Noen som har funnet tilbake gamle følelser?

[Gjest Nysgjerrig]

Er det noen der ute som har noen historier om hvordan man har "tapt" følelsene for en person, flyttet fra hverandre men med tiden funnet tilbake. Selvom alt på et punkt har virket dødt? Råd, tips og historier mottas med takk.

Er oppi et brudd, hvor hun sier det ikke er mer følelser men hun "elsker nærheten, omgås med meg og hun føler absolutt ingenting nå. men, sier det kanskje kan endre seg med litt avstand fra ting"

[Gjest -A]

Noen ganger vet man ikke hva man har før man har mistet det... Det kan jo være noe i det også!

[Gjest ts]

Noen ganger vet man ikke hva man har før man har mistet det... Det kan jo være noe i det også!

vel, sånn som det er nå så føler jeg det litt sånn. at jeg har gått og vært idiot de siste månedene, tatt ting litt for gitt.. ikke neglisjert henne på noen måte, men kanskje ikke gjort absolutt alt.

Men, undrer om det faktisk er mulig å gå fra hverandre når alt er dødt. fra den ene siden, og faktisk finne tilbake.

[Gjest myr]

Litt tips her. http://parterapeutene.no/oss/er-det-mulig-redde-et-forhold-nar-den-ene-parten-ikke-elsker-den-andre-lenger

Jeg tror at følelser kan dukke opp igjen så lenge den andre parten ikke har gjort alvorlige ting som har ødelagt følelsene.

[Gjest Nils-Per]

Jeg tror at følelser kan dukke opp igjen så lenge den andre parten ikke har gjort alvorlige ting som har ødelagt følelsene.

Jeg tror det motsatte; At når en part har gjort noe alvorlig (som f.eks. utroskap) kan en finne sammen igjen og kanskje til og med få det bedre sammen enn slik en hadde det før. Men dersom det stikker dypere, når ingen har gjort noe "galt", dersom det f.eks. går på personlighet eller mangel på attraksjon, blir det med ett mye vanskeligere å finne sammen igjen for da er det ikke noe der å hente i utgangspunktet.

[Sueno]

Det er vanskelige spørsmål, for det er så individuelt alt sammen. Jeg tror noen klarer det, mens andre ikke.

Videre tror keg da at det er viktig å gi plass til den som har mistet følelsene. La personen få sin frihet og sitt liv. For hun eller han må få kjenne på hvordan det er uten deg i livet.

Som en annen skrev over her, ofte vet man ikke hva man har før man har mistet det ...

Lykke til

[Gjest TS]

Ts her.

Takk for alle gode tilbakemeldinger.

For å forklare kort: Siden januar har det vært litt nedtur for vår del, min søster ble innblandet i en stygg ulykke og samtidig ble det mye på jobb. eksen sier hun har fundert en stund, og føler nå ikke noe som helst. Hun sier hun elsker kosen, nærheten og det å omgås med meg. Sier hun elsker meg, men forelskelsen er borte. Hun kom med en del ting hun syns var feil, og jeg gjorde det samme. Og ubevisst startet vi begge å "jobbe" med feilene. Hun flytter ut i disse dager, og jeg har tenkt å gi henne "friheten", la henne få kjenne på det å være fra meg. Jeg har jo gått igjennom ild og vann for jenta, og gjort masse. altså, jeg gjør masse sånne små ting egentlig..

som, hvis vi skal gå over gaten og det kommer biler. Så går jeg alltid så evt bilen vil treffe meg først. Hver gang jeg evt kommer hjem fra jobb, så går jeg alltid inn på rommet for å gi henne et kyss i panna.(hun elsker den følelsen) Hver gang hun sover og har mareritt så blir hun urolig, så jeg holder rundt henne, stryker henne på kinnet og hvisker at jeg skal passe på henne, da roer hun seg ned. Hun har vondt i skulderen, så når hun vrir seg i søvne og jeg våkner av det så masserer jeg henne. Hun elsker små små gaver, så vi har en "magisk eske" som jeg legger små gaver i. Jeg pleier å skrive små lapper til henne på morgenen. Hun ser på masse serier, så hver dag så laster jeg ned alle seriene hun ser på hvis det er kommet nye episoder.

Vi prater jo sammen om både det ene og andre, og jeg fortsetter jo å være der for henne.

Jeg lovte henne at hun kunne få bo hos meg til hun har funnet ett eget sted å bo, og selvom mange rundt meg sier at jeg burde kastet henne ut for lenge siden. Så har jeg stått ved å la henne bo, fordi jeg ikke ønsker å bryte ett løfte jeg har gitt.

Moren hennes mener at det at hun ikke føler noe nå er hennes forsvarsmekanisme fordi ting er tøft, og det er jo en ting jeg er enig i. Da jeg kjenner henne godt. Og hun sier selv at jeg er den eneste som kjenner henne så godt, og jeg og moren hennes er de eneste som hun stoler på 100%.

[Skjønningen]

Jeg tror det motsatte; At når en part har gjort noe alvorlig (som f.eks. utroskap) kan en finne sammen igjen og kanskje til og med få det bedre sammen enn slik en hadde det før. Men dersom det stikker dypere, når ingen har gjort noe "galt", dersom det f.eks. går på personlighet eller mangel på attraksjon, blir det med ett mye vanskeligere å finne sammen igjen for da er det ikke noe der å hente i utgangspunktet.

Nettopp. Dette har vært årsaken til at det har blitt slutt mellom meg og et par ekser. Jeg har desverre gått inn i forhold med snille og gode karer, og tenkt at det ikke gjør noe om attraksjonen er så som så. Man trenger kanskje ikke en sterk attraksjon i starten av et forhold, da spenningen ved å være i et nytt forhold er nok for seg selv, men desverre så melder savnet seg etterhvert.

Jeg var også i et forhold der partneren min var utro, noe som førte til at jeg slo opp. Den gangen ble vi sammen igjen og holdt sammen en stund etter utroskapen (til tross for at han var en real idiot). Der var nemlig attraksjonen til stede og følelsene var noe mer enn hos de jeg nevnte ovenfor, til tross for at de faktisk var bedre partnere å ha.

[Gjest TS]

Nettopp. Dette har vært årsaken til at det har blitt slutt mellom meg og et par ekser. Jeg har desverre gått inn i forhold med snille og gode karer, og tenkt at det ikke gjør noe om attraksjonen er så som så. Man trenger kanskje ikke en sterk attraksjon i starten av et forhold, da spenningen ved å være i et nytt forhold er nok for seg selv, men desverre så melder savnet seg etterhvert.

Jeg var også i et forhold der partneren min var utro, noe som førte til at jeg slo opp. Den gangen ble vi sammen igjen og holdt sammen en stund etter utroskapen (til tross for at han var en real idiot). Der var nemlig attraksjonen til stede og følelsene var noe mer enn hos de jeg nevnte ovenfor, til tross for at de faktisk var bedre partnere å ha.

attraksjonen har det ikke vært noe feil på. Sexlivet har vært veldig bra, og i tillegg så ligger vi fortsatt og koser på morgenen, vi masserer hverandre og vi kan fortsatt bli sittende og stryke på hverandre. men det er altså følelsene som er helt borte. hun trodde vi bare ikke "passet" sammen. Men, hun sier vi har hatt en ekstremt god kjemi, og et veldig spesielt bånd mellmo oss.

[Skjønningen]

attraksjonen har det ikke vært noe feil på. Sexlivet har vært veldig bra, og i tillegg så ligger vi fortsatt og koser på morgenen, vi masserer hverandre og vi kan fortsatt bli sittende og stryke på hverandre. men det er altså følelsene som er helt borte. hun trodde vi bare ikke "passet" sammen. Men, hun sier vi har hatt en ekstremt god kjemi, og et veldig spesielt bånd mellmo oss.

Det at dere har hatt et godt sexliv og slikt trenger faktisk ikke å bety at attraksjonen er på topp. Jeg kan meddele at jeg også hadde et godt sexliv med exene mine som jeg fortalte om tideligere, til tross for at jeg ikke fant dem veldig attraktive. Vi var jo glad i hverandre, og trygge på hverandre likevel. Er vel det jeg prøver å si her; at det høres ut som hun er glad i deg men at hun ikke ser på deg slik du ser på henne. Dere har sikkert noe spesielt dere i mellom, men det virker ikke til å være mer enn et godt vennskap. Det kan for all del også hende at hun kun sier slikt for å unngå å såre deg.

Kanskje jeg er litt krass, men jeg vil ikke gi deg noen forhåpninger om at det finnes en sjanse for at følelsene skal ta seg opp igjen, for det tror jeg faktisk ikke. Kanskje andre som tror det, men jeg kan kjenne meg igjen i henne, og det er ut i fra egne erfaringer og følelser jeg har kjent på kroppen, at jeg trekker mine konklusjoner.

[Gjest ts]

Det at dere har hatt et godt sexliv og slikt trenger faktisk ikke å bety at attraksjonen er på topp. Jeg kan meddele at jeg også hadde et godt sexliv med exene mine som jeg fortalte om tideligere, til tross for at jeg ikke fant dem veldig attraktive. Vi var jo glad i hverandre, og trygge på hverandre likevel. Er vel det jeg prøver å si her; at det høres ut som hun er glad i deg men at hun ikke ser på deg slik du ser på henne. Dere har sikkert noe spesielt dere i mellom, men det virker ikke til å være mer enn et godt vennskap. Det kan for all del også hende at hun kun sier slikt for å unngå å såre deg.

Kanskje jeg er litt krass, men jeg vil ikke gi deg noen forhåpninger om at det finnes en sjanse for at følelsene skal ta seg opp igjen, for det tror jeg faktisk ikke. Kanskje andre som tror det, men jeg kan kjenne meg igjen i henne, og det er ut i fra egne erfaringer og følelser jeg har kjent på kroppen, at jeg trekker mine konklusjoner.

jeg syns ikke du er krass, men setter stor pris på dine tilbakemeldinger. problemet mitt er at jeg kjenner hennes "handlingsmønster" så godt. Hun er så på absolutt alt, bestemmer seg for en ting, får totalt skylapper for det, lar det gå et par måneder også er det en helt annen sak. Du skulle vært der da vi forsøkte å plukke ut riktig farge til sofaen.. hun sier selv at hun nok har skrudd litt av, fordi hun har følt at jeg ikke har vært der nok for henne. At jeg lot henne være alene for mye osv. Og det står jeg for, at jeg faktisk har latt henne være litt for mye alene osv. Men, det er som jeg hele tiden har sagt; "frem til du får deg en jobb som gjør at du får litt bedre økonomi, så må jeg jobbe for at vi skal klare å holde oss over vannet"

Men, jeg har hele tiden påpekt at jeg ALDRI har sett på det som noe negativt å "bidra" mest økonomisk, og hun har aldri blitt nektet noe. Så sant det ikke har kostet en månedslønn.

Hun sier hun fortsatt syns jeg er finest i verden, og at hun kommer til å savne nærheten fra meg. Det å våken opp ved siden av meg osv.

Da var jeg nok noe i det kyniske hjørnet, men svarte :"det er nok selve nærheten du vil savne, for det virker ikke som at det er meg". Da ble hun oppriktig lei seg, og sa at det kunne jeg umulig vite.

[AnonymBruker]

attraksjonen har det ikke vært noe feil på. Sexlivet har vært veldig bra, og i tillegg så ligger vi fortsatt og koser på morgenen, vi masserer hverandre og vi kan fortsatt bli sittende og stryke på hverandre. men det er altså følelsene som er helt borte. hun trodde vi bare ikke "passet" sammen. Men, hun sier vi har hatt en ekstremt god kjemi, og et veldig spesielt bånd mellmo oss.

Samme har jeg opplevd med en eks. Hun er veldig på det fysiske, stryke og kose. Jeg derimot har aldri hatt behov for å kose med en jeg ikke føler noe for. En jeg kun skal ha en vennskaplig relasjon til.

Man blir jo litt lurt til å tro at det fortsatt er følelser der, når man holder på sånn. Men det er vel kanskje tegn på at man er glad i personen, og det bør ikke bety at det finnes kjærestefølelser der lenger.

Man får jo et lite håp når det fortsatt er en fysisk attraksjon der, for det har jo ikke venner.

Anonym poster: 3a94cf8ecbc6260440687bc75484cee0

[Gjest Nils-Per]

attraksjonen har det ikke vært noe feil på. Sexlivet har vært veldig bra, og i tillegg så ligger vi fortsatt og koser på morgenen, vi masserer hverandre og vi kan fortsatt bli sittende og stryke på hverandre. men det er altså følelsene som er helt borte. hun trodde vi bare ikke "passet" sammen. Men, hun sier vi har hatt en ekstremt god kjemi, og et veldig spesielt bånd mellmo oss.

Nå snakket jeg om enten attraksjon eller personlighet (noe som gjerne også kan gå ut på det samme). Hvis hun sier dere "ikke passer sammen", vil jeg tro problemene deres stikker ganske dypt og det spørs om det er noe der å hente i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, men du gjør ALT for mye for henne!

SLUTT å gi!

Så kommer nok attraksjonen tilbake.

Anonym poster: b64fb850345bf1e64144fa599d0d7a83

[OhSerendipity]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det moren hennes sa om henne (forsvarsmekanisme), og spesielt om det har skjedd noe vanskelig i livet hennes den siste tiden. Noen klamrer seg fast til dem de er glad i når de møter motstand, andre skyver dem vekk. Selv er jeg blant de som skyver folk vekk, ubevisst og uten vilje. Jeg vet at dette er noe som kan få folk til å føle at jeg tar dem for gitt.

Om jeg var deg, ville jeg gitt henne den friheten hun føler at hun trenger, og la henne kjenne hvordan det virkelig er å være uten deg. Og da mener jeg VIRKELIG kjenne på det. Da hjelper det ikke om du ringer eller sender meldinger eller er tilgjengelig hele tiden. Jeg skjønner godt at du vil være der for henne dersom det er tilfellet, men jeg tror det er lite taktisk å gi henne både i pose og sekk om du skjønner hva jeg mener. Det er hun som har tatt dette valget, og jeg tror hun trenger å vite at det er stor sjanse for at hun kan miste deg for godt og at du ikke sitter på dine knær og venter på at hun skal komme tilbake. Det er jo heller ikke umulig at hun faktisk tar deg litt for gitt. At alle de tingene du gjør for henne har blitt en slags "selvfølge", en rutine. Folk sier at det ikke går an å få for mye bekreftelse i et forhold, men jeg er faktisk uenig. Eksen min gjorde ALT for meg, kun av godhet og kjærlighet, men for meg ble det nesten for mye til slutt. Det drepte alt av spenning i forholdet, og selv om jeg alltid satt pris på det og var takknemmelig, så følte jeg meg også litt kvalt.

Med det sagt, så skal det jo nevnes at det er vanlig at forelskelser ebber ut når man er i et forhold over lengre tid, eller i hvert fall at følelsene går opp og ned i perioder. Jeg vil påstå at det er ytterst få som er forelsket hele tiden i den de er sammen med i flere år. Så lenge hun fremdeles elsker deg, vil jeg tro det finnes håp, ja. Men jeg ville også tenkt meg nøye om hvis jeg var deg. Er det dette du virkelig ønsker? Er du sikker på at hun setter nok pris på deg og alt du gjør og har gjort for henne? Et forhold skal jo være litt gi og ta.

[Havbris]

Sier hun elsker meg, men forelskelsen er borte.

Jeg kommer inn i tråden som sikkert litt eldre enn dere. Jeg har tatt ut en av setningene som du skriver. Hvis hun mener det du sier - at hun elsker, men er ikke forelsket så lurer jeg litt på om hun tror at hun må være forelsket resten av livet for å være i et forhold. Hun har kanskje mer å streve med enn det du tilkjennegir her? Hvor lenge har dere vært sammen?

Endret 6. mars 2013 av Havbris

[Gjest TS]

Jeg kommer inn i tråden som sikkert litt eldre enn dere. Jeg har tatt ut en av setningene som du skriver. Hvis hun mener det du sier - at hun elsker, men er ikke forelsket så lurer jeg litt på om hun tror at hun må være forelsket resten av livet for å være i et forhold. Hun har kanskje mer å streve med enn det du tilkjennegir her? Hvor lenge har dere vært sammen?

Vi traff hverandre februar 2011, og ble ett par i april 2011. Omstendigheter gjorde at vi flyttet sammen etter en måneds tid, da hun ikke haddet ett sted å bo. Jeg tror nok hun har tenkt en del over livet sitt, hun har ingen utdanning og frem til nå har hun heller aldri hatt en jobb som har gitt en bra inntekt heller. Så det er nok mye som hun har tenkt på. Moren hennes har sagt det selv, at det virker som at hun har tenkt en del de siste ukene. Men, det som gjør meg frustrert er at hun for 5 uker siden (4 uker siden det ble slutt), ba meg om å bli hjemme en dag fordi hun ikke ville jeg skulle gå fra henne. Jeg ble hjemme, tok fri fra jobben, og hvorpå hun holder rundt meg, og sier: "jeg elsker deg så utrolig høyt, du betyr så mye for meg". Også en uke etter blir det slutt. Det ligger vel litt i ordene om at man bare må gi avstand og se hva tiden bringer. Men, lurer allikevel på om noen faktisk har funnet tilbake selvom følelsene virker tapt.