Spiseforstyrrelser

[Gjest Tuva]

Fikk nylig vite at en venn av meg overspiser sjokolade m.m. - for så å kaste det opp etterpå. Dette er visstnok en planlagt greie, dvs at hun stapper i seg til hun blir kvalm, putter fingern i halsen - og vips så holder hun vekten samtidig som hun koser seg så mye hun bare vil. Hun har visstnok et konstant søtsug, og dette er hennes løsning for å holde vekten.

Jeg er mildt sagt sjokkert. Men dette er kanskje vanligere enn man skulle tro? Jeg for min del, hater å spy. Bare tanken på det hun driver med, har tatt fra meg all lyst på sjokolade og annen godteri. Syns det er så ekkelt. Hun sa at hun ikke trenger å brekke seg en gang, mageinnholdet kommer nærmest "rennende" ut... uff!!!

Men over til problemet, som jo egentlig ikke er mitt!!! Hvordan kan jeg hjelpe min venninne? En sporty, pen, slank, intelligent og ressurssterk dame, som etter min mening må ut av dette før hun mister kontrollen helt!

[Sparks]

Personlig har jeg det samme problemet. Men ikke så ille, som det ser ut som om hun har det. Tenker på delen med at "mageinnholdet nærmest renner ut".

Nå er det jo forskjell fra folk til folk, men i min situasjon så klarer ikke venninnene mine å hjelpe meg. Kommentarer om at jeg har en fin kropp og ikke trenger å gjøre slike ting, hjelper ikke.

Har hun vurdert å få profesjonell hjelp?

[Gjest TS]

Nei hun vurderer visst ikke profesjonell hjelp. Men skal nå lese en bok om spiseforstyrrelser, og håper å finne hjelp der. Det hun trenger, er visstnok å få kontroll på søtsuget, det er som sagt konstant.

[Fandenivoldsk]

Det at hun betrodde seg til deg, kan det kanskje bety at hun egentlig skjønner at hun bør få hjelp? Om hun virkelig ikke syns det er noe problem (det kommer hun garantert til å synes før eller senere), så er det vanskelig å vite hva man skal gjøre. Jeg var bulimisk i tre år før jeg innrømte noe som helst. Ta en liten prat med henne, fortell at du er bekymret, og råd henne til å søke hjelp. Nekter hun, så er det ikke stort å gjøre, tror jeg.. å mase for mye kan gjøre tingverre.For min del måtte jeg selv komme meg til det punktet der jeg skjønte at det ikke gikk mer, men det kan ta mange flere år enn det det gjorde for meg.

Endret 8. mars 2013 av Fnisu

[AnonymBruker]

Det hun trenger er ikke bare å få kontroll på søtsuget, hun trenger å finne ut hva som ligger bak forholdet sitt til mat og sukker og fikse det. Du kan støtte henne, og du kan anbefale henne å finne en psykolog, men skal det fikses er det hun som må jobben.

Anonym poster: 2f9e79a6ecca5125d616f71280c7c52a