Han slo, når vant han også..

[AnonymBruker]

I et år slo min samboer, så flyttet jeg ut. Tre måneder holdt han på etter det, og jeg anmeldte det. Det var i september. Sist uke søkte jeg besøksforbud, ettersom han fortsatt følger etter oss ute og ikke lar oss være i fred.

Så fikk jeg beskjeden nå; det ble avslått.. For det var ingen fare for at han ville gjøre noe igjen.. Han slo meg i et jævla år, og fortsatte selv etter jeg gjorde det slutt. Han slo, han sparket, han spyttet, han skrek, kastet og ødela ting. Han ødela meg! Jeg er ikke mer enn 18 år gammel og likevel er jeg allerede redd gutter..

Jeg føler meg helt på bånn.. Jeg forstår ikke hvordan de kan gjøre det her. Saken var også ferdig behandlet(den som ble anmeldt) og da hadde han sagt at han skulle holde seg unna Om den blir henlagt eller ikke vet jeg ikke enda, men jeg tviler på at de tar det videre. Når de ikke en gang ser alvoret i det her.. Men han holder seg jo for helvete ikke unna selv om han ikke gjør meg vondt mer! Han følger etter om jeg er ute med venner, han har kommet opp i gården min, og han gjør meg vondt nok ved å være i nærheten av han.

Jeg vil bare bli ferdig med det her, ferdig med han. Men de gjør det så forbanna vanskelig! Jeg trodde de skulle hjelpe, at når man gjorde noe dumt skulle man få straff for det. Tydeligvis tok jeg helt feil..

Anonym poster: 61ec5032d729eac880cf627b4ba5f96a

[Sommersmil]

Huff, herregud, dette er helt forferdelig. Føler sånn med deg, men har lite trøst å komme med. Kjenner ei som bor med en mann som slår, skjønner ikke at det går an å leve sånn. Det er flott og sterkt gjort av deg å gjøre det slutt, og å anmelde. Vær stolt av dette! Og du burde kontakte politiet, eller en advokat, et eller annet, en gang til, så må han da til slutt få besøksforbud. Virkelig. Heier på deg! Klem fra meg

[AnonymBruker]

Huff, herregud, dette er helt forferdelig. Føler sånn med deg, men har lite trøst å komme med. Kjenner ei som bor med en mann som slår, skjønner ikke at det går an å leve sånn. Det er flott og sterkt gjort av deg å gjøre det slutt, og å anmelde. Vær stolt av dette! Og du burde kontakte politiet, eller en advokat, et eller annet, en gang til, så må han da til slutt få besøksforbud. Virkelig. Heier på deg! Klem fra meg

Tusen takk for fint svar og klem Når jeg ser tilbake på det kan jeg ikke forstå hva jeg tenkte på med å bli heller, men du blir så avhengig av personen. Det kommer alltid et unnskyld, og man tror de angrer og ikke vil gjøre det igjen. De manipulerer på en måte jeg ikke hadde trodd gikk før jeg møtte han.. Jeg er glad jeg kom meg bort, og jeg føler meg sterk som klarte det!

Tenkte jeg nå skulle gi det en siste sjanse, om han kommer igjen, følger etter eller tar mer kontakt så kontakter jeg advokat. Politiet er tydeligvis ikke til så mye hjelp.. Bare gruer meg så forferdelig til å se hva resultatet av anmeldelsen blir. Det er ikke noe morsomt, og ventetiden gjør det bare verre. Har bare lyst til å bli ferdig med det hele, prøve å legge det bak meg.. Igjen, tusen takk

Anonym poster: cf4d9375af20e309747667e3067c935d

[Sommersmil]

Skjønner så godt hva du mener med manipuleringen, unnskyldningene og alt det der. Hun jeg "kjenner" som bor med en voldelig mann er moren min, så har sett en del av den manipuleringen, for å si det sånn. Derfor jeg skjønner hvor sterkt gjort det er av deg å faktisk ta tak i det, og komme deg unna. Volden rammer selvsagt fysisk, men blåmerker forsvinner etter hvert. Den rå maktutøvelsen, ydmykelsen, redselen og den psykiske volden, det å vite at det plutselig kan smelle igjen, skal man heller ikke kimse av. Man får dårligere selvfølelse av å være utsatt for sånt. Livskvaliteten kan bli dårligere. Kan bare se for meg hvor fælt det må føles når han fortsatt ikke har gitt seg - for jo, han gjør deg vondt når han følger etter, kommer til gården din osv. Etter en sånn voldshistorie er dette psykisk vold på høyt nivå. Sender varme tanker og nok en klem!

[AnonymBruker]

Du skal ikke finne deg i det der! Jeg har opplevd det selv, og angrer bittert på at jeg ikke gikk til politiet hver gang han forfulgte meg. Så ikke gi deg, gå til politiet igjen og igjen.

Du må ha fokus fremover og finne ut hva du vil med livet ditt. Se for deg drømmelivet, lag en utklippsbok for den del. Bare ha fokus på det beste du kan tenke deg. Du er ikke ødelagt. Du kan fremdeles få det livet du vil.

Anonym poster: 3fef40e5e1520f832a997dc24e165176

[Gjest]

Det er meningsløst å gi flere sjangser nå.

Hver gang han gjør noe som du oppfatter som trakkaserende så ringer du politiet. Hver jævla gang.

Dokumenter alt som kan dokumenteres.

Få venner til å vitne.

Du trenger en tøff advokat som kan ordne litt opp for deg, men det er kanskje ikke så lett å få fatt på det. Har du rett på bistandsadvokat?