AnonymBruker Skrevet 9. mars 2013 #1 Skrevet 9. mars 2013 Direkte katastrofe, jeg er sjokkskadd og klarer ikke å lukke munnen, hyperventilerer og angsten er på full guffe. Skulle rygge ned oppkjørselen og som alltid løp katten til nabobarna rundt på tunet. Alle de årene vi har bodd her så har jeg alltid passet på å ikke kjøre over katten. Jeg rygget veldig sakte og hadde hele tiden katten i synet i speilet. Han stopper opp og ser på bilen som ruller sakte, plutselig hopper den ut mellom muren og bilen, og før jeg får gjort noe så hører jeg et intenst skrik og.... Resten av massakren kan dere tenke dere, jeg begynte å gråte og ble fra meg, en annen nabo kom ut og hjalp meg med å spyle av tunet og bilen, det hele var veldig traumatisk Naboene og barna er borte på helgetur, de kommer igjen i morgen og da må jeg forklare hva som er skjedd, hvordan skal jeg si dette? Hvordan skal jeg unnskylde, skal jeg tilby penger, ha med konfekt og vin, og kondolanse? :cry: Anonym poster: 18f4ffc13bead75b294b4c00c60b85d6
Gjest Badebuksa Skrevet 9. mars 2013 #2 Skrevet 9. mars 2013 Uffda, så forferdelig !! Kondolanse er på sin plass, men det er ikke sikkert det var "din skyld", katter er her, der overalt, man kan faktisk ikke passe på hele tiden, det er en av sjansene man tar når man har utekatt (ja, har utekatt jeg og). Jeg vet ikke hva du kan tilby, en ny katt vil ikke erstatte den gamle antakeligvis. Men si du er fryktelig lei deg, at du ikke så katten osv.
Batteri Skrevet 9. mars 2013 #3 Skrevet 9. mars 2013 Hvordan skal jeg unnskylde, skal jeg tilby penger, ha med konfekt og vin, og kondolanse? :cry: Anonym poster: 18f4ffc13bead75b294b4c00c60b85d6 Konfekt og vin til barn? 2
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2013 #4 Skrevet 9. mars 2013 Konfekt og vin til barn? Der ser du hvor klart jeg tenker, mente til foreldrene, hele familien, men de driter sikkert i vinen og konfekten, ungene. Herregud i høyeste............................... Takk for svar, det er ikke noe jeg kunne gjøre, hadde jeg bare reagert fortere, men pllutselig var dyret der, også var det gjort. Anonym poster: 18f4ffc13bead75b294b4c00c60b85d6
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2013 #5 Skrevet 9. mars 2013 Du skal da ikke tilby noe som helst annet enn å si at du er veldig lei deg. Det var et hendig uhell og sånt skjer. Har du snakket med den som passer katten? Regner med at det er noen som gjør det siden naboen er på helgetur. Anonym poster: 8b7e2a2629bcf3fcbbcf0bd88f116051
Gjest Morteno Skrevet 9. mars 2013 #6 Skrevet 9. mars 2013 Uff, dette var en kattastrofe. Du kan jo kjøpe en ny katt til dem. Det er vel det samme for barna om det er samme katt..?
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2013 #7 Skrevet 9. mars 2013 Huff, for en forferdelig opplevelse. Jeg skal ærlig innrømme at om det var meg, ville jeg prøvd å skjule hva som hadde skjedd. Ikke særlig redelig, men bare tanken på å bli "nabodama som drepte katten", i all fremtid. Nå vet jo den andre naboen hva som skjedde, så du må nesten bare si ting som de er. Snakk med foreldrene alene, hvis det hadde vært mine barn og min katt så ville jeg sagt til barna at katten ble påkjørt, men ikke av hvem. Får håpe de tenker såpass klart dine naboer også, midt oppe i det hele. Det var jo et uhell, og de er også ansvarlige når de lar katten gå fritt omkring. Anonym poster: e685e9c81acbcf0a8a2bb9ac36bfb900 1
Gjest Badebuksa Skrevet 9. mars 2013 #8 Skrevet 9. mars 2013 Uff, dette var en kattastrofe. Du kan jo kjøpe en ny katt til dem. Det er vel det samme for barna om det er samme katt..? Det er det vel ikke! Idiotisk svar, æsj.. 14
fruBeist Skrevet 9. mars 2013 #9 Skrevet 9. mars 2013 Uff, dette var en kattastrofe. Du kan jo kjøpe en ny katt til dem. Det er vel det samme for barna om det er samme katt..? Vel, nei. En familiekatt er ikke en hvilkensomhelst firbent pelsdott. Så sant barna er litt eldre enn 10 måneder vil jeg tro meget sikkert at det ikke er det samme for barna om det er en ny katt eller ikke. 5
KaDust Skrevet 9. mars 2013 #10 Skrevet 9. mars 2013 Hvis det er noe trøst: Da katten vår ble påkjørt for over ett år siden så kom den ansvarlige på døren og sa ifra til oss hvor han også beklaget seg så masse. Vi så hvor opprørt han var over hendelsen. Han var ærlig og kom å sa det til oss i stedet for å stikke av, noe som vi var veldig glade for. Vi har ikke bært noe nag til denne personen. Folk er som regel veldig forståelsesfulle når det kommer til sånt, man vet risikoene ved å ha utekatt og katter har en tendens til å smette foran biler (desverre) fordi de ikke ser faren. 14
floppesopp Skrevet 9. mars 2013 #11 Skrevet 9. mars 2013 Den første tanken min i en sånn situasjon, hadde nok vært å late som ingenting, men jeg velger å tro jeg hadde tatt mot til meg å gjort det riktige - å si i fra. Det er det vondeste av de to, men det komme til å spare deg for mye ulykke i fremtiden. Om de tror katten har stukket av, kommer de til å lete etter den, og den andre naboen din vet jo hva som faktisk skjedde.. Du må vel ta kontakt med foreldrene og fortelle hva som skjedde, men det kan sikkert vente til de kommer hjem. Husk at dette var et uhell, det var ikke så mye du kunne gjort annerledes når du allerede tok hensyn til katten og kjørte sakte. Uhell skjer, og dette er noe man er klar over når man får kjæledyr.
Fantomina Skrevet 9. mars 2013 #12 Skrevet 9. mars 2013 Det var et uhell, og det sier du også at det var. Så beklager du så meget og spør om det er noe du kan gjøre. Katter dør stadig vekk i trafikkuhell og det er en av risikoene man som katteeier må ta med i vurderingen når man skaffer seg katt. Jeg synes ikke du skal fortelle det til ungene, men heller si til foreldrene at hvis ungene vil prate med deg så er det helt i orden for deg.
Manic Molly Skrevet 9. mars 2013 #13 Skrevet 9. mars 2013 En real kattepine! Men seriøst: vær ærlig og ta ansvar. Shit happens!
Dolce Skrevet 9. mars 2013 #14 Skrevet 9. mars 2013 Hvis det er noe trøst: Da katten vår ble påkjørt for over ett år siden så kom den ansvarlige på døren og sa ifra til oss hvor han også beklaget seg så masse. Vi så hvor opprørt han var over hendelsen. Han var ærlig og kom å sa det til oss i stedet for å stikke av, noe som vi var veldig glade for. Vi har ikke bært noe nag til denne personen. Folk er som regel veldig forståelsesfulle når det kommer til sånt, man vet risikoene ved å ha utekatt og katter har en tendens til å smette foran biler (desverre) fordi de ikke ser faren. Noenlunde samme her. En av kattene våre ble påkjørt og drept for ikke lenge siden. De som kjørte på ham, kom på døren her og var skikkelig fortvilet og lei seg. De var også her en stund for å vente og se om noe kunne gjøres for å redde katten. Jeg satte veldig stor pris på det. For meg hadde det vært verre om noen hadde kjørt over katten, og deretter gitt faen og kjørt videre. Jeg vet ikke hvorfor, men kanskje det er fordi jeg setter pris på at han ikke ble sett på som "bare" en eller annen katt? Si ifra til dem, og fortell dem at du er oppriktig lei deg. 3
Alice123 Skrevet 9. mars 2013 #15 Skrevet 9. mars 2013 Si det til foreldrene til barna. IKKE lat som ingenting! Katten til moren min forsant "plutselig" en gang (sikkert rev som tok den), og hun holdt på i et halt år etter å få svar. Hang opp lapper og la ut annonser på nettet og fulgte med på "katt funnet" annonser på nett og i lokalavis, ringte kattepensjonater, dyrleger i området, ringte på dører i en mils omkrets, etc. Hun sa det verste var å ikke vite om katten var død, skadet eller hadde funnet seg et nytt hjem. Om du ringer på i morgen, snakker med foreldrene om hva som har skjedd og viser at du oppriktig er lei deg, så tror jeg de har forståelse for det. Om det var en dyr rasekatt kan du jo tilby deg å betale for den? 6
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2013 #16 Skrevet 9. mars 2013 Jeg ringte de og sa det til de, hva som hadde skjedd. De var forståelsesfulle, jeg begynte å grine i samtalen og skalv veldig, jeg klarte ikke å vente til i morgen. Føler meg som verdens verste, har angst fra før, og dette har gjort meg helt skjelven. De som passer katten bor bare et hus ( rekkehus) bortenfor, og jeg har vært bort og fortalt hva som har skjedd. Misunner ikke de foreldere som sskal si dette til barna sine. FOR EN JÆVLIG DAG. Anonym poster: 18f4ffc13bead75b294b4c00c60b85d6 1
Alice123 Skrevet 9. mars 2013 #17 Skrevet 9. mars 2013 Men nå er det gjort, TS, og selv om det ikke var noen koselig samtale så gikk det jo bra. 1
Anglofil Skrevet 10. mars 2013 #18 Skrevet 10. mars 2013 Tråden er ryddet for avsporinger. Yvonne (mod)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå