Hvor vanlig er det med stor frihet under ansvar på jobb?

[AnonymBruker]

Jeg vurderer å bytte jobb. Har lang utdanning, ettertraktet kompetanse, god erfaring. Jobber i dag i en spennende stilling hvor jeg har fagansvar for et kjerneområde i virksomheten som jeg og fem andre jobber med. Blir satset på av ledelsen - får være med der det skjer, mye ansvar, får være med på utforming av egen stilling og oppgaver. Tjener gjennomsnittlig ift tilsvarende stillinger.

I tillegg har de noe annet jeg setter stor pris på - selv om jeg jobber mye og totalt sett i året mer enn vanlig arbeidsuke (til tider VELDIG hektisk) har jeg også stor frihet. Har lang ferie, og kan fritt avspasere langhelger, halve dager, hjemmekontordager etc som det passer meg så lenge oppgavene blir gjort - trenger ikke avklare med noen. Jeg setter mer pris på dette enn jeg hadde trodd tidligere da jeg ikke hadde det.

Nå er det utlyst en stilling som jeg kunne tenke meg. Selv om jeg trives godt der jeg er ønsker jeg på sikt å skifte sektor, og dette er nok en type stilling som ikke dukker opp så ofte. Imidlertid er jeg etterhvert blitt veldig vant til å ha denne personlige friheten under ansvar - og setter stor pris på det. Mitt "enkle" spørsmål er: Hvor vanlig er dette i arbeidslivet generelt (på denne typen stillinger)? Har du mye frihet i din jobb? Man vet jo hva man har men ikke hva man har. Trives jo også veldig med arbeidsmiljøet og oppgavene. Har inntrykk av at frihet av den typen jeg har ikke er noen selvfølge. Dette er snakk om en mellomlederstilling i det offentlige.

En annen ting er at vi vil gjerne ha barn nå, og om det skulle klaffe føles det bedre å ta permisjon i en stilling jeg har hatt noen år enn en helt ny. Dessuten har de brukt mye tid og penger på å satse på meg, og sliter litt med samvittigheten ved evt å søke noe annet.

Huffda, dette ble jo veldig langt. Men om noen har innspill til hovedspørsmålet på om denne typen frihet under ansvar er vanlig blir jeg glad. Har nemlig inntrykk av at det ikke er så mange som har det slik?

Anonym poster: 178bb415e02b4d9b88e62ce215a71727

[AnonymBruker]

Vi hadde frihet under ansvar på min arbeidsplass,og hadde +-mer eller mindre samme valg/frihet som deg, unntagen hjemmekontor da min stilling krever jeg er på arbeidsplassen Vel,dette endret seg da vi fikk ny kontorleder, vips,så var frihet under ansvar borte, alle "goder" er borte og vi har nå nye regler,og ny personalhåndbok med de nye reglene er i utarbeidelse.

Så... så snart kan ting endre seg!

Anonym poster: 8a0142d63bf509406f8a1d92d06b3dc5

[Anglofil]

Jeg vil si vi har ganske mye frihet på min jobb, man velger selv fridager så fremt det er ledig (dvs at ikke altfor mange tar ut fri samme dag), men vi har ingen mulighet til hjemmekontor eller lignende grunnet arbeidet jeg utfører (kundebehandling). Men joda, jeg synes vi får mye frihet i den forstand at vi velger selv når vi ønsker pauser, de stoler på at vi gjør de riktige valgene ift våre kunder og finner løsninger. Det setter jeg pris på, og det er det jeg liker best med jobben min. Vi har også mange goder som jeg setter pris på, og vi får oppdateringer ift systemer og produkter omtrent ukentlig, som igjen gjør at jeg føler meg godt rustet til å ta ting litt på sparket. Man må jo omstille seg ganske fort fra kunde til kunde, så det er bare en fordel. Hadde aldri fungert, tror jeg, med rigide rammer, da ville nok mange sluttet i jobben.

Mvh Yvonne .heiajente:

[AnonymBruker]

Det er litt vanskelig å komme med relevante svar når du ikke spesifiserer nærmere hva slags type stilling du har og hvilken sektor du er i og tenker på, men mitt inntrykk er at det du beskriver er ganske vanlig i privat sektor i stillinger som krever lang utdannelse og fagkunnskap. Da har man gjerne mye frihet til å utforme arbeidsdagen sin selv. Jeg har det slik som deg, men f.eks sekretærer, supportfunksjoner osv på min arbeidsplass må i langt større grad forholde seg til faste rammer, fordi arbeidsoppgavene deres styres av andres valg.

I offentlig sektor mistenker jeg at rammene er strammere, men det er ikke noe jeg selv har direkte erfaring med.

Anonym poster: 0637e02acb7b60e891830cb7fcf0cbf9

[@Maja]

Friheten varierer, men vist der er praktisk gjennomførbart kan du forhandle deg fram til ein viss frihet og få det med i arbeidskontrakten. F.eks. med muligheit for heimekontor. Men kor fleksibelt ein får det kjem veldig ann på arbeidsplassen.

[Cata]

Har vel mulighet til det meste av det du nevner, unntatt hjemmekontor. Jeg er også en av dem som stort sett må være på stedet når jeg jobber. Kan stort sett bare svare på mail eller telefon hjemmefra.

Men ferie kan jeg i stor grad selv bestemme når jeg skal ha, så lenge jeg avklarer det med kolleger som jeg overlapper med. På enkelte arbeidsoppgaver er vi 2-3 stykker som kan utføre jobben, og det sier seg selv at vi ikke kan være borte samtidig. Men så lenge en av oss er på plass så står vi fritt til å avklare fri oss imellom.

Langhelger kan vi ta så lenge det ikke kommer i konflikt med noe "viktig" som skjer på jobb (større møter eller forsøksvirksomhet, f.eks.) og det er i utgangspunktet greit om vi avspaserer noen timer enkelte dager, så lenge tidskontoen tillater det og vi får arbeidet gjort (dog i omvendt rekkefølge, tenker jeg).

Så, ja, vi har ganske stor frihet under ansvar. Eneste gangen jeg kan huske at en sjef har "blandet seg", var da min forrige sjef beordret meg til å ta en uke fri på høsten . Pga. en lengre sykemelding pga. en operasjon noen år før hadde jeg et par ferieuker som stadig ble overført "til neste år", så til slutt fikk jeg beskjed om å i allfall ta en av de to ukene.