Stort problem...

[AnonymBruker]

Håper noen kan hjelpe meg her... Og at jeg kan få litt medfølelse og forståelse selv om jeg ikke fortjener det. Tingen er at jeg har vært sammen med en gutt i et år, og vi har bodd sammen i et halvt år. Han er en veldig god gutt, og jeg elsker han. Vi har hatt litt uenigheter og småkrangler, og jeg er ikke så sikker på at vi passer sånn kjempegodt sammen. Vi har nesten ingen like interesser, men jeg har blitt så utrolig glad i han og avhengig av han siden vi bor sammen og er med hverandre hele tiden. Men jeg har gått rundt med en følelse nå en stund, av at jeg ikke har fått rast fra meg nok, og ikke opplevd så mye enda. Jeg er bare 20 år, og han er et par år eldre og virker fornøyd. I tillegg er ikke sexlivet vårt helt på topp... Jeg er ikke så kåt på han lengre, men kan få sånne følelser og tanker for andre menn, tilfeldige når jeg er ute å drikker. Jeg tenker så mye på at jeg gjerne skulle vært litt fri og alene en stund. Men på den andre siden er denne samboeren min utrolig fin og god, og jeg sliter med bare å tenke på å slå opp med han... Jeg ANER IKKE hva jeg skal gjøre, og det er helt forferdelig å gå rundt med disse tankene! Hva om jeg slår opp og innser at jeg har gjort en stor feil og har mistet han for alltid? Jeg tør ikke tenke på det en gang... Skulle ønske jeg hadde møtt han litt senere i livet Noen tips eller råd? Sitter her og gråter fordi jeg ikke vet min arme råd

Anonym poster: d64c8cf61cee4cdbc8e07fd4caf76bd2

[Gjest Pia]

Ja sånn går det når folk er desperate og flytter sammen som det første de gjør. Hvem i helvete er det som er moden for samboerskap når man er 20 år??

[Tibbie]

Uff, skjønner det er et dilemma! Du har ingen grunn til å ikke fortjene medfølelse og forståelse.

Hva om du reiser utenbys en liten stund? Det er lettere å klarne tankene når dere ikke er sammen. Om du savner han så mye at det gjør vondt, vet du nok at dette ikke er tiden for å slå opp med han

Har du ikke en venn eller ett familiemedlem utenfor byen du kan besøke?

Kanskje du bare er glad i han på vennemåten? Er det noe dere kan bli ved et eventuelt brudd?

Ja sånn går det når folk er desperate og flytter sammen som det første de gjør. Hvem i helvete er det som er moden for samboerskap når man er 20 år??

Hvorfor sier du det?! Dårlig gjort...

[AnonymBruker]

Det var en god ide å reise utenbys en tur, jeg har noen venninner som studerer i andre byer, så tror jeg skal ta meg en helgetur til en av dem Var et veldig godt råd, tusen takk Og ja, det var nok litt dumt å flytte sammen i så ung alder, jeg var nok ikke helt klar for det. Dette har vi også snakket sammen om, og han synes ikke det var for tidlig eller dumt, men han sa at det kanskje var for tidlig for meg...

Anonym poster: d64c8cf61cee4cdbc8e07fd4caf76bd2

[Gjest mann]

Håper noen kan hjelpe meg her... Og at jeg kan få litt medfølelse og forståelse selv om jeg ikke fortjener det. Tingen er at jeg har vært sammen med en gutt i et år, og vi har bodd sammen i et halvt år. Han er en veldig god gutt, og jeg elsker han. Vi har hatt litt uenigheter og småkrangler, og jeg er ikke så sikker på at vi passer sånn kjempegodt sammen. Vi har nesten ingen like interesser, men jeg har blitt så utrolig glad i han og avhengig av han siden vi bor sammen og er med hverandre hele tiden. Men jeg har gått rundt med en følelse nå en stund, av at jeg ikke har fått rast fra meg nok, og ikke opplevd så mye enda. Jeg er bare 20 år, og han er et par år eldre og virker fornøyd. I tillegg er ikke sexlivet vårt helt på topp... Jeg er ikke så kåt på han lengre, men kan få sånne følelser og tanker for andre menn, tilfeldige når jeg er ute å drikker. Jeg tenker så mye på at jeg gjerne skulle vært litt fri og alene en stund. Men på den andre siden er denne samboeren min utrolig fin og god, og jeg sliter med bare å tenke på å slå opp med han... Jeg ANER IKKE hva jeg skal gjøre, og det er helt forferdelig å gå rundt med disse tankene! Hva om jeg slår opp og innser at jeg har gjort en stor feil og har mistet han for alltid? Jeg tør ikke tenke på det en gang... Skulle ønske jeg hadde møtt han litt senere i livet Noen tips eller råd? Sitter her og gråter fordi jeg ikke vet min arme råd

Anonym poster: d64c8cf61cee4cdbc8e07fd4caf76bd2

Den kløen du føler nå blir bare værre. Du vil ha sex med flere. Å reise bort en stund døyver kanskje symptomene for en stund. Men tilslutt kommer du til å knulle andre menn. Er man søtsugen så holder det ikke å kalle sjokolade for salat.

Gjør det slutt og få gjort det som skal til. Utsetter du det kaster du bort hans tid.

Til dere andre damer "som har rast fra seg". Hvor mange må man ha pult før man kan slå seg til ro.

Jeg var typen til ts for 10 år siden, samme tvilen og samme problemstilling. Det endte i utroskap av henne. Men DA var hun sikker på at det var meg hun ville ha?

For seint...

Lurer på hva det er med dere damer som aldri kan være fornøyd. Ny veske, nye gardiner, ny hårfarge, ny soffa....nye menn. Hele tiden på søken etter lykken. Bare jeg får gjort noe med dette....DA blir jeg fornøyd.

[Gjest madde]

Er like gammel som deg og er i akkurat samme situasjon.. Aner seriøst ikke hva jeg skal gjøre :S