AnonymBruker Skrevet 7. mars 2013 #1 Skrevet 7. mars 2013 Vi har vært sammen i fem år nå og for et par måneder siden begynte vi å snakke om forlovelse. Det førte videre til en prat om hvor vi skulle bosette oss. Jeg vil gjerne bo her vi er nå i nærheten av min familie og han vil flytte til sin familie som er på ande siden av landet. Jeg hadde ikke trivdes i hans by og kommer ikke alt for godt over ens med svigerfamilien. Dette har nå blitt en så stor diskusjon at det er rett før vi slår opp - noe jeg absolutt ikke vil! Men hvor mye skal man ofre? Samboeren er redd han vil få for stor hjemlengsel hvis han blir boende her over lengre tid. Å bo midt i mellom er ikke en mulighet siden vi begge jobbmessig er avhengig av å bo i en storby. Hva bør vi gjøre når ingen vil gi seg? Anonym poster: f49f75f80640b906d61fbd1fc906c728
Gjest Skrevet 7. mars 2013 #2 Skrevet 7. mars 2013 Høres ikke bra ut. Det er dessuten et rødt blinkende lys at du ikke liker familien hans. Om han har vært fornøyd med å bo der dere bor nå i disse fem årene, og så vil slå opp fordi du ikke vil flytte, da må jeg si han høres litt kort ut. Forelsår at dere prøver samlivsterapi og tar det derfra. 2
Gjest Gjest Skrevet 7. mars 2013 #3 Skrevet 7. mars 2013 Og se for deg et barn mellom dere. Et barn som må ta fly annenhver uke for å tilfredsstille DERES trang til å se det...
Gjest gubbe Skrevet 7. mars 2013 #4 Skrevet 7. mars 2013 Vi har vært sammen i fem år nå og for et par måneder siden begynte vi å snakke om forlovelse. Det førte videre til en prat om hvor vi skulle bosette oss. Jeg vil gjerne bo her vi er nå i nærheten av min familie og han vil flytte til sin familie som er på ande siden av landet. Jeg hadde ikke trivdes i hans by og kommer ikke alt for godt over ens med svigerfamilien. Dette har nå blitt en så stor diskusjon at det er rett før vi slår opp - noe jeg absolutt ikke vil! Men hvor mye skal man ofre? Samboeren er redd han vil få for stor hjemlengsel hvis han blir boende her over lengre tid. Å bo midt i mellom er ikke en mulighet siden vi begge jobbmessig er avhengig av å bo i en storby. Hva bør vi gjøre når ingen vil gi seg? Anonym poster: f49f75f80640b906d61fbd1fc906c728 Trodde de fleste menn var inneforstått med at man etterhvert havner der dama vil bo. Og når damene kommer i alderen hvor man skal bygge rede så vil de hjem til mamma. Nå er jeg en gift gubbe på 45 med 2 barn og alle mine gamle klassekamerater er spredt for alle vinder. Og det bor der kona kommer fra. Det er jo logisk mtp på støtte fra mamma når man er gravid, småbarnsperioden hvor kvinner tar den største belastningen. Det eneste som forhindrer flytting "til mor" er hvis jobbmarkedet ikke matcher utdannelsen, men da er det ikke uvanlig at mor flytter området hvor datteren bor, ihvertfall om hun er skilt/enke. Dette får dere bare finne ut av, MEN som mann er det endel andre faktorer som er viktig mtp lokalisering. Hva med å sukre pillen litt. Love han stor garasje, gi han større medbestemmelse når det gjelder bo område tilpasset slik HAN ser for seg å bo. (Tomtestørrelse, hustype, beliggeneht) osv. Liker han å kjøre MC og sommeren er lenger i din hjemby eks?? Men jeg stusser litt når dere vurderer å bryte med hverandre fordi begge vil bo i nærheten av foreldrene. For meg så virker det veldig fremmed og kanskje bittelitt....sært? Snakker vi om odelsgård her eller? Ikke la det gå prestisje i det.
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2013 #5 Skrevet 7. mars 2013 Hva med å prøve begge deler? Om dere har bodd der du vil bo i noen år, så kanskje dere kunne prøvd hans by noen år nå. Kanskje han finner ut at det ikke var så kult å flytte hjem, kanskje du vil bli overrasket og trives bedre enn du hadde trodd. Om dere fortsatt er uenige etter å ha prøvd begge deler, så er det vel på tide å si takk og farvel. Anonym poster: ceb09270f4591424543f7ab8c85781b0 1
Gjest sær frue Skrevet 7. mars 2013 #6 Skrevet 7. mars 2013 Jeg har registrert at det er flere kvinner som ikke liker svigerfamilien sin enn det er menn som ikke liker sin svigerfamilie. Ser også at det er flere kvinner som mener at det er det livet som de er vant med hos sin familie som er det eneste riktige og at det ikke blir jul hvis man ikke får feire det hos sin familie. At mannen har lyst til å bo i nærheten av sin familie eller har juletradisjoner som han har et forhold til betyr ikke så mye, virker det som. Har et par venninner hvor det kun er deres familie og tradisjoner som duger og selv om de har blitt enige om at de skal dele seg mellom sin og hans familie så griner de seg til å feire jul med sin familie hvert år. Beklager hvis jeg virker litt skarp, men det er ikke bare hos venninnene mine jeg har opplevd denne holdningen. Er litt enig med gubbe her kjenner jeg, dette blir for sært. Jeg bor 60 mil unna min familie, ser det ikke som et problem i hele tatt. Min familie er ikke bedre enn hans, jeg er bare mer vant til min familie for det er der jeg vokste opp. Mannen kunne godt flytte dit men jeg vil ikke. Håper dere finner ut av det før barna kommer.
Tidus Skrevet 7. mars 2013 #7 Skrevet 7. mars 2013 De to jentene jeg var seriøs med som bodde i andre deler av landet, uttrykte begge at vi SKULLE bo i/på hjemstedet sitt om vi skulle etablere oss. Jeg for min del har så mange gode venner i min hjemby, at jeg vet heller ikke om jeg kunne flyttet. Kinkig tema. Umulig å løse for mange. Men som noen nevnte lenger oppe. Det ville vært rettferdig å prøve hans hjemsted en stund også.
Daraya Skrevet 7. mars 2013 #8 Skrevet 7. mars 2013 Jeg har registrert at det er flere kvinner som ikke liker svigerfamilien sin enn det er menn som ikke liker sin svigerfamilie. Ser også at det er flere kvinner som mener at det er det livet som de er vant med hos sin familie som er det eneste riktige og at det ikke blir jul hvis man ikke får feire det hos sin familie. At mannen har lyst til å bo i nærheten av sin familie eller har juletradisjoner som han har et forhold til betyr ikke så mye, virker det som. Har et par venninner hvor det kun er deres familie og tradisjoner som duger og selv om de har blitt enige om at de skal dele seg mellom sin og hans familie så griner de seg til å feire jul med sin familie hvert år. Beklager hvis jeg virker litt skarp, men det er ikke bare hos venninnene mine jeg har opplevd denne holdningen. Er litt enig med gubbe her kjenner jeg, dette blir for sært. Enig med deg. Selv flyttet jeg til mannens hjemsted, av den enkle grunn at han var etablert og jeg var nettopp ferdig med utdannelse. Så jeg er 100 mil fra min familie, men helt objektiv må det sies at det er bedre muligheter her og jeg liker det i sør. Uansett vil jeg anbefale å ikke få barn før problemet er løst.
Gjest Anonym Skrevet 9. mars 2013 #9 Skrevet 9. mars 2013 Sitat gubbe: "Trodde de fleste menn var inneforstått med at man etterhvert havner der dama vil bo. Og når damene kommer i alderen hvor man skal bygge rede så vil de hjem til mamma. Nå er jeg en gift gubbe på 45 med 2 barn og alle mine gamle klassekamerater er spredt for alle vinder. Og det bor der kona kommer fra." Wtf? Dette har jeg aldri hørt om før. Det skulle da bare mangle at det er like naturlig å flytte til der mannen kommer fra som der dama kommer fra. Mulig mannfolk snart må gå i tog på kvinnedagen for å kreve å få flytte hjem til der de kommer fra.
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2013 #10 Skrevet 9. mars 2013 Har dere virkelig vært sammen i fem år uten å snakke om dette før nå? Anonym poster: cf67ae42bbbeece1308dd345e31dea30 2
Gjest Beate Skrevet 9. mars 2013 #11 Skrevet 9. mars 2013 Er du villig til å prøve hans hjemplass da? Argumentet om at du vet du ikke vil trives er litt tynt.
Gjest Gjest Skrevet 9. mars 2013 #12 Skrevet 9. mars 2013 Sitat gubbe: "Trodde de fleste menn var inneforstått med at man etterhvert havner der dama vil bo. Og når damene kommer i alderen hvor man skal bygge rede så vil de hjem til mamma. Nå er jeg en gift gubbe på 45 med 2 barn og alle mine gamle klassekamerater er spredt for alle vinder. Og det bor der kona kommer fra." Wtf? Dette har jeg aldri hørt om før. Det skulle da bare mangle at det er like naturlig å flytte til der mannen kommer fra som der dama kommer fra. Mulig mannfolk snart må gå i tog på kvinnedagen for å kreve å få flytte hjem til der de kommer fra. Dette tenkte jeg også helt til jeg tenkte meg om. Og flertallet av de kompisene jeg hadde har faktisk flytta etter dama si si er ikke umulig at det faktisk ligger noe i det mann 45 sier
venus_ Skrevet 9. mars 2013 #13 Skrevet 9. mars 2013 Du kan jo i det minste prøve å bo på hjemplassen hans da. Hva om dere flytter dit med en avtalte om å bo der i x antall år, før dere flytter tilbake om du ikke trives. Da får jo han noen år i nærheten av familien sin også. Eller om dere bosetter dere i din by, kan dere ha en avtale om at sommerferie, jul osv skal tilbringes i hans by.
Gjest gubbe Skrevet 9. mars 2013 #14 Skrevet 9. mars 2013 Dette tenkte jeg også helt til jeg tenkte meg om. Og flertallet av de kompisene jeg hadde har faktisk flytta etter dama si si er ikke umulig at det faktisk ligger noe i det mann 45 sier Tja. Mine data er self. Ikke landsomfattende men kvinner tror jeg ofte har et nært forhold til mamma. Og drømmrr om hvor de skal bo. Ønsker mest trygghet i småbarnfasen. Menn er ikke sååå nøye på det sålenge man har kaffetrakter, godstol og tv :-D Og menn føyer seg når ting er "viktige" for partneren. Har også 15 år i militæret og sett hvor utallige kolleger havner. Kvinner blir med hit og dit en stund. Men når verpetiden begynner settes kursen hjem. Sålant det er mulig mtp på karriere. Er hun fra værøy med master i statsvitenskap gjelder det ikke :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå