Kan aldri gå?

[AnonymBruker]

Kan man leve med et knust hjerte til man blir gammel?

Jeg vet med 90% sikkerhet at han jeg elsker med hele mitt hjerte aldri kommer til å bli min.

Jeg har elsket samme person nå i lang tid.

Vi møttes-vi ble sammen-vi ble forelsket-vi måtte gå hvær vår vei.

Vi måtte gå hver vår vei p.g.a at vi bor på hvær sin kant av landet. Jeg kan ikke fortale kommunen, da jeg har barn med en annen. Og han er for ung til å flytte inn hos meg å "leke" pappa. Selv om hadde blitt verdest beste.

Jeg blir aldri å glemme han, vil aldri glemme han.

Jeg gav han hjertet mitt og det beholdt han. Og jeg har hans.

Men vet dere om noen som klarte å leve uten den man elsker?

Det gjør vondt.

Anonym poster: 88b7b9b9806a3dcaec0be33e4e6953fb

[Britt Banditt]

Kan dere ikke vente til han blir "gammel nok" til å "leke pappa" som du sier da? (Hvor unge er dere egentlig?)

Er vel ikke snakk om at noen skal "leke pappa" uansett, den rollen skal ikke noen ta på seg. Hvis han ikke har barn må det jo være en mulighet for at han kan flytte, etterhvert.

[Gjest]

Det går ikke over så lenge du dyrker lengsel og savn og velter deg rundt i "synd på meg" følelsene dine.

Fokuser framover. Det kommer flere menn. Du må bare åpne øynene for å se dem.

Få deg fritidsinteresser. Ta vare på deg selv når ungen er hos pappan.

Du kan ikke bruke det eneste livet du har på å sitte og klage på ting som kunne vært men ikke blir.

Grip fatt i din egen situasjon og gjør noe med det.