Gjest Rita Skrevet 7. mars 2013 #1 Skrevet 7. mars 2013 Jeg sliter.. Har slitt nå i ett år. Jeg er i et forhold på 6 året som fungerer svært dårlig. Det er ingen fremtid i forholdet av ulike grunner jeg ikke vil komme inn på her, men slik er det. For ca to og et halvt år siden traff jeg en mann på byen jeg kom i kontakt med, vi hadde utrolig god kjemi, og praten gikk lett.. I ukene som fulgte klarte jeg ikke la være tenke på denne mannen. Sikkert pga forholdet jeg var (er) i som fungerte dårlig allerede da. En lørdag fikk jeg en melding fra denne mannen jeg hadde møtt på byen, jeg svarte, og ting ballet på seg. Etter et pr mnd hadde vi daglig tlf kontakt, og han var alt jeg tenkte på. Forholdet mitt er ensomt, uten følelser og uten samme mål for fremtiden.. Jeg, og denne nye mannen tenkte likt. Vi hadde de samme ønskene for framtiden, og de samme verdiene.. Alt klaffet. Jeg klarte aldri komme meg utav mitt nåværende forhold, og denne nye mannen som ventet på meg i et år fant seg en annen.. For å gjøre en lang historie kort, er de nå etablert og venter barn. Jeg sitter fortsatt i mitt håpløse forhold og er helt fortvilet over hvordan jeg kunne la denne mannen gå utav mitt liv. Det går nesten ikke en time uten at han er i mine tanker. Selv om det nå er et år siden vi har hatt kontakt. Jeg holder på å bli gal Er så lett å si at tiden leger alle sår, men om jeg skal være ærlig kommer jeg aldri over min store feil, og kommer alltid til å elske denne mannen. Klarer snart ikke se lyst på noe. Dette overskygger alt. Er det noen som har opplevd det samme og kan komme med råd? Jeg kommer aldri til å forstyrre deres liv, da jeg føler han tok sitt valg da han gikk inn i noe nytt.. Hilsen en som aldri tilgir seg selv..
Gjest Frans Skrevet 7. mars 2013 #2 Skrevet 7. mars 2013 Gjør det skutt med kjæresten din da i det minste så er du iallefall ikke utro. Stakars mann..
kjekken45 Skrevet 7. mars 2013 #3 Skrevet 7. mars 2013 (endret) ja har vært i en slik situasjon og det beste er å glømme og å gå videre uansett hvor vondt det er. og hvis du ikke har det bra i det forholde du er i no så bør du komme deg ut av det forholde og tenke på deg selv. det er viktig å finne seg selv før man går videre til et nytt forhold. å være utro er det verste du gjør,da såre du han og ikke minst deg selv,i tillegg får du dårlig rykte på deg så det kommer ikke godt ut av det å være utro. sitt ned og snakk med mannen din at dette går ikke så gjør det slutt.skjølv hvor vondt det er. å ha kontakt med en annen mann er ikke bra når du er i et forhold spesielt ikke bak ryggen hans klem Endret 7. mars 2013 av kjekken45
Gjest Rita Skrevet 7. mars 2013 #4 Skrevet 7. mars 2013 Takk for svar begge to. Jeg må få forsvare meg litt her nå.. Jeg og denne nye mannen var aldri fysisk utro. Følelsesmessig var jeg nok det. Det innrømmer jeg gjerne. Nå er det jo slik at man sjelden styrer følelser, og grunnen til at jeg ikke valgte gå videre med denne nye mannen var nettopp fordi jeg var i et forhold, og ville avslutte på en verdig måte. Men, jeg kom meg aldri så langt.. Og nå er jeg bare. Har mistet all pågangsmot og håp om at jeg noengang kommer til å få så sterke følelser igjen for noen andre. Jeg eksisterer bare. Vet min nåværende partner fortjener bedre, men han har også all mulighet gå om han ønsker. Forholdet er dødt fra vår begges side.. Jeg klarer aldri glemme. Og, som sagt er det ingen vei tilbake..
Gjest Frans Skrevet 7. mars 2013 #5 Skrevet 7. mars 2013 Følelsesmessig utro er i mine øyne værre...flytt fra den Stakars typen din. Innse at det ikke blir noe mellom deg å hunken og at det er tildels din egen feil så skal du se at "aldri" blir til "en stund"
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2013 #6 Skrevet 7. mars 2013 Du unnskylder på en måte både handlinger og tafatthet - og da kommer du deg ikke videre. Jeg tror hovedårsaken til at du befinner deg i et følelsesmessig limbo er at du er i et dårlig forhold, IKKE at du møtte en annen mann du hadde følelser for. Husk på en ting: Om du er singel kan du gjøre noe utav de følelsene du måtte få for menn du liker, de trenger ikke vente på deg, ting kan skje helt naturlig og uten at du gjør noe galt mot noen. Så enkelt er det. Sjansen for å få følelser for noen er også større når en er singel, så ikke sitt i ditt kjipe forhold og klag over at du aldri kommer til å møte noen som han du gikk glipp av... Jeg var altfor lenge i et forhold som ikke var bra, og var redd for å gjøre det slutt selv om hver eneste dag omtrent ble ødelagt når jeg kom hjem til samboeren... da vi endelig gikk fra hverandre var det faktisk mye lettere og føltes mye bedre enn jeg hadde trodd. Trist og leit også, ja, og det var en overgang å bli singel, men samtidig veldig veldig godt å gjøre det som er rett og bra for en (eller for begge). Mindre enn et år etter møtte jeg en skikkelig fin mann jeg funker mye bedre sammen med, men jeg trivdes godt som singel også og kunne fint vært det lenger om ikke han her hadde vært så bra for meg Anonym poster: 8456228193d06df5a0129c09ec839ea2
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2013 #7 Skrevet 7. mars 2013 Hei! Dette kunne jeg nok ha skrevet. Jeg var også følelsesmessig utro mot min samboer. Flyttet ut fra han.. Bodde alene & innledet et forhold til mannen som jeg hadde så sterke følelser for. Etter ett år funket ikke det,jeg var alene i nesten ett år før jeg & samboeren ble sammen igjen. Han jeg hadde så sterke følelser for innledet et forhold til en annen dame. Vel,dette er snart 4 år siden og mine følelser for denne mannen blir ikke borte. Jeg har prøvd,men de er fortsatt der. Anonym poster: 10cd4e3d2826722a4f36454e8fb369df
Gjest Rita Skrevet 7. mars 2013 #8 Skrevet 7. mars 2013 Du som skriver at jeg unnskylder mine handlinger, og min tafatthet er nok inne på noe.. Jeg vet jeg burde ha avsluttet dette forholdet jeg nå er i, men er nok som mange andre redd for en tilværelse alene. Trist, men sant. Jeg har vært singel i lengere perioder tidligere, men er ikke en person som får lett følelser for en mann. Jeg blir ikke lett forelsket, og er nok en ganske reservert og jordnær person. Derfor var de følelsene jeg fikk for denne mannen helt spesielt for meg, og ikke likt noe jeg har opplevd tidligere.. Og jeg kjenner meg selv så godt at jeg nesten med sikkerhet kan si at jeg ikke kommer til å få slike følelser igjen. Noen gang.. At både jeg og denne nye mannen følte de samme sterke følelsene for hverandre var også så sterkt.. Er vel derfor jeg husker disse følelsene så godt, og sikkert aldri vil glemme denne mannen. Føles bare som jeg gjorde min livs feil og aldri vil bli lykkelig uten han.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå