Veiskille dyrepleier vs biolog

[lille_fiol]

Etter vgs var jeg klar på som jeg er den dag i dag at dyr er det jeg vil og kommer til å jobbe med.

Jeg fant fort ut at dyrepleier og dyrlege i norge var for vanskelig å komme inn på med tanke på mine karakterer, så jeg endte med å reise til en liten by i trøndelag og studerte velferd innen dyr (riktig nok gårdsdyr), jeg trivdes ikke på plassen og bestemte meg for at jeg kun ville ta et årsstudium der, i tilegg til at jeg synes det var for mye fokus på gårsdyr.

Etter dette fant jeg ut av at det fantes dyrepleier utdannelse i danmark hvor man måtte få praksisplass hos en norsk klinikk for så å pendle til skolen i dk. jeg sendte ut søknader og fikk ikke respons (søkte på klinikker i dk istedenfor norge da).

Etter all denne tiden har jeg jobbet i barnehage og nå hos en gullsmed. Har tatt biologi på vgs nivå og nå mangler jeg kun matten for å sikre meg plass til å studere biologi eller andre fag i norge relatert til dyr ( man må ha realfagskrav vanskelig matte for å komme inn)

matte er ikke min sterke side så dette er mitt siste forsøk før jeg oppgir dette. dere tenker gjerne at det ikke virker smart å søke biologi hvis man ikke er flink i matte da biologi har typiske tunge realfag som ikke ligger så lett for meg,men jeg er villig til å gi mye for å prøve dette.

I dag var jeg på intervju hos en klinikk hvor jeg fikk ramset opp hvor tøft og hardt og til tider utakknemlig dette dyrepleieryrket kunne være, fikk egentlig ikke frem alt det jeg ville og jeg hadde satt pris på om de ivertfall kunne sagt noe positivt om yrket dyrepleie utenom å skryte av de som jobbet der (fikk meg til å føle at de gruet seg til hun ene skulle slutte for da var de nødt til å ansette en ny.)

Hvis de tilbyr meg plassen nå så vet jeg ærlig talt ikke hva jeg bør gjøre, jeg kunne tenkt meg å prøve denne utdanningen men samtidig har jeg jobbet med matten i 4 mnd og vil gjerne ta denne eksamenen for siste gang (har hatt forsøk før.) slik at jeg har noe i bakhånd om dette går dårlig. (virket som de ville jeg skulle begynne med en gang.)

for ikke å nevne oppsigelsestiden i gullsmeden som er på 3 mnd men mindre hvis jeg og arbeidsgiver avtaler det i sammen. Men what to doo? føler jeg gambler mellom to ting nå,men jeg er redd for å droppe en eksamen hvis dyrepleier viser seg å være feil. vil ikke begynne helt forfra igjen..

[AnonymBruker]

Jeg er utdannet dyrepleier ved NVH og trives forsåvidt veldig godt med jobben - kjekt å jobbe med dyr og triveelige kollegaer. Men lønna er elendig, det er oftest hard jobbing, mye vasking og jeg savner utfordringer. Jeg tenker å videreutdanne meg og jobbe med noe annet, til tross for at jeg er glad i dyr, tenker lærer. Kanskje kan jeg få jobb på en naturbrukskole og allikevel få jobbe som dyr? Uansett går det fint an å ha en deltids/helgejobb med dyr, og det holder nok for meg.

Dyrepleierutdannelsen i Danmark er jo på en privat videregående skole og norske studenter må betale ganske mye. Hvis du skal utdanne deg i danmark så håper jeg at du har god råd eller får støtte fra foreldre, for det kan bli dyrt og man tjener virkelig ikke stort etterpå. Jeg tenkte selv at jeg trenger ikke å tjene mye så lenge jeg trives på jobb, men er nødt til å bite meg i det - jeg tjener rett og slett ikke nok, sliter hver måned og kan se langt etter å noengang kjøpe meg noe eget med den lønna jeg har.

Det er ikke meningen å være negativ, men det er en grunn for at man ofte på klinikker (også hos oss) advarer de som skal utdanne seg på forhånd - det er desverre mange som faller fra. Men så klart, det er også mange som trives kjempegodt som dyrepleier. Man kan videreutdanne seg innen anestesi, tannpleie eller rehablitering og på den måten utfordre og etterutdanne seg, og for de me interesse her er det nok veldig spennende, men når man ikke er veterinær er det en del begrensninger å forholde seg til og man får aldri samme respekten. Hvis man jobber statlig, dvs gjennom NVH, tjener man nok i snitt en del mer og der er det også mer konkrete arbeidsområder enn i en privatklinikk (kan f.eks jobbe med kun produksjonsdyr eller kun kirurgi, eller kun røntgen osv). Man kan også få jobb i forsøksdyravdeling f.eks på sykehus/universitet. Ellers er det jo litt begrenset mtp hvis man skulle ønske å skifte beite.

Anonym poster: 895519b07ff441bdd9a2c788d39c89ef

[AnonymBruker]

Kan jo legge til at om jeg skulle valgt anderledes når jeg var yngre hadde jeg tatt opp realfag fra videregående og f.eks blitt bioingenør. Tror man kommer til å stille sterkt med realfag i framtiden.

Anonym poster: 895519b07ff441bdd9a2c788d39c89ef

[lille_fiol]

Jeg er utdannet dyrepleier ved NVH og trives forsåvidt veldig godt med jobben - kjekt å jobbe med dyr og triveelige kollegaer. Men lønna er elendig, det er oftest hard jobbing, mye vasking og jeg savner utfordringer. Jeg tenker å videreutdanne meg og jobbe med noe annet, til tross for at jeg er glad i dyr, tenker lærer. Kanskje kan jeg få jobb på en naturbrukskole og allikevel få jobbe som dyr? Uansett går det fint an å ha en deltids/helgejobb med dyr, og det holder nok for meg.

Dyrepleierutdannelsen i Danmark er jo på en privat videregående skole og norske studenter må betale ganske mye. Hvis du skal utdanne deg i danmark så håper jeg at du har god råd eller får støtte fra foreldre, for det kan bli dyrt og man tjener virkelig ikke stort etterpå. Jeg tenkte selv at jeg trenger ikke å tjene mye så lenge jeg trives på jobb, men er nødt til å bite meg i det - jeg tjener rett og slett ikke nok, sliter hver måned og kan se langt etter å noengang kjøpe meg noe eget med den lønna jeg har.

Det er ikke meningen å være negativ, men det er en grunn for at man ofte på klinikker (også hos oss) advarer de som skal utdanne seg på forhånd - det er desverre mange som faller fra. Men så klart, det er også mange som trives kjempegodt som dyrepleier. Man kan videreutdanne seg innen anestesi, tannpleie eller rehablitering og på den måten utfordre og etterutdanne seg, og for de me interesse her er det nok veldig spennende, men når man ikke er veterinær er det en del begrensninger å forholde seg til og man får aldri samme respekten. Hvis man jobber statlig, dvs gjennom NVH, tjener man nok i snitt en del mer og der er det også mer konkrete arbeidsområder enn i en privatklinikk (kan f.eks jobbe med kun produksjonsdyr eller kun kirurgi, eller kun røntgen osv). Man kan også få jobb i forsøksdyravdeling f.eks på sykehus/universitet. Ellers er det jo litt begrenset mtp hvis man skulle ønske å skifte beite.

Anonym poster: 895519b07ff441bdd9a2c788d39c89ef

Tusen takk for godt og utfyllende svar!

Jeg har tenkt en del på det med lønnen. Og for å være helt ærlig har jeg tenkt som deg at penger er ikke alt og det nok er verdt det,men er det så dårlige lønner at man ikke kan ta seg en ferietur om sommeren liksom? Jeg vil jo unngå å skaffe meg en dyr utdannelse og ende opp med å leve like trange kår som jeg gjør nå (tjener ca 7000-7500 har heldigvis billig husleie på kun 3450, så jeg tjener jo mer enn hva en student får av lånekassen, men er ikke slik jeg vil fremtiden skal bli. Vil kunne tjene såpass fint at jeg kan leve uten en mann med bra inntekt.

Jeg forsto at det var en ganske dyr utdannelse og tenkte egentlig at dette kunne lånekassen dekke.Men når jeg tenker meg om så er det vel sånn at man må betale 30 000 for 10 uker og så 30 000 igjen osv,og hvor skulle jeg fått disse pengene ifra egentlig?Lurer litt på om de andre som tar dette studiet tar opp store lån?

Nei jeg må sette meg ned og tenke nærmere over dette. Har foreldre som er snille og kan hjelpe med strømregninger osv hvis jeg skulle slite men jeg får nok ikke

10 000 av dem sånn på rappen.

Men er det kun lønnen som får deg til å ville slutte som dyrepleier?

Eller er det og fordi du savner en utvikling? Jeg kan se for meg at dyrepleier ikke er en kjedelig jobb hvor det skjer mye hele tiden, men at man rett og slett går lei etter noen år?

Jeg sliter med å finne ut om jeg er mer praktisk eller akademisk anlagt, tror jeg er sånn midt på treet. Jeg har det siste året kunne lært mye innenfor matte f.eks så jeg aldri trodde jeg skulle få til,men som jeg får til med hardt arbeid.

Alikevel vet jeg jo ikke om biologi er for høyt nivå for meg,og jeg aner jo ikke egentlig hundre prosent hva slags jobb jeg ville fått ( drømmen hadde vært å jobbe i en dyrepark f.eks) men hvor mange av dem har vi i Norge.

uff nei jeg var så positiv til utdanning når jeg var 19 men nå når årene suser avgårde og alle vennene mine studerer men jeg ikke kommer meg noen vei synes jeg bare utdanning er et tungt tema for min del...ante ikke at det skulle bli så vanskelig.

[AnonymBruker]

De på min arbeidsplass som har tatt utdanningen i Danmark tok den før det ble en betalingsutdannelse. Tidligere har det vært flere fra Kolding i praksis hos oss, men etter at det har begynt å bli så dyrt har omtrent ingen søkt om praksisplass en gang. Vi har regnet litt på det, og vi har egentlig kommet fram til at det ikke kan lønne seg. Jeg vet ikke hvor mye lånekassen dekker, men det er jo uansett et skikkelig lån man får etterpå.

Det er ikke kun lønna som gjør at jeg vil slutte, det er også det at jeg føler jeg ikke er ferdig med studiene, og vil studere mer. Hvis man setter seg godt inn i faget og hele tiden oppdaterer seg torr jeg ikke det blir kjedelig å jobbe som dyrepleier, men for min del savner jeg å studere språk og historie osv.

En annen grunn er at dyrepleie et tungt yrke og jeg begynner allerede etter fire år å kjenne det i ryggen, dessverre. Det er for all del kjempekoselig - selv om det er tungt om morgenen å stå opp for å dra på jobb hver dag, så blir jeg alltid i godt humør av å komme på jobb. Man blir ikke lei søte små vovvelovver og pusekatter hvor enn lenge man jobber med dyr tror jeg, hos oss blir vi ihvertfall helt mo i knærne og får babystemme hver gang det kommer inn en hjerteknuser fremdeles Dessuten møter man jo utrolig mange kjekke eiere også, forhåpentligvis flest av de.

Jeg er nok litt som deg, veldig usikker på om jeg skulle gå praktisk eller akademisk for meg. Jeg begynte på en akademisk bachelor som jeg fullførte, men ville da gjøre noe praktisk og valgte dyrepleie. Nå savner jeg akademisk igjen, så jeg tenker at jeg utdannet meg videre i den retningen, og heller har en mer praktisk jobb ved siden av. For mange av oss er utdanning veldig vanskelig og det er ikke greit å finne ut hvilken retning man skal gå i!

Jeg vet desverre lite om biologi annet enn det vi har hatt på veterinærskolen, men for meg som alltid har slitt med realfag og droppa alle realfaga på videregående, så syntes jeg ikke biologi var så verst altså. Virker som det er mest aktuelt å jobbe med forskning, på laboratorie eller sykehus etterpå, ihvertfall for de jeg kjenner. Har du sett noe på studier ved Ås som kan være aktuelle, der har de jo litt mer spesifikke studier.

Anonym poster: 895519b07ff441bdd9a2c788d39c89ef

[lille_fiol]

De på min arbeidsplass som har tatt utdanningen i Danmark tok den før det ble en betalingsutdannelse. Tidligere har det vært flere fra Kolding i praksis hos oss, men etter at det har begynt å bli så dyrt har omtrent ingen søkt om praksisplass en gang. Vi har regnet litt på det, og vi har egentlig kommet fram til at det ikke kan lønne seg. Jeg vet ikke hvor mye lånekassen dekker, men det er jo uansett et skikkelig lån man får etterpå.

Det er ikke kun lønna som gjør at jeg vil slutte, det er også det at jeg føler jeg ikke er ferdig med studiene, og vil studere mer. Hvis man setter seg godt inn i faget og hele tiden oppdaterer seg torr jeg ikke det blir kjedelig å jobbe som dyrepleier, men for min del savner jeg å studere språk og historie osv.

En annen grunn er at dyrepleie et tungt yrke og jeg begynner allerede etter fire år å kjenne det i ryggen, dessverre. Det er for all del kjempekoselig - selv om det er tungt om morgenen å stå opp for å dra på jobb hver dag, så blir jeg alltid i godt humør av å komme på jobb. Man blir ikke lei søte små vovvelovver og pusekatter hvor enn lenge man jobber med dyr tror jeg, hos oss blir vi ihvertfall helt mo i knærne og får babystemme hver gang det kommer inn en hjerteknuser fremdeles Dessuten møter man jo utrolig mange kjekke eiere også, forhåpentligvis flest av de.

Jeg er nok litt som deg, veldig usikker på om jeg skulle gå praktisk eller akademisk for meg. Jeg begynte på en akademisk bachelor som jeg fullførte, men ville da gjøre noe praktisk og valgte dyrepleie. Nå savner jeg akademisk igjen, så jeg tenker at jeg utdannet meg videre i den retningen, og heller har en mer praktisk jobb ved siden av. For mange av oss er utdanning veldig vanskelig og det er ikke greit å finne ut hvilken retning man skal gå i!

Jeg vet desverre lite om biologi annet enn det vi har hatt på veterinærskolen, men for meg som alltid har slitt med realfag og droppa alle realfaga på videregående, så syntes jeg ikke biologi var så verst altså. Virker som det er mest aktuelt å jobbe med forskning, på laboratorie eller sykehus etterpå, ihvertfall for de jeg kjenner. Har du sett noe på studier ved Ås som kan være aktuelle, der har de jo litt mer spesifikke studier.

Anonym poster: 895519b07ff441bdd9a2c788d39c89ef

Men angående lånet man får etterpå så får man jo dette uansett hvilket studie man tar? jeg kjenner folk som har godt betalte jobber men som enda betalte ned på studielån da de var 40år. Men jeg skal ringe til lånekassen og høre hva man får av dem. Tjener jeg 5000 fra klinikken/nav og så må jeg ha en del fra lånekassen for å klare det.

Jeg er tynn og ikke særlig sterk så jeg har tenkt litt på det angående løft men dette er jo noe jeg kan forbedre med å trene styrke. Men etter å ha hørt så mye negativt nå så aner jeg ikke hva jeg skal svare hvis de ringer meg å sier jeg har praksisplass. Jeg lener mot å si nei akkurat nå i dag:/ men så kan jeg tenke noe annet en annen dag.

[AnonymBruker]

Meld deg som frivillig for dyrebeskyttelsen hvis du ønsker å arbeide med dyr!

Anonym poster: 36fad77baf9d11894933c296930da5e6

[AnonymBruker]

Er det ikke vanskelig å få jobb som dyrepleier da? Mener jeg leste nylig at det ble utdannet alt for mange...?

Anonym poster: a7d1d489868225654f02032409e06601

[AnonymBruker]

Lån får man uansett og det har man som regel hengende over seg en stund. I Norge er vanlig utdanning gratis og man bruker studielånet på bo og levekostnader, med en betalingsutdannelse så kommer jo lånet til å betale skolen i tillegg, så lånet for tre år dyrepleierutdannelse blir vel høyere enn f.eks tre års ingeniørutdannelse ved gratis skole - mens man mest trolig får en bedre betalt jobb med det siste. Hvis det dessuten viser seg at man finner ut man ikke vil jobbe som dyrepleier og vil ta en annen utdannelse så er blir jo ennå fler utdannelse og lån i tillegg.

På min arbeidsplass har vi avtale med treningsstudio, nettopp for å forebygge belastningskader. Jeg er også tynn og ynkelig av meg, men grunnen til at jeg har vondt i rygg er nok mest det at det er noe som går i hele familien min da jeg har veldig lang rygg. Hvis man er flink til å holde seg i form og veldig konsekvent på å tenke ergonomisk og alltid løfte riktig, så er det jo ikke noe problem - det blir jo som i alle fysiske yrker.

For all del, ikke meningen å være så negativ - har du alltid hatt som drøm å jobbe på dyreklinikk så go for it! Men personlig fant jeg ut at jeg helt sikkert like greit kan ta dyr som en hobby/deltidsjobb og allikevel få god nok dose dyrekos derfra.

Angående lett å få jobb, njaa. Det kommer veldig an på. Det er nok ikke noe du kan regne med å få med en gang, og det kommer jo helt an på hvor mange dyreklinikker det er i området du vil jobbe i og hvor mye utskifting de har om det er mulig å få jobb. Jeg søkte veldig intensivt og fikk fast jobb et halvt år etter endte studier. De fleste fra klassen min har enten fått seg jobb som dyrepleier, eller sikta seg inn mot noe annet.

Anonym poster: 895519b07ff441bdd9a2c788d39c89ef

[lille_fiol]

Lån får man uansett og det har man som regel hengende over seg en stund. I Norge er vanlig utdanning gratis og man bruker studielånet på bo og levekostnader, med en betalingsutdannelse så kommer jo lånet til å betale skolen i tillegg, så lånet for tre år dyrepleierutdannelse blir vel høyere enn f.eks tre års ingeniørutdannelse ved gratis skole - mens man mest trolig får en bedre betalt jobb med det siste. Hvis det dessuten viser seg at man finner ut man ikke vil jobbe som dyrepleier og vil ta en annen utdannelse så er blir jo ennå fler utdannelse og lån i tillegg.

På min arbeidsplass har vi avtale med treningsstudio, nettopp for å forebygge belastningskader. Jeg er også tynn og ynkelig av meg, men grunnen til at jeg har vondt i rygg er nok mest det at det er noe som går i hele familien min da jeg har veldig lang rygg. Hvis man er flink til å holde seg i form og veldig konsekvent på å tenke ergonomisk og alltid løfte riktig, så er det jo ikke noe problem - det blir jo som i alle fysiske yrker.

For all del, ikke meningen å være så negativ - har du alltid hatt som drøm å jobbe på dyreklinikk så go for it! Men personlig fant jeg ut at jeg helt sikkert like greit kan ta dyr som en hobby/deltidsjobb og allikevel få god nok dose dyrekos derfra.

Angående lett å få jobb, njaa. Det kommer veldig an på. Det er nok ikke noe du kan regne med å få med en gang, og det kommer jo helt an på hvor mange dyreklinikker det er i området du vil jobbe i og hvor mye utskifting de har om det er mulig å få jobb. Jeg søkte veldig intensivt og fikk fast jobb et halvt år etter endte studier. De fleste fra klassen min har enten fått seg jobb som dyrepleier, eller sikta seg inn mot noe annet.

Anonym poster: 895519b07ff441bdd9a2c788d39c89ef

Hei!

Jeg ville bare oppdatere deg litt på situasjonen min.

Jeg fikk praksisplassen! Og jeg tenker at jeg skal bare kjøre på litt nå. det intervjuet skremte meg siden det var sånnen negativ undertone,men da hun ringte meg fikk jeg en god følelse.

Jeg var åpen om at jeg vil ta matteeksamenen som jeg øver til, og det var visst greit for dem. Slik jeg forsto så skulle jeg starte fortest mulig pga de to andre dyrepleierene skulle på skole i slutten av mars og i starten av april (så jeg får lært en del før de er borte) for de vil nok mest sannsynlig ha meg der når de andre to er vekke da.

Jeg jobber jo nåværende 2-3 dager i uka hos en gullsmed (og de og jeg selv regner med at jeg skulle jobbe ut juni) ivertfall nå som hun andre skal slutte etter denne måneden,så nå blir det en del annerledes enn planlagt. Jeg skal snakke med sjefen min i morgen og fortelle at dette kom fortere enn foreventet osv, men egentlig skulle jeg ønske at jeg kun skulle vært hos klinikken et par dager i uken fram til eksamen.

Men virker som at de vil ha meg noen dager nå mens jeg har oppsigelsestid og at jeg begynner der 100% med en gang oppsigelsestiden er over, jeg tenker litt på pengene da at 5000 er veldig lite og leve på. og hvordan skal jeg klare meg på det fram til januar 2014 liksom? jeg kan forhåpentligvis jobbe noen lørdager i gullsmeden men det vil jo ikke akkurat være nok. tenker at jeg gjerne kan prøve å forhandle litt med dem hos klinikken, hva synes du om det? jeg tjener jo 7000 pluss minus nå og det er enda veldig lite, så nå skal jeg jobbe mye mer hos klinikken for mindre penger...:/

Så lurte jeg på noen ting ang yrket:

Hvor mye tjener du i lønn? Jeg har lest om alt fra 250 000-270 000 og 300 000, jeg tenker at min grense er 300 000, får jeg mindre enn dette synes jeg gjerne ikke det er verdt utdannelsen. jeg ville nok fordypet meg i noe som f.eks rehabilitering (og dette gir vel økt lønn?) Og er dette med lønnen noe som vil bli bedre, har hørt at fagforbundet jobber med dette.

Hvis det skulle komme en 50 kilos hund og jeg ikke klarer å løfte den,da er det vel ikke noe problem at jeg spør om hjelp av eier eller at vi finner på noe kreativt for å få den opp?

Jeg er ikke redd for dyr,men har dessverre blitt litt skeptisk til hunder jeg ikke kjenner som virker aggressive eller dominante ( ble utsatt for at hunden min nesten ble drept av en bokser så tror nesten jeg fikk mer angst enn hunden min),jeg tenker at dette vender jeg meg til ,og at dyr er mye mer medgjørlige når eiere ikke er i nærheten pluss at vi har munnkurver, jeghar en liten terrier så jeg er ikke sånn vant med store brautene dyr i den forstand (selvom min hund selv har vært vanskelig både med klipping og vasking.) er dette noe jeg bør bekymre meg for?

[lille_fiol]

Jeg fant forresten denne siden nå: http://www.nhomatoglandbruk.no/article.php?articleID=1216&categoryID=561

Hvilken av disse vil gjelde meg etter endt utdannelse hos Hansenberg? Jeg regner med at det er den nr 3 å første tabell: ansatte med autorisasjon som dyrepleier, så gjelder det vel for hvor mange år man har arbeidet?

Ser ikke så veldig lovende ut da

[AnonymBruker]

Er nok den for ansatte med autorisasjon som dyrepleier man følger da... (De som utdannes nå får autorisasjon som dyrepleier etter søknad til Mattilsynet).

Anonym poster: 818f23b3bd3630552e26a91f66d0cb59

[Gjest LilleLovely]

Det er svært få biologer som får jobbe med dyr i hvert fall. Enda færre som får jobbe med dyr hver dag. De er som oftest ikke søte heller.

[lille_fiol]

Det er svært få biologer som får jobbe med dyr i hvert fall. Enda færre som får jobbe med dyr hver dag. De er som oftest ikke søte heller.

Jeg tenkte sånn som deg før jeg tok opp vgs biologi og lærte at celler osv faktisk kan være interessant om man setter seg inn i det,og jeg synes generelt alt dyreliv og forskning er spennende så da er ikke biologi så langt ute synes jeg, jeg interesserer meg veldig for evolusjon og adferd. Men sånn rett fram tror jeg nok at jeg passer bedre til et mer praktisk yrke, så det blir spennende nå å se om jeg liker det når jeg får prøvet meg på klinikken. Man aner jo egentlig ikke hva man synes om noe før man har prøvet det. (forresten så kan biologer jobbe i dyrehager og da har man mye kontakt med dyr, må være drømmejobben spør du meg!)

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg ville bare oppdatere deg litt på situasjonen min.

Jeg fikk praksisplassen! Og jeg tenker at jeg skal bare kjøre på litt nå. det intervjuet skremte meg siden det var sånnen negativ undertone,men da hun ringte meg fikk jeg en god følelse.

Jeg var åpen om at jeg vil ta matteeksamenen som jeg øver til, og det var visst greit for dem. Slik jeg forsto så skulle jeg starte fortest mulig pga de to andre dyrepleierene skulle på skole i slutten av mars og i starten av april (så jeg får lært en del før de er borte) for de vil nok mest sannsynlig ha meg der når de andre to er vekke da.

Jeg jobber jo nåværende 2-3 dager i uka hos en gullsmed (og de og jeg selv regner med at jeg skulle jobbe ut juni) ivertfall nå som hun andre skal slutte etter denne måneden,så nå blir det en del annerledes enn planlagt. Jeg skal snakke med sjefen min i morgen og fortelle at dette kom fortere enn foreventet osv, men egentlig skulle jeg ønske at jeg kun skulle vært hos klinikken et par dager i uken fram til eksamen.

Men virker som at de vil ha meg noen dager nå mens jeg har oppsigelsestid og at jeg begynner der 100% med en gang oppsigelsestiden er over, jeg tenker litt på pengene da at 5000 er veldig lite og leve på. og hvordan skal jeg klare meg på det fram til januar 2014 liksom? jeg kan forhåpentligvis jobbe noen lørdager i gullsmeden men det vil jo ikke akkurat være nok. tenker at jeg gjerne kan prøve å forhandle litt med dem hos klinikken, hva synes du om det? jeg tjener jo 7000 pluss minus nå og det er enda veldig lite, så nå skal jeg jobbe mye mer hos klinikken for mindre penger...:/

Så lurte jeg på noen ting ang yrket:

Hvor mye tjener du i lønn? Jeg har lest om alt fra 250 000-270 000 og 300 000, jeg tenker at min grense er 300 000, får jeg mindre enn dette synes jeg gjerne ikke det er verdt utdannelsen. jeg ville nok fordypet meg i noe som f.eks rehabilitering (og dette gir vel økt lønn?) Og er dette med lønnen noe som vil bli bedre, har hørt at fagforbundet jobber med dette.

Hvis det skulle komme en 50 kilos hund og jeg ikke klarer å løfte den,da er det vel ikke noe problem at jeg spør om hjelp av eier eller at vi finner på noe kreativt for å få den opp?

Jeg er ikke redd for dyr,men har dessverre blitt litt skeptisk til hunder jeg ikke kjenner som virker aggressive eller dominante ( ble utsatt for at hunden min nesten ble drept av en bokser så tror nesten jeg fikk mer angst enn hunden min),jeg tenker at dette vender jeg meg til ,og at dyr er mye mer medgjørlige når eiere ikke er i nærheten pluss at vi har munnkurver, jeghar en liten terrier så jeg er ikke sånn vant med store brautene dyr i den forstand (selvom min hund selv har vært vanskelig både med klipping og vasking.) er dette noe jeg bør bekymre meg for?

Beklager sent svar, ferie!

Jeg ble som sagt ikke utdannet i Danmark selv, så kan ikke svare noe på spørsmål der. Ved NVH får man ikke noe lønn fra praksisklinikken, men lever på lånekassa. Hun som er praksiselev fra Danmark hos oss lurer jeg på om får en 4000-5000 kr i mnd? Ikke nok å leve på ihvertfall - hun bor hjemme hos foreldrene sine og har lite utgifter utenom.

I min jobb så følger vi tariffen som du har linket til. Jeg som kun har vært ferdig utdannet i to år er fremdeles ikke over 300000krs merket. I mitt hodet høres det absolutt nok med 300000kr i året, men det er fort for lite skal man ha sjans på boligmarket osv. Og hvis man ikke har full stilling så er det desto mindre å rutte med

. Man stiger jo fort i ansennitet, men det stopper jo også etter 8 år. Man burde absolutt få høyere lønn om man videreutdanner seg, dette er da noe man må ta opp med arbeidsgiver.

Du vil aldri bli bedt om å løfte en 50kgs hund alene! Jeg løfter ikke en 15 kgs hund alene en gang, med mindre det er helt krise. Det er ingen vits å tøffe seg med å bære tungt i en sånn bransje, her må man tenke på rygg og ledd. HMS er kjempeviktig, både med tanke på tunge løft og sikkerhet.

Hunder man føler seg usikre på eller ikke kjenner har vi alltid på snutebånd og vi er alltid to stykker som håndterer dyra når noe skal gjøres - en som holder på en sikker måte og en som utfører jobben. Katter kan vi putte i tvangsbur eller pakke inn i håndkler hvis de blir krakilske. Vi bruker tjukke hansker når vi håndterer dyr som kan bite. Hvis eier er med å holder og man ikke føler eier holder godt nok, så får alltids man inn en til. Man skal aldri føle seg utrygg på jobb, dyr man ikke føler seg trygge på overlater man til andre kollegaer. Bitt fra hunder og katter er vondt og kan være farlig, det er ikke vits å utsette seg for noe dumt. På jobben min er det noen som ikke føler seg komfortable rundt katter og noen som ikke føler seg komfortable med hunder, noen som er veldig selvsikre og andre som er veldig forsiktige. Det viktigste er at man lærer å være rolig. Hvis man kommer inn i et rom med et dyr og evnt eier og man ikke føler seg trygg så må man bare forholde seg rolig, gå ut og be noen andre om hjelp - ikke vise dyr/eier at man er redd.

Ellers er det sjelden de største hundene som er mest brautete, som regel er det snakk om en veldig glad nuffe eller elskelig labrador som kan logre deg over ende De store vakterrasene kan være litt intense, men sjelden voldsomme. Det er typisk nok egentlig småhunder som som regel har fått dårligst oppdragelse, ikke tall på hvor mange ganger jeg har måtte holde en illsint chihuahuasak på armlenges avstand med skinnhansker på for å unngå å bli bitt. Heldigvis oppfører de færreste store hunder seg slik, kan aldri huske å ha opplevd noe negativt med de store rasene. God rasekunnskap er nok en lur ting å ha i bakhodet, og ikke anta at en hund er godt oppdratt, det er bedre å være på den sikre siden og heller ta på en munnkurv for mange enn en for lite.

Man pleier ved de fleste klinikker alltid notere i journalen hvis en hund eller katt har visst tegn til å være agressive eller veldig redde slik at man kan forberede seg på forhånd. Heldigvis så har vi trygge sedasjonsmidler man kan gi dyr som er vanskelige å håndtere eller behandle i våken tilstand, og eier er som regel med når sedasjon blir gitt, slik at når dyrepleier overtar for å gjøre sin jobb er det forhåpentligvis en medgjørlig pasient man får i hendene

Lykke til i praksis i hvertfall, det er bare å spørre hvis det er noe mer om yrker du lurer på.

Anonym poster: 895519b07ff441bdd9a2c788d39c89ef

[Diafragma]

Etter vgs var jeg klar på som jeg er den dag i dag at dyr er det jeg vil og kommer til å jobbe med.

Jeg fant fort ut at dyrepleier og dyrlege i norge var for vanskelig å komme inn på med tanke på mine karakterer, så jeg endte med å reise til en liten by i trøndelag og studerte velferd innen dyr (riktig nok gårdsdyr), jeg trivdes ikke på plassen og bestemte meg for at jeg kun ville ta et årsstudium der, i tilegg til at jeg synes det var for mye fokus på gårsdyr.

Etter dette fant jeg ut av at det fantes dyrepleier utdannelse i danmark hvor man måtte få praksisplass hos en norsk klinikk for så å pendle til skolen i dk. jeg sendte ut søknader og fikk ikke respons (søkte på klinikker i dk istedenfor norge da).

Etter all denne tiden har jeg jobbet i barnehage og nå hos en gullsmed. Har tatt biologi på vgs nivå og nå mangler jeg kun matten for å sikre meg plass til å studere biologi eller andre fag i norge relatert til dyr ( man må ha realfagskrav vanskelig matte for å komme inn)

matte er ikke min sterke side så dette er mitt siste forsøk før jeg oppgir dette. dere tenker gjerne at det ikke virker smart å søke biologi hvis man ikke er flink i matte da biologi har typiske tunge realfag som ikke ligger så lett for meg,men jeg er villig til å gi mye for å prøve dette.

I dag var jeg på intervju hos en klinikk hvor jeg fikk ramset opp hvor tøft og hardt og til tider utakknemlig dette dyrepleieryrket kunne være, fikk egentlig ikke frem alt det jeg ville og jeg hadde satt pris på om de ivertfall kunne sagt noe positivt om yrket dyrepleie utenom å skryte av de som jobbet der (fikk meg til å føle at de gruet seg til hun ene skulle slutte for da var de nødt til å ansette en ny.)

Hvis de tilbyr meg plassen nå så vet jeg ærlig talt ikke hva jeg bør gjøre, jeg kunne tenkt meg å prøve denne utdanningen men samtidig har jeg jobbet med matten i 4 mnd og vil gjerne ta denne eksamenen for siste gang (har hatt forsøk før.) slik at jeg har noe i bakhånd om dette går dårlig. (virket som de ville jeg skulle begynne med en gang.)

for ikke å nevne oppsigelsestiden i gullsmeden som er på 3 mnd men mindre hvis jeg og arbeidsgiver avtaler det i sammen. Men what to doo? føler jeg gambler mellom to ting nå,men jeg er redd for å droppe en eksamen hvis dyrepleier viser seg å være feil. vil ikke begynne helt forfra igjen..

Råder deg til å velge biologi. Og kanskje aller helst bioingeniør. Dyrepleier virker som et flott yrke, men vi forandrer oss hele tiden, og om 10 år vil jeg tro du blir glad for at du valgte et yrke med litt bredere horisont og flere muligheter. Du låser deg veldig som dyrepleier. Bioingeniørenes fagforening NITO har dessuten fått på plass svært gunstige avtaler, og man tjener sjeldent mindre enn 400.000 som startlønn dersom man går i 3-delt turnus (spesielt takket være gode bakvaktsordninger). Biolog har mer et forskerperspektiv, samtidig som lønn og ledige jobber varierer.

Sykepleier er jo også et alternativ. Det sies at studiet er mye likt, untatt noe mer rot og forskjelligheter på dyrepleie.

Tror du må vurdere om du vil lile å jobbe turnus (bioing, sykepl) eller dagarbeid (dyrepleier), og om lønn er viktig. Ta også framtiden i betraktning. Forandrer du ofte interesser, eller pleier de å holde seg?.. Slike ting..

Ut ifra hvordan du skriver, kan jeg også tenke meg at du kanskje ville like reseptarfarmasøyt-jobben? (Tja, eller hvordan du skriver... Det er er vel bare en magefølelse fra min side)

[Gjest LilleLovely]

Jeg tenkte sånn som deg før jeg tok opp vgs biologi og lærte at celler osv faktisk kan være interessant om man setter seg inn i det,og jeg synes generelt alt dyreliv og forskning er spennende så da er ikke biologi så langt ute synes jeg, jeg interesserer meg veldig for evolusjon og adferd. Men sånn rett fram tror jeg nok at jeg passer bedre til et mer praktisk yrke, så det blir spennende nå å se om jeg liker det når jeg får prøvet meg på klinikken. Man aner jo egentlig ikke hva man synes om noe før man har prøvet det. (forresten så kan biologer jobbe i dyrehager og da har man mye kontakt med dyr, må være drømmejobben spør du meg!)

Jada så lenge du er klar over realitetene så! Man kan tellepå en hånd hvor mange biologer som jobber i norske dyrehager, og de som gjør det bytter nok ikke jobb. Har ikke vært noen jobbannonser ute de siste fem årene i hvert fall. Å være biolog er kjempespennende, men ikke hvis man vil ha en praktisk jobb der man jobber med dyr.

[lille_fiol]

Takker for alle innputt og svar i tråden! Nå kjører jeg på denne sjansen jeg har fått å ser om dette er noe jeg liker. Skal ha en matte eksamen nå i mai som kan kvalifisere meg til biologi studiet om jeg består (har strøket før), så består jeg denne så kan jeg jo alltid ta biologi om jeg syntes dette her var feil for meg. Stryker jeg så har jeg ingen planer om å ta matteeksamen igjen.

Så da får det bli noe annet (om det skulle trengs). Sykepleier er noe jeg aldri ville blitt Diafragma så må dessverre skuffe deg der! Jeg kan tørke opp dritt og spye fra dyr, men når det kommer til mennesker er det bare ikke noe jeg har lyst til i det hele tatt.Beundrer alle sykepleiere men jeg ser for meg at det blir feil for meg.

Bioingenør høres veeeldig heavy ut fra en som ikke har matte som sitt beste fag og som helst vil arbeide med dyr, så tror jeg slår fra meg dette og,men tusen takk for eksempler på andre yrker.

Jeg får ta en liten svipp innom her å oppdatere dere på hvordan det går litt senere! takk for dere gadd å lytte!

[Knirke]

Jeg har biologi fra Universitetet, og det hjelper deg ikke nor særlig på veien er jeg redd, med mindre du vil jobbe med fisk, og selv da må du ha Mastergrad for å ha nubbsjans til å få jobb. Jeg har ihvertfall både gitt opp biologien og samtidig mistet interessen.

Men... Hvis du vil komme deg inn på dyrejobb-markedet, så vil jeg råde deg til å dra til utlandet og jobbe frivillig i noen måneder. Det koster penger (dvs du betaler litt for kost og losji), men erfaringen er gull verd. Kan anbefale Wildlife Friends Foundation i Thailand (wfft.org) De som går dyrepleie (animal management) i Finland har praksisen sin der.

[AnonymBruker]

Tror du må vurdere om du vil lile å jobbe turnus (bioing, sykepl) eller dagarbeid (dyrepleier), og om lønn er viktig. Ta også framtiden i betraktning. Forandrer du ofte interesser, eller pleier de å holde seg?.. Slike ting..

Vil bare skyte inn at de fleste dyrepleiere jobber turnus med kvelds og helgejobbing. De fleste har også akuttvakt med utkalling ved akutttilfeller utenom ordinær arbeidstid (feks til anestesi ved akutte operasjoner)...

Anonym poster: 818f23b3bd3630552e26a91f66d0cb59