Er ikke kjipt å være ung mor

[AnonymBruker]

Jeg har nylig blitt mor i en ung alder. Stadig får jeg bilder og telefoner av venninner som forteller om hytteturene de har hatt med full og fanteri. Lurer på om ikke jeg syns det er kjedelig å sitte hjemme med barn osv. Så da vil jeg bare si at jeg syns ikke det er kjipt i det hele tatt. Å sitte hjemme med barnet som jeg og samboeren min har skapt er ikke noe jeg ville byttet mot noe som helst. Og da er det mange som lurer på om jeg ikke ville festet mer og vært "ung" en stund til.

Jeg ser heller frem til den dagen jeg er 40 år. Barnet mitt har mest sannsynlig flyttet ut og jeg og samboeren min kan nyte hverandres selskap. Reise rundt i verden. Være ferdig med alle "barnetingene".

Hvorfor ser ikke folk at det går andre veien også?

Anonym poster: f56383ec562d6ded76b34c7f1f7b7c1a

[AnonymBruker]

Fordi folk fokuserer på her og nå?

Og vil heller nyte ungdomstiden enn voksentiden, den har man tross alt mye mer av.

Anonym poster: 73a8be8772f3e502ccbcb76793e798a2

[Tibbie]

Så bra at du trives med tilstanden din!! Det er viktig.

[Redbull]

Kunne heller aldri tenkt meg noe annet enn å være ung mor! Jeg nyter livet med familien min, hadde ikke nytt det så mye uten de og med fest hver helg!

[Gjest Gjest]

så lenge du ikke tar igjen festinga når du blir 40 så. da er det faktisk for sent

[AnonymBruker]

Jeg har nylig blitt mor i en ung alder. Stadig får jeg bilder og telefoner av venninner som forteller om hytteturene de har hatt med full og fanteri. Lurer på om ikke jeg syns det er kjedelig å sitte hjemme med barn osv. Så da vil jeg bare si at jeg syns ikke det er kjipt i det hele tatt. Å sitte hjemme med barnet som jeg og samboeren min har skapt er ikke noe jeg ville byttet mot noe som helst. Og da er det mange som lurer på om jeg ikke ville festet mer og vært "ung" en stund til.

Jeg ser heller frem til den dagen jeg er 40 år. Barnet mitt har mest sannsynlig flyttet ut og jeg og samboeren min kan nyte hverandres selskap. Reise rundt i verden. Være ferdig med alle "barnetingene".

Hvorfor ser ikke folk at det går andre veien også?

Anonym poster: f56383ec562d6ded76b34c7f1f7b7c1a

Som ung mor selv, så kan jeg gi deg ett stalltips. Ikke ha dårlig samvittighet for å være ung sammen med vennene dine. Ta deg en fest av og til, dra på hyttetur når barnet har blitt litt eldre, Gå på kafè med venninner og la mannen passe barnet noen timer. Det dummeste du kan gjøre er å "leve for barnet". Min største skrekk er å starte livet som 40-åring. Jeg vil starte livet mitt selv om jeg har små barn. Klart det ikke blir helt det samme som å ikke ha barn, men man lærer seg fort å jobbe rundt barnet. Og nei.. Jeg er ikke en av de som burde være på "unge mødre". Jeg mener bare at selv om man har barn, så er det viktig å leve litt for seg selv også.

Anonym poster: 83ed0b855f1af1d6c69e369eb30f44a2

[AnonymBruker]

Helt enig

Jeg ser virkelig verdien og vere ung mor, samtidig som at jeg har full forståelse for at når det passer med barn er veldig individuelt, akkurat som med alt annet

verken jeg eller samboer har vert typiske festfolk, så vi nyter å vere hjemme og finne på ting sammen som en familie ca 1-2 gang i mnd er gutten vår på overnattingsbesøk med bestefoeldre, mens vi kan vere sosiale med venner eller gå en tur ut det er egentlig veldig greit.

skal leggest til at jeg er 23 og samboer 30, vi er i en ganske "voksen livssituajson" med hus,bil, og fast jobb .. sett vekk fra at jeg skal studere til høsten igjen! men jeg gleder meg! vi har det bra økonomisk, og ser frem til å ha mange år sammen med barna våre!

og at vi slipper å styre med bleier og nattevåk langt oppi 40-50 åra

Jeg skal ikke ha barn etter jeg er 30 år.

Anonym poster: a59d90a791ea2a8a71b9a57267ae4963

[AnonymBruker]

Jeg har nylig blitt mor i en ung alder. Stadig får jeg bilder og telefoner av venninner som forteller om hytteturene de har hatt med full og fanteri. Lurer på om ikke jeg syns det er kjedelig å sitte hjemme med barn osv. Så da vil jeg bare si at jeg syns ikke det er kjipt i det hele tatt. Å sitte hjemme med barnet som jeg og samboeren min har skapt er ikke noe jeg ville byttet mot noe som helst. Og da er det mange som lurer på om jeg ikke ville festet mer og vært "ung" en stund til.

Jeg ser heller frem til den dagen jeg er 40 år. Barnet mitt har mest sannsynlig flyttet ut og jeg og samboeren min kan nyte hverandres selskap. Reise rundt i verden. Være ferdig med alle "barnetingene".

Hvorfor ser ikke folk at det går andre veien også?

Jeg er egentlig helt enig med deg, men klarer ikke å la være og plukke på dette lille ordet "nylig".

Fikk selv to barn på rappen i begynnelsen av 20-årene, og syntes det var topp å leke særdeles voksen og ansvarlig mamma som for lengst hadde vokst fra alt av dumme ungdoms- og venninnegreier. Det var stas i starten. Men etterhvert som rutinene grodde seg fast, og jeg fikk for vane å la barnas behov og ønsker kommer foran alt av mine egne, så ble tilværelsen veldig mye plikt og veldig lite lyst. Den følelsen tror jeg de færreste kjenner på helt i starten. Men etter to år, tre år, fire år, fem år kan det bli litt trått.

Jeg mener ikke at man skal fylle og feste og gå på byen som en galning. Men jeg tror at alle mødre bør passe seg litt for å legge seg selv helt på hylla og bare eksistere i en barn, mann og Skavlan på fredag-tilværelse. Den kommer snikende lettere enn man tror! Og plutselig er du så vant til å gjøre alt for andre at du ikke har noe igjen til deg selv. Og venninnene, som ikke hørte fra deg på årevis, har gått videre og er travle med sitt.

Så selv om jeg som sagt er enig i det du skriver, vil jeg bare dele en småbitter lekse jeg lærte selv. Er veldig glad i både ungene og i livet mitt, men burde nok ikke ha vært fullt så oppofrende og flink bestandig, for til syvende og sist lever man livet for seg selv også... ikke bare for andre.

Anonym poster: b98130bc9e273563ce625d6fc0605f1f

[AnonymBruker]

Du kommer ikke til å huske så forferdelig mye fra ungdomstiden når du har vært drita hver helg da.

Anonym poster: e7594bf44ef00c163e181c51afd6b9f7