Morshjertet i samfunnsklemma

[Shamin]

Hvor mange identifiserer med i dette eller er enig? Det er fint om du skriver kort hva du har svart, om du har barn (hvor mange), hvor gammel du er, og hvor mye dere jobber i deres husstand http://www.dagen.no/...yMHyHw.facebook

Endret 6. mars 2013 av Shamin

[AnonymBruker]

Jeg tror ærlig talt ikke de parfymestoffene og diverse hormonpreparater barn får i seg gjennom morsmelk og kroppskontakt med mor, er livsviktig.

Anonym poster: bc4c1c50b2005fc807ad3f0fa66197f6

[Gjest Magdalene]

85% av ettåringer er i offentlig institusjon mer enn 40. timer i uken?

Virkelig?

[Shamin]

85% av ettåringer er i offentlig institusjon mer enn 40. timer i uken?

Virkelig?

Ja.

[Gjest Magdalene]

Ja.

Hvor er det tallet hentet fra?

De aller fleste jeg kjenner med småbarn i bhg tilstreber kortest mulig dager.

[Shamin]

Hvor er det tallet hentet fra?

De aller fleste jeg kjenner med småbarn i bhg tilstreber kortest mulig dager.

Da går jeg ut ifra at du ikke bor i en av de store byene?

[Gjest Magdalene]

Da går jeg ut ifra at du ikke bor i en av de store byene?

Jo. Jeg bor i Norges største.

Lurer fortsatt hvor hun har tallene fea

[AnonymBruker]

Jo. Jeg bor i Norges største.

Lurer fortsatt hvor hun har tallene fea

Det gjør jeg også. Jeg vet om flere ettåringer som tilbringer 40-45 timer i barnehagen. Ikke noen av de jeg kjenner fordi at de sier at barna deres ikke gjør det, men om du jobber i barnehage så ser du plutselig noe helt annet.

Anonym poster: f96b68b53b5bc9b075964d215035ed54

[Gjest Magdalene]

Det gjør jeg også. Jeg vet om flere ettåringer som tilbringer 40-45 timer i barnehagen. Ikke noen av de jeg kjenner fordi at de sier at barna deres ikke gjør det, men om du jobber i barnehage så ser du plutselig noe helt annet.

Anonym poster: f96b68b53b5bc9b075964d215035ed54

Men lurer fortsatt på hvor hun har akkurat tallet 85%.

[AnonymBruker]

Men lurer fortsatt på hvor hun har akkurat tallet 85%.

Det vet jeg ikke, og jeg håper at 85% av alle ett-åringer ikke tilbringer 40 timer i barnehagen i uken

Anonym poster: f96b68b53b5bc9b075964d215035ed54

[AnonymBruker]

Nei!

32 år

1 barn, 5mnd

for tiden i mammaperm,

mannen jobber 100%

Anonym poster: 3d477e9af94b5af18a2d61e97d961208

[AnonymBruker]

Nei. Heldigvis kjenner jeg meg ikke igjen i noe sommerlyst den kristne ekstremistavisa Dagen skriver.

Anonym poster: 6df22b07d6712fc915383a13c632535b

[wondergirl]

Hvorfor er den eneste løsningen hennes at mor skal være hjemme fordi mor er 'skapt for det'?

Hun etterlyser toleranse for sitt valg, men slenger masse dritt om de fæle akademikerne og andre som har valgt å skaffe seg et liv utenfor husmorsfæren.

Hun nevner ikke far i det hele tatt.

Barna er faktisk ikke bare mors ansvar, og det er heldigvis mange pappaer der ute (kanskje ikke på sørlandet?) som ser verdien av at mor trer litt til side sånn at far også får ta del i barnas oppvekst.

Jeg har ett barn på 2,5 år, er 36 år selv, vi jobber begge 100%, men bytter på å levere og hente sånn at ikke dagene til barnet blir for lange. Bruker avspasering og fleksitid. Klart vi er slitne av og til. Men det er jammen verdt det også!

Kjenner meg overhodet ikke igjen i det der 'barnet som gråter i en krok' i bhg. Vårt barn lærer masse i barnehagen og har fått gode venner. Ofte vil han ikke hjem når vi henter. Det finnes gode og dårlige barnehager, men det mange barnehagehatere glemmer, er at de som jobber i barnehager også er omsorgspersoner. Hvis barnet trenger trøst eller omsorg, vet jeg at han kan få det hos en av de dyktige og omsorgsfulle ansatte. Hvis jeg hadde vært hjemme med sønnen min, tror jeg vi begge hadde kjedet oss ganske snart.

[Gjest xenia]

Enig med wondergirl over, hun nevner jo knapt fedrene i det hele tatt! Dessuten er angrepet på "akademikerne" og kjønnsforskningen (som sier mye rart, joda) veldig ensidig. Argumentasjonen hun kommer med i første halvdel av artikkelen om at omsorg for egne barn kunne/burde være like verdsatt som lønnsarbeid utenfor familien er en velkjent tanke innen norsk kjønnsforskning. Finnes mange feminister som har skrevet akademisk om det. Ellers synes jeg hun er veldig polemisk. Hun klager over at hennes ønsker og verdier ikke blir tolerert, samitdig som hun har null forståelse for at andre kanskje vil innrette sine liv annerledes. Utsagn som "hjernevasket av statsfeminismen" sier vel alt..

Selv er jeg i midten av 20-årene og har ikke barn (enda), så jeg har ikke så mye egen erfaring å komme med på dette temaet. Men jeg håper at når jeg blir mamma en gang, får jeg velge å gjøre hva jeg vil uten å bli angrepet av hverken familieministere eller sinte sørlandsdamer.

[AnonymBruker]

Svarte nei, jeg var hjemme med mine barn i 7 år. Nå jobber jeg frivillig deltid for å ha tid til lekser, aktiviteter, familie, hus og venner. Passer meg perfekt. Ungene mine har aldri vært i barnehagen mer enn 5-6 timer, og de kom alltid rundt 9 tiden. Føler ikke på tidklemma, men dårlig samvittighet de dagene jeg jobber. Da flyter det litt mer hjemme, men dagene jeg har fri er huset tipp topp, lekser gjort skikkelig, middag laget av bunn av og hjemmet er harmonisk.

Anonym poster: 26dcd5f41114a5140f5fd3a440b0427d

[AnonymBruker]

Ser man en mann som er hjemme og med barna sine så fårde skryt og klapp på skuldra.

Er mamma hjemme og like flink, så er det ingen som hever et øyebryn. For det har aldri vært vanlig at menn tar seg av barna sine så mye som de gjør nå.

Jeg er 70-modell og min far var på jobb, og mamma hjemme. Slik var nabolaget. Vi lekte og koste oss, noenganger var mammma med oss og lekte, ellers bakte hun og strikket mye klær.

Så jeg forstår menn som sliter litt med å måtte være hjemme med egne barn, de vet ikke helt hva de skal finne på. Da min mann passet våre barn, så gjorde han kun det og ike noe annet. Klagde på at det var såååååååååååå travelt, om jeg ikke kom hjem snart og laget middag??? Hehe, jeg gjorde alt SELV MED ungene rundt meg, men menn synes dette er vanskelig. Gener tror jeg, de har ikke samme `evne` til å leke mamma

Anonym poster: 26dcd5f41114a5140f5fd3a440b0427d

[AnonymBruker]

Jeg synes det er en helt grei diskusjon å ta, men dette innlegget blir bare latterlig. Ikke bare rakker hun ned på og gjør narr av oss som faktisk ønsker å jobbe, men gjør også så godt hun kan for å gi dårlig samvittighet til de sim faktisk ikke har noe annet valg enn å ha barnet i barnehagen.

Er ikke jeg en god mor og en ordentlig kvinne siden jeg ønsker å jobbe? Er mine morsinnstinkter manglende, siden jeg ser det som en selvfølge at mamma og pappa er like viktige for barnet mitt? Gjør det mannen min til mindre mann at han ikke ønsker å jobbe dobbelt så mye som han gjør nå, for at jeg skal kunne være hjemme med barn? Betyr det ingenting at pappa knapt får sett ungen sin i så tilfelle?

Det er interessant å diskutere hvilken effekt barnehager har på barns utvikling og trivsel, men da må man klare å la være å latterliggjøre og fordømme andre.

Anonym poster: dd1b7e2d42b7fee89dbe6fc8413a749d

[Gjest litjmor]

Svarte nei, jeg var hjemme med mine barn i 7 år. Nå jobber jeg frivillig deltid for å ha tid til lekser, aktiviteter, familie, hus og venner. Passer meg perfekt. Ungene mine har aldri vært i barnehagen mer enn 5-6 timer, og de kom alltid rundt 9 tiden. Føler ikke på tidklemma, men dårlig samvittighet de dagene jeg jobber. Da flyter det litt mer hjemme, men dagene jeg har fri er huset tipp topp, lekser gjort skikkelig, middag laget av bunn av og hjemmet er harmonisk.

Anonym poster: 26dcd5f41114a5140f5fd3a440b0427d

Folk er forskjellige og jeg klarer faktisk alt dette selv med full jobb. Og det er ikke ment som kritikk men mer som en kommentar til at man tror at utearbeidende mødre ikke klarer å følge opp lekser, hus og lage middag fra bunnen av og ha et harmonisk hjem. Alt krever bare litt mer planlegging og når man er to og den ene kan levere barnet til skole og barnehage og den andre hente tidlig så er det faktisk mulig å få til like harmoniske hjem og barn som de hjemmeværende, fordi folk er forskjellig. Mine barn har heller ikke vært lenger enn 6 timer i barnehagen, mye fordi far har hatt en fleksibel jobbsituasjon og har ønsket å være en tilstedeværende far og mann. Jeg har aldri opplevd tidsklemma og heldigvis vært forskånet for mye sykdom hos barna, det hjelper.

Alle får velge som de vil, mine hjemmeværende venninner og jeg har et avklart forhold. Vi respekterer hverandres valg og ser begge parter har fått harmoniske barn og har det bra.

[Harlekin]

Hvor mange identifiserer med i dette eller er enig? Det er fint om du skriver kort hva du har svart, om du har barn (hvor mange), hvor gammel du er, og hvor mye dere jobber i deres husstand http://www.dagen.no/...yMHyHw.facebook

Jeg svarte nei, jeg kjenner meg ikke igjen i det hun skriver. Jeg har samboer og et barn på litt over 3,5 år. Hun er i barnehagen i ca. 7 timer hver dag, når hun var mindre var hun i barnehagen mellom 6 og 7 timer hver dag.

Jeg er i midten av 30-årene og jobber 90 %. Mannen jobber ikke for tiden.

Endret 7. mars 2013 av Harlekin

[Sueno]

Der kom avstemningen jeg mente kunne bli interessant i den forgje tråden om dette

Jeg liker at det er delte meninger i en slik sak, og stiller meg veldig nysgjerrig til hva flertallet vil mene ...