Jeg ønsker å jobbe redusert, men mannen min nekter.

[AnonymBruker]

Min mann og jeg har to barn på 3 og 6 år - ett i bhg, og ett på skole.

Jeg har siden permisjonen med yngstemann ønsket å søke meg ned i redusert stilling, 80/90% -med fri en dag hver uke eller annen hver uke.

Mannen min jobber mye overtid, og er en del ute på jobbreiser, og da faller mesteparten av det som må gjøre hjemme på meg.

Ønsket mitt er å få en dag til å ta igjen tapt husarbeid på - kunne bruke noen timer uten at det skal gå ut over tiden med barna, ha en dag der jeg kan få laget middager for hele uka, få handlet, få lege og tannlegetimer og ikke minst, ha minstemann hjemme for litt kvalitetstid, og la eldstemann kunne ha fri sfo, og heller komme hjem, ha god tid til lekser, ha med venner hjem og ha tid til lek.

Men også rett og slett ha en dag der jeg får hentet meg selv inn litt.....

Mannen ser ikke dette dette behovet i det hele tatt, han ser det som latskap... å ha en dag der jeg "bare" går hjemme er unødvendig.

Så hvem har egentlig siste ordet? Må jeg fortsette i 100% hvis ikke han godtar at jeg søker meg ned? (søker bare permisjon fra stilling evnt. så kan når som helste gå opp igjen til 100%)

Anonym poster: 27ebc557be559496a3ea702a7465f15b

Anonym poster: 27ebc557be559496a3ea702a7465f15b

[AnonymBruker]

Bare sett igang prosessen, han kan ikke nekte deg dette. Og siden han er bortreist så mye så vet ikke han hvordan det egentlig står til hjemme.

Lykke til!

Anonym poster: 5cb244ec204ac970c7f1c76faf11979c

[Gjest Vogue]

Synes det er rart at mannen din ikke forstår dette. Kanskje du bør sette deg ned og ta en grundig prat med ham der du forklarer hvorfor du trenger det? Det virker jo som om han tror at du ikke har planer om å gjøre noe som helst, og det er ikke tilfellet. (Ikke at det forsvarer holdningen, men...)

Hvis han reiser mye tjener han vel greit, slik at dere har råd til det? Om dere har grei økonomi synes jeg ikke han har noen grunn til å nekte. Siden alt faller på deg når han er borte er det bare rett og rimelig at du får hentet deg inn. Alternativt får han reise mindre.

[AnonymBruker]

Sist jeg sjekket er ikke kvinnen mannens eiendom lengre.

Så ja, du kan godt gå ned i stilling om det er det du ønsker og trenger.

Anonym poster: 169a41e4ab4a87f8671a38269c1c5682

[AnonymBruker]

Si til mannen din at enten jobber han mindre, eller så gjør du det. Så får det være opp til ham:)

Anonym poster: 02a062b7bfca322b7ca6a78c4ee656d7

[Gjest Beano]

Siden mesteparten av arbeidet i hjemmet faller på deg, syntes jeg at du burde ta deg de fridagene du ønsker. Ikke la mannen din bestemme over deg på denne måten!

Endret 8. mars 2013 av Beano

[AnonymBruker]

Hvis jeg hadde stått i samme situasjon som deg så hadde jeg gjort det. Jeg hadde forklart han at jeg gjør det, hvorfor jeg gjør det, og at jeg trenger det. Jeg hadde gått ned i til 80% stilling, minst. Han kunne få si meningen sin, men det er ikke noe som hadde vært oppe for diskusjon.

Anonym poster: b18c39bd22ff447b30818abc2c41d440

[AnonymBruker]

Ansett vaskehjelp

Anonym poster: 45824b5869a7f8eef3a62dd35af25adf

[AnonymBruker]

Gratulerer med kvinnedagen!

Anonym poster: 320a6b43ed5c5d2d82d22e09e83a7639

[Gjest Cosmopolitan_]

Sånne menn gjør meg provosert. Vi er begge ambisiøse, men er enige om at en av oss skal jobbe redusert når vi får barn (og vi vet begge at han ikke vil.)

Hadde han ikke godtatt det, hadde jeg rett og slett krevd at han skulle hyre inn vaskehjelp/hushjelp og all mulig annen hjelp når han var bortreist.

Eller, enda bedre; gjøre alt selv. Om han ikke forstår hvor mye du har å gjøre, får han prøve det samme selv i et par uker, skal love deg at fløyta får en annen lyd da;)

[AnonymBruker]

Nå har jeg vært hjemme siden min eldste ble født for 4 år siden. Har fått en til i mellomtiden, som nå er 2. Bege to har vært dårlige sovere så jeg har inntil nylig ikke vært i stand til å jobbe. Det begynner å gå bedre så nå skal jeg ut igjen i arbeidslivet og er jobbsøkende.

Økonomisk sett ser mannen min at jeg helst jobber 100 %. For min del er det helt uaktuelt.

Både fordi jeg har vært så redusert i lang tid og fordi jeg har en helt annen livssituasjon enn jeg hadde sist jeg var i jobb. Jeg har vært mye sliten de siste to årene noe som tærer veldig på, særlig psykisk. Så jeg er redd for å ende opp i en situasjon der jeg er konstant sliten og aldri får hente meg inn igjen fordi det er så mange andre som krever av meg.

OG ikke minst, vi blir ALDRI likestilt på husarbeidet. Han lover gull og grønne skoger, men jeg ser at forbedringspotensialet er enormt og slik jeg kjenner han kommer det aldri til å bli likestilt(men han er veldig flink med ungene, det skal han ha). Og jeg akter ikke å være dobbeltarbeidende(selv om jeg på sett og vis blir det uansett).

Derfor skal jeg ha en eller to dager i uka der jeg får gjøre unna ting i huset og ha mulighet til å ha ungene hjemme/gi de kortere dager i bhg.

Vi har levd med stram økonomi lenge nå og klart oss helt fint, med to inntekter vil vi få det mer enn bra nok. Det er heldigvis jeg som søker jobber og til syvende og sist bestemmer hvor mye jeg skal jobbe. Det er han bare nødt til å finne seg i og såpass respekt håper jeg han har for meg.

Anonym poster: f6aa0ff8e30ef3afe3a6bb7a5c5d1fa7

[Myrthel]

Så lenge dere ikke er helt avhengig av full lønn fra deg, hadde jeg tatt en ny samtale med mannen. Forklart han at din hverdag er hektisk, siden han er mye borte. Forklar han alt som faller på deg i hverdagen.

Jeg var hjemme en lang periode med ungene. Mannen min var enig i at barna skulle få en rolig hverdag/oppvekst, samtidig som han var superførnøyd med å komme hjem til rent og ryddig hus, til ferdig mat osv. Han kunne da bruke tiden med unger, som ikke var slitne etter lange dager i barnehagen. Det var en vinn, vinn situasjon for HELE familien..

Nå som barna er eldre, jobber jeg deltid, og får masse unna på dagtid når jeg er alene..

[AnonymBruker]

For en egoistisk mann, hadde klappet til ham. Gjør han mye husarbeid?? Tviler jeg på.

Gå ned til 50 om du vil. Ta deg tid til dine barn, de er små en gang. Ikke angre på gamlehjem at man løp fra egne unger og gjorde andre ting.

Anonym poster: 46d23e87b545b6b8b69eb924a77ddba7

[AnonymBruker]

Ts her.

Takk for svar.

I forhold til økonomi, så vil vi ikke ha noen problemer med å ha litt mindre lønn, men mannen liker å ha det romslig - men det hadde vi hatt uansett.

Jeg sliter med dårlig samvittighet hver dag over det tempoet vi må holde i hverdagen, og når vi kommer hjem fra jobb/bhg/skole om ettermiddagen, så vil jeg bruke mest mulig tid på barna - så derfor vil jo klesvask og annet husarbeid bli nedprioritert i hverdagen, så i helgene må vi ta igjen alt det tapte - og det gjør jo at barna igjen "lider" i helgene.

Dette har ikke noe med at mannen styrer og bestemmer over meg, men som familie er ett AS, og må jo nesten diskutere avgjørelser som går på felleskapet - men jeg føler det er ett overtamp å søke meg ned i stilling når jeg vet mannen er imot det.

Jeg er bare så redd for å møte veggen skikkelig, jeg har gått på reservebatterier i lengre tider, og vet ikke hvor mye lenger jeg klarer holde ut...

Anonym poster: 27ebc557be559496a3ea702a7465f15b

[Riskrem]

Du. Hvorfor lar du mannen din bestemme hva som er best for deg? Jeg synes du bør fortelle ham at du skal forsøke å jobbe 80% en periode. Og så gjør du det. Ferdig med det.

Som Oprah sa her om dagen:

- When a man says no it's the end of the discussion. When a woman says no it's the beginning of a negotiation.

[Redbull]

Hvis jeg hadde stått i samme situasjon som deg så hadde jeg gjort det. Jeg hadde forklart han at jeg gjør det, hvorfor jeg gjør det, og at jeg trenger det. Jeg hadde gått ned i til 80% stilling, minst. Han kunne få si meningen sin, men det er ikke noe som hadde vært oppe for diskusjon.

Anonym poster: b18c39bd22ff447b30818abc2c41d440

HELT enig!!

Edit: Jeg har verdens enkleste unge, lite hus som krever lite rydding og vasking men alikevell så jobber jeg 80%. Fordi jeg VIL! Hadde det ikke gått opp økonomisk hadde det vært en annen sak... Men jeg er absolutt ikke villig til å gå glipp av mye tid med dattera mi. Jeg har to senvakter, to tidligvakter og en dag fri i uka og nyter det!! Nå når jeg venter nr 2 om litt så har jeg jenta mi hjemme minst to dager i uka for å tilbringe alenetid med henne. Jeg har ingen plan om å jobbe meg ihjel, man lever bare en gang og jeg skal nyte barna mine og egentid med god samvitighet!

Endret 8. mars 2013 av Redbull

[Gjest Vogue]

Ts her.

Takk for svar.

I forhold til økonomi, så vil vi ikke ha noen problemer med å ha litt mindre lønn, men mannen liker å ha det romslig - men det hadde vi hatt uansett.

Jeg sliter med dårlig samvittighet hver dag over det tempoet vi må holde i hverdagen, og når vi kommer hjem fra jobb/bhg/skole om ettermiddagen, så vil jeg bruke mest mulig tid på barna - så derfor vil jo klesvask og annet husarbeid bli nedprioritert i hverdagen, så i helgene må vi ta igjen alt det tapte - og det gjør jo at barna igjen "lider" i helgene.

Dette har ikke noe med at mannen styrer og bestemmer over meg, men som familie er ett AS, og må jo nesten diskutere avgjørelser som går på felleskapet - men jeg føler det er ett overtamp å søke meg ned i stilling når jeg vet mannen er imot det.

Jeg er bare så redd for å møte veggen skikkelig, jeg har gått på reservebatterier i lengre tider, og vet ikke hvor mye lenger jeg klarer holde ut...

Anonym poster: 27ebc557be559496a3ea702a7465f15b

Ta vare på deg selv og sett foten ned før du ikke har mer krutt igjen. Har du fortalt ham dette? Hvis ikke, sett deg ned og ta en alvorsprat. Forklar at du går på reserver, og at du ikke har helse igjen snart - uansett hvor fattige dere hadde vært, betyr helsa mer enn penger. Og når dere i tillegg har det romslig økonomisk er dette bare egoisme og idioti fra mannen din sin side.

Fortsetter du på samme måte kan det ende med at du blir utbrent i flere uker, om ikke måneder. Det vil gjøre ting veldig vanskelig for ham.

Om han overhodet ikke forstår, ville jeg uansett gått ned i stilling. Som de andre skriver; til syvende og sist er det du som bestemmer.

[AnonymBruker]

HELT enig!!

- Avsporing

Kult! Første gangen vi er enig om noe som helst!

- Avsporing slutt!

Anonym poster: b18c39bd22ff447b30818abc2c41d440

[AnonymBruker]

Hvis du er så sliten at du tror du kommer til å møte veggen, bør du be legen om å sykemelde deg for en periode. så unngår du å bli borte over lang tid. få hentet deg litt inn, og se hva behovet er når du ikke er så sliten lenger.

Anonym poster: 3231a1cda1afd7077f6e428b496f52c8

[Gjest Gjest]

Sett ultimatum: hvis du skal jobbe fullt, tar han matlaging tre dg pr uke + tar ansvar for husvask. Du tar klesvasken, matlaging 4dg og mathandlingen. Man må være enige om å redusere stillingen mener jeg, men vil han at du jobber fullt må han bidra mer hjemme. Eller: lei vaskehjelp:-)