an å finne på alternative handlinger etc.

Ved å stadig irettesette på en negativ måte så kan barnet oppfatte at det er h*n det er noe galt med, og ikke handlingen. Det er ikke så ønskelig hverken med tanke på utvikling av selvoppfatningen til barnet, eller med tanke på at barnet da fremover enten vil fortsette å teste nye grenser for hva hun kan gjøre før mamma roper "nei", eller h*n kan til slutt ha oppfattet at alt h*n gjør blir "neiet" bort og dermed undergrave seg selv og til slutt ikke tør å gjøre noe i frykt for å bli irettesatt.

Anonym poster: 6d80710a0491fa8598ffc9325b4d4680

[Gjest navnelapp]

Hvordan skal barnet da lære at det det gjør er galt?

"Nei, ho har det blitt veldig rotete her. Kom, så ryddar vi opp rotet i lag. Når ein har rota alt utover så må ein rydde etterpå, veit du."

"Å, no vart Ida lei seg fordi du slo henne. Det gjorde sikkert vondt. Det er ikkje noko hyggeleg å bli slått. Korleis går det med deg, Ida? Lise vil nok gjerne seie unnskyld til deg. Lise, vil du seie unnskyld til Ida?"

"No er du ferdig med å leike, då er det fint om du kan rydde etter deg. Treng du litt hjelp? Kanskje lillebror kan hjelpe deg?"

"Oj, var du uheldig og sølte med kakerøra? Det må ein prøve å unngå, for det blir så mykje jobb å tørke opp. Her er litt papir, kan du tørke opp det du sølte? Eg kan hjelpe deg litt."

Barn reagerer ulikt i situasjonar der noko går galt. Ditt barn har funne sin strategi, som ikkje kjem til å fungere i lengda. Men hennar reaksjon vert utløyst av at ho forstår at no vil ho bli irettesatt. Kom henne i forkjøpet, og reager på ein uventa måte. Ta henne med på laget, samarbeid med henne på ein måte som gjer at augerulling og andre triks ikkje passar inn. Å behandle alle barn likt hjelper ikkje, for barn er ikkje like. Heldigvis.

[Gjest navnelapp]

Dessutan: Barn forstår veldig godt at dei gjer noko gale. Du treng ikkje "irettesette" for å informere barnet om at no har det brote ein regel. Regelen (ikkje rydde, ikkje slå, ikkje søle) vert broten fordi barnet føler det kan, fordi det ikkje tenker seg om eller fordi det testar grenser. Å ta barnet med på prosessen med å ordne opp i situasjonen er mykje meir konstruktivt enn å irettesette.

[Gjest Magdalene]

"Nei, ho har det blitt veldig rotete her. Kom, så ryddar vi opp rotet i lag. Når ein har rota alt utover så må ein rydde etterpå, veit du."

"Å, no vart Ida lei seg fordi du slo henne. Det gjorde sikkert vondt. Det er ikkje noko hyggeleg å bli slått. Korleis går det med deg, Ida? Lise vil nok gjerne seie unnskyld til deg. Lise, vil du seie unnskyld til Ida?"

"No er du ferdig med å leike, då er det fint om du kan rydde etter deg. Treng du litt hjelp? Kanskje lillebror kan hjelpe deg?"

"Oj, var du uheldig og sølte med kakerøra? Det må ein prøve å unngå, for det blir så mykje jobb å tørke opp. Her er litt papir, kan du tørke opp det du sølte? Eg kan hjelpe deg litt."

Barn reagerer ulikt i situasjonar der noko går galt. Ditt barn har funne sin strategi, som ikkje kjem til å fungere i lengda. Men hennar reaksjon vert utløyst av at ho forstår at no vil ho bli irettesatt. Kom henne i forkjøpet, og reager på ein uventa måte. Ta henne med på laget, samarbeid med henne på ein måte som gjer at augerulling og andre triks ikkje passar inn. Å behandle alle barn likt hjelper ikkje, for barn er ikkje like. Heldigvis.

Men disse eksemplene er jo ikke avledning.

Det er jo irettesetting. Det er hvertfall slik vi irettesetter(for et ord!) største jenta vår.

Irettesetting trenger jo ikke være at en roper nei.

[Gjest Gjest]

Irettesetting er veldig nedverdigende for alle - barn som voksne. Jeg blir faktisk ganske fornærmet dersom jeg blir irettesatt. Hvorfor skulle ett barn reagere annerledes?

[Gjest navnelapp]

Men disse eksemplene er jo ikke avledning.

Det er jo irettesetting. Det er hvertfall slik vi irettesetter(for et ord!) største jenta vår.

Irettesetting trenger jo ikke være at en roper nei.

Tja, målet er å få barnet med på å ordne opp i det det har stelt i stand. Korleis ville du foreslå å gjere det?

[Gjest Magdalene]

Tja, målet er å få barnet med på å ordne opp i det det har stelt i stand. Korleis ville du foreslå å gjere det?

Om du leser hva jeg skriver, så er det slik du skriver vi gjør... Men jeg mener ikke det er avledning, men irettesetting.

[Gjest navnelapp]

Om du leser hva jeg skriver, så er det slik du skriver vi gjør... Men jeg mener ikke det er avledning, men irettesetting.

Eg kallar det ikkje avledning, eg beskriv det som å møte barnet på ein annan måte enn det forventar. Når barnet har "øvd inn" ei åtferd i møte med irettesettelsar så må ein endre mønsteret og gå inn i situasjonar der barnet har gjort noko uønska på ein annan måte. Om ein kallar det ein irettesettelse likevel er vel mest semantikk.

[Greengrass]

Irettesetting er veldig nedverdigende for alle - barn som voksne. Jeg blir faktisk ganske fornærmet dersom jeg blir irettesatt. Hvorfor skulle ett barn reagere annerledes?

Hvis du, som voksen, utfører handlinger som kvalifiserer til irettesetting, må du bare bli så fornærmet som du orker, for min del.. Skjønner det kan være vanskelig å oppdra barn med slike hårsåre tendenser.

Som omsorgperson må du nesten sørge for å rettlede ditt barn hvis det har tendenser til et handlingsmønster folk flest finner negativt. Det som er sjarmerende nå som barnet er fire år, er slett ikke like søtt når barnet vokser til.

Jeg mener et barn må lære seg til at negativ atferd fører til negativ respons, men at det finnes måter å snakke til barnet på som ikke fører til ydmykelse for barnet. Oppførselen vil uansett ikke bedres hvis foreldre (og andre omsorgspersoner) ikke greier å holde seg alvorlig.

[Gjest sjoko]

Hvis du, som voksen, utfører handlinger som kvalifiserer til irettesetting, må du bare bli så fornærmet som du orker, for min del.. Skjønner det kan være vanskelig å oppdra barn med slike hårsåre tendenser.

Som omsorgperson må du nesten sørge for å rettlede ditt barn hvis det har tendenser til et handlingsmønster folk flest finner negativt. Det som er sjarmerende nå som barnet er fire år, er slett ikke like søtt når barnet vokser til.

Jeg mener et barn må lære seg til at negativ atferd fører til negativ respons, men at det finnes måter å snakke til barnet på som ikke fører til ydmykelse for barnet. Oppførselen vil uansett ikke bedres hvis foreldre (og andre omsorgspersoner) ikke greier å holde seg alvorlig.

Enig!

På generelt grunnlag syns jeg mange foreldre er alt for redde for å "irettesette", eller skal jeg heller kalle det rettlede, barna sine. Det er faktisk deres oppgave, og jeg tror ingen barn har vondt av å få tydelige meldinger av og til. "Det er ikke lov å slå" eller eller "Sitt rolig ved bordet" f.eks. Hvis ting alltid skal forklares eller avledes, tar det for det første veldig mye tid og energi, og man får sannsynligvis ganske ufordragelige barn etterhvert.

[AnonymBruker]

Enig!

På generelt grunnlag syns jeg mange foreldre er alt for redde for å "irettesette", eller skal jeg heller kalle det rettlede, barna sine. Det er faktisk deres oppgave, og jeg tror ingen barn har vondt av å få tydelige meldinger av og til. "Det er ikke lov å slå" eller eller "Sitt rolig ved bordet" f.eks. Hvis ting alltid skal forklares eller avledes, tar det for det første veldig mye tid og energi, og man får sannsynligvis ganske ufordragelige barn etterhvert.

Det er kanskje mer snakk om den samarbeidene forklarende måten når det er snakk om mindre "alvorlige ting enn f.eks å slå.

Hvis barnet åpenbart trasser seg til ved å kaste leker utover for så å himle med øynene osv så mener jeg at det er mer et slags " rop om hjelp" til å få lære seg mer adekvate strategier for oppførsel. Da må man bidra til å gi barnet alternative handlingsmønstre osv og vise at det ikke oppnår den oppmerksomheten det ønsker ved å gjøre den typen ting.

Anonym poster: 6d80710a0491fa8598ffc9325b4d4680

[Gjest Gjest]

Hvis du, som voksen, utfører handlinger som kvalifiserer til irettesetting, må du bare bli så fornærmet som du orker, for min del.. Skjønner det kan være vanskelig å oppdra barn med slike hårsåre tendenser.

Som omsorgperson må du nesten sørge for å rettlede ditt barn hvis det har tendenser til et handlingsmønster folk flest finner negativt. Det som er sjarmerende nå som barnet er fire år, er slett ikke like søtt når barnet vokser til.

Jeg mener et barn må lære seg til at negativ atferd fører til negativ respons, men at det finnes måter å snakke til barnet på som ikke fører til ydmykelse for barnet. Oppførselen vil uansett ikke bedres hvis foreldre (og andre omsorgspersoner) ikke greier å holde seg alvorlig.

Etterhvert som barnet vokser til så vil jo forstanden også bli bedre. Såkalt oppdragelse virker så negativt. Rettledning må jo selvsagt til, men oppdragelse??? Høres veldig negativt ut. Og unger er ikke dumme, de skjønner utmerket godt hva en bør gjøre og ikke. Veldig ofte tester de grenser ved å gjøre ting som ikke faller så godt ut. Men de vil garantert vokse av seg dette etterhvert. Sånne foreldre som maser og maser på ungene om ditt og datt, og liksom skal oppdra hele tiden er bare utrolig slitsomt. Og det verste er jo at de ungene som oppfører seg eksemplarisk hjemme pga "ordentlig" oppdragelse - ofte er de som er mest utagerende ute... Og btw så synes jeg ofte at voksne ofte burde blitt irettesatt mer, for de kan ofte være ordentlig ufyselig...

[Alvina]

Har en nevø som ofte satte seg på bakbena i 3-4 årsalderen. Han kunne kaste ting i veggen, nektet å rydde og hørte ikke etter på hva foreldrene eller andre sa. Foreldrene løste det med å fortelle han at hvis han ikke lyttet og ikke endret væremåte, måtte han på kurs.

"Kurs" innebar: Ikke barne-tv, ikke tv-spill, pc, godterier (om det var lørdag). Foreldrene overså han og behandlet han omtrent som luft i en dag eller to. Moren sa også at egentlig skulle vi etter planen bake boller i dag, men nå er du jo på kurs pga det du gjorde... og sånn går det når du har gjort "det og det".

Etter ett par korte kurs gikk det bedre. Han hadde en venn på samme alder på besøk, og de bråket og ville ikke rydde eller høre på hva som ble sagt. Da sa min nevø til sin kamerat:

Vi må kanskje rydde og sånn nå, for ellers må vi på kurs...

Kameraten spurte hva kurs var for noe, og etter at min nevø forklarte hva det innebar sluttet de å bråke og ble flinke til å rydde lekene på plass.

[Gjest Gjest]

Det "kurset" hørtes ut som en laaaangvarig straff! Man kan fint fjerne et gode, men det bør skje rett etterpå, ikke leeenge etterpå. Er barnet 13- 14 så er det annerledes, enn 3-4.