mulig?

[Gjest Anonymia]

Kan man finne sammen igjen etter et vondt brudd?

Vil gjerne høre andres erfaringer.

Har nylig vært gjennom et brudd hvor vi fortsatt ikke har noe kontakt. Det endte med utskjellig, sinne, vonde ord...Ingen har tatt kontakt siden. Vi er nok begge veldig stolte personer, sterke personligheter, sta, steiler mot hverandre. Forholdet var tubulent. Jeg vet ikke om jeg vil tilbake, men skulle ønske vi begge kunne jobbet mer for forholdet. Jeg vet det er ting jeg burde jobbet med, men det har han også.

Er det mulig?

[Gjest Gjest]

Synes heller dere høres ut som to umodne personligheter jeg...

[Gjest Ts]

Synes heller dere høres ut som to umodne personligheter jeg...

Ok. Men nå var ikke det spørsmålet. Vi er forøvrig begge voksne. Prøvde å få frem litt selvinnsikt...generaliserte vel egentlig..

ts

[AnonymBruker]

Det var vel han som hadde flørtet med andre på restauranten og ikke tatt kontakt etter at du skjelte han ut.

Tja. Kanskje dere kan finne tilbake igjen, men hvor motivert er han for å forandre sin egen adferd, både i gode og onde dager? Slikt kan ofte ta flere år. Greier du å holde på deg selv og endre deg, samtidig som du takler hans prøving og feiling? Dere skal begge ha en usedvanlig tålmodighet og vilje for å få det til.

Anonym poster: 5bd152a698c46cee67b82c0d4ba70f63

[Gjest Gjest]

Begynn å forbedre deg selv uten å se på hva han gjør feil. Konsentrer deg om å være en god og snill kjæreste, og vis at du bryr deg. Ikke vær så opptatt av å få frem din mening hele tiden, men prøv heller å respektere hans. Respekt avler respekt.

[Gjest Ts]

Det var vel han som hadde flørtet med andre på restauranten og ikke tatt kontakt etter at du skjelte han ut.

Tja. Kanskje dere kan finne tilbake igjen, men hvor motivert er han for å forandre sin egen adferd, både i gode og onde dager? Slikt kan ofte ta flere år. Greier du å holde på deg selv og endre deg, samtidig som du takler hans prøving og feiling? Dere skal begge ha en usedvanlig tålmodighet og vilje for å få det til.

Anonym poster: 5bd152a698c46cee67b82c0d4ba70f63

Det var det...ikke lett nei. Vanskelig hvis jeg ikke kan stole på han. Noen har man tillit til umiddelbart, andre føler man vil teste grenser hele tiden. Hvordan kan de forandre seg? Kan de forandre seg?

Jeg har ingen anelse hva han tenker om meg lenger, kanskje han har gått videre uten et blunk...

ts

[Gjest Ts]

Begynn å forbedre deg selv uten å se på hva han gjør feil. Konsentrer deg om å være en god og snill kjæreste, og vis at du bryr deg. Ikke vær så opptatt av å få frem din mening hele tiden, men prøv heller å respektere hans. Respekt avler respekt.

Vi har ingen kontakt, så aner ikke hvor jeg står..Vet ikke hva jeg selv vil heller pga alt..,han såra meg veldig sist, føler han burde vist anger, beklaget seg..men tenker på han hver dag., du skriver mye bra.

Gode ord, takk.

ts

[AnonymBruker]

Det var det...ikke lett nei. Vanskelig hvis jeg ikke kan stole på han. Noen har man tillit til umiddelbart, andre føler man vil teste grenser hele tiden. Hvordan kan de forandre seg? Kan de forandre seg?

Jeg har ingen anelse hva han tenker om meg lenger, kanskje han har gått videre uten et blunk...

ts

Jeg er i samme situasjon som deg. Brått brudd, etter ett turbulent forhold i ca 2 år. Fyren bare stakk, og tilbake satt jeg, i lettelse og frustrasjon. Etter 4 uker ringte han. Sa han savna meg og ville tilbake. Jeg forholdt meg kald under samtalen. Etter det har jeg ikke hørt noe. Det er ca 3 uker siden. Men jeg kontakter ham ikke, det har jeg ingen grunn til. Ofte jeg er nær ved å ringe ham, men er forholdet "meant to be" så får han gjøre en innsats, da det var han som er årsaken til at det gikk som det gikk.

Hvor lenge var dere sammen, og hva var greia som gjorde at det gikk galt? Bor dere på samme sted/by?

Anonym poster: 42cd5ead838783d997df1b3c76ec9854

[Gjest Ts]

Jeg er i samme situasjon som deg. Brått brudd, etter ett turbulent forhold i ca 2 år. Fyren bare stakk, og tilbake satt jeg, i lettelse og frustrasjon. Etter 4 uker ringte han. Sa han savna meg og ville tilbake. Jeg forholdt meg kald under samtalen. Etter det har jeg ikke hørt noe. Det er ca 3 uker siden. Men jeg kontakter ham ikke, det har jeg ingen grunn til. Ofte jeg er nær ved å ringe ham, men er forholdet "meant to be" så får han gjøre en innsats, da det var han som er årsaken til at det gikk som det gikk.

Hvor lenge var dere sammen, og hva var greia som gjorde at det gikk galt? Bor dere på samme sted/by?

Anonym poster: 42cd5ead838783d997df1b3c76ec9854

Vi var sammen over ett og et halvt år ( bor i samme by ), men det var turbulent, så endel av/på. Jeg klarte ikke å ha tillit til han fullt og helt, pga jeg oppdaget endel løgner. Reagerte på kontakt han hadde med noen andre damer bl.a, men hver gang jeg tok det opp, ville han aldri snakke om det, unngikk det...De sier ofte at en som lyver gjør temaet ubehagelig å nærme seg..Det gjorde han hver gang, og det gjorde meg mer og mer på vakt...Det gjorde at jeg ikke klarte å gi av hele meg selv ( bl.a seksuelt ), noe som gjorde han frustrert. Før jul oppdaget jeg tilfeldig at han hadde lagt ut en profil på et dating nettsted, noe han forøvrig prøvde å lyve om. Jeg sa han kunne droppe å kontakte meg så lenge han var på et dating nettsted, og siden han fortsatte å juge. Han påstod han hadde slettet profilen, noe han heller ikke hadde gjort. Da jeg reiste hjem til jul, sendte jeg han en sms, sa jeg ikke ville ha kontakt med han så lenge han gikk bak ryggen min. Han sendte flere mld der han sa at han var så glad i meg, savnet meg, spurte hvordan jeg hadde det osv...Jeg svarte ikke. Men vi fikk litt kontakt siste tiden, der han bl.a prøvde å forsvare seg med å si at jeg burde skjønne, ja regne med at han ville søke andre så lenge jeg aldri hadde sex med han. Jeg sa at man sier ifra FØR man tar det steget å søke andre! Da jeg kom tilbake, fikk vi kontakt igjen, han tok initiativ. Jeg var usikker på om jeg ville se han igjen, følte han hadde sviktet meg med den profilen så hadde tenkt å ikke ha så mye mer kontat i utgangspunktet, men møtte han, og innså at jeg fortsatt hadde sterke følelser, men jeg holdt forstatt igjen seksuelt, selv om jeg var veldig tiltrukket av han. Noe som igjen gjorde han frustrert...

Så inviterte han meg med ut en kveld med et par av vennene hans jeg aldri har truffet. Han dro dit før meg, men mld og ba meg komme fort! Jeg hilste på de andre og det var hyggelig. Inntil jeg etter en stund lurte på hvor han var. Da hadde han satt seg på et annet bord i restauranten , i et rom lenger inn, med noen ukjente jenter. Jeg reagerte, han kom tilbake til meg, tok mye på meg, virket flau osv. Jeg reagerte så de andre så, orket ikke late som om jeg syntes alt var ok. Men så senere, da vi dro et annet sted, oppdaget jeg plutelig at han stod og pratet/danset med ei av de som var blandt vennene hans, der han tok på henne!

Da fikk jeg nok. Dagen etterpå kranglet vi og jeg sa det var over, han var enig denne gangen. Tidligere har han alltid kjempet ( I know, dumt av meg å så frø om at det er slutt..da blir det en selvoppfyllende profeti til slutt..) Jeg ringte han på kvelden, da var han nokså kald.. sa at jeg hadde brukt opp kvoten min bl.a. Noe som provoserte meg ennå mer, så jeg ringte opp igjen mange ganger den kvelden/natta, uten at han svarte meg. Jeg sendte han og mange mld, endel kjipe. Neste dag sendte jeg han ei stygg mld der jeg bl.a skrev at det aldri har vært noe mellom oss, sa han må holde seg laaangt unna meg, ja skjelte han ut...Siden har vi ikke hatt noe kontakt. Men jeg tenker på han hver dag. Jeg har ingen anelse om han tenker på meg, hva han gjør...Huff..

Hvorfor stakk fyren fra deg? Hvorfor var du letta og frustrert? Hvorfor er det opp til han? Du skriver at han var årsaken til at det gikk som det gikk?

[AnonymBruker]

Vi var sammen over ett og et halvt år ( bor i samme by ), men det var turbulent, så endel av/på. Jeg klarte ikke å ha tillit til han fullt og helt, pga jeg oppdaget endel løgner. Reagerte på kontakt han hadde med noen andre damer bl.a, men hver gang jeg tok det opp, ville han aldri snakke om det, unngikk det...De sier ofte at en som lyver gjør temaet ubehagelig å nærme seg..Det gjorde han hver gang, og det gjorde meg mer og mer på vakt...Det gjorde at jeg ikke klarte å gi av hele meg selv ( bl.a seksuelt ), noe som gjorde han frustrert. Før jul oppdaget jeg tilfeldig at han hadde lagt ut en profil på et dating nettsted, noe han forøvrig prøvde å lyve om. Jeg sa han kunne droppe å kontakte meg så lenge han var på et dating nettsted, og siden han fortsatte å juge. Han påstod han hadde slettet profilen, noe han heller ikke hadde gjort. Da jeg reiste hjem til jul, sendte jeg han en sms, sa jeg ikke ville ha kontakt med han så lenge han gikk bak ryggen min. Han sendte flere mld der han sa at han var så glad i meg, savnet meg, spurte hvordan jeg hadde det osv...Jeg svarte ikke. Men vi fikk litt kontakt siste tiden, der han bl.a prøvde å forsvare seg med å si at jeg burde skjønne, ja regne med at han ville søke andre så lenge jeg aldri hadde sex med han. Jeg sa at man sier ifra FØR man tar det steget å søke andre! Da jeg kom tilbake, fikk vi kontakt igjen, han tok initiativ. Jeg var usikker på om jeg ville se han igjen, følte han hadde sviktet meg med den profilen så hadde tenkt å ikke ha så mye mer kontat i utgangspunktet, men møtte han, og innså at jeg fortsatt hadde sterke følelser, men jeg holdt forstatt igjen seksuelt, selv om jeg var veldig tiltrukket av han. Noe som igjen gjorde han frustrert...

Så inviterte han meg med ut en kveld med et par av vennene hans jeg aldri har truffet. Han dro dit før meg, men mld og ba meg komme fort! Jeg hilste på de andre og det var hyggelig. Inntil jeg etter en stund lurte på hvor han var. Da hadde han satt seg på et annet bord i restauranten , i et rom lenger inn, med noen ukjente jenter. Jeg reagerte, han kom tilbake til meg, tok mye på meg, virket flau osv. Jeg reagerte så de andre så, orket ikke late som om jeg syntes alt var ok. Men så senere, da vi dro et annet sted, oppdaget jeg plutelig at han stod og pratet/danset med ei av de som var blandt vennene hans, der han tok på henne!

Da fikk jeg nok. Dagen etterpå kranglet vi og jeg sa det var over, han var enig denne gangen. Tidligere har han alltid kjempet ( I know, dumt av meg å så frø om at det er slutt..da blir det en selvoppfyllende profeti til slutt..) Jeg ringte han på kvelden, da var han nokså kald.. sa at jeg hadde brukt opp kvoten min bl.a. Noe som provoserte meg ennå mer, så jeg ringte opp igjen mange ganger den kvelden/natta, uten at han svarte meg. Jeg sendte han og mange mld, endel kjipe. Neste dag sendte jeg han ei stygg mld der jeg bl.a skrev at det aldri har vært noe mellom oss, sa han må holde seg laaangt unna meg, ja skjelte han ut...Siden har vi ikke hatt noe kontakt. Men jeg tenker på han hver dag. Jeg har ingen anelse om han tenker på meg, hva han gjør...Huff..

Hvorfor stakk fyren fra deg? Hvorfor var du letta og frustrert? Hvorfor er det opp til han? Du skriver at han var årsaken til at det gikk som det gikk?

Jeg ser ikke noe grunnlag for et kjærlighetsforhold mellom dere to, det eneste jeg ser er at du vil vinne maktkampen dere imellom. Bare glem hele fyren og skaff deg et harmonisk liv!

Anonym poster: 9cdfee1afb8e67b7208aa09c932a1389

[Gjest Ts]

Jeg ser ikke noe grunnlag for et kjærlighetsforhold mellom dere to, det eneste jeg ser er at du vil vinne maktkampen dere imellom. Bare glem hele fyren og skaff deg et harmonisk liv!

Anonym poster: 9cdfee1afb8e67b7208aa09c932a1389

Jeg vil ikke vinne noe maktkamp. Vi har ingen kontakt lenger. Jeg svarte ei ( i svaret #8 ) som sa hun var i samme situasjon, og hun spurte meg hvordan forholdet var.

[Gjest Ts]

Savner deg

ts