Forhold med noen som har barn fra før?

[AnonymBruker]

Er det noen her som har erfaringer med å gå inn i et nytt forhold med noen som har barn fra før? Både positive og negative erfaringer.

Er det en deal-breaker for noen her inne?

Anonym poster: 957458b740c1a97fce5903511869ed9c

[Sueno]

Det krever litt fra din side, for mange går det fint, for andre ikke. Det kommer an på så mye. Jeg gikk inn i et forhold med ei som har to. Du kan lese litt om det hvis du trykker på linken under her blogglinken i signaturen min.

Les spesielt bonusbarna og tiden før prøvetid

Dette for et halvt år siden. Nå vil vi ha barn sammen. Det står litt relevant info i deforskjellige innleggene, også litt om små utfordringer underveis

Endret 7. mars 2013 av Sueno

[frøkna]

Kommer jo veldig an på hvor involvert man er. Blir man sammen med en helgepappa påvirker jo ikke det like mye som en som har fulle ansvaret.

Absolutt ingen deal- breaker for meg, men forholdet blir jo fortere seriøst om det er barn involvert.

[AnonymBruker]

Det krever litt fra din side, for mange går det fint, for andre ikke. Det kommer an på så mye. Jeg gikk inn i et forhold med ei som har to. Du kan lese litt om det hvis du trykker på linken under her blogglinken i signaturen min.

Les spesielt bonusbarna og tiden før prøvetid

Dette for et halvt år siden. Nå vil vi ha barn sammen. Det står litt relevant info i deforskjellige innleggene, også litt om små utfordringer underveis

Tusen takk

Anonym poster: 957458b740c1a97fce5903511869ed9c

[Gjest]

Det kommer jo an på situasjonen, men det er mye vanskeligere enn en mann uten barn fra før av, selvsagt.

Når man får barn blir jo prioriteringene annerledes.

Det er en eks inne i bildet som man må forholde seg til.

Det kan ta skikkelig hardt på et forhold om denne eksen f.eks setter alle pigger ut.

Eller om man synes at mannen ikke gjør en god nok jobb med å følge opp barna.

Eller om man ikke er enige i oppdragelsen, og den nye parten prøver å komme med sine meninger uten at det blir tatt på en positiv måte.

Og så videre. Det blir en helt ekstra dimmensjon, som de fleste som opplever det innimellom gjerne skulle vært uten.

[AnonymBruker]

Hadde jeg kunne velge en gang til hadde jeg ikke valgt en mann med barn. Aldri. Det er alt for mye styr, du vil alltid føle deg tilside satt og du vil alltid lengte etter noe du aldri får. Han har gjort alt før deg, bare ikke med deg

. Klarer du å leve med dette og dårligere økonomi? Man

får dårligere økonomi av andres barn. Du kan ikke reise på de turene du skulle ønske etc etc. Men er du som meg så driter du i det jeg skriver, hopper i det og håper på det beste, du er jo forelsket i drømmemannen.

Så om et par år er det du som sitter her på kg og svare andre damer som ønsker å innlede et forhold med en mann med barn....

Patetisk hva?

Lykke til.

Hilsen en som angrer.

Anonym poster: 0d23bb2c5e67b78a6b2f011031f351a2

[Gjest Nils-Per]

Jeg vil ikke gå så langt som å kalle det en deal-breaker, men jeg er litt skeptisk til det. Jeg er ikke interessert i å være noen reservepappa for en annen manns barn, så det kommer litt an på hva hun forventer av meg i så måte. En annen ting er at folk har en tendens til å bli så konservative med en gang de får unger, noe jeg ikke er.

Jeg har bare en erfaring når det gjelder forhold med en alenemor, og den var alt i alt ikke så veldig positiv. Hun var en bra person og alt det der, men jeg opplevde et stort press på det å bli seriøs alt for tidlig. Jeg ville ta det sakte og rolig, mens hun hadde det mer travelt. Følgelig trakk jeg meg unna fordi jeg så hvor mye det ville skade henne dersom jeg skulle ta sjansen og hoppe i det for så å finne ut seinere at det ikke var noe for meg.

[Gjest Linn]

Min erfaring:

+: du får muligens barn tidligere enn xen fordi han har kommet over skrekken av å få barn

Han kan vise mer ansvar

-: du må forholde deg til xen samme hva..

Du må forholde deg til at han fikk sitt første ig kanskje det største han har opplevd med en annen

Hans store og største kjærlighet har kanskje allerede vert (men du kan bli hans nye)

Han kan bli frustrert og sint og la det gå over på deg om han slitet med å få samvær med ungen sin

Du vil alltid forbli NR2 i livet hans

Mulig han setter sitt første barn forran deg og deres felles barn

Du får ikke like mye tid alene med han for han må være med eller planlegge masse tid med sitt barn

Du må passe på et barn som ikke er ditt og som vet du ikke er mor eller far

Beklager mye negativt, men mye av dette føler jeg. Likevel er jo alt det positive med en mann uten barn det samme som med da. Men tar ikke det med

Tlf skriveleifer sorry!

[AnonymBruker]

Det kommer nok veldig an på situasjonen. Forhold/samarbeid med eksen, antall ekser.., hva kjæresten forventer av deg angående barna, hvordan du opplever det selv - rasjonelt og irrasjonelt.

Jeg er kjæreste med en som har barn fra før (ett barn, 50 %), og helt ærlig opplever jeg det ikke som noe vanskelig i det hele tatt - det er det "letteste" forholdet jeg har vært i, vi har det kjempefint sammen og det er seriøst på en helt naturlig måte. Jeg liker barnet hans og det virker som det er gjensidig, det er mange år siden det ble slutt med moren til barnet og tja, alt er i hvert fall veldig greit for meg, kan ikke komme på noe som er problematisk. Det eneste er at han er mer bundet til å bo et sted enn om han ikke hadde hatt barn, men det er jo mange som ikke ville flyttet uansett. Et barn er i hvert fall en god og forståelig grunn. For en del år siden ville jeg antagelig ikke gått inn i et forhold til noen med barn, jeg hadde ikke vært klar for det. Og jeg er veldig glad kjæresten ikke har tre-fire barn med forskjellige mødre han krangler med osv...

Anonym poster: f9463b100e5bbec91d4645115e396970

[Gjest eksstemor]

Det å bli sammen med en som har barn fra før, setter deg i en situasjon der du har INGEN mulighet til å forutsi hvordan dette vil bli. Dersom du vil ha barn med denne mannen, sitter du gjerne fint i det innen dette blir så belastende at du ikke vil mer. Altså du har barn selv med denne mannen og dersom du vil bryte setter du deg selv og barnet ditt i situasjonen mannen din er i nå...

Jeg vil i alle fall anbefale deg å vente i MANGE år før dere får et barn sammen! Slik at du på den måten holder deg selv "fri" og ikke må sette ditt eget barn i samme situasjon dersom det ikke fungerer.

Mitt råd er: finn en mann uten barn, lag deres egen kjernefamilie og aldri la forholdet mellom dere to nedprioriteres. Greset er ikke grønnere på andre siden.