AnonymBruker Skrevet 9. mars 2013 #1 Skrevet 9. mars 2013 I det siste har jeg igjen begynt å tenke at kjærligheten bare er løgn. Først er man sammen med en person, det blir slutt. Man finner seg en ny kjæreste og så sier og gjør man de samme tingene. Man sier at man elsker en person, så blir det slutt, man finner seg en ny og sier man elsker denne personen o.s.v. Sånn går livet, en evig runddans av løgn. selvbedrageri? Jeg har kjæreste, men nå de siste dagene synes jeg bare det er ekkelt og feil å ha sex med ham, at han kysser meg, tar på meg, sier at han elsker meg o.s.v. Det er jo bare tull altsammen. Han har gjort og sagt det samme med og til så mange andre før meg. Så jeg kunne like gjerne vært hvem som helst. Han også for den saks skyld. Vi har alle en fortid. Man sier man elsker en person, og en dag blir det slutt og man elsker ikke hverandre lenger. Man finner en ny å elske. Derfor tror jeg ikke på kjærligheten mer. Noen andre som har tenkt på det samme? Veldig rotete skrevet, men håper noen tok poenget mitt... Anonym poster: a60495bf6fce680cf3da50d3b23e3acd 6
Sparks Skrevet 9. mars 2013 #3 Skrevet 9. mars 2013 Hahah, uff, er nok masse sannhet i det du sier, så grusomt
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2013 #4 Skrevet 9. mars 2013 Noe som er grunnen til at jeg tror på åpne og ikke lukkede forhold. Man har bare godt av å ha sex med andre. Man kan fortsatt elske eller i alle fall være glade og trygge på hverandre. Men det er ikke alltid at man føler det like sterkt hele tiden. Særlig sex kan være noe man trenger å oppleve med andre enn bare den ene fra tid til annen. Betyr ikke at man ikke er glade i hverandre, bare at man trenger... noe mer, noe annet. Anonym poster: dd7e9122f5c6e3a9a4f953d0b3b5c781 1
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2013 #5 Skrevet 9. mars 2013 Det er fordi det i vår kultur vandrer rundt en masse underutviklede individer som tror at kjærlighet bare er en følelse! Anonym poster: 351b345159791b949d7eb5e8caafce68
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2013 #6 Skrevet 9. mars 2013 ...og kjærlighet finnes i aller høyeste grad, det er bare at det folk flest forbinder med kjærlighet i realiteten bare er en umoden forestilling som egentlig handler mest om en selv. Anonym poster: 351b345159791b949d7eb5e8caafce68
Gjest Truth Skrevet 9. mars 2013 #7 Skrevet 9. mars 2013 Tenker akkurat som deg, selv. Alle har jo allerede gjort alt det samme med andre. Forhold kan vare i mange år, så blir det slutt. Man kan gifte seg, så blir det slutt. Man finner en ny, gjør og sier det samme også blir det slutt. Men; hva er alternativet? At man er alene for alltid? At man kun har ONS? Vi er nå utstyrt med et følelsesregister og vi vil forelske oss i flere i løpet av livet hvis vi tillater oss å komme innpå folk. Men kjærlighet? Nei.
Steinar40 Skrevet 9. mars 2013 #8 Skrevet 9. mars 2013 Det ække kjærlighet før begge virkelig vet hva de vil. Alt annet er bare tomt pissprat.
Gjest Anonym Skrevet 9. mars 2013 #9 Skrevet 9. mars 2013 I det siste har jeg igjen begynt å tenke at kjærligheten bare er løgn. Først er man sammen med en person, det blir slutt. Man finner seg en ny kjæreste og så sier og gjør man de samme tingene. Man sier at man elsker en person, så blir det slutt, man finner seg en ny og sier man elsker denne personen o.s.v. Sånn går livet, en evig runddans av løgn. selvbedrageri? Jeg har kjæreste, men nå de siste dagene synes jeg bare det er ekkelt og feil å ha sex med ham, at han kysser meg, tar på meg, sier at han elsker meg o.s.v. Det er jo bare tull altsammen. Han har gjort og sagt det samme med og til så mange andre før meg. Så jeg kunne like gjerne vært hvem som helst. Han også for den saks skyld. Vi har alle en fortid. Man sier man elsker en person, og en dag blir det slutt og man elsker ikke hverandre lenger. Man finner en ny å elske. Derfor tror jeg ikke på kjærligheten mer. Noen andre som har tenkt på det samme? Veldig rotete skrevet, men håper noen tok poenget mitt... Anonym poster: a60495bf6fce680cf3da50d3b23e3acd Rart og lese innlegget ditt. Virker som du/dine bare trenger noen der for og ´eksistere´. Ikke for og klandre deg men kan det være at du ikke er nok kresen? Eller at du ikke er nok til stedet i ditt eget liv/kontakt med deg selv?
Obiola Skrevet 9. mars 2013 #10 Skrevet 9. mars 2013 (endret) "Kjærlighet er en beslutning, er det en dom, er det et løfte. Hvis kjærlighet var bare en følelse, ville det ikke være grunnlag for løftet om å elske hverandre for alltid. En følelse kommer og den kan gå. Hvordan kan jeg bedømme at det vil forbli evig, da min handling ikke involverer en avgjørelse. " Jeg tror mange i dagens samfunn liker følelsen av forelskelse som man gjerne ofte kun har i begynnelsen av et forhold. Når man ikke har denne "rusen" så tror man noe er galt, og man vil føle et behov for å lete etter den på nytt med en ny person! Man tror det ikke er følelser der lenger, fordi man ikke føler seg like forelska. Dette i kombinasjon med at de fleste i dag tenker mest på seg selv, spenning og det å binde seg over lenger tid er vanskeligere enn det var før. Er færre som er trofaste på samme måte som før. Rasjonalitet har tatt over. Er man ikke fornøyd i et forhold skal det mindre til for å bryte ut enn det var før. Mange gir også opp veldig fort, fordi de tenker at gresset er grønnere på andre siden av gjerdet. Man gir opp med en gang, i steden for å kjempe for forholdet sitt! Endret 9. mars 2013 av Obiola
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå