Bjeffete valp - hvordan få stopp på det?

[AnonymBruker]

Har to hunder, to svært forskjellige hunder.

Min første hund bjeffet svært sjeldent som valp og var bare glad når hun så andre mennesker. Løp bort til de og ville hilse. Vill, men ikke bjeffete var hun. Nå er hun voksen og bjeffer hvis det banker på døra, eller så kan hun noen ganger bjeffe på irriterende hannhunder. Men ellers bjeffer hun ikke så mye.

Men min hund nr. 2 er fortsatt en valp og hun bjeffer/boffer når vi kommer ut. Som om hun sier ifra at nå er hun ute og da må alle passe seg. Hun er litt usikker på seg selv og ser hun et menneske eller en hund bjeffer hun. Ikke sånn bjeffe-anfall, men hun bjeffer litt, stopper, boffer og bjeffer igjen. Løper til de og løper tilbake til meg. Så jeg ser at hun er ganske usikker på seg selv og trengst å jobbes litt med.

Jeg prøvde en gang hundepark, der det var treff for små hunder. I starten var hun litt sinna på andre hunder som nærmet seg og bjeffet litt, gjemte seg mellom beina mine. Men etter hvert løp hun litt rundt og snuste og løp etter noen av hundene etc. Jeg ble veldig glad for å se at hun etter hvert følte seg litt tryggere.

Men jeg har bare vært der en gang og det er noen uker siden nå. Det er ikke så lett for meg å komme dit når jeg ikke har billappen ennå. Så jeg prøver å sosialisere litt på andre måter også. Som å gå litt forbi mennesker etc. Jeg tar henne også med til byen noen ganger, for å gå til dyrebutikken og kjøpe godbiter og gå tilbake igjen. Så får hun godbiter underveis osv. Jeg vil vise henne at dette er morsomt! Dette er fint! Ikke noe å være redd for. Og når vi er i byen, da bjeffer hun ikke, men ser seg ofte rundt og ser på alle menneskene. Men møter vi på hunder, så boffer/bjeffer hun litt igjen.

Jeg er ikke 100% sikker på når jeg skal rose henne. Eller når jeg bare skal ignorere henne. Når skal jeg gi henne godbiter og si at hun er flink? Skal jeg si "Nei" eller "rykke" litt i henne (Sånn som hundehviskeren gjør. Han bruker kroppskontakt på hunder som ikke adlyder ord fordi de er så "der oppe")

Hva er best å gjøre under en situasjon der hvor valpen møter på en annen hund og bjeffer og blir vill?

Anonym poster: 0995e31bf6f8703569a3a57d876d6edb

[Favole]

Først og fremst: glem ALT du har sett, lest eller hørt Cæsar Milan gjøre, det hører ikke hjemme når det gjelder hundetrening i 2013!

Kom deg på et valpekurs, miljøtreninger i hundeklubben o.l. hvor det er mennesker som trener hundene sine med positive metoder. Rykk, napp og slikt tull er det ingen som tjener noe på, ihvertfall ikke en liten valp. Kan du ikke dra til klubben, så kontakt noen i klubben og spør om det er noen som kanskje kan møte deg for å hjelpe deg. Det er verdt forsøket.

Gi henne godbiter og ros når hun gjør akkurat det du ønsker at hun skal fortsette med. Ignorer henne når hun oppfører seg tullete, eller bare fjern henne fullstendig fra situasjonen uten noe dill og fjas rundt situasjonen. Ros med en rolig stemme, ikke "hipphurrasåfliiiiinkdueeeeeer!!!" med det mest ivrige toneleiet du kan oppdrive, men mer dempet og kontrollert, og selvfølgelig positivt. Ønsket oppførsel = ros og godbit, uønsket oppførsel = ingen respons.

I møtesituasjoner bør du unngå å la henne hilse på den andre hunden, så kanskje du kan dempe hennes forventninger i forhold til hunder hun møter. Er du på tur og du ser noen komme i møte med en annen hund, snu og gå en annen vei eller trekk deg litt unna slik at du får avstand mellom dere og de som kommer i møte, og tren litt på kontakt, slik at fokuset blir på deg og ikke den hunden som kommer i møte. Så får du heller sosialisere med hunder i trygge omgivelser med hunder du kjenner til og som du vet er ok for valpen å treffe.

Man må bare legge til rette alt som kan tilrettelegges i en slik situasjon for å gjøre omgivelsene så trygge som mulig for hunden. Ingen hunder er like, og det høres ut som om du må ta ting veldig gradvis, slik at hunden din får god tid på seg til å bli trygg. Tenker at bjeffingen og det at hun blir "vill" kommer av usikkerhet, og med en solid dose tålmodighet, trening og tid, så vil det nok komme seg.

Miljøtrening, miljøtrening og atter miljøtrening i små, planlagte doser hvor du alltid har mulighet til å fjerne hunden fra situasjonen om hun ikke håndterer det. Begynn i det små, og oppsøk mer utfordringer etter hvert som hun er klar for det. Les "100 % positiv problemløsning" og "100% positiv hverdagslydighet", tror du kan hente en del der

[AnonymBruker]

Setter pris på svaret ditt, Favole.

I dag tok jeg med valpen til byen, det er ikke så folksomt der i dag og satte meg på en benk. Hun bjeffet ikke på menneskene når vi gikk rundt der, og jeg roste henne med godbiter og "så flink!" når hun var rolig og snuste rundt og bare så seg rundt.

Vi møtte også på en liten blandingshund av chihuaua, papillon og 25% Jack Russell. Den var nesten mindre enn valpen min, men veldig snill var den. Valpen bjeffet og småknurret litt til å begynne med, men så fort jeg klappet den andre hunden og sa hvor fin den var, ville valpen også snuse og hilse pent og da begynte de å leke litt. Veldig framgang! Jeg ble så glad for at det gikk så fort der og da.

Tenker jeg tar henne med til byen igjen om noen dager og setter meg på en benk. Leste et annet sted her inne at det kan være en god metode å sosialisere valpen på. Det å bare sitte på en benk og se på forbipassende osv.

Har også kontaktet noen hundeiere her hvor jeg bor og spurt om å møtes for å gå tur etc med hundene, slik at valpen min kan bli litt kjent med et par andre hunder også. Så i løpet av uken får valpen seg noen nye venner forhåpentligvis

Kom gjerne med andre tips til hva jeg kan gjøre!

Og når kan jeg være trygg på å ta med min eldste hund så de kan gå sammen? Må jeg vente til jeg vet at valpen er 100% trygg på seg selv?

Anonym poster: 0995e31bf6f8703569a3a57d876d6edb

[Favole]

Jeg ville ventet til valpen er tryggere, den må få gjøre seg egne erfaringer om hvordan verden er og bli trygg på deg, seg selv og omgivelsene.

Det å bare se på forbipasserende er bedre trening enn å hilse på alt som kryper og går, synes jeg, det er viktig å lære hunden at ro og god oppførsel er hva som gjelder selv om det er mye som skjer rundt. Fortsett slik! Og så bra at hunden til slutt fikk en god opplevelse med hunden dere møtte. Når dere får en slik positiv opplevelse, så er det bare å pakke sammen og dra hjem, alltid avslutt med noe positivt. Det kan være veldig vanskelig å si stopp når man har fått en så god opplevelse, men når man kan avslutte på topp, er det akkurat det man bør gjøre Selvtillitsboost for valpen, og du ser at det er mulig å få ting til uten å måtte ty til metoder som er negative for valpen

Hvilken type hund har du forresten?

[AnonymBruker]

Det er en Jack Russell. Litt seint svar, men.

Bjeffingen er ikke bedre, men jeg gir ikke opp. Hun bjeffer jo kraftigere med tida, fordi hun vokser osv.

I dag for eksempel, så tok jeg med meg godbiter ut (og det så hun og var svært klar over) og da er det lett å få kontakt med henne. Hun holder øye med meg og går ved siden av meg og venter på å få godbit. Jeg gir henne det og roser. Jeg slipper henne løs og lar hun løpe rundt og snuse, hun er lojal og stikker aldri av. Det samme har aldri min eldste hund gjort, så jeg regner med at denne rasen (spesielt tisper) ikke er den typen til å stikke av?

Uansett, når vi møter på forbipassende (mennesker), så bjeffer hun så fort hun ser mennesket. Halen er rett opp, kroppen er strak og hodet/ørene ligger høyt, altså er hun ikke usikker men heller dominant og uredd. Jack Russell er jo en uredd hund, og hun bjeffer og hopper fram mot mennesket. Ikke helt fram slik at hun kommer nær, men mot mennesket. Jeg sier rolig nei og deretter "Kom da!" jeg får lett oppmerksomheten hennes og distraherer henne med en godbit jeg har i hånda. Da følger hun godt med på hånda mi og slutter å bjeffe. Hun boffer kanskje en gang eller to, men ellers følger hun med på meg/godbiten og ikke på mennesket. Og når mennesket har gått forbi og har kommet et stykke bort, roser jeg henne og gir godbiten.

Er det riktig gjort?

For senere i dag, på kvelden, så tok jeg med henne ut på tissetur, og da møtte vi på en dame og hunden hennes og dessverre glemte jeg å ta med godbiter og det resulterte i at hun bjeffet vilt og hoppet fram og tilbake. Skikkelig dominant kroppsspråk (virker ikke redd, men heller sint eller noe) damen stoppet og hunden hennes var veldig rolig og prøvde å snuse, men da hylte valpen min og bjeffet og glefset. Jeg satte meg ned på huk litt, men sa ingenting, hun hoppet litt opp på meg og "gjemte " seg bak meg, da reiste jeg meg opp igjen og gikk fra henne.

Da visste jeg egentlig ikke helthva jeg skulle gjøre. Og det ga meg følelsen av at den metoden jeg prøvde på henne tidligere i dag kanskje ikke er riktig? Vet det kan ta tid før valpen lærer det jeg har lært den, men jeg er usikker på om jeg gjør det riktig. Gir jeg henne riktig signaler om hva jeg ønsker å oppnå?

Googler rundt her og skriver ned notater om hva jeg kan gjøre for valpen min og for å redusere bjeffing. Jeg er livredd for at hun kan bli aggressiv når hun blir stor. Hadde ikke dette problemet med min eldste hund, så jeg er ganske fersk på det området.

Valpen har ogås begynt å "vokte" vinduet litt og bjeffer/boffer på folk som går forbi. Går dette av seg selv? Blir hun bedre jo eldre hun blir?

Sånn som nå, i dette øyeblikket, er det jo bekmørkt ute og hun sitter på sofaen ved siden av meg og titter ut av vinduet. Det er umulig å se ut herfra, men hun titter likevel. Virker som hun er på vakt eller at hun hører noe. Jeg selv hører ingneting utenfra. Skal jeg la henne gjøre det eller skal jeg distrahere henne fra det?

Ser at jeg har masse spørsmål her ja... vet at valpekurs er et alternativ, men jeg har rett og slett ikke råd til det. Jeg studerer deltid og jobber deltid samt at jeg betaler for lappen, så det rekker akkurat. Jeg gikk ikke på valpekurs med min eldste, og hun er i dag en veldig snill og vennlig hund. Så jeg vil jo også klare det på egenhånd med valpen. Med hjelp av råd og tips fra bøker og nettet og mennesker med erfaring så klart!

Anonym poster: 0995e31bf6f8703569a3a57d876d6edb

[Gjest Badabing]

Vil bare si at det er forskjell på individene også. Vi har en ettåring som har bjeffet på alt mulig. Sånn som at jeg har håret tullet inn i håndkle når jeg har dusjet og andre teite ting. Har ikke opplevd det med denne rasen tidligere.

Synes det høres ut som valpen din har en blanding av usikkerhet og spøkelsesalder. Fortsett med positiv trening og å styrke selvtilliten hennes. Det er nok viktig at du ikke kjefter på denne typen hund. Veldig bra med sosialiseringen. Hvor gammel er hun?

Og hvor trygg er den andre hunden din? Er den så trygg i seg selv at den kan trygge valpen, eller kan den lære unotene?

Avledning er også fint. Tren inn kontaktlyd og gi godbit når valpen fokuserer på deg. Vi har brukt masse avledning på ettåringen, og nå begynner hun å bli ganske fin. Men det er mer tidkrevende med enkelte individer.

Vi har brukt boka 100% positiv hverdagslydighet og er veldig fornøyd med den typen trening og gode tips. Det er litt jobb, men det gir resultater. Det er en ganske kjent bok, så kanskje du kan få lånt den på biblioteket eller av andre med hund.

[AnonymBruker]

Selv har jeg lang erfaring med slikt, så jeg skal dele litt visdom med deg. Da jeg hadde en liten labrador, ville ikke den lille jævelen slutte å bjeffe. Uansett hva jeg gjorde, satt den lille dritten bare i vinduet hele tiden og bar seg. Den hadde allerede fått sin ukentlige tur, så jeg tror ikke det var problemet.

Du må lære den hvem som er sjefen. Si helt klart til den at den ikke får noe mat på en måned hvis den ikke holder kjeft. For hver gang den bjeffer, truer du med å ikke gi den mat i en ekstra måned. Du skal se at den blir veldig stille etter det.

Anonym poster: 729ef3743c0fe16cad46ef2f993abc9c

[AnonymBruker]

Vil bare si at det er forskjell på individene også. Vi har en ettåring som har bjeffet på alt mulig. Sånn som at jeg har håret tullet inn i håndkle når jeg har dusjet og andre teite ting. Har ikke opplevd det med denne rasen tidligere.

Synes det høres ut som valpen din har en blanding av usikkerhet og spøkelsesalder. Fortsett med positiv trening og å styrke selvtilliten hennes. Det er nok viktig at du ikke kjefter på denne typen hund. Veldig bra med sosialiseringen. Hvor gammel er hun?

Og hvor trygg er den andre hunden din? Er den så trygg i seg selv at den kan trygge valpen, eller kan den lære unotene?

Avledning er også fint. Tren inn kontaktlyd og gi godbit når valpen fokuserer på deg. Vi har brukt masse avledning på ettåringen, og nå begynner hun å bli ganske fin. Men det er mer tidkrevende med enkelte individer.

Vi har brukt boka 100% positiv hverdagslydighet og er veldig fornøyd med den typen trening og gode tips. Det er litt jobb, men det gir resultater. Det er en ganske kjent bok, så kanskje du kan få lånt den på biblioteket eller av andre med hund.

Takk for tilbakesvar. Jeg skal fortsette som jeg gjør skal også se om jeg kan få tak i den boka. Var i dag igjen på besøk hos en dame og hunden hennes (den samme som forrige uke) og der fikk valpen lekt litt med hunden og hun koste seg. Hun er ganske tøff av seg, gjemmer seg ikke under meg og slikt, men hopper opp på den store hunden og leker . Lekebiter og viser at hun er jammen tøff, så det er bare å passe seg. Akkurat slik en Jack Russell skal være.

Hun er fem måneder btw.

Jeg merker at hun vokter meg litt også. Hver gang den andre hunden ville komme til meg for å få godbit eller bli klappet, så hoppet valpen oppå den hunden eller boffet litt, prøvde å få den bort fra meg. Hun pleier også å stå ved siden av meg. Kan virke litt som hun passer på. Det er vel en av grunnene til at hun bjeffer på forbipassende fordi hun skal passe på flokken sin. Men som sagt prøver jeg å få henne til å forstå at hun ikke trenger å bjeffe på alle hun ser.

Når vi skulle ta bussen, var hun kjempeflink og rolig. Og tro meg, bussen var stappafull! Jeg måtte stå helt foran på bussen nesten og holdt bikkja i armene. Hun snuste og tittet bare rundt og folk syns hun var så søt og ville klappe, og det hadde hun ingenting imot. Jeg roste henne og ga godbiter og det virket som hun koste seg og bare slappet av.

Det er akkurat sånn hun burde være ute også, når vi går. Hehe. Får jobbe med det, jeg har ikke tenkt å gi opp. Har en lidenskap for hunder, det er en av grunnene til at jeg har to hunder nå. Og så syns jeg det bare er kjempestas å lære opp hunden og forme henne slik jeg ønsker hun skal være.

Jeg blir glad for flere tips og råd, hvis det er mer å si.

Og jo! Min eldste hund er ikke 100% sikker på seg selv, delvis fordi hun blir fort stressa/opphisset. men hun er svært vennlig og tillitsfull, og som regel går det bra å hilse på andre hunder. Når hun var valp, var jeg og samboer uvitende på at å kaste masse pinner og sånt hver gang vi er ute på tur, ville stresse opp valpen mer. Så den dag i dag når vi kaster pinner eller ball, så nå blir hun litt besatt og dermed stresser hun veldig og der igjen, hvis det kommer en hund på det tidspunktet hun er stressa, hyler og bjeffer hun. Og da er det ikke så moro for noen av oss. Har derfor sluttet å kaste noe som helst,som hun kan løpe etter og heller gitt hun andre morsomme aktiviteter som istedenfor stresser henne, gjør henne rolig og hjernen jobber.

Så på grunn av det, går jeg sjeldent tur med de to sammen. Det vil jeg ikke gjøre før jeg er 100% trygg på at valpen er "kurert" fra å bjeffe på andre mennesker og hunder. For min eldste hund bjeffer bare når valpen gjør det, ellers er hun rolig. Så derfor ser jeg for meg at når valpen klarer å oppføre seg og være vennlig mot andre, så kan det gå bra, for da er min eldste også rolig.

Men til da, så det vil nok bli en stund til før de to kan gå turer sammen.

Anonym poster: 0995e31bf6f8703569a3a57d876d6edb