Barn - politikk

[Gjest Hannemor]

Barn i dag går i stadig mer overfylte barnehager og klasserom.

Det blir færre og færre voksne, og skole og barnehage blir ofte en salderingspost i kommunens budsjetter.

Jeg lurer på. Ville du ha stemt på et parti som kom opp med følgende forslag:

Et løfte om innføring av en bemanningsnorm i skoler og barnehager i løpet av neste stortingsperiode.

En slik bemanningsnorm skal da stille krav til hvor mange barn/elever det skal være per voksen/lærer/pedagog i hver eneste skole og barnehage.

Slik skal barna sikres at de aldri går på en skole eller i en barnehage hvor det er for mange barn per voksen til at de blir sett, fulgt opp og får omsorg og oppmerksomhet.

Er dette noe foreldre ville stilt seg bak?

[AnonymBruker]

Normer er ingen garanti for kvalitet.

Anonym poster: 4ce48daf06e7d79ca4d583c2a6e52c17

[AnonymBruker]

Men finnes det ikke allerede en grense for hvor mange barn det kan være pr voksen?

Anonym poster: 5bbe7113f5e4a9e559e3fdee8d841f6c

[Gjest Hannemor]

Men finnes det ikke allerede en grense for hvor mange barn det kan være pr voksen?

Anonym poster: 5bbe7113f5e4a9e559e3fdee8d841f6c

Det finnes ingen slik grense i skoleverket. I Oslo finnes det skoler som har 35 elever i samme klasse, og enkelte videregående eksperimenterer med å ha noen fag som forelesninger med 60-90 elever i en klasse.

Det finnes en grense i barnehagene, men her har det som skulle være et minimum blitt brukt som maksimum. Flere taler også for å løse opp slike grenser fordi man mener man kan løse personalutfordringer med alternative metoder og organiseringer.

[Gjest Hannemor]

Normer er ingen garanti for kvalitet.

Anonym poster: 4ce48daf06e7d79ca4d583c2a6e52c17

Jeg er uenig.

Et krav om så og så mange barn per pedagogisk ansatte gir et krav om at barna skal ha mulighet til å bli sett og fulgt opp av kvalifisert personale.

Kvalitet er det som ofte blir satt opp imot en økning i antall ansatte i skolen og barnehager.

Jeg mener at det kan umulig spille noe rolle hvor fantastisk god den enkelte pedagog er i en skole eller barnehage om vedkommende har ansvar for å følge opp flere barn enn det er mulig å gi kvalitetsmessig god undervisning, oppfølging og tilbakemelding.

Dette handler også om barna. For barna spiller det ikke noe rolle om læreren deres har aldri så mange A'er på vitnemålet om de føler at vedkommende aldri har tid til å se dem, følge dem opp og å se deres individuelle behov fordi de går i en klasse som er altfor stor.

Kvalitet handler for meg om mer enn bare læreren eller førskolelærerens bakgrunn og utdanning. Det handler også om kvalitet i kontakten med barna, kvalitet i oppfølgingen, kvalitet i timene hvor alle barne blir sett, hjulpet og lyttet til.

Om det rett og slett ikke er tid til dette så vil ikke dette bli gjennomført kvalitativt godt. Da hjelper det lite hvor mange A'er den ene superpedagogen måtte ha på vitnemålet. Det blir ren skjær lotto for foreldrene og barna hvor man må håpe at ens eget barn er det som blir plukket ut av læreren og får tildelt dens oppmerksomhet og ressurser på bekostning av noen andre.

[AnonymBruker]

Flere lærere pr. elev er et av de aller dyreste tiltakene en kan gjennomføre i skolen. Det er samtidig et av de som har minst effekt. Det er slått fast gjennom store studier, f.eks. John Hatties enorme skolestudie med titusener av skolestudier inkludert. Høyere lønn (og dermed bedre læreremner, selv om det finnes en hel del flinke i dag også) og bedre utdannelse for læreren, samt fokus på konstruktive tilbakemeldinger til elevene, er både billigere og enklere. Nå skal ikke skolen drives på ren økonomi, men da kan vi i så fall bruke mer penger på det som fungerer.

Jeg er enig i at det høres veldig flott ut med flere elever fordi "alle blir sett", det er jo naturlig å tenke at dobbelt så mange lærere er dobbelt så bra. Realiteten er imidlertid en annen: Det er ekstremt dyrt og utgjør liten forskjell. Enkelte elever har glede av det, men for det store flertall er problemet ikke at de ikke blir sett. Når læreren er flink og elevene har "normale" forutsetninger er ikke klasser på 35-40, eller til og med forelesningsstil, et problem. Så har du en del som trenger ekstra oppfølging, og disse bør få større og bedre spesialundervisning enn i dag. Det betyr imidlertid ikke at vi bør sette et tilsynelatende tilfeldig lavt antall elever som maksgrense pr. klasse bare for å kaste bort litt penger.

Forbedringer av utdannelse på landsbasis bør være basert på fakta, ikke på hypoteser. Så nei, jeg ville ikke stemt på et slikt parti, selv om dette er noe alle etablerte partier har snakket varmt om lenge uansett.

Anonym poster: 4d8b9fe825617439e5c9c208181cd0cb

[AnonymBruker]

Kvalitet handler for meg om mer enn bare læreren eller førskolelærerens bakgrunn og utdanning. Det handler også om kvalitet i kontakten med barna, kvalitet i oppfølgingen, kvalitet i timene hvor alle barne blir sett, hjulpet og lyttet til.

Men dette er ikke noe som man vedtas! Det handler om at læreren er personlig egnet og har de nødvendige rammene som gjør det mulig å se barna. For noen lærere kan det bety at de har ansvar for færre barn, men må det være det for alle? Jeg er så lei den one size fits all-tankegangen.

Anonym poster: 4ce48daf06e7d79ca4d583c2a6e52c17

[Gjest Hannemor]

Flere lærere pr. elev er et av de aller dyreste tiltakene en kan gjennomføre i skolen. Det er samtidig et av de som har minst effekt. Det er slått fast gjennom store studier, f.eks. John Hatties enorme skolestudie med titusener av skolestudier inkludert. Høyere lønn (og dermed bedre læreremner, selv om det finnes en hel del flinke i dag også) og bedre utdannelse for læreren, samt fokus på konstruktive tilbakemeldinger til elevene, er både billigere og enklere. Nå skal ikke skolen drives på ren økonomi, men da kan vi i så fall bruke mer penger på det som fungerer.

Har du lest Hattie....? I så fall ville du sett at høyere lønn og såkalt bedre utdanning ligger helt på bunnen av hans rangering. Kontakt med elevene, refleksjon over læring og formativ og uformell vurdering ligger høyere oppe. De fleste av Hatties viktigste punkter er tiltak som er vanskelig, for ikke si umulig, å gi virkning for hver enkelt elev om elevgruppene blir for store.

Dessuten må jeg si at jeg begynner å bli lei av måten Hattie brukes på. Det finnes mer enn en skolforsker i verden og langt i fra alle er enige med han. Han trykkes til politikernes bryst fordi han til tider kommer med uttalelser som passer dem som hånd i hanske. Det finnes mye forskning som tyder på at klassestørrelse har veldig mye å si.

Jeg er enig i at det høres veldig flott ut med flere elever fordi "alle blir sett", det er jo naturlig å tenke at dobbelt så mange lærere er dobbelt så bra. Realiteten er imidlertid en annen: Det er ekstremt dyrt og utgjør liten forskjell. Enkelte elever har glede av det, men for det store flertall er problemet ikke at de ikke blir sett. Når læreren er flink og elevene har "normale" forutsetninger er ikke klasser på 35-40, eller til og med forelesningsstil, et problem. Så har du en del som trenger ekstra oppfølging, og disse bør få større og bedre spesialundervisning enn i dag. Det betyr imidlertid ikke at vi bør sette et tilsynelatende tilfeldig lavt antall elever som maksgrense pr. klasse bare for å kaste bort litt penger.

Jeg har ikke sagt noe om en dobling av læringseffekten, men det er sannsynlig at med mer individuell oppfølging vil man få større læringseffekt for hele gruppen. Det finnes også undersøkelser som viser at større lærertetthet vil gi mindre behov for spesialundervisning enn i dag siden mange elever fanges opp mye tidligere og kan hjelpes innenfor de rammer som da finnes.

Forøvrig er det ikke så dyrt heller. Utdanningsforbundet gjorde en utregning på dette for en stund tilbake og i deres tall var det mye som tydet på at dette ville være både besparende på andre områder, noe som førte til en lav totalkostnad.

At du mener klasser på 35-40 elever ikke er et problem tror jeg tyder på at du har ikke egne barn som er i slike klasser. Spesielt på de laveste trinnene kan man ikke ha store grupper, men man har altså store grupper også der.

Jeg tror det er naivt å tro at vi skal oppnå målene om individuell oppfølging om vi skal øke klassestørrelsen fordi enkelte mener det ikke er et problem.

Forbedringer av utdannelse på landsbasis bør være basert på fakta, ikke på hypoteser. Så nei, jeg ville ikke stemt på et slikt parti, selv om dette er noe alle etablerte partier har snakket varmt om lenge uansett.

Anonym poster: 4d8b9fe825617439e5c9c208181cd0cb

Hattie er ikke sannhetsvitne og forskning en er enig i er ikke fakta og all forskning man er uenig med hypoteser.

Forøvrig finnes det ikke noe parti i Norge som har programfestet noe av det jeg skisserer opp. Ei heller som snakker varmt om det. De fleste partiene inntar den samme handlingen som du og påstår at Hattie har sagt sånn og sånn og da kan man saldere og bruke pengene på OL eller noe annet moro.

[Gjest Hannemor]

Men dette er ikke noe som man vedtas! Det handler om at læreren er personlig egnet og har de nødvendige rammene som gjør det mulig å se barna. For noen lærere kan det bety at de har ansvar for færre barn, men må det være det for alle? Jeg er så lei den one size fits all-tankegangen.

Anonym poster: 4ce48daf06e7d79ca4d583c2a6e52c17

Man kan ikke vedta personlig egnethet, men rammene som gjør det nødvendig for at de skal se barna blir vedtatt politisk.

Det er enke matte. 30 små gutter og jenter med hånden oppe og som trenger hjelp til nytt vanskelig stoff i mattematikktimen. Læreren går gjennom de første 20 min, da gjenstår det 25 av det som er en vanlig skoletime. Si hver elev trenger rundt 2-3 minutter med hjelp, hvem skal stå igjen uten hjelp?

Si det går 3 min hos hver. Da kan 8 elever får hjelp. Tenk om en av dem er frekk nok til å trenge mer hjelp enn 5 min? Kanskje er det eleven som har fått mer avanserte oppgaver som ligger foran som trenger litt ekstra hjelp med det han selv driver med som blir salderingspost, nok engang? Eller blir det hun som alltid sliter med matten som får beskjed om å vente til læreren er ferdig med de andre, igjen?

For ikke å snakke om tid og ressurskrevende naturfagstimer med forsøk. Mange elever i dag opplever å ikke få gjort et eneste naturfagsforsøk fordi det er ikke mulig å få til med dagens rammer.

Skal vi satse på realfag så må det være mulig å satse på realfag.

[AnonymBruker]

Man kan ikke vedta personlig egnethet, men rammene som gjør det nødvendig for at de skal se barna blir vedtatt politisk.

Det er enke matte. 30 små gutter og jenter med hånden oppe og som trenger hjelp til nytt vanskelig stoff i mattematikktimen. Læreren går gjennom de første 20 min, da gjenstår det 25 av det som er en vanlig skoletime. Si hver elev trenger rundt 2-3 minutter med hjelp, hvem skal stå igjen uten hjelp?

Si det går 3 min hos hver. Da kan 8 elever får hjelp. Tenk om en av dem er frekk nok til å trenge mer hjelp enn 5 min? Kanskje er det eleven som har fått mer avanserte oppgaver som ligger foran som trenger litt ekstra hjelp med det han selv driver med som blir salderingspost, nok engang? Eller blir det hun som alltid sliter med matten som får beskjed om å vente til læreren er ferdig med de andre, igjen?

For ikke å snakke om tid og ressurskrevende naturfagstimer med forsøk. Mange elever i dag opplever å ikke få gjort et eneste naturfagsforsøk fordi det er ikke mulig å få til med dagens rammer.

Skal vi satse på realfag så må det være mulig å satse på realfag.

Men hvorfor er det bare antall elever du er villig til å gjøre noe med? Hva med å gjøre antallet minutter i en skoletime mer fleksibelt, eller ha flere undervisningsmåter tilgjengelig for læreren til å bruke sånn det passer for hver enkelt klasse?

Anonym poster: 4ce48daf06e7d79ca4d583c2a6e52c17

[Gjest Hannemor]

Men hvorfor er det bare antall elever du er villig til å gjøre noe med? Hva med å gjøre antallet minutter i en skoletime mer fleksibelt, eller ha flere undervisningsmåter tilgjengelig for læreren til å bruke sånn det passer for hver enkelt klasse?

Anonym poster: 4ce48daf06e7d79ca4d583c2a6e52c17

Fordi det ene henger sammen med det andre. Som du ser over så skrev jeg om antall pedagoger i hver barnehage og skole, hvordan dette organiseres på innenfor disse sine fire vegger kan tenkes å være helt forskjellig fra sted til sted. Det vi dog vet er at en lærer gir X antall timer bestemt av arbeidstidsavtalen og en endring i antall timer for et fag endrer ikke det.

Om man øker antall timer i et fag for.eks så vil dette kreve at man får flere lærere, uansett, siden lærere har en arbeidstid å forholde seg til. Det vil si at om et fag øker i antall timer så trenger man flere lærere for å dekke opp behovet siden et fag tar opp større plass på lærerens timeplan.

Varierte undervisningsformer er basert på rammene man underviser innen. I store grupper er det sjeldent at det blir noe annet enn tavleundervisning, dessverre. Der er også vanskelig å få til andre vurderingsformer enn skriftlige prøver. Å ha muntlige høringer, i muntlige fag, utgår ofte fordi det kan raskt ta opp undervisningen i flere uker om man skal ha 10-15 min høringer med hver enkelt elev i en klasse på 30.

Dette fører forresten til at mange elever går opp til eksamen uten å ha fått øvd på eksamensformen.