Gå til innhold

Er vi så opptatt av helse at det ødelegger helsa?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er interessante tanker. Det er åpenbart at det er forskjell mellom å trene for prestasjon og trene for mosjon. Og rådene for ideell trening er ofte basert på det første. Da kommer prinsippet om å bare bevege seg litt i skyggen.

Selv er jeg veldig tilhenger av å bruke kroppen. Gjerne bruke den til å lære noe nytt. Bevege seg og tilpasse seg en ny bevegelse.

I kronikken synes jeg han bommer grovt når det kommer til lavkarbo. Han trekker frem et kosthold der en skal spise mest kjøtt og mettet fett og kaller det steinalderkostholdet. Steinalderkostholdet handler ikke om å spise mest mulig kjøtt og mettet fett. Det handler om å spise proteiner og fett fra dyr som spiser det de naturlig vil ha, grønnsaker i fleng basert på sesongtilgang, nøtter, frø og planteoljer med lite flerumettet fett. Og såklart naturlig mettet fett. Forfatteren henger seg opp i misforståelser og grove antagelser om både selve grunnlaget for kostholdet og historien bakom.

Han skriver også at en er hengt opp i steinalderen. "Hvis vi likevel skal argumentere historisk og evolusjonistisk, hvorfor henge seg opp den lille tiden vi var i steinalderen". Vel. steinalderen, eller den paleolitiske æraen, begynte for ca 2,6 milloner år siden og varte til ca 10 000 år siden. Altså over langt 2,5 millioner år lenger tiden vi har hatt jordbruk.

Skivebom?

Mennesket forbrenner mest karbohydrater fordi det er det vi har fått beskjed om av myndighetene at vi skal basere kosten vår på. Og vi ser nå at mange blir syke av det.

  • Liker 2
Gjest made4u
Skrevet

Lest kronikken og er veldig enig med dem, og fortsatt like rystet over feilfokuset til supraspinatus.

Skrevet

Ja. Det tror jeg så absolutt. Jeg tror mest på den gyldne middelvei.

Gjest made4u
Skrevet

Supraspinatus sa: Mennesket forbrenner mest karbohydrater fordi det er det vi har fått beskjed om av myndighetene at vi skal basere kosten vår på. Og vi ser nå at mange blir syke av det.

Kommentar: Feilernæring var nå heller et problem tidligere da mangelsykdommer etc var et problem, at vi nå lever lenger og er friskere skyldes ikke bare medisin men også bedre kosthold. Du er således langt på viddene, dessuten argumdnterer du for en kommersiell jippo og et motefenomen av en kostholdsteori som er svært omstridt og utskjelt av fagmiljøet - men for all del skal du få tro at det kostholdet er løsningen på helseproblemer og at dagens anbefalinger gjør folk syke. Ironisk nok vil du ta kostholdet tilbake i tid...

Du glemmer også at mange av dem som spiser seg syke og usunne ikke akkurat følger anbefalingene som gis fra helsedirektoratet, snarere spiser dem feil ut fra et ernæringsfaglig ståsted, da er det mer naturlig å søke svar i den som spiser feil sin livsstil heller enn å skjelle ut rådene personen ikke etterfølger da om så var hadde persondn vært sunnere og friskere.

Selv dem som spiser svært avvikende fra helsedirektoratets råd kan hudflette rådene for at de ble fet om de får for seg at noe annet er det rette for dem, det blir for dumt.

Skrevet

Supraspinatus sa: Mennesket forbrenner mest karbohydrater fordi det er det vi har fått beskjed om av myndighetene at vi skal basere kosten vår på. Og vi ser nå at mange blir syke av det.

Kommentar: Feilernæring var nå heller et problem tidligere da mangelsykdommer etc var et problem, at vi nå lever lenger og er friskere skyldes ikke bare medisin men også bedre kosthold. Du er således langt på viddene, dessuten argumdnterer du for en kommersiell jippo og et motefenomen av en kostholdsteori som er svært omstridt og utskjelt av fagmiljøet - men for all del skal du få tro at det kostholdet er løsningen på helseproblemer og at dagens anbefalinger gjør folk syke. Ironisk nok vil du ta kostholdet tilbake i tid...

Du glemmer også at mange av dem som spiser seg syke og usunne ikke akkurat følger anbefalingene som gis fra helsedirektoratet, snarere spiser dem feil ut fra et ernæringsfaglig ståsted, da er det mer naturlig å søke svar i den som spiser feil sin livsstil heller enn å skjelle ut rådene personen ikke etterfølger da om så var hadde persondn vært sunnere og friskere.

Selv dem som spiser svært avvikende fra helsedirektoratets råd kan hudflette rådene for at de ble fet om de får for seg at noe annet er det rette for dem, det blir for dumt.

Det er et argument satt på spissen. Selvsagt styrer ikke kostholdsrådene hvilken energiomsetning vi har i kroppen. Kroppen er laget for å bruke fett og karbohydrater som energi, men det viser seg at det ikke er noe problem å primært bruke fett. Derimot viser det seg at det å bare bruke karbohydrater undertrykker evnen til å bruke fett.

At vi lever lenger fordi vi spiser sunnere nå er jo ikke sant. Det går ikke an å bevise og i enkelte land har levealderen gått ned. Vi blir stadig fete siden tilgangen til mat er lettere, men samtidig har fettinntaket stått nærmest stille. Inntaket av sukker har eksplodert.

Hadde folk fulgt ernæringsrådene så hadde sikkert færre vært overvektige. Du sier mange følger ikke disse rådene. Hvorfor ikke? Er de for vanskelige å følge? Har de blitt lurt til å slanke seg med en energirestriksjon som gir dem vanvittig sultfølelse som til slutt ender med at de spiser mer og legger på seg igjen etter dietten fordi de ikke klarte å styre seg?

  • Liker 2
Skrevet

De har veldig gode poenger. Tilsvarende her i BT: http://www.bt.no/spr...se-2858245.html

Den, i motsetning til artikkelen i DN, er meget godt skrevet og treffer spikeren på hodet!

Det er veldig mye negativ fokus når det kommer til helse. Dagbladet har minst én artikkel hver dag om noe som kan drepe eller skade deg.

Det aller viktigste poenget med å bevege seg er jo at en må like det. Ellers gidder man ikke.

  • Liker 1
Gjest Nanne70
Skrevet

Det er interessante tanker. Det er åpenbart at det er forskjell mellom å trene for prestasjon og trene for mosjon. Og rådene for ideell trening er ofte basert på det første. Da kommer prinsippet om å bare bevege seg litt i skyggen.

Selv er jeg veldig tilhenger av å bruke kroppen. Gjerne bruke den til å lære noe nytt. Bevege seg og tilpasse seg en ny bevegelse.

Bra sagt. Kan jeg spørre om du er en av de heldige som har drevet med en eller annen form for organisert idrett siden ungdomsårene og har tatt med deg de gode vanene og kunnskapen inn i voksen alder?

Sånn er det ikke for meg. Jeg var ikke sportslig flink som barn og ungdom. Jeg kunne ikke løpe langt eller fort, ikke hoppe langt eller høyt, og den årlige idrettsdagen på skolen var alltid forbundet med nederlagsfølelse for meg. Det ble i mange år ikke gitt tilbud om alternativ fysisk aktivitet heller, selv om man etterhvert kunne være med på en fjelltur i stedet. Slike opplevelser skaper ikke grobunn for gode vaner og et godt forhold til fysisk aktivitet. Likevel er det mange av oss som av ulike grunner ikke har med oss disse vanene, som nå i voksen alder ønsker å gjøre noe med det, men mengden informasjon er så stor og varierende og trendbasert at det er vanskelig for oss å vite hvordan vi skal gjøre dette. Som Leirdal skriver i artikkelen:

“Blogger om trening og kosthold, avisartikler der eksperter gir de beste rådene om hvordan du skal komme i form. Tips om når, hvor og på hvilken måte trimmen blir mest effektiv. Alt er med på å påvirke den norske folkehelsen negativt”

“- Folk blir forvirret og får ikke til å velge. Det er så mye informasjon, og det én sier, strider mot det en annen sier".

Det at det vanlige sunne kostholdet og hverdagsmosjonen sjelden er tema for de bloggerne og ekspertene som uttaler seg i media. tror jeg bidrar til en oppfatning om at en hele tiden må tenke optimalisering for å ha en sunn livsstil, at det ikke er nok å spise vanlig sunt og mosjonere jevnlig.

Jeg avsluttet faktisk abonnementet mitt på bladet “I Form” fordi det rett og slett fikk meg til å føle meg utilstrekkelig,(selv om jeg jogger 5-6 km tre ganger i uka og antakelig har et relativt greit kosthold) en følelse som gjerne bidrar til at man gir opp eller kanskje ikke en gang synes det er bryet verdt å forsøke.

Jeg ville ønske at det var mer fokus i media på at man ikke behøver å gå så drastisk til verks for å tilegne seg gode hverdagsvaner, og at man slett ikke behøver å trene og spise som en toppidrettsutøver for å ha god helse.

Skrevet

Bra sagt. Kan jeg spørre om du er en av de heldige som har drevet med en eller annen form for organisert idrett siden ungdomsårene og har tatt med deg de gode vanene og kunnskapen inn i voksen alder?

Jeg spilte fotball i ungdomsårene, men jeg gav meg ganske tidlig med det. Siden forsvaret har jeg trent litt av og på med diverse uorganisert treningsentertrening og sykling. Den store interessen for å trene andre og fokusere på bevegelse kom ikke før jeg ble medlem i et senter som drev med crossfit. Jeg føler det kanskje er grensesnittet mellom uorganisert treningsentertrening og organisert idrett. Tanken bakom er vel litt å få "fitness" til folket.

Gjest Daenerys
Skrevet

Jeg har tro på alt med måte, og å ikke bli for opphengt i noe. Jeg spiser relativt sunt, men jeg får ikke panikk om jeg spiser chips. Jeg trener også en del, men blir ikke deppa om jeg går glipp av en økt. Tror noen blir så utrolig fanatiske av at man ikke KAN skeie ut, at det går på helsa løs.

Skrevet

Man skal spise sunt og trene, om man går amok en gang i blant er helt greit ! :-) så lenge man trener og spiser sunt ellers :-P

Gjest Skogmann
Skrevet

Jeg tror personlig at mye av grunnlaget for et sunt og godt forhold til trening legges i barndommen. Men samtidig kan det også slå feil ut. Jeg var alltid aktiv i barndommen og prøvde mange idretter før jeg fant en jeg satset på. Selv om jeg elsket den og trente hvert eneste mulige våkne øyeblikk, så ble det nok en besettelse som gikk litt på bekostning av annet. Seinere, etter en noe utagerende eldre ungdomstid, startet jeg med en ny idrett (av individuell art - styrkeløft) som OGSÅ ble en besettelse. I voksen alder har jeg endelig klart og få et mer normalisert forhold til trening og fritid. Ikke teller jeg kalorier, ikke føler jeg meg deppa fordi jeg ikke fikk trent, og jeg ser verdien i flere idretter og friluftsting enn jeg gjorde før (da det kun var EN ting som gjaldt)

Min andre erfaring er dessuten den at det viktigste for glede og motivasjon når det gjelder trening og aktivitet er rutine og konsekventhet. Det at man rutinemessig tar seg en rask skitur etter jobb eller faktisk drar å trener en ettermiddag på treningsstudioet, eller går en tur i skogen eller fisker for den saks skyld, er alfaomga. Om det blir FOR mye slacking så blir veien tilbake til de gode rutinene vanskelig. For mennesker er rutiner viktige.

For øvrig er jeg helt på linje med de som antyder at det er for mye fokus på helse, trening og kosthold, spesielt i media. Det å ha en toppidrettskropp, spise perfekt og delta i f.eks Birken er omtrent synonymt med suksess ellers i livet. Oppskriften på et verdig liv er massiv treningsglede, sunne boller og en gjeng superpositive damer på 35 som jubler ekstatisk på ergometersykkelen i treningshallen.

Selv mener jeg vi burde jekke ned litt. Vi skal være friske i huet også. Vi skal være balansert, og ikke stresse for mye. Den største helseeffekten ved trening og bevegelse får man av svært LITE trening. Det skal mao ikke mye til før du reduserer risikoen for alvorlig sykdom. Derfra og opp til toppidrettsnivå er gevinsten liten i forhold.

Det kan etter min mening være vel så sunt å ta seg en stille fisketur alene en gang i blandt, som å sitte rød i trynet i mens spinninginstruktøren hyler til deg akkompagnert av Spice Girls.

  • Liker 2
Skrevet

Jeg tror mange dessverre overdriver så mye med riktig kosthold og trening at det gjør vondt verre. Det er det jo ikke tvil om. Steven Bratman kom ikke fram til begrepet "ortoreksi" uten grunn. Det ligger helt klart noe i det.

Jeg håper bare folk generelt er like opptatt av det indre som det ytre. Og at folk forstår at velvære ikke bare handler om fysisk utseendet og kropp, men mye om god mental helse og balanse. Balanse mellom sunt og usunt, balanse mellom fornøyd og ufornøyd. Balanse mellom det å gjøre ting for sjeldent, og det å gjøre ting for mye. Sånn er det rett og slett med så mye her i livet! Vi kjenner det fra flere aspekter ved livet; jobb mye og ha god arbeidsmoral, men ikke jobb for mye og bli utbrent. Vær mye sammen med barn og sett pris på barna dine, men la de ha sin egen fritid alene også. Vær sammen med venner, men nyt ditt eget selskap også. Vær forelsket, men ikke besatt! Og dermed blir den logiske konklusjonen; tren og spis sunt, men skei ut i blant. Ikke gi opp noe som gjør deg lykkelig, men vær moderat. Spis moderate mengder. Tren i moderate mengder. Ta vare på deg selv, psykisk!

Gjest Hikken
Skrevet

Jeg tror mange dessverre overdriver så mye med riktig kosthold og trening at det gjør vondt verre. Det er det jo ikke tvil om. Steven Bratman kom ikke fram til begrepet "ortoreksi" uten grunn. Det ligger helt klart noe i det.

Jeg håper bare folk generelt er like opptatt av det indre som det ytre. Og at folk forstår at velvære ikke bare handler om fysisk utseendet og kropp, men mye om god mental helse og balanse. Balanse mellom sunt og usunt, balanse mellom fornøyd og ufornøyd. Balanse mellom det å gjøre ting for sjeldent, og det å gjøre ting for mye. Sånn er det rett og slett med så mye her i livet! Vi kjenner det fra flere aspekter ved livet; jobb mye og ha god arbeidsmoral, men ikke jobb for mye og bli utbrent. Vær mye sammen med barn og sett pris på barna dine, men la de ha sin egen fritid alene også. Vær sammen med venner, men nyt ditt eget selskap også. Vær forelsket, men ikke besatt! Og dermed blir den logiske konklusjonen; tren og spis sunt, men skei ut i blant. Ikke gi opp noe som gjør deg lykkelig, men vær moderat. Spis moderate mengder. Tren i moderate mengder. Ta vare på deg selv, psykisk!

Kjempebra skrevet! : :bolledeig:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...