Kjæresten til bestekameraten takler meg ikke :/

[AnonymBruker]

Dette blir langt, så les om dere vil. Også svar som er seriøse foretrekkes. Gjerne fra noen som kanksje har litt erfaring fra sånne situasjoner.

Har et problem som gjør meg litt trist her. Har en veldig god kamerat, som forøvrig for tiden bor i et annet land men vi prater nå og da. Vi har alltid hatt en god tone mellom oss, og vi stoler på hverandre, har mange like tanker om ting. Han er en av mine beste venner. For en tid siden fikk han seg en kjæreste, ei kjempenydelig og smart jente, og jeg var, og er kjempeglad på hans vegne pga jenter han har vært sammen med/data før har som regel ikke vært seriøse, eller bare fordømra bitcher for å si det rett ut (viste ikke å bry seg om han). Jeg har til og med uttrykt til de begge at jeg synes de er som skapt for hverandre, og at jeg er veldig glad for å se han har funnet noen som er seriøs og bryr seg om han. De har litt avstand fra hverandre så det er ikke så ofte de får sett hverandre, men han har valgt å satse fullt og helt på henne. Jeg vet han virkelig elsker henne og han har ofte prata om henne til meg og lagt ut om hvor pen, snill og smart osv hun er, noe som jeg bare har synest å ha vært positivt. Dvs jeg er glad på hans/deres vegne.

Men etter en stund har jeg merka at ting har vært litt ampert, det virket som hun var litt anspent i forhold til meg, men både jeg og kameraten min har forsikret henne om at jeg slettes ikke er noen trussel der. Jeg har også egen kjæreste, og har stor respekt for både mitt eget forhold og andres. Jeg har ikke følelser for kameraten min og vice versa.Jeg har også opplevd å bli svikta i fortiden så det er helt imot min moral å på noen måte bevege meg inn på "andres eindom", og dermed forårsake at noen blir såra. For jeg vet hvordan det føles selv, og lever mye etter den gylne regel der. Hun misforsto noen ting i begynnelsen, men vi har klarert opp i det.

Jeg trodde først hun bare hadde noen "forholdsnerver" i begynnelsen, og jeg tenkte ikke så mye mer over det. Vet hun har problemer pga fortiden sin, men trodde ikke det skulle utarte seg sånn at jeg skulle bli en "trigger". Noe som det nå har gjort :/

Her om dagen kommenterte jeg på et bilde av de to på fb, der jeg skrev at de var veldig søte sammen og at hun var ei veldig pen jente, så utelukkende positiv kommentar fra min side, trodde også at i og med hun var usikker på meg i begynnelsen så kunne hun også se at jeg ikke var en dårlig/fake person og at det evt beroliget henne mer når det gjaldt vennskapet mitt med kameraten min.

Men plutselig så kontakter kameraten min meg og sier hun freaket ut pga kommentaren min på bildet hans, noe som forvirret meg veldig (for meg var det veldig uskyldig, og ment hyggelig....). Hun satt visst og gråt og la ut om hvor mye hun hatet meg og at han ikke skulle prate med meg og sånne ting, dvs hadde hun tydeligvis et veldig stort emosjonelt utbrudd. Det tok litt tid før han fikk roa henne noenlunde ned.

Jeg kan forstå at hun har store problemer med selvtilitten, pga hun har blitt slått i oppveksten av sine egne foreldre, spes moren hennes har mer eller mindre aldri vært snill og slått til henne, sagt hun er stygg og tjukk osv, og gjør det enda, noe som jeg kan forstå veldig godt har gått utover selvbildet til den stakkars jenta. Faren hennes er ikke der lengere, forrige kjæresten hennes stakk visst av med ei anna dame. Vet også hun ble utsatt for mishandling av fremmede når hun var yngre og foreldrene brydde seg ikke en gang. Så jeg forstår virkelig at det har skapt et stort sår i henne, og det virker som om folk fort strør salt i sårene hennes, selv om det ikke er intesjonen, at hun er veldig sensitiv/sårbar. Men jeg skjønte ikke at det var så ille før nå nylig da hun freaket ut pga kommentaren min.

Jeg spurte kameraten min hva som kunne forårsake at hun var så i mot meg, og han sa hun reagerte på meg fordi hun trodde jeg var eksen hans, at hun sa det ikke var normalt at han skulle ha kontakt med eksen osv. Jeg ble litt forvirra fordi jeg regner ikke han som en eks selv og trodde ikke at noe sånt skulle "komme frem". Jeg spurte om han hadde fortalt henne noe som kunne tenkes sånn, og han sa at han hadde fortalt en eller annen gang at han elska meg før. Jeg tenkte jo...vel, da kan jeg jo se litt mer hvorfor hun ikke helt tåler meg, men jeg trodde han ikke ville nevne noe sånt til henne. Det er sant at han og jeg hadde en eller anna form for forhold før, men det er sikkert 5-6 år siden. Vi var veldig forelska men vi kunne ikke "etablere" noe forhold av div grunner, dessuten ser jeg det mer som en halveis tenåringsgreie, jeg var rundt 18 eller noe. Jeg og han har aldri kyssa, eller ligget sammen eller noe sånt. Så det var på en måte ikke i tankene mine at noe sånn skulle komme frem.

Så det har på en måte ikke noe betydning sånt sett for meg nå, men jeg har jo fortsatt å være venner med ham fordi han er en snill og god person, noen man ikke finner overalt, så jeg har jo aldri hatt lyst til å "kaste" han ut av livet mitt liksom. Men jeg er bare trist fordi kjæresten hans har så store problemer med vennskapet vårt, jeg er også trist for at hun må føle så mye smerte innvendig pga dette, jeg er virkelig ikke en person som vil påføre noen smerte, og gjør jeg det ubevisst så føler jeg meg likevel skyldig/trist. Jeg vet det også er vanskelig for kameraten min når hun ikke klarer å stole på han, eller meg for den saks skyld.

Likevel så dømmer jeg henne ikke. Jeg har sett mye rart og vært igjennom mye selv, og jeg vet hun ikke kontrollerer dette, at det er følelsene hennes som skjærer henne innvendig pga hennes usikkerhet og selvbilde... kall meg gjerne en sentimental person men jeg er faktisk veldig trist på hennes vegne Jeg kunne virkelig ønske jeg kunne tatt vekk den smerten hun bærer på. Hun er en vakker personlighet, har et kjempestort hjerte for dyr (har reddet mange hjemløse / mishandlede dyr fra å møte en mørk skjebne, en av de tingene hun brenner for). Er generelt en veldig god person, men disse følelsene hennes som tar overhånd er et problem :/ Og jeg er redd for at det skal skape trøbbel, eller at ting skal skli ut, ikke bare for forholdet demmes, og hennes selv, men jeg føler også at vennskapet mitt henger litt i en tråd hvis ting fortsetter sånn. Samtidig er jeg usikker på om jeg burde trekke meg unna eller ikke, jeg har jo ikke lyst til å gjøre mer skade (selv om det ikke er min intesjon og har aldri vært det)

huff dette ble rotete, men håper det har noe for seg, håper noen kan komme med noen innspill.

Anonym poster: 6fae4e0f17f32e02287436d30ddeb022

[AnonymBruker]

Jeg skjønner henne veldig godt. Det er kjipt for deg, jeg vet.

Anonym poster: efa82fc558d811b98abc10329e280083

[Gjest Nils-Per]

feilpost

Endret 10. mars 2013 av Nils-Per

[Gjest Naria]

Hvem er det som har fortalt deg livshistorien hennes? Er det henne eller kameraten din? Jeg hadde blitt knust om kjæresten min utleverte meg slik til noen andre.

[AnonymBruker]

Hvem er det som har fortalt deg livshistorien hennes? Er det henne eller kameraten din? Jeg hadde blitt knust om kjæresten min utleverte meg slik til noen andre.

Dette var det første som slo meg også.

Anonym poster: 49857b4459760d5b52f3f587fcf7a051

[Gjest Beano]

Jeg har ikke erfaring med slike situasjoner, men det hørtes ut som hun føler seg truet av forholdet mellom deg og din venn (hennes kjæreste).

Det er sikkert noen her som kan bidra med en evt. løsning på dette problemet.

[AnonymBruker]

Hvem er det som har fortalt deg livshistorien hennes? Er det henne eller kameraten din? Jeg hadde blitt knust om kjæresten min utleverte meg slik til noen andre.

Vel det er bare ting jeg har fått med meg over tid, han har egentlig ikke sagt så veldig mye men han nevnte noen ting når han har vært bekymra osv. jeg og han prater en god del, og han spør meg en del om råd, antageligvis fordi han vet jeg er person som ikke dømmer og sprer rundt ting.

Anonym poster: 6fae4e0f17f32e02287436d30ddeb022

[AnonymBruker]

Jeg skjønner også henne veldig godt for jeg har vært der selv. Stor tabbe av ham å fortelle henne at han elsket deg før. Det får jo alarmklokkene hennes til å ringe hver gang du og han er sammen eller har kontakt - i hodet blir jo du "den han aldri fikk"....

Jeg synes heller ikke noe om at han forteller deg om hennes sjalusi. Jeg hadde blitt forbanna og forbanna flau dersom jeg hadde vært henne. Disse tingene må de ordne opp sammen. Slik jeg ser det er dette normale sjalusi-følelser som dukker opp i en viss fase av forholdet og som bare må gå sin gang. Imellomtiden anbefaler jeg at du har minst mulig kontakt med ham, faktisk. Hun har fått deg helt opp i halsen, tydeligvis, etter reaksjonen på Facebookmeldinga å dømme. Når hun føler seg trygg på ham kan dere ta opp igjen kontakten. Uansett vil det nok aldri bli det samme igjen.

Anonym poster: abdd21cbb918cbb84a169cc265e4d160

[Gjest Bond]

For henne er du den jenta kjæresten hennes var forelsket i, men aldri fikk. Dvs siden dere aldri ble noe mer grunnet avstand, kan du også anses som det uoppnåelige idealet som hun skal måles mot, samtidig som du nå er konsekvent der og tilgjengelig for ham. Krangler de, kan han komme og snakke med deg. Dere kan dele ting og diskutere, uten å måtte tenke på hverdagens trivialiteter. Så du må bare forstå hennes ståsted også.

Jeg mener ellers at man ikke burde blande seg i hvem kjæresten er venner med, men her er det en del mer baggasje i bildet enn kun vennskap. I og med at hun allerede vet at han var forelsket i deg, tror jeg at det blir vanskelig for dere å forbli venner uten at det skaper problemer i forholdet hans. Så her må nok han ta noen vanskelige valg, og jeg tror det er lite du kan gjøre her egentlig.

[Gjest Sunheart]

Jeg forstår henne veldig godt. Uansett ville jeg ikke ha vært kjæreste med noen som fortalte andre om MINE problemer. Han er nok ikke så god som du sier her...

[AnonymBruker]

TS: Tenk hvis han forteller om dine private ting til henne også? Det skulle da ikke forundre meg...

Jeg syns heller ingenting om at han betror seg såpass mye til deg. Det er ikke rart hun føler seg truet. Jeg syns det grenser mot emosjonell utroskap, faktisk.

Anonym poster: f3a0f29b5bae94754d30f66c4f5e42a4

[AnonymBruker]

Jeg hadde mildt sagt blitt forbanna hvis typen min delte mine personlige ting, som jeg har fortalt han i fortrolighet. Hadde jeg ønsket at venninna hans skulle forstå, så hadde jeg klart å forklare henne selv! Syns det er et stort brudd på tilliten, uavhengig av om du forteller det videre eller ei.

Jeg har vært i en lignende situasjon tidligere, ikke like ille som din situasjon, men jeg roet kontakten med kompisen min, til tider snakket vi aldri sammen på 2-3 uker. Jeg gav dem pusterom først, og så begynte jeg å invitere henne med på ting, sammen med andre, uten kjæresten. Jeg ba kompisen min holde personlige opplysninger om forholdet deres, for seg selv. Jeg skal gjerne være til hjelp, om han trenger det, men syns at kjæresten hans skal ihvertfall få opplyst om at han forteller meg noe. Etterhvert ble vi venner vi og, og hun aksepterte vennskapet fordi hun kjente meg og mine intensjoner gjennom MEG og ikke kjæresten sin.

Jo mer du higer etter å SKAL ha kontakt med kompisen din, jo mer usikker blir hun på situasjonen.

Anonym poster: 3423bb30b6b70e5e9549087701e2491e

[Gjest Elseby13]

Dere to har en fortid og jeg skjønner jentas reaksjon veldig godt. Hvordan vet du om alle personlige detaljene fra hennes barndom? Gjennom mannen, tenker jeg. Da må du regne med at han forteller dine intime hemmeligheter til henne også. Av respekt for henne, for gutten, for kjæresten din og for deg selv: avslutt vennskapet. Det gir tydeligvis mer smerte enn glede. I tillegg mistenker jeg dere to for å ikke være helt ferdig med hverandre.

[AnonymBruker]

Etter å ha lest innlegget ditt så sitter jeg egentlig igjen med et spørsmål: Og du forstår likevel ikke hvorfor hun ikke liker deg?

Jeg klarer ikke å sette meg inn i det at du selv med all denne info ikke ser dette selv. ?

Og beklager, nå skal jeg være skikkelig direkte og si hva jeg tror:

Jeg sitter ikke med inntrykket at du ønsker henne så godt som det du later som. Hele innlegget gir meg en følelse av at du liker at det er DEG han kommer til, du liker at hun føler seg underlegen deg. Du bruker livshistorien hennes "mot" henne ved at du er så opphengt i den og du bruker den liksom for å finne en unskyldning for hennes oppførsel (litt sånn staaakar henne, det er jo synd på henne). Men come on! den har jo mest sannsynlig ingenting med hennes forhold til deg å gjøre.

Og det å overdrive komplimentene kan være en "fin" måte å prøve å få andre til å føle seg underlegende på, og en ganske manipulativ metode sådan.

Da virker man for andre (han) som en generøs og god person, mens dama virker som en sjalu bitch, men så er det egentlig bare slik at hun forstår hva det er som egentlig skjer. Vi kvinner har jo lettere for å lese slke situasjoner enn det menn har, og enkelte menn har en tendens til å høre på hjertet (eller er det pikken?) i slike situasjoner. Har sett det flere ganger, den damen mannen har mest følelser for, får ture frem som hun vil, selv om dette sårer kjæresten. (og ja jeg vet at dette ikke gjelder alle menn )

Beklager hvis jeg tar helt feil (jeg håper jeg gjør det), jeg bare kjenner til typen så altfor godt (og nei jeg er ikke en bitter eks eller dame).

Du sitter på ALT for mye informasjon om henne når dette ikke er ting hun selv har valgt å dele med deg. Han har driti seg ut på mange måter her, og viser seg å ikke være veldig lojal mot kjæresten sin. Det du kan gjøre for han (og henne) hvis du virkelig er hans VENN og ønsker han alt godt er å be han om å slutte å utlevere kjæresten sin til deg, og også fortelle han hva det er som gjør at dama hans ikke liker deg (siden han tydeligvis er blind for dette selv). Du kan selv også slutte å sette henne i en stakkarslig posisjon.

Det er faktisk litt dere begges ansvar å få henne til å ikke føle seg truet av deg og deres forhold, mest hans så klart, men jeg mener du kan gjøre en god del her også om det er det du virkelig vil.

Anonym poster: a6dbab159c004341b0ac613672c9fb01

[Gjest navnelapp]

Ærleg talt, dei har ei fortid? Når dei ikkje ein gong har kyssa? Get real. Eg syns ikkje ts er den som er på tynn is her.

[AnonymBruker]

Vel det er bare ting jeg har fått med meg over tid, han har egentlig ikke sagt så veldig mye men han nevnte noen ting når han har vært bekymra osv. jeg og han prater en god del, og han spør meg en del om råd, antageligvis fordi han vet jeg er person som ikke dømmer og sprer rundt ting.

Anonym poster: 6fae4e0f17f32e02287436d30ddeb022

Ikke sprer rundt ting??

Du har nettopp delt historien hennes med et av Norges største forum.

Hold deg unna ham

Anonym poster: ab547a90b3e1bc7aa2cc68449d8703bd

[Gjest navnelapp]

Ikke sprer rundt ting??

Du har nettopp delt historien hennes med et av Norges største forum.

Hold deg unna ham

Anonym poster: ab547a90b3e1bc7aa2cc68449d8703bd

Herregud, det får no vere grenser for sensitivitet. Her er alle partar anonyme, det er ikkje noko som kan gjere at nokon part vert gjenkjent i denne historia. Eller ser du nokre identifiserande opplysningar som eg ikkje ser?

[Gjest sorrybut]

Om du bryr deg om kameraten din, så holder du deg unna. Ikke kommenter ting på FB, Instagram osv. Bare hold deg unna!

[AnonymBruker]

Herregud, det får no vere grenser for sensitivitet. Her er alle partar anonyme, det er ikkje noko som kan gjere at nokon part vert gjenkjent i denne historia. Eller ser du nokre identifiserande opplysningar som eg ikkje ser?

Hvorfor så sinna?

Anonym poster: a6dbab159c004341b0ac613672c9fb01

[Gjest navnelapp]

Hvorfor så sinna?

Anonym poster: a6dbab159c004341b0ac613672c9fb01

Eg er ikkje sint, men alle i tråden meiner at ts trør for nær, og at ho nærast skal avslutte vennskapet med han fordi kjæresten slår seg vrang. Det syns eg er ganske urimeleg. Kjærestar kjem og går, I hate to break it to you.

Eit langvarig og nært vennskap er gull verd, og no prøver kjæresten å presse han til å gi dette vennskapet på båten. Det syns eg er urimeleg og usakleg. Å seie at ts har utlevert kjæresten ved å fortelle hennar historie her på forumet er også ganske far fetched, når alle partar er anonyme, og historia er fortalt i generelle vendingar.

Eg blir litt oppgitt over all denne venneangsten, kontrollbehovet og sjalusien som rører seg blant usikre folk her på KG. Eg må leve eit enkelt liv, eg kjenner ingen som held på og kontrollerer kjæresten sin på den måten.