Hvordan takle en deprimert venninne

[AnonymBruker]

"Takle" høres ganske dramatisk ut, men det begynner faktisk å tære på vennskapet.

Jeg har ei venninne som jeg har kjent i 3 år nå, og hun har vært depressiv så lenge jeg har kjent henne. Hun sier at det startet i puberteten, og i dag er hun 24 år.

Det aller største problemet hennes er at hun er ganske overvektig. Det er hun veldig klar over, og snakker og klager om det hele tiden. Hun har et elendig kosthold, tar kun buss, trener aldri osv. Vi i venninnegjengen har prøvd å forklare henne på alle mulige måter hver gang hun tar opp at hun er så feit (som hun sier selv), at hun må prøve og legge om kostholdet sitt, og bevege seg litt mer. Jeg har prøvd å spørre hun flere ganger om hun vil være med å gå en tur, trene osv, og da fleiper hun med "synes du jeg er feit?!" Vet at hun egentlig tar seg nær av det, men jeg vil jo i utgangspunktet bare ha en å trene med. Så, uansett hva vi sier- så blir det feil.

Hun går til psykolog 1 gang i uken, og forteller oss at hun ikke får nok hjelp. Hun sier at det ikke virker som at psykologen vil hjelpe henne, og at han er i mot henne. Vi sier at det å gå til en psykolog er en lang prosess, og at psykologer ikke har en trylleformel som fikser problemet på et blunk, og at hun må være villig til å ta i et tak selv for å få det bedre med seg selv.

Hun klager så mye, og skylder på alle andre hele tiden. Det er psykologen sin feil, det er skolen sin feil og ikke minst familien. Familien stiller aaaaldri opp for henne osv. Jeg blir så lei all den klaginga. I starten prøvde vi vårt aller beste å muntre hun opp, dra hun med på ting osv. Men vi får liksom ikke noe igjen for det. Ikke et smil, ikke takknemlighet osv. Dersom vi sier hun i mot, at det for eksempel ikke nødvendigvis er psykologen og familien sin feil, ja da er vi i mot henne.

Det er også veldig vanlig at hun avlyser avtaler samme dagen, og vi kan derfor aldri regne med at en avtale er trygg. Det er også veldig slitsomt. Det er ikke noe gøy å ta initiativ lenger, og det går jo aldri andre veien for å si det sånn.

Vi skjønner så godt at hun sliter fryktelig, og vi kan ikke sette oss inn i hennes situasjon. Hun er en herlig jente, og jeg digger å være med henne når hun først stiller opp, og klarer å legge de negative tankene på hylla for en stund. Men det er så utrolig slitsomt når hun setter i gang, fordi UANSETT hva vi sier ,så blir det feil. Jeg kjenner også at den negative energien hun bringer med seg tærer på mitt humør og psyke.

Har noen tips? Hvordan bør man oppføre seg rundt en depressiv person?

Anonym poster: 8c1f7374d47c226d4121ae1d1affea12

[blonden]

Uff, det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon for alle. Det jeg tenker er at det kanskje kan være til hjelp om du får lov til å bli med til psykologen hennes en dag, eller gå til psykologen hennes selv en gang (med hennes tillatelse) ikke for å snakke om henne, men for at psykologen kan hjelpe deg til å forstå hvordan man bør snakke med og hjelpe de som er depressive, som en venn. Jeg tror dessverre ikke at det er slike råd man bør søke om etter på internettforum, da man aldri vet hvilken kompetanse personen som svarer besitter. Oppsøk heller fagpersoner!

Hvis det ikke fungerer med henne og psykologen bør det kanskje være en mulighet at hun bytter psykolog? Det er aldri feil med en "second opinion" tenker jeg.

Håper på alt det beste.

ps. en liten rant fra min side ang. spørsmålet "ser jeg feit ut i dette" eller "synes du jeg er feit?". Spørsmålet burde være ulovlig! Hehe. Det er ingen rette svar, men den eneste rette reaksjonen i min mening er "nei, du ser flott ut" osv. Men det er virkelig dårlig gjort å spørre venner, familie eller kjæreste om slike ting fordi man setter personen i en kjip situasjon.