Eks-dama har fått ny kjæreste

[Gjest Gjest]

Hei!

Så ja hmm, jeg og eksen slo opp for noen måneder siden, etter å ha vært sammen i to år. Det var jeg som slo opp, og jeg er fremdels sikkert på at jeg gjorde det rette valget. Jeg elsket henne, og hun gjorde meg mer lykkelig enn noen andre har gjort før, men alt er ikke like enkelt. For det første bor hun langt unna, veldig langt. For det andre, og kanskje viktigste, har hun en sykdom. Det er en sykdom(psykisk) som kommer til å følge henne hele livet, i større eller mindre grad, i gode og onde perioder.

Jeg googlet time etter time, dag etter dag, uke etter uke. Om vi hadde endt opp sammen ville det

1. Ha vært en meget stor utfordring å faktisk få det til å vare livet ut

2. Vært et veldig skeivt forhold. Dvs. jeg måtte ha støttet henne, mye. En stor del av det økonomiske ansvaret, en stor del av ansvaret om vi hadde fått barn osv.

Jeg ville sannsyneligvis gått rundt med en konstant bekymring, og måtte ha levd et veldig uforutsigbart liv.

Hva gjør man så da. Når dette er tilfellet, men jenta er den søtest og snilleste du noensonne har møtt, og hun gjør deg lykkeligere enn du noen gang har vært.

Jeg er tidlig i 20-åra, og føler at det ville blitt for mye. Enhver person fortjener et forhold der partene kan støtte seg på hverandre, og leve uten bekymringer og uro over hva som kan skje i fremtiden.

Fornuften overvant hjerte.

Nå har hun altså fått seg ny kjæreste. Vi snakker fremdeles ofte, og jeg var klar over dette, men det var jo litt hardt å se "offisielt" på facebook. Veldig hardt faktisk, ble helt skjelven når jeg så det lol Er allikevel på en måte glad, da det forhåpentligvis vil gjøre det letter for meg å gå videre i livet.

Vet ikke helt hva jeg er ute etter ved å skrive dette. Kanskje bare noen støttende ord. Og om noen lurte, det er enkelte ganger like hard for den som dumper, kanskje hardere.

[Gjest COD]

Har vært ilag med kjæresten min i snart 4 år og det

er endel opp/ned, men vi støtter opp hverandre. Er mange utfordringer når man er psykisk syk. For meg

er det slik at jeg trekker meg mye unna kjæresten,

fordi det er hardt å forholde seg til mennesker og

ønsker ikke å kjenne veldig på følelsene når jeg har

det dårlig. Det er noe som sårer han veldig, men jeg

var ærlig fra dag 1 om at jeg har mye å streve med og

han har vært her ilag med meg så lenge. Han har så sterke følelser.

Det jeg tenker er at ho sikkert har det vanskelig, men

det har for all del du også. Det må være utrolig sårt å

se den man elsker så høyt i et forhold med en annen,

spesielt når man ikke har fått kommet seg helt videre

enda.

Jeg håper det går greit med deg, at du prøver å fylle

tiden med annen aktivitet, selvom det kan være vanskelig.

Håper du tar så godt vare på deg sjøl som overhodet

mulig. Tenk på hva du ønsker fremover, ikke altfor langt

frem, men unn deg med noe godt og oppløftende.

Kan ikke se for meg et liv uten kjæresten min, har

aldri vært borti et så sterkt og godt menneske som

han er. Så jeg håper jeg får dele all tid i verden med han.

Du må bare slappe av, roe tankene dine. Du må ha

noe som opptar din tid, da vil det nok gå litt enklere,

men du vil uansett med tid få det lettere. Jeg vet ikke

helt hva jeg skal si til deg for at du kan føle deg bedre,

men jeg prøver å forstå best jeg kan.

Du har mye godt å gi til en annen når den tid kommer.

Klem.

[Gjest Gjest]

Takk skal du ha