Drømmelivet er limelig døvt i grunn...?

[Gjest Wilmus]

Her sitter jeg da, med mann, barn, hus på landet og høner i hagen..Alt jeg har ønska meg.

Og skulle tro jeg ville sveve på en rosa sky av lykke og bare smile og lage cupkakes dagen lang. Men NEIDA, her sitter jeg og ser på såpetv og virkelig VERKER etter litt dramatikk!

Gud og bedre så forutsigbart og kjedelig livet mitt plutselig ble!

Bleier meg her og klesvask meg der, det er det dagen går ut på!

Å herregud jeg har lyst til å bli sjalu på mannen min! Bare for å kjenne at jeg lever! (er ikke sjalu av meg, jeg bare elsker den følelsen når han prater med en annen dame, et sånt ørlite stikk av "hey, han er min!"

Men han sitter jo bare i sofaen og ser på fotball...

Eller om jeg kunne blitt litt betatt av postmannen eller noe, en liten flørt bare? ....Postmannen her er 60 år og ikke særlig sexy egentlig, så det er litt stusslig på den fronten og..

Det var jo liksom dette jeg ville da, bo på landet og ha barn og hund og greier, og nå som jeg har fått det har jeg helt angst og føler som at jeg er i et fengsel??!

Noen andre her som har det sånn? Er det bare mammadepresjon? Vinterdepresjon? Går det over?

Jeg gruer meg litt til i morgen allerede, for den kommer til å bli KLIN lik i dag. Og dagen før det. Og alle de andre dagene den siste mnd.. iiik!

[Gjest Daenerys]

Skaff deg en ny hobby...?

[Alina X]

Du har gifta deg med en gammel gubbe, de blir som regel sånn når de får det som de vil…

[Strawberrygirl]

Ta deg litt sol i solarium, få farge på kroppen og så forsvinner vinterdeprisjonen

Eller bestill ferietur for bare deg akkurat dit du har lyst til, la mann eller foreldre passe barn og nyt ferien!

[Rubies_]

Det er andre måter å få litt action inn i livet på, enn å skulle ønske at kjæresten gjorde noe jævlig bak ryggen din. Jeg syns du skal prise deg lykkelig over at du har barn og mann og et hjem å glede deg over. Om det ikke er tilfredsstillende nok i seg selv, bør du kanskje lete etter en hobby eller interesse du kan starte med. Mange finner det gøy å drive på med en idrett, eller kanskje noe håndarbeid. Andre liker å dra på fisketurer og fjellturer. Om du trenger noe virkelig actionfylt er jo jakt spennende. Spørs hva du liker og hvilken person du er.

Har du venner forresten? Det er viktig å ha selv om at man har en typisk A4-familie.

[AnonymBruker]

Prat med mannen din, få ham ut av sofaen, gjør noe romantisk, gå på skitur sammen, lag picknick i stua, prøv nakenbading til sommeren, få deg en hobby, finn på noe med andre mødre der du bor, begynn på et kurs med hunden deres, finn på noe nytt, gjør noe du alltid har hatt lyst til å gjøre - begynn på en utdannelse eller prøv hanggliding, hva det nå er du har hatt lyst til. Og pris deg lykkelig over at du ikke tilhører den milliarden mennesker på jorda som ikke får mat hver dag. Høres sikkert ut som en moralpreken, men jeg mener det ikke sånn. Jeg så et tv-program der de viste en 12 år gammel gutt fra Kambodsja som så mer ut som 8 fordi han hadde fått så lite mat, han gikk ikke på skolen, han gikk og plukket flasker hele dagen. Hvis jeg syns livet mitt er kjipt så sier jeg til meg selv at jeg er hvert fall ikke en 12 år gammel gutt fra Kambodsja, og da føler jeg meg plutselig jæ.... privilegert.

Anonym poster: f0864a128bfa2444a3b14ac509030bcc

[Meridian]

Jeg skjønner godt hvordan du føler det, TS, men gresset er ikke grønnere på min side heller. Jeg tror du ha det altfor godt, så godt at det blir kjedelig. Jeg skjønner godt du ønsker litt hverdagsdramatikk, men jeg vil heller anbefale deg å få deg noen hobbier. Vær sosial med venner. Gjør noe romantisk med mannen din. Støtt barna dine i talenter innen idrett, dans, musikk, kunst...

Jeg er singel på det 32.året, og jeg har sluttet å bry meg om et A4-liv.

Jeg får helt angst av å tenke på at "alle" rundt meg begynner å leve mer eller mindre et A4-liv.

Egentlig skulle jeg ønske jeg hadde ditt liv. Et trygt og godt liv. Samtidig liker jeg jo at jeg kan gjøre hva jeg vil, og at jeg aldri vet hva som ligger å venter på meg i fremtiden. Kanskje en drømmemann?

[AnonymBruker]

Her sitter jeg da, med mann, barn, hus på landet og høner i hagen..Alt jeg har ønska meg.

Og skulle tro jeg ville sveve på en rosa sky av lykke og bare smile og lage cupkakes dagen lang. Men NEIDA, her sitter jeg og ser på såpetv og virkelig VERKER etter litt dramatikk!

Gud og bedre så forutsigbart og kjedelig livet mitt plutselig ble!

Bleier meg her og klesvask meg der, det er det dagen går ut på!

Å herregud jeg har lyst til å bli sjalu på mannen min! Bare for å kjenne at jeg lever! (er ikke sjalu av meg, jeg bare elsker den følelsen når han prater med en annen dame, et sånt ørlite stikk av "hey, han er min!"

Men han sitter jo bare i sofaen og ser på fotball...

Eller om jeg kunne blitt litt betatt av postmannen eller noe, en liten flørt bare? ....Postmannen her er 60 år og ikke særlig sexy egentlig, så det er litt stusslig på den fronten og..

Det var jo liksom dette jeg ville da, bo på landet og ha barn og hund og greier, og nå som jeg har fått det har jeg helt angst og føler som at jeg er i et fengsel??!

Noen andre her som har det sånn? Er det bare mammadepresjon? Vinterdepresjon? Går det over?

Jeg gruer meg litt til i morgen allerede, for den kommer til å bli KLIN lik i dag. Og dagen før det. Og alle de andre dagene den siste mnd.. iiik!

Døvt? Skjerp deg. Slike ord skal ikke misbrukes slik.

Anonym poster: bae98e166a4025b89fe44a378f5edf91

[AnonymBruker]

Og forresten:

Flytt til byn.

Anonym poster: bae98e166a4025b89fe44a378f5edf91

[AnonymBruker]

Prat med mannen din, få ham ut av sofaen, gjør noe romantisk, gå på skitur sammen, lag picknick i stua, prøv nakenbading til sommeren, få deg en hobby, finn på noe med andre mødre der du bor, begynn på et kurs med hunden deres, finn på noe nytt, gjør noe du alltid har hatt lyst til å gjøre - begynn på en utdannelse eller prøv hanggliding, hva det nå er du har hatt lyst til. Og pris deg lykkelig over at du ikke tilhører den milliarden mennesker på jorda som ikke får mat hver dag. Høres sikkert ut som en moralpreken, men jeg mener det ikke sånn. Jeg så et tv-program der de viste en 12 år gammel gutt fra Kambodsja som så mer ut som 8 fordi han hadde fått så lite mat, han gikk ikke på skolen, han gikk og plukket flasker hele dagen. Hvis jeg syns livet mitt er kjipt så sier jeg til meg selv at jeg er hvert fall ikke en 12 år gammel gutt fra Kambodsja, og da føler jeg meg plutselig jæ.... privilegert.

Anonym poster: f0864a128bfa2444a3b14ac509030bcc

Ja, eller mora hans :frown:

Anonym poster: 2cdf9c21fc99cc928ebfb2c8c837f426

[Gjest Anonymia]

Ja: Drømmer, så drømmer man !

[Eriks]

Du har gifta deg med en gammel gubbe, de blir som regel sånn når de får det som de vil…

TS har jo sagt at hun fikk alt hun ønsket seg.

Kjæresten min prøver å lokke meg inn i samme fella. Hun dagdrømmer om å flytte med meg til landsbygda i Frankrike eller lignende og leve der med barn, hund og katt. Samtidig vet jeg at det er HUN som blir helt rastløs og syter og klager om det går over 3 dager uten at hun får vært sammen med bestevenninnene eller shoppet med mora hennes.

Endret 10. mars 2013 av Eriks

[Brimi]

Vi vil som regel alltid ønske oss det vi ikke har. Og når vi får det som vi ønsker så ønsker vi noe annet .

[Neket]

Gå inn og les litt på singelforumet!!

[AnonymBruker]

Det er da opp til oss alle hvor "klin lik" dagene skal bli i forhold til hverandre. Finn på noe for din egen del, ts. Ikke klag over mannen din, når det er deg og ditt som du er misfornøyd med. Kom deg opp og ut og gjør noe med det.

Anonym poster: 42365df968aefa9647e179ca95f900b5

[Gjest Gjest]

Når man har det så godt at man ikke kan ønske seg noe mer, da blir man "dorsk" og "mett". Den sulten man hadde som ungdom på voksenlivet og spenningen livet kan gi blir borte i en behagelig og komfortabel hverdagslykke, som mange opplever at ikke nødvendigvis er lykken allikevel. Det kan bli kjedelig og forutsigbart. Nesten som å være på sydenferie for lenge, da kjeder man seg ganske fort da også.

Mange misunner deg ditt gode liv, og det er viktig at du jobber med deg selv for å se hvor heldig du er.

Og det er skummelt å si dette, men før du vet ordet av det har hele livet endret seg og du lengter tilbake til slik du har det nå. Livet i seg selv er uforutsigbart, og kan endre seg dramatisk på bare en dag.

Kan du finne på noe nytt å gjøre, lære deg noe nytt? Noe som krever litt ekstra innsats og slit? Engasjere deg i noe som gjør at du finner mening i et trygt og godt hverdagsliv? Frivillig arbeid, barneidrett?

Det er verdt å jobbe med seg selv for dette. Den dagen mannen din har fått nok og forlater deg mister du alt du nå synes er kjedelig...

[AnonymBruker]

På en måte forstår jg hva du mener, det er de dagligdagse rutinene som tar over og man begynner å kjede seg. Jeg føler meg også fengslet, selvom jeg har verdens fineste mann. Vil ikke at han skal være utro, vil ikke bli såra for å få litt drama i livet mitt, men vil oppleve litt utenom de kjedelige rutinene.

Det hjelper veldig å reise bort, bare meg og mannen. Selv har vi lite muligheter til det, men var en natt på hotell for en mnd siden og det var herlig. Ifjor sommer var vi på hyttetur i danmark og hadde ikke internett eller tv og jeg ble forelsket på ny. Det var så koselig å ligge i senga å spille kort, prate sammen og kose

Har du prøvd noe sånt?

Anonym poster: a673800bd64a14a5e369456f563c8c45

[Steinar40]

Her sitter jeg da, med mann, barn, hus på landet og høner i hagen..Alt jeg har ønska meg.

Og skulle tro jeg ville sveve på en rosa sky av lykke og bare smile og lage cupkakes dagen lang. Men NEIDA, her sitter jeg og ser på såpetv og virkelig VERKER etter litt dramatikk!

Gud og bedre så forutsigbart og kjedelig livet mitt plutselig ble!

Bleier meg her og klesvask meg der, det er det dagen går ut på!

Å herregud jeg har lyst til å bli sjalu på mannen min! Bare for å kjenne at jeg lever! (er ikke sjalu av meg, jeg bare elsker den følelsen når han prater med en annen dame, et sånt ørlite stikk av "hey, han er min!"

Men han sitter jo bare i sofaen og ser på fotball...

Eller om jeg kunne blitt litt betatt av postmannen eller noe, en liten flørt bare? ....Postmannen her er 60 år og ikke særlig sexy egentlig, så det er litt stusslig på den fronten og..

Det var jo liksom dette jeg ville da, bo på landet og ha barn og hund og greier, og nå som jeg har fått det har jeg helt angst og føler som at jeg er i et fengsel??!

Noen andre her som har det sånn? Er det bare mammadepresjon? Vinterdepresjon? Går det over?

Jeg gruer meg litt til i morgen allerede, for den kommer til å bli KLIN lik i dag. Og dagen før det. Og alle de andre dagene den siste mnd.. iiik!

Mennesket blir aldri fornøyd. Sånn er livet.

[Gjest Gjest]

Mennesket blir aldri fornøyd. Sånn er livet.

Det er fullt mulig å være fornøyd dersom en reflekterer mer på det en har enn hva en ikke har, men det krever kansje selvdisiplin å overstyre impulsene og følelsne sine. Den emosjonelle biten av oss er vår egen fiende, som skamløst alltid vil ha mer. Dersom en klarer å la den rasjonelle biten reflektere over situasjonen, så kan en innse hvor ubetydelig problemene våre er (stort sett) i den store sammenheng. Jeg er stort sett fornøy og jeg tenker rasjonellt på det, virker som om at følelsen om at alt er bra følger den rasjonelle tankegangen som trengs for å overbevise meg selv om at jeg har det bra.

Dersom en derimot går rundt og velter seg i selvmedlidenhet fordi livet ikke er stabilt, spenndene og perfekt på en gang, så blir en aldri fornøyd nei

[Gjest Gjest]

Se filmen "Beasts of the southern wild" og tenk litt gjennom om fokuset har blitt for selvsentrert.