Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest anonym
Skrevet

Er så fryktelig frustrert, vurderer samlivsbrudd annenhver uke.... er så lei av denne berg og dalbanen.føler jeg trenger grunner for å bli..... eller svært gode grunner til å gå.- for jeg greier vist ikke å ta noen avgjørelse og det får meg i perioder til å føle meg som en vulkan so er like før et utbrudd.men utbruddet kommer aldri...så jeg blir...

Jeg er 34 år og smaboer like gammel, har vært samboere i 12 år har to barn i førskolealder.

vi har slitt lenge-da det første barnet kom var det nesten som jeg våknet og så hvilken person jeg var sammen med ,jeg følte at jeg forandret meg og ble en voksen for barnet mitt ,men at han ikke gikk gjennom noen forandring så jeg vil beskriv e han som umoden,egoistisk,kort lunte,spontan (på godt og vondt),ingen familiemann,prioriterer kompiser og sine foreldre foran oss som familie,lav toleranse for stress,dårlig på kommunikasjon,Jeg forsøkte å byte ut av forholdet men vi ble enige om å forsøke litt til, han skulle forandre seg,prioritere oss osv, fem år er gått og et barn til er kommet og noen ting har endret seg ,noe er blitt bedre mens noen ting er verre eller uendret. han har et veldig gammeldags syn på hvordan kjønnsrrollene skal være,kona skal styre med hus og hjem-noe jeg synes er urettferdig jeg har mye mer å gjøre enn han har og er i arbeid selv,og har nesten aldri tid for meg selv,mens han kommer og går som han ønsker.

Jeg føler meg så fryktelig ensom...

Hvorfor blir jeg?

Jeg ønsket for barna mine å få en trygg,stabil oppvekst uten steforeldre og stesøsken ,en mor og far som er sammen....dette er så viktig for meg at jeg klarer vist ikke å bryte..

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Snakk med han om hva du føler og tenker, og at du er i ferd med å bryte ut av forholdet deres. Kanskje det hjelper på at han forandrer seg? Sitt ned og avtal arbeidsoppgaver i huset, noe må han jo gjøre selv om han har gammeldags syn på ting?

Skrevet

Hva slags grunnarbeid gjorde dere før dere fikk barn? Visste du ikke noe om hans syn på familie etc? Hvor godt kjente du han? Du kan ikke forandre han, men du kan gjøre noe med deg selv.

Jeg får inntrykk av at du har gått inn i noe med håp om at han skulle forandre seg når det kom barn.

Skrevet

Snakk med han om hva du føler og tenker, og at du er i ferd med å bryte ut av forholdet deres. Kanskje det hjelper på at han forandrer seg? Sitt ned og avtal arbeidsoppgaver i huset, noe må han jo gjøre selv om han har gammeldags syn på ting?

Enig. TS får sette noen krav til hva han skal gjøre så det blir en mer rettferdig fordeling.

Skrevet

Hei Ts.

Jeg er fra et hjem der mor holdt sammen med far fordi hun ikke ville vi skulle vokse opp i "flere" hjem.

HUn ble skilt fra pappa på min 18 års dag. Med hånden på hjertet skulle jeg ønske hun hadde gjort det tidligere. Jeg hadde fått en bedre oppvekst. Så om det er eneste grunnen til at du holder ut, så er det en trist grunn, og ikke alltid det beste for barna.

Litt som Dr. Phil sier. Det er bedre å komme fra et ødelagt hjem, enn å bo i et. .

OM det ikke hjelper med en prat om at du er på vei ut av forholdet osv, og du føler at dette ikke er livet du ønsker å leve, så skjønner jeg ikke hvorfor du blir. . Du skal jo ha det godt også. Man lever bare en gang, og må ta vare på den sjansen man har fått synes jeg.

  • Liker 1
Gjest trådstarter
Skrevet

Jeg har eller, vi har hatt den praten så mange ganger,har sagt det flere ganger, vi har også to runder med samlivsterapi bak oss. er sliten.

Hva slags grunnarbeid som ble gjort?,det var vel lite-egentlig så viste jeg at han ikke hadde de kvalitetene jeg så etter,men jeg trodde aldri det skulle bli noe alvorlig mellom oss-det satrtet som en flørt og det var det det skulle være så ble det etterhvert sterke følelser og sterke bånd. kanskje noe grunnet usunne ,ubevisste krefter,om jeg kan kalle det for det...hadde likevel trodd at han ville ta mer ansvar som far...

Har også tenkt at alle har lyst til å utvikle seg som menneske, men det er noe jeg har forstått etterhvert at enkelte e fornøyd som de er og ser ikke noe poeng i å forbedre seg...

De første par årene gjorde han mye i hjemmet,rydda vasket og laget mat er de senere årene at han mer og mer har overlatt det til meg og kommer med holdninger som at vasking og matlaging er for "kjerringer"

Jeg vet at det er mange som sier de har opplevd at det ikke var til det beste at foreldrene dems holdt sammen for deres skyld,og så er det mange som er takknemmelige for at deres foreldre nettop hldt sammen-det er jo så forskjellig og det er så mange faktorer som spiller inn hær... er jo nesten umulig å vite hva som er best for dem? I mitt tilfelle har jeg en begrunnet frykt for at far kommer til å ha lite kontakt med barna dersom det blir slutt,han har sagt at han kommer til å reise,kanskje flytte. er ikke fra samme sted som meg.

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg har eller, vi har hatt den praten så mange ganger,har sagt det flere ganger, vi har også to runder med samlivsterapi bak oss. er sliten.

Hva slags grunnarbeid som ble gjort?,det var vel lite-egentlig så viste jeg at han ikke hadde de kvalitetene jeg så etter,men jeg trodde aldri det skulle bli noe alvorlig mellom oss-det satrtet som en flørt og det var det det skulle være så ble det etterhvert sterke følelser og sterke bånd. kanskje noe grunnet usunne ,ubevisste krefter,om jeg kan kalle det for det...hadde likevel trodd at han ville ta mer ansvar som far...

Har også tenkt at alle har lyst til å utvikle seg som menneske, men det er noe jeg har forstått etterhvert at enkelte e fornøyd som de er og ser ikke noe poeng i å forbedre seg...

De første par årene gjorde han mye i hjemmet,rydda vasket og laget mat er de senere årene at han mer og mer har overlatt det til meg og kommer med holdninger som at vasking og matlaging er for "kjerringer"

Jeg vet at det er mange som sier de har opplevd at det ikke var til det beste at foreldrene dems holdt sammen for deres skyld,og så er det mange som er takknemmelige for at deres foreldre nettop hldt sammen-det er jo så forskjellig og det er så mange faktorer som spiller inn hær... er jo nesten umulig å vite hva som er best for dem? I mitt tilfelle har jeg en begrunnet frykt for at far kommer til å ha lite kontakt med barna dersom det blir slutt,han har sagt at han kommer til å reise,kanskje flytte. er ikke fra samme sted som meg.

Hei ts,

føler du han behandler deg respektløst?

Skrevet

Hei ts,

føler du han behandler deg respektløst?

Hei ts,

føler du han behandler deg respektløst?

Ja, det er vel et dekkende ord for hans oppførsel....

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...