Hva er "gode nok" grunner for samlivsbrudd når man har barn?

[AnonymBruker]

Noen mener at man skal holde sammen uansett, for barna. Andre mener at det er greit å gå så lenge de rette følelsene ikke er der.

Hva mener du?

Anonym poster: ecd027fdc09de008434a46aa790ef2e5

[Gjest myr]

Utroskap og andre forhold hvor tilliten ikke er der. Om dn har motstridende verdier og holdninger. Når partene ikke respekterer hverandre og går inn for å såre hverandre.

[AnonymBruker]

Noen mener at man skal holde sammen uansett, for barna. Andre mener at det er greit å gå så lenge de rette følelsene ikke er der.

Hva mener du?

Anonym poster: ecd027fdc09de008434a46aa790ef2e5

Det er vanskelig å si hva som er greit og ikke for det kommer veldig an på. Hvis man ikke er lykkelig så er det dumt å bli ettersom glade foreldre er bedre foreldre og barna oppfatter mer en man tror. Så da er spørsmålet hva som gjør en ulykkelig da.

Anonym poster: 09370c67df549265ce7a71e84eb75778

[Gjest fjellhamster]

Det som er god grunn for et par, trenger ikke være det for et annet par. Hvorfor lete etter grunner? Er man ulykkelige sammen, og ikke kommer noen vei, har barna det bedre med foreldre som er lykkelige hver for seg.

[AnonymBruker]

Jeg mener at de ikke trenger noe bedre grunner enn hva par uten barn trenger. I dagens samfunn har barnet det somregel like godt i to hjem, som i ett.

Regner med at noen skal vri på dette, så jeg utdyper. Når mor og far er like gode omsorgspersoner og bruddet var ganske ryddig, så er de i stand til å sammarbeide om barnets beste.

Anonym poster: cf6218d8130899c6ccd5ee65e41ef013

[Gjest Gjest]

Rus og vold er ikke bare gode grunner, men bruddet er nødvendig. Alt annet er en vurderingssak. Min mening er at man ikke Bør gå før alt er prøvd, og man kan ha uten bitterhet og sinne, men alle er ikke enige i det.

[la Flaca]

Regner med at noen skal vri på dette, så jeg utdyper. Når mor og far er like gode omsorgspersoner og bruddet var ganske ryddig, så er de i stand til å sammarbeide om barnets beste.

Anonym poster: cf6218d8130899c6ccd5ee65e41ef013

Det der har det blitt forsket mye på. Og konklusjonen jeg husker var at det skal veldig mye til for at et brudd er mer positivt for barnet enn å bo sammen med to foreldre. Det motsatte av det man har hørt før. Teorien lykkelige foreldre = lykkelige barn ble avkrefta ganske kraftig hvertfall.

Jeg har ikke noe svar på hva som hadde fått meg til å gå. Det vet man ikke før man står i det.

[Gjest hjerteknust]

Rus og vold er ikke bare gode grunner, men bruddet er nødvendig. Alt annet er en vurderingssak. Min mening er at man ikke Bør gå før alt er prøvd, og man kan ha uten bitterhet og sinne, men alle er ikke enige i det.

Rus og vold er ikke bare gode grunner, men bruddet er nødvendig. Alt annet er en vurderingssak. Min mening er at man ikke Bør gå før alt er prøvd, og man kan ha uten bitterhet og sinne, men alle er ikke enige i det.

Jeg så så enige med deg! Man bør prøve alt før å bestemme seg å gå.

[AnonymBruker]

Det der har det blitt forsket mye på. Og konklusjonen jeg husker var at det skal veldig mye til for at et brudd er mer positivt for barnet enn å bo sammen med to foreldre. Det motsatte av det man har hørt før. Teorien lykkelige foreldre = lykkelige barn ble avkrefta ganske kraftig hvertfall.

Jeg har ikke noe svar på hva som hadde fått meg til å gå. Det vet man ikke før man står i det.

Er veldig intresert i å vite hvilken undersøkelse som viser det du sier her,veldig fint hvis du kan vise til en link,kan ikke forstå at ulykkelige foreldre = lykkelige barn,nekter rett og slett og tro det!

Anonym poster: 5fc51daa7ff8e7f6e3f621499aac65f4

[Gjest LilleLovely]

utroskap eller vold inne i bildet. Det er dealbreakers. Går det dårlig, mister man følelser, vel så jobber man for å finne tilbake igjen.

Endret 11. mars 2013 av LilleLovely

[Gjest Magdalene]

Når man ikke har det bra sammen...

Man lever en gang, å ser ingen grunn til å kaste bort livet i et dårlig forhold.

[AnonymBruker]

Vold og misbruk. Om terapi ikke funker mot andre grunner og man bare går i tottene på hverandre er det også en grunn.

Har man barn må man legge bort egoismen og forsøke i min mening. Jeg får en smule frysninger når folk sier de har mistet følelsene og det er grunnen til å forlate mann/dame og barn.

Anonym poster: fd440442c01538551ba47155f49a700e

[edderkoppdame]

Hver enkel person har sine grenser og vektlegger ting annerledes så det er vel ingen fasit på hva som er god nok grunn. Synes også at livet er for kort til å bruke på et ulykkelig forhold og det forgifter alle rundt seg.

[Havbris]

Når man har snudd alle stener og det ikke går (gitt at det ikke handler om forhold med vold etc)

Endret 8. mars 2013 av Havbris

[Gjest Trolletrine]

Ethvert langt forhold har vel sine opp og nedturer. Jeg forventer absolutt ikke å være LYKKELIG hele tiden - det er vel strengt tatt umulig. Jeg forventer derimot å være fornøyd og å kunne ha det bra i hverdagen, og så kommer disse lykkeblaffene innimellom. Nå skal det sies at jeg for tiden har vært leeeenge lykkelig, men det har nok stor sammenheng med at en årelang drøm ble til virkelighet ,og at jeg derfor for tiden lever i en babyboble :-) Men merker at grensene mine er blitt strukket etter jeg fikk barn, og jeg vil gjøre alt jeg kan for at vi skal være en familie. For meg går grensen ved vold - alt annet kan vi jobbe oss ut av. Men det viktigste er at man faktisk gidder å jobbe seg ut av problemene - jeg har NULL tro på at et disharmonisk og ustabilt hjem er til det beste for et barn.

[AnonymBruker]

Mine foreldre har aldri gått fra hverandre, til tross for at de ikke liker hverandre og ikke har vært kjærester siden 80-tallet. Og det er jeg faktisk takknemlig for. Jeg er så glad for at jeg har sluppet å være skilsmissebarn - istedet har jeg sett hvordan et dårlig ekteskap er og gjør alt for å ikke ha det sånn.

Jeg ville aldri gått fra mannen min, med mindre det var utroskap eller vold inne i bildet. Det er dealbreakers. Går det dårlig, mister man følelser, vel så jobber man for å finne tilbake igjen.

Jeg er TS, og var egentlig bare nysgjerrig, for jeg har lest så mye forskjellig på KG om dette, noen går fra mannen fordi de ikke har de rette følelsene lenger, selv om mannen er "verdens snilleste" som de sier. Det kan ikke jeg forstå. Jeg mener også at man bør prøve hardt, og at det bør være ganske graverende ting som har skjedd før man tar skrittet og går. Er det bare manglende følelser, men mannen faktisk er god og snill (og ikke har vært utro, voldelig (gjelder både fysisk og psykisk vold, syns jeg) eller lignende), så syns jeg man bør jobbe med å få følelsene tilbake, ellers tror jeg veldig mange "går på en smell" og innser at gresset kanskje ikke var så mye grønnere på den andre siden (been there, done that, dog uten barn involvert, så det var ikke så "alvorlig").

Men grunnen til at jeg siterer er at jeg ville si at jeg er også skilsmissebarn, mine foreldre gikk fra hverandre da jeg var tre, og jeg har ALDRI ønsket dem sammen igjen. Er faktisk veldig glad de gikk fra hverandre. Jeg er redd hvordan min barndom hadde vært om de fortsatte sammen (selv om jeg ikke visste hvordan han var da jeg var yngre).

Anonym poster: 1873598a6ae5d06db5d6643198efeb68

[la Flaca]

Er veldig intresert i å vite hvilken undersøkelse som viser det du sier her,veldig fint hvis du kan vise til en link,kan ikke forstå at ulykkelige foreldre = lykkelige barn,nekter rett og slett og tro det!

Anonym poster: 5fc51daa7ff8e7f6e3f621499aac65f4

Brudd/ulykkelig ekteskap blir heller som å velge mellom pest og kolera, ikke sant? Det vil ikke si at det ene eller andre utfallet skaper lykkelige barn. Bare at de fleste barn tydeligvis er mindre ulykkelige, eller psykisk mindre skadelidende om du vil, når foreldrene velger å bo sammen i barnets hjem.

Har ikke notert meg hvor jeg leste den artikkelen, var førstesideoppslag i en større avis i fjor.

[AnonymBruker]

Brudd/ulykkelig ekteskap blir heller som å velge mellom pest og kolera, ikke sant? Det vil ikke si at det ene eller andre utfallet skaper lykkelige barn. Bare at de fleste barn tydeligvis er mindre ulykkelige, eller psykisk mindre skadelidende om du vil, når foreldrene velger å bo sammen i barnets hjem.

Har ikke notert meg hvor jeg leste den artikkelen, var førstesideoppslag i en større avis i fjor.

Tror du det gjelder hvis det er vold inne i bildet også? Fysisk og/eller psykisk vold altså.

Klarer liksom ikke se for meg at et barn har det bedre med en far som slår mor (eller omvendt) eller en forelder som kjefter, kontrollerer og ikke respekterer den andre. Da må det vel være mye bedre å bo med den ene (eller begge) og ha mer ro rundt seg?

Anonym poster: 1873598a6ae5d06db5d6643198efeb68

[AnonymBruker]

Alle mener vel at vold er en unntaksregel.

Anonym poster: fd440442c01538551ba47155f49a700e

[AnonymBruker]

Alle mener vel at vold er en unntaksregel.

Anonym poster: fd440442c01538551ba47155f49a700e

Joda, men det er jo derfor veldig mange velger å gå, og derfor veldig mange er ulykkelige i forholdet. Vold er dessverre mye mer utbredt enn man tror, spesielt psykisk vold. Psykisk vold er ikke alltid så lett å se heller..

Anonym poster: 1873598a6ae5d06db5d6643198efeb68