Skaffe hund nr. 2 - tips ønskes

[AnonymBruker]

Vi har ei tispe på litt over 13 mnd, som er vår første. Hun er helt utelukkende fantastisk, og vi har begynt å leke med tanken om å få en liten "søster" til henne. Vi vil helt klart ha samme rase, fra samme oppdretter.

Prøver å ikke la "forelskelsen" ta overhånd, men tenke nøye gjennom dette valget, og tenke praktisk. Vi vet at vi har råd til det, og vi vet at vi har tid, ork og LYST til det. Men vi vil gjerne ha synspunkter fra andre som har 2 eller flere hunder

Om dere kunne svare på noen av disse spørsmålene hadde jeg blitt veldig glad:

- Hvordan gikk hundene overens fra begynnelsen? Noen problemer? Tenker på sjalusi etc. Er sjeldent jeg har hørt om det, men det er jo noen hunder som bare ikke går overens. Vet at hunder skal introduseres på nøytralt område. Tenker mer på hvordan de har slått seg til ro sammen og blitt en del av hverandres familie.

- Hvordan fungerte det med trening av den nye valpen? Lærte den lille noe av den eldre? Ikke at det er det jeg forventer, men jeg kan se for meg min sitte å gi labb til den store gullmedaljen, når det er valpen jeg prøver å lære det. Er det lurt å gi dem "privat" treningstid hver for seg? Selvsakt skjønner jeg at valpen må få sosialiseres på egenhånd og lære seg å bli et individ uavhengig av min første. Men samtidig vil jeg gjærne at de skal kunne jobbe sammen som et team.

- Hvordan gikk dere frem med alene hjemme trening - det fungerer vel kanskje ikke så bra å ta med elstemann ut og inn når vi trener valpen.. Er det best å trene hjemme alene med den andre hunden hjemme? Isåfall lærer vel ikke valpen seg å være alene uten den andre hunden? Dette trenger vi innspill på!

- Hvordan har den elste hundens "uvaner" evt. smittet over på valpen? Vår tispe bjeffer ikke på ringeklokken, men hun knurrer. Vi har lært henne å gå å legge seg på plassen hennes hver gang hun knurrer på noe, så nå kommer det noen "brum" før hun tasser bort og legger seg. Vil en ev. valp som også knurrer gjøre at de hisser hverandre opp og blir værre? Dette var bare et eksempel på situasjon. Generellt, vil de hisse hverandre opp på godt og/eller vondt? Eller kan de være roligere sammen?

- Noen tanker rundt kjønn som går best sammen? Vi ønsker oss egentlig en tispe til, men er åpne for alt. Valpen, som vår elste skal kastreres uansett. (Nei, vi bor ikke i Norge så ja, dette kan vi bestemme selv)

Andre ting vi bør tenke på?

På forhånd takk

Anonym poster: 687eb521965f78f94d905699f0e334ec

[AnonymBruker]

En ting skal du være klar over, det er at tisper som er oppvokst sammen kan plutselig hate hverandre. De kan være fint i flere år, men det skjer uten at man skjønner hva som skjedde. Hørt om flere som plutselig begynner å sloss, da sloss de for å drepe, og må holdes adskilt resten av livet.

Har dere ev. muligheten til det?

Mine to er bare glade for å være fra hverandre, de savner ikke hverandre om den ene er borte. Det hender de fyker på hverandre, men stopper stort sett når jeg sier i fra (ellers må de stoppes fysisk). Jeg er hard på det, de får ikke lov å murre rundt hverandre, hevet hode eller hale og de får selvfølgelig ikke lov til å sloss. De får like mye skyld når det skjer.

Anonym poster: 25e6c7c3b4546f47de0fe870748d5f77

[AnonymBruker]

Vår eldste var 2,5 da vi valgte å skaffe valp. Han er kastrert og vi valgte en tispe av samme rase.

Vi var veeeldig på allerten med en gang hun kom i hus, da han er ganske vilter og veide ti ganger så mye. De vokser fort disse valpene. Nå er hun fire måneder og de har blitt veldig "glad" i hverandre.

De sover aldri side om side, men ligger gjerne ved siden av hverandre og tygger på et bein osv. Han er meget tålmodig, og sier ikke fra når han står og spiser. Hun liker å stjele maten hans...

Når det gjelder trening gjøres det best hver for seg. Blir gjerne litt texas når vi prøver med begge på en gang. Å gå med dem sammen er foreløpig et ganske håpløst prosjekt, for hun er etter han og vil leke hele tiden. Har så smått begynt å trene på å gå fint, og alene går hun greit i bånd.

Har dessverre ikke blitt så mye trening som planlagt foreløpig, da jeg ble akutt syk og måtte opereres. Nå er jeg på bedringens vei og ser frem til milde vårdager ute med bikkjene.

Han bjeffer aldri når det ringer på døren, og det ser ikke ut til at dette er noe hun har tenkt til å begynne med heller.

Vi har en katt også som han liker å løpe etter. Hun har vært mye roligere hva gjelder katten, men det spørs om ikke hun lærer seg unotene etterhvert...

Han er vant til å være hjemme alene fra tid til annen. Vi har prøvd så smått å gå ut døren innimellom, og jeg vil tro det er en fare for at hun blir totalt avhengig av han. Hun liker IKKE når jeg tar han med ut for å gå tur alene selv om huset er fullt ellers.

Biting merker vi lite til da hun tar det ut på"storebror" istedenfor. Deilig for oss da eldstemann var fæl til å bite som valp.

Den eldste er svært kosesyk, og vi har måttet kompensere med enda litt mer kos. Det ser ut som han takler situasjonen greit.

Lykke til!

Anonym poster: 58323e2158f0ad89ff34ba16e27d870d

[AnonymBruker]

- Hvordan gikk hundene overens fra begynnelsen? Noen problemer? Tenker på sjalusi etc. Er sjeldent jeg har hørt om det, men det er jo noen hunder som bare ikke går overens. Vet at hunder skal introduseres på nøytralt område. Tenker mer på hvordan de har slått seg til ro sammen og blitt en del av hverandres familie.

For 3 måneder siden ca. skaffet jeg meg hund nr.to, samme rase og samme kjønn. Min første hund er snart 3 år og valpen er nå 5 mnd og jeg opplevde at de første dagene så ble eldste hunden min litt sjalu og syns det var merkelig med en hund til i hus etc. Hun kjeftet også på valpen hvis valpen prøvde å nærme seg.

Men plutselig en dag, kanskje 4 dager etter at valpen kom i hus, begynte de å leke litt. Jeg så at eldste hunden min begynte å venne seg til valpen og skjønte at vi har fått et nytt familiemedlem.

Nå er de veldig gode venner og leker sammen hver dag. Valpen er fortsatt litt plagsom, men da sier storesøster ifra. De har ikke sloss og hverdagen med to hunder er så langt veldig fint.

- Hvordan fungerte det med trening av den nye valpen? Lærte den lille noe av den eldre? Ikke at det er det jeg forventer, men jeg kan se for meg min sitte å gi labb til den store gullmedaljen, når det er valpen jeg prøver å lære det. Er det lurt å gi dem "privat" treningstid hver for seg? Selvsakt skjønner jeg at valpen må få sosialiseres på egenhånd og lære seg å bli et individ uavhengig av min første. Men samtidig vil jeg gjærne at de skal kunne jobbe sammen som et team.

Jeg pleier som regel å gi dem hjernetrim samtidig, da begge to kommer bort og vil ha godbiter. Og det går helt fint, selv om jeg gjerne noen ganger skulle lært valpen litt alene uten at eldste hunden min overtar. Men som sagt er det ikke noe problem og valpen lærer fort. Har kanskje en anelse om at valpen lærte "gi labb" veldig fort fordi hun så at storesøster løftet på labben når jeg sa "gi labb". Men sitt og dekk lærte hun selv.

- Hvordan gikk dere frem med alene hjemme trening - det fungerer vel kanskje ikke så bra å ta med elstemann ut og inn når vi trener valpen.. Er det best å trene hjemme alene med den andre hunden hjemme? Isåfall lærer vel ikke valpen seg å være alene uten den andre hunden? Dette trenger vi innspill på.

De første dagene, eller den første uka, forlot jeg ikke valpen i det hele tatt. Og hvis jeg måtte bort, så fikk jeg noen til å passe hundene. Men etter en uke omtrent, begynte jeg lett med minutter. Da gikk jeg ut med eldste hunden for å tisse/bæsje mens valpen ventet inne. Brukte maks 5 minutter og gikk inn igjen, og det gikk helt fint. Enten lekte hun med lekene sine eller så sov hun i senga si. Etter hvert økte jeg 5 minutter hver gang. Da gikk jeg til butikken for å handle for eksempel. Nå kan hun være alene hjemme sammen med storesøster i noen timer uten noe problem. Hun har derimot aldri vært alene hjemme uten storesøster i flere timer. Det lengste hun har vært helt alene hjemme er ca.1 time. Og da har hun som regel sovet når jeg kommer tilbake med eldste hunden

- Hvordan har den elste hundens "uvaner" evt. smittet over på valpen? Vår tispe bjeffer ikke på ringeklokken, men hun knurrer. Vi har lært henne å gå å legge seg på plassen hennes hver gang hun knurrer på noe, så nå kommer det noen "brum" før hun tasser bort og legger seg. Vil en ev. valp som også knurrer gjøre at de hisser hverandre opp og blir værre? Dette var bare et eksempel på situasjon. Generellt, vil de hisse hverandre opp på godt og/eller vondt? Eller kan de være roligere sammen?

I dette tilfellet ble det litt vanskelig for meg. Min eldste hund har helt fra hun var valp vært veldig tillitsfull til fremmede mennesker og hun er også vennlig mot andre hunder. Men valpen jeg har nå er mer usikker av seg og boffer/bjeffer på fremmede mennesker og spesielt hunder. Og når hun bjeffer, så bjeffer også min eldste hund og da blir det fort gæli.

Så jeg prøver mest mulig å gå tur en og en. Som regel går jeg med valpen først, og da går vi rundt i 15-20 minutter, lett gåing og jeg lar henne løpe rundt selv og snuse, utforske litt. Møter vi på andre hunder blir det litt utfordring for meg, men jeg prøver mitt beste å sosialisere henne godt og gjøre henne trygg på fremmede mennesker og hunder. Så der har jeg en liten jobb å gjøre

- Noen tanker rundt kjønn som går best sammen? Vi ønsker oss egentlig en tispe til, men er åpne for alt. Valpen, som vår elste skal kastreres uansett. (Nei, vi bor ikke i Norge så ja, dette kan vi bestemme selv.

Hvis kjønn ikke hadde hatt noen betydning for den andre hunden, ville jeg valgt hann. Da hadde jeg hatt en av hvert kjønn. Men jeg valgte tispe igjen, fordi jeg tenkte at det ville bli stress med en hann og når min eldste hund (som er tispe) har løpetid, så må jeg holde de adskilt osv. Det er en av de største grunnene til at jeg valgte å ha to tisper. Hadde jeg visst at jeg hadde råd til å kastrere valpen eller sterilisere min eldste hund, kunne jeg kanskje ha valgt en hann. Men det virket uansett enklest å velge tispe igjen.

Har også erfart at tisper ikke stikker av like ofte som hanner og det er utrolig viktig for meg å kunne gå tur i skogen med de løs uten at de stikker av. Det er noe av det beste jeg vet om i min eldste hund, hun er verdens mest lojale. Så jeg regner med og håper at valpetispa mi også blir en lojal hund som voksen. Så langt fungerer det supert å la valpen gå løs også, ettersom hun følger etter meg hvor enn jeg går. Liker`e!

Anonym poster: 09e0a7c2cb224e3170ed3140b2e09ca6

[Frøkna20]

Hvilken rase er det dere tenker på? Bare sånn for å vite:)

Vi har to hunder (2 år og 8 måneder), forskjellige rase (en BC og en setter). Hadde BC først, hannhund og fikk fra mine foreldre tispa(hjemmeoppdrett). BC lå i rommet ved siden av når valgene ble født og har sett dem gjennom gjerdet, men vi introduserte de to første gang når hun nærmet seg 2 måneder da BC kan være litt viltre i lek. Ikke opplevd noe sjalusi, eller uvennskap. BC vokste veldig på det å ha valp i hus og ble plutselig veldig voksen og rolig.

Han leker godt med henne, og de sover ved siden av hverandre.. Men han synes det er helt ok om hun ikke er der, hun kan bli litt mer stressa når han er borte, men ikke noe spesielt i grunn. Hun er også veldig kjærlen, mens hn er litt mer asosial på den biten. Han tar henne litt innimellom men er generelt veeeeldig tålmodig.

Ang trening passer vi på at de begge får alene tid med oss. Da de begge har hversine "oppgaver" utenom hjemmet, så går dette veldig lett.(setter-->fuglehund, BC--> lydighet)! De luftes daglig løse sammen uten problem.

Ang unoter så har hun tatt etter bjeffingen hans, han bjeffe gjerne på folk som går forbi,det har hun også dessverre begynt med. Men det er positive ting i det også : hun er feks ekstremt god på innkalling, og er generelt veldig lydig noe BC også er det er heller ikke noe stort problem at de er forskjellige kjønn.. BC reagerer såvidt på at setteren har løpetid, hilser på andre hanhunder osv. Han håper vel kanskje på at noen av de tar henne med seg? :)

Håper det besvarer noen av spørsmålene dine

[AnonymBruker]

En ting skal du være klar over, det er at tisper som er oppvokst sammen kan plutselig hate hverandre. De kan være fint i flere år, men det skjer uten at man skjønner hva som skjedde. Hørt om flere som plutselig begynner å sloss, da sloss de for å drepe, og må holdes adskilt resten av livet.

Har dere ev. muligheten til det?

Mine to er bare glade for å være fra hverandre, de savner ikke hverandre om den ene er borte. Det hender de fyker på hverandre, men stopper stort sett når jeg sier i fra (ellers må de stoppes fysisk). Jeg er hard på det, de får ikke lov å murre rundt hverandre, hevet hode eller hale og de får selvfølgelig ikke lov til å sloss. De får like mye skyld når det skjer.

Anonym poster: 25e6c7c3b4546f47de0fe870748d5f77

Ja, det er jeg klar over. Selvom det er vel kanskje ikke så ofte dette skjer. Og det kan vel også skje uansett kjønn? Om det skulle skje er vi klare for å måtte takle det på beste mulig måte. Takk for påminnelsen

TS

Anonym poster: 687eb521965f78f94d905699f0e334ec

[AnonymBruker]

Lykke til!

Anonym poster: 58323e2158f0ad89ff34ba16e27d870d

Tusen takk for svar! Setter stor pris på det! Virker som det går fint for dere da Merker at avhengigheten av hverandre er noe jeg ikke har tenkt nok over. Dette må vi lage en plan på, da jeg reiser en del og ofte vil ha med med en. Er nok viktig å vise dem at tid alene uten den andre er noe positivt! Takk igjen.

TS

Anonym poster: 687eb521965f78f94d905699f0e334ec

[AnonymBruker]

Anonym poster: 09e0a7c2cb224e3170ed3140b2e09ca6

Tusen takk for fine svar! Fint at du går med dem en og en, da får valpen utforske verden alene. Dessuten kan den lære at det er fint å være uten elstemann.

Anonym poster: 687eb521965f78f94d905699f0e334ec

[AnonymBruker]

Hvilken rase er det dere tenker på? Bare sånn for å vite:)

Vi har to hunder (2 år og 8 måneder), forskjellige rase (en BC og en setter). Hadde BC først, hannhund og fikk fra mine foreldre tispa(hjemmeoppdrett). BC lå i rommet ved siden av når valgene ble født og har sett dem gjennom gjerdet, men vi introduserte de to første gang når hun nærmet seg 2 måneder da BC kan være litt viltre i lek. Ikke opplevd noe sjalusi, eller uvennskap. BC vokste veldig på det å ha valp i hus og ble plutselig veldig voksen og rolig.

Han leker godt med henne, og de sover ved siden av hverandre.. Men han synes det er helt ok om hun ikke er der, hun kan bli litt mer stressa når han er borte, men ikke noe spesielt i grunn. Hun er også veldig kjærlen, mens hn er litt mer asosial på den biten. Han tar henne litt innimellom men er generelt veeeeldig tålmodig.

Ang trening passer vi på at de begge får alene tid med oss. Da de begge har hversine "oppgaver" utenom hjemmet, så går dette veldig lett.(setter-->fuglehund, BC--> lydighet)! De luftes daglig løse sammen uten problem.

Ang unoter så har hun tatt etter bjeffingen hans, han bjeffe gjerne på folk som går forbi,det har hun også dessverre begynt med. Men det er positive ting i det også : hun er feks ekstremt god på innkalling, og er generelt veldig lydig noe BC også er det er heller ikke noe stort problem at de er forskjellige kjønn.. BC reagerer såvidt på at setteren har løpetid, hilser på andre hanhunder osv. Han håper vel kanskje på at noen av de tar henne med seg? :)

Håper det besvarer noen av spørsmålene dine

Takk for svar! Det er Malteser det er snakk om. Kommer aldri til å kunne ha en annen rase etter tispa vi har nå, hun er et prakeksemplar på en flott hund som strider mot alle fordommer folk har om små hunder. Og det tar jeg faktisk litt credit for, fordi jeg vet jeg har valgt en god oppdretter og jeg oppdrar henne bra. Vi er veldig interessert i trening av diverse triks, oppgaver i hjemmet og vil etterhvert forhåpentdligvis begynne med litt agility med henne. Håper valpen også ka ta etter henne og bli like lydig og flink. Evt. ønsker jeg kanskje å trene valpen som servicehund og se om vi kan jobbe på gamlehjem eller med barn.

Moro å se at flere av dere nevner at den elste ble så voksen av å ha valp i hus. Maltesere er jo kjent for å holde på valpeoppførselen gjennom store deler av livet, så jeg håper at vår tispe vil få mye glede av en valp å leke med. Hun er en liten klovn og hun er kjempeflink til å underholde seg selv, men samtidig føler jeg hun er stabil, voksen og moden. Ville aldri skaffet en valp til hvis ikke jeg hadde følt jeg kunne håndere evt. problemer valpen plukker opp fra henne. Tror de ka komme til å bli et flott par.

Som sagt har vi ikke bestemt oss for om det blir nå, men jeg kjenner at tiden kanskje er riktig. Ventetiden blir vel på rundt et år uansett, så vi har mye tid til å jobbe med eldste snuppa før den tid.

Takk igjen for alle svar!

Anonym poster: 687eb521965f78f94d905699f0e334ec