Blir dere tiltrukket av folk som er spirituell?

[Gjest .-L-.]

Det TS beskriver er en person som er tilstedeværende, har interesse av å en annen inn i øynene, og mediterer (meditasjon trenger absolutt ikke å være religiøst eller spirituelt), disse tingene er ikke å være spirituell. For å svare på spørsmålet: Spirituelle mennesker er turn-off, ikke hovedsaklig basert på handlinger, men tro, tankesett og for liten rasjonalitet.

Anonym poster: 578a46b015d77fe5ef169481eb89f032

Hva heter det da? Man kan ikke si det på norsk , det gir mening på engelsk..

Endret 11. mars 2013 av .-L-.

[2shy]

Spiritualitet er et vidt begrep, og trenger ikke omhandle Jesus på korset eller spøkelser som flakser veggimellom. Jeg er spirituell, men ikke kristen. Jeg tror ikke på religion, men jeg tror på Gud (eller en større kraft om du vil). Jeg mediterer og prøver å være i øyeblikket. For meg omhandler spiritualite bl.a :

- Å være et så godt menneske jeg kan, både mot meg selv og andre.

- Tilgivelse, forståelse, toleranse, og respekt for andre mennesker.

- Forstå mine egne følelser og situasjoner, og ta ansvar for det fremfor å ta det ut på andre mennesker.

- Være tilstede i øyeblikket og fokusere på takknemmlighet og det jeg har, fremfor alt jeg ikke har.

Jeg er på ingen måte perfekt på alt det her, men dette er det jeg streber etter.

Jeg tror på et liv etter døden, men jeg tror først og fremst på et liv før døden. Jeg tror ikke på tilfeldigheter.

Jeg går likevel ikke rundt i en aaaoooom-aaaoooom tilstand, jeg har bena på jorda og for meg er min åndelighet en personlig ting. Jeg snakker om det med andre som også er spirituelle eller folk som vil høre.

Jeg kunne trolig ikke vært sammen med en ateist.

[AnonymBruker]

Jeg tror på et liv etter døden, men jeg tror først og fremst på et liv før døden. Jeg tror ikke på tilfeldigheter.

Jeg går likevel ikke rundt i en aaaoooom-aaaoooom tilstand, jeg har bena på jorda og for meg er min åndelighet en personlig ting. Jeg snakker om det med andre som også er spirituelle eller folk som vil høre.

Jeg kunne trolig ikke vært sammen med en ateist.

Du tror altså på noe som er vitenskapelig motbevist? Det finnes ikke liv etter døden, det har man forsket på og avkreftet. Med mindre du vet noe som ingen annen vet så befinner du deg i ko-ko-land. Kan ikke akkurat se at du har bena dine særlig godt plantet på jorden.

Nei, du ville aldri ha fungert sammen med en som tror på vitenskap og ikke religiøst pjatt.

Anonym poster: c7a75bb7c42baa3968feb3ae476c19a8

[Gjest Eurodice]

Spiritualitet er et vidt begrep, og trenger ikke omhandle Jesus på korset eller spøkelser som flakser veggimellom. Jeg er spirituell, men ikke kristen. Jeg tror ikke på religion, men jeg tror på Gud (eller en større kraft om du vil). Jeg mediterer og prøver å være i øyeblikket. For meg omhandler spiritualite bl.a :

- Å være et så godt menneske jeg kan, både mot meg selv og andre.

- Tilgivelse, forståelse, toleranse, og respekt for andre mennesker.

- Forstå mine egne følelser og situasjoner, og ta ansvar for det fremfor å ta det ut på andre mennesker.

- Være tilstede i øyeblikket og fokusere på takknemmlighet og det jeg har, fremfor alt jeg ikke har.

Jeg er på ingen måte perfekt på alt det her, men dette er det jeg streber etter.

Jeg tror på et liv etter døden, men jeg tror først og fremst på et liv før døden. Jeg tror ikke på tilfeldigheter.

Jeg går likevel ikke rundt i en aaaoooom-aaaoooom tilstand, jeg har bena på jorda og for meg er min åndelighet en personlig ting. Jeg snakker om det med andre som også er spirituelle eller folk som vil høre.

Jeg kunne trolig ikke vært sammen med en ateist.

Meget bra innlegg, 2shy .

[2shy]

Du tror altså på noe som er vitenskapelig motbevist? Det finnes ikke liv etter døden, det har man forsket på og avkreftet. Med mindre du vet noe som ingen annen vet så befinner du deg i ko-ko-land. Kan ikke akkurat se at du har bena dine særlig godt plantet på jorden.

Nei, du ville aldri ha fungert sammen med en som tror på vitenskap og ikke religiøst pjatt.

Anonym poster: c7a75bb7c42baa3968feb3ae476c19a8

Jeg TROR på et liv etter døden. Jeg VET ikke. Ingen av oss vet noe som helst før det faktisk skjer oss. Vitenskapen vet på langt nær alt om alt, og hvis jeg har lyst til å tro at det finnes noe mer etter jeg dør, så må jeg få lov til å gjøre det uten å bli beskyldt for å være gal av den grunn.

Man kan tro på vitenskap selv om man er åndelig, det er ikke slik at åndelige mennesker avfeier alt som har med vitenskap å gjøre.

[Gjest .-L-.]

Spiritualitet er et vidt begrep, og trenger ikke omhandle Jesus på korset eller spøkelser som flakser veggimellom. Jeg er spirituell, men ikke kristen. Jeg tror ikke på religion, men jeg tror på Gud (eller en større kraft om du vil). Jeg mediterer og prøver å være i øyeblikket. For meg omhandler spiritualite bl.a :

- Å være et så godt menneske jeg kan, både mot meg selv og andre.

- Tilgivelse, forståelse, toleranse, og respekt for andre mennesker.

- Forstå mine egne følelser og situasjoner, og ta ansvar for det fremfor å ta det ut på andre mennesker.

- Være tilstede i øyeblikket og fokusere på takknemmlighet og det jeg har, fremfor alt jeg ikke har.

Jeg er på ingen måte perfekt på alt det her, men dette er det jeg streber etter.

Jeg tror på et liv etter døden, men jeg tror først og fremst på et liv før døden. Jeg tror ikke på tilfeldigheter.

Jeg går likevel ikke rundt i en aaaoooom-aaaoooom tilstand, jeg har bena på jorda og for meg er min åndelighet en personlig ting. Jeg snakker om det med andre som også er spirituelle eller folk som vil høre.

Jeg kunne trolig ikke vært sammen med en ateist.

Spot on, dette jeg mener.

Endret 11. mars 2013 av .-L-.

[Gjest .-L-.]

Du tror altså på noe som er vitenskapelig motbevist? Det finnes ikke liv etter døden, det har man forsket på og avkreftet. Med mindre du vet noe som ingen annen vet så befinner du deg i ko-ko-land. Kan ikke akkurat se at du har bena dine særlig godt plantet på jorden.

Nei, du ville aldri ha fungert sammen med en som tror på vitenskap og ikke religiøst pjatt.

Anonym poster: c7a75bb7c42baa3968feb3ae476c19a8

Em, for å rette på deg. Man kan ikke motbevise at livet etter døden ikke eksisterer. De fleste forskere med "bena godt plantet på jorden" vil svare deg at det kan de ikke utale seg om, for de kan ikke bevise eller motbevise at det finnes liv etter døden. Det sa i alle fall professoren min^^

Endret 11. mars 2013 av .-L-.

[Gjest navnelapp]

For meg omhandler spiritualite bl.a :

- Å være et så godt menneske jeg kan, både mot meg selv og andre.

- Tilgivelse, forståelse, toleranse, og respekt for andre mennesker.

- Forstå mine egne følelser og situasjoner, og ta ansvar for det fremfor å ta det ut på andre mennesker.

- Være tilstede i øyeblikket og fokusere på takknemmlighet og det jeg har, fremfor alt jeg ikke har.

Jeg er på ingen måte perfekt på alt det her, men dette er det jeg streber etter.

Jeg tror på et liv etter døden, men jeg tror først og fremst på et liv før døden. Jeg tror ikke på tilfeldigheter.

Jeg går likevel ikke rundt i en aaaoooom-aaaoooom tilstand, jeg har bena på jorda og for meg er min åndelighet en personlig ting. Jeg snakker om det med andre som også er spirituelle eller folk som vil høre.

Jeg kunne trolig ikke vært sammen med en ateist.

Men dette er jo ikkje spesielt åndeleg, bortsett frå det med liv etter døden? Alt du listar opp over her er jo almenne verdiar og gode eigenskapar som alle kan slutte seg til?

[Miller]

Em, for å rette på deg. Man kan ikke motbevise at livet etter døden ikke eksisterer. De fleste forskere med "bena godt plantet på jorden" vil svare deg at det kan de ikke utale seg om, for de kan ikke bevise eller motbevise at det finnes liv etter døden. Det sa i alle fall professoren min^^

Litt sånn: Det har ihvertfall mamma sagt

Ellers; enig med deg. (som vanlig)

[2shy]

Men dette er jo ikkje spesielt åndeleg, bortsett frå det med liv etter døden? Alt du listar opp over her er jo almenne verdiar og gode eigenskapar som alle kan slutte seg til?

Jo, spiritualitet er som sagt et vidt begrep og dreier seg ikke bare om ting man "ikke kan se", men også veldig mye om å være i kontakt med kjernen av seg selv, og hvordan man behandler andre.

Begrepet spiritualitet er så misforstått med at det må dreie seg om "woooohoooooooo" (i mangel av bedre uttrykk).

[Gjest navnelapp]

Jo, spiritualitet er som sagt et vidt begrep og dreier seg ikke bare om ting man "ikke kan se", men også veldig mye om å være i kontakt med kjernen av seg selv, og hvordan man behandler andre.

Begrepet spiritualitet er så misforstått med at det må dreie seg om "woooohoooooooo" (i mangel av bedre uttrykk).

For meg beskriv spiritualitet ein spesiell måte å vere i kontakt med kjernen i seg sjølv og korleis ein behandlar andre på. Dei spirituelle har på ingen måte noko monopol på å vere i kontakt med kjernen i seg sjølv. Eg er i kontakt med kjernen i meg sjølv kvar dag på ulike måtar, og eg er ikkje spesielt spirituell. (Eg måtte le, på norsk blir jo spirituell først og fremst brukt for å beskrive ein måte å te seg i selskapslivet på.)

[Gjest .-L-.]

Litt sånn: Det har ihvertfall mamma sagt

Ellers; enig med deg. (som vanlig)

Jeg tenkte det ville ha litt mer "faglig tyngde" hvis de kom fra professoren min

[Gjest .-L-.]

Jo, spiritualitet er som sagt et vidt begrep og dreier seg ikke bare om ting man "ikke kan se", men også veldig mye om å være i kontakt med kjernen av seg selv, og hvordan man behandler andre.

Begrepet spiritualitet er så misforstått med at det må dreie seg om "woooohoooooooo" (i mangel av bedre uttrykk).

Merker du om en mann ikke er "spirituell", og hvor fort i så fall?

[2shy]

For meg beskriv spiritualitet ein spesiell måte å vere i kontakt med kjernen i seg sjølv og korleis ein behandlar andre på. Dei spirituelle har på ingen måte noko monopol på å vere i kontakt med kjernen i seg sjølv. Eg er i kontakt med kjernen i meg sjølv kvar dag på ulike måtar, og eg er ikkje spesielt spirituell. (Eg måtte le, på norsk blir jo spirituell først og fremst brukt for å beskrive ein måte å te seg i selskapslivet på.)

Du trenger ikke være spirituell selv om du føler at du er i kontakt med kjernen i deg selv

Vi har alle vår forskjellige oppfatninger av ting. Jon Schau sa det så fint: "Det finnes ikke èn sannhet. Sannheten er summen av alle sannheter".

[Alice123]

Njaaaaaaa, alt med måte, altså.

For meg er det et krav at partneren min er ateist, så all form for spøkelser og ånder blir jo utelukket. Selv driver jeg med meditasjon i forbindelse med yoga, men mener nå jeg holder det på et svært nøkternt nivå. Jeg vil ikke kalle meg selv for "spirituell" selv om jeg driver med meditasjon og mener jeg har "kontakt" med kjernen i meg selv. Dog kan jeg si jeg nok er hakket mer eksentrisk og spirituell enn min svært tørre partner som har bena så godt planta i jorda at han må puste gjennom snorkel.

Heller en nøktern og edruelig ateist, enn en som er så VELDIG til stedet i øyeblikket med drømmefangere, dreads og urtete (jeg har vært bortpå en del slike og de er utrolig slitsomme å forholde seg til)

Endret 11. mars 2013 av Alice123

[2shy]

Merker du om en mann ikke er "spirituell", og hvor fort i så fall?

Njæ, det kan ta tid å oppdage om et menneske er spirituellt eller ikke. Noen påstår de er det, men handlingene viser at de ikke er det. Noen mennesker har en så sterk tilstedeværelse at man merker det med en gang

[2shy]

Njaaaaaaa, alt med måte, altså.

For meg er det et krav at partneren min er ateist, så all form for spøkelser og ånder blir jo utelukket. Selv driver jeg med meditasjon i forbindelse med yoga, men mener nå jeg holder det på et svært nøkternt nivå.

Heller en nøktern og edruelig ateist, enn en som er så VELDIG til stedet i øyeblikket med drømmefangere, dreads og urtete (jeg har vært bortpå en del slike og de er utrolig slitsomme å forholde seg til)

Men det går da an å være en nøktern og edruelig spirituell person som er tilstedet i øyeblikket uten å gå barfot med en drømmefanger klistra rundt huet?

[Gjest .-L-.]

Njæ, det kan ta tid å oppdage om et menneske er spirituellt eller ikke. Noen påstår de er det, men handlingene viser at de ikke er det. Noen mennesker har en så sterk tilstedeværelse at man merker det med en gang

Jeg kan no si at jeg er mer en logisk person av meg en hva jeg er spirituell(påstår i alle fall det), og jeg vet hva du mener med tilstedeværelse Jeg vet ikke helt hvilken innfalsvinkel jeg liker best, men mye interessant å lære fra det spirituelle!

Endret 11. mars 2013 av .-L-.

[Alice123]

Men det går da an å være en nøktern og edruelig spirituell person som er tilstedet i øyeblikket uten å gå barfot med en drømmefanger klistra rundt huet?

Det var hele poenget i det jeg skrev, men jeg fikk det tydeligvis ikke frem.

[Gjest Eurodice]

Njaaaaaaa, alt med måte, altså.

For meg er det et krav at partneren min er ateist, så all form for spøkelser og ånder blir jo utelukket. Selv driver jeg med meditasjon i forbindelse med yoga, men mener nå jeg holder det på et svært nøkternt nivå. Jeg vil ikke kalle meg selv for "spirituell" selv om jeg driver med meditasjon og mener jeg har "kontakt" med kjernen i meg selv. Dog kan jeg si jeg nok er hakket mer eksentrisk og spirituell enn min svært tørre partner som har bena så godt planta i jorda at han må puste gjennom snorkel.

Heller en nøktern og edruelig ateist, enn en som er så VELDIG til stedet i øyeblikket med drømmefangere, dreads og urtete (jeg har vært bortpå en del slike og de er utrolig slitsomme å forholde seg til)

Jeg vet ikke om det var deg jeg spurte i et tidligere innlegg, men jeg spør igjen. Hva er galt med urtete? Er det noen som tillegger den spesielle egenskaper?