Akseptere eller kjempe kampen?

[Gjest SBT]

Jeg vet at det er mange, mange som spør om råd om akkuratt samme sak innpå her, men hver enkelt med sitt ønske og behov. Så hvis noen tenker på å skrive noe negativt om at så mange spør om det samme kan de være så snill å la vær, det er ikke det ett såret menneske vil lese når det kommer inn hit for "gode råd".

Nå til grunnen hvorfor jeg skriver her. Jeg traff en kar på ferie for snart 4 mnd siden, fra samme by som meg. Skjedde ikke noe der, bare flørting. Da vi kom hjem har vi datet, hatt det kjekt, treffes mye hos meg eller han. Han kom fra ett tøft brudd og det hadde vel gått ca. 5 mnd. Hun tok opp igjen kontakt med han rett etter at vi hadde begynt å date og han ble stresset, holdt det fortsatt noen uker til med meg. Og så klarte han ikke holde på mer, han så vi var på vei til kanskje noe særiøst og følte seg ikke klar. Han sa at han måtte avslutte med meg eller ta time-out. Jeg gikk med på time-out i 2 uker uten noen kontakt. Var ikke noe gøy periode, men jeg holdt ut fordi jeg liker han så utrolig godt og han er det jeg har letet etter på så mange områder. Har dårlige erfaringer bak meg, men gir aldri opp. Så da etter 2 uker etter time-out tok han kontakt og sa han ville treffe meg og spurte om jeg ville treffe han. Noe jeg selvfølgelig ville.

Han var jo ikke noe mer klar nå, men jeg og han ble enige om å gi det tid. 2 mnd gikk og det gikk bare oppover og oppover og bedre og bedre. Han sa ting som gjorde at jeg tenkte fremover og følte det ble oss. Ingen faresignal. Så plutselig, ut av det blå, nå mandag kveld. Jeg kom hjem til han og da sa han at han måtte ta valget nå. Alt eller ingenting. Og det ble jo ingenting. Han sier han ikke er følelsesmessig klar, men det er ikke ett NEI heller og da klarer jeg ikke ordentlig å gi slipp. Ser at det er ett håp når han får tid på seg til å bli kvitt gammel drit og helt klar for å binde seg igjen. Brent barn skyr ilden sier han. Han er en mann på 40 og føler han er kommer i 40 årskrisen, og tror det er alderen som gjør at han føler og tenker som han gjør. Ingen barn eller ekteskap i ryggsekken. Uff, jeg er så fortvilet. Har lyst å vente og håper han blir klar. Har ikke truffet en som han før, og nå er jeg snart 30. Hva sier dere? På forhånd takk :-)

[Gjest TS]

Ser ikke ut som det er noen som har kunnet svare, men dytter mld min litt oppover ;-)

[Gjest Vimse]

Ser ikke ut som det er noen som har kunnet svare, men dytter mld min litt oppover ;-)

Er i en lignenede situasjon og det er ikke lett.

Vi har truffet hverandre et halvt år, og først var han mest ivrig mens jeg var mer tilbakeholden,

men så fikk jeg plutselig følelser også.

Problemet mitt er vel heller at jeg ikke prater så mye om følelser så føler at

jeg på en måte motarbeidet han og at det er derfor han ble usikker på sine følelser, selv om han nå vet at jeg er glad i han..

Vi har ikke hatt noen lang pause, men en kort etter en heftig diskusjon jeg

gjerne skulle hatt ugjort,og nå er alt veldig usikkert, selv om vi treffes jevnlig.

Jeg har ikke mast på han i ettertid, bare snakker sammen vanlig.

Jeg har valgt å gi han tid fordi jeg synes han er verdt det, så får utfallet bli

som det blir. Å sette han til veggs er ikke noe jeg har ønske om han må

få lov til å tenke ferdig selv. Men klart om det tar veldig lang tid vil jeg nok si stopp selv.

Om du synes han er verdt det så vent, men ikke utslett deg selv i prosessen, bruk

tid på å gjøre ting du liker istedet for å tenke så mye på det.

Og ja, det ER slitsomt, det syns jeg og, det hadde vært enklere å bare gå

ut med noen andre, eller bare være alene en stund, er ikke avhengig av å ha en mann i livet mtt hele tiden, men denne er verdt å vente på for meg, så får vi se hva som skjer bare.

Lykke til !

[Marsipan]

Dette hørtes ikke noe greit ut, ts

Kanskje du rett og slett må stille ham til veggs? Si at du ikke er noe leketøy, og at du ikke har verken lyst eller tid til å gå på gress til han finner seg sjæl! Du risikerer jo faktisk at han, etter å ha tenkt seg om i en evighet, finner ut at han ikke ønsker å satse på deg likevel.

Han er nødt til å fortelle deg hva som ligger bak "ikke følelsesmessig klar". Er han ikke over eksen? Eller er han redd for å bli såret igjen? Uansett hva han sliter med, dreier det seg ikke om deg, tydeligvis, og da bør det heller ikke være ditt problem. Hvis han vil ha deg, så er det jammen på tide at han jobber litt for saken framfor å feige ut pga egne isues.

[Gjest Jensemann]

Jeg vet at det er mange, mange som spør om råd om akkuratt samme sak innpå her, men hver enkelt med sitt ønske og behov. Så hvis noen tenker på å skrive noe negativt om at så mange spør om det samme kan de være så snill å la vær, det er ikke det ett såret menneske vil lese når det kommer inn hit for "gode råd".

Nå til grunnen hvorfor jeg skriver her. Jeg traff en kar på ferie for snart 4 mnd siden, fra samme by som meg. Skjedde ikke noe der, bare flørting. Da vi kom hjem har vi datet, hatt det kjekt, treffes mye hos meg eller han. Han kom fra ett tøft brudd og det hadde vel gått ca. 5 mnd. Hun tok opp igjen kontakt med han rett etter at vi hadde begynt å date og han ble stresset, holdt det fortsatt noen uker til med meg. Og så klarte han ikke holde på mer, han så vi var på vei til kanskje noe særiøst og følte seg ikke klar. Han sa at han måtte avslutte med meg eller ta time-out. Jeg gikk med på time-out i 2 uker uten noen kontakt. Var ikke noe gøy periode, men jeg holdt ut fordi jeg liker han så utrolig godt og han er det jeg har letet etter på så mange områder. Har dårlige erfaringer bak meg, men gir aldri opp. Så da etter 2 uker etter time-out tok han kontakt og sa han ville treffe meg og spurte om jeg ville treffe han. Noe jeg selvfølgelig ville.

Han var jo ikke noe mer klar nå, men jeg og han ble enige om å gi det tid. 2 mnd gikk og det gikk bare oppover og oppover og bedre og bedre. Han sa ting som gjorde at jeg tenkte fremover og følte det ble oss. Ingen faresignal. Så plutselig, ut av det blå, nå mandag kveld. Jeg kom hjem til han og da sa han at han måtte ta valget nå. Alt eller ingenting. Og det ble jo ingenting. Han sier han ikke er følelsesmessig klar, men det er ikke ett NEI heller og da klarer jeg ikke ordentlig å gi slipp. Ser at det er ett håp når han får tid på seg til å bli kvitt gammel drit og helt klar for å binde seg igjen. Brent barn skyr ilden sier han. Han er en mann på 40 og føler han er kommer i 40 årskrisen, og tror det er alderen som gjør at han føler og tenker som han gjør. Ingen barn eller ekteskap i ryggsekken. Uff, jeg er så fortvilet. Har lyst å vente og håper han blir klar. Har ikke truffet en som han før, og nå er jeg snart 30. Hva sier dere? På forhånd takk :-)

Hvis du vil ende forholdet så sett han til veggs, da er det hvertfall over.

Bedre å bare snakke om det uten for mye press.

TEnk om situasjonen var motsatt, jeg hadde ikke likt å bli satt til veggs,

noen ganger trenger man rett og slett litt tid på å sortere ut egne følelser før

man kan forklare følelseskaoset sitt for andre .

[Gjest TS]

Takk for svar alle sammen :-) Det gjør godt å lese forståelsesfulle ord. Men det at jeg ser ett håp, gjør at jeg ikke vil gi helt slipp og si at "det var det". Ville så gjerne at dette skulle bli bra, gode menn vokser ikke på trær og tenker hvor lenge jeg evt må vente på en evt ny sjanse. Jeg har ikke problemer med å finne en jeg kan like og som liker meg, men god kjemi er ikke hverdagskost. Ai,ai,ai!!! Kommer nok ikke til å glemme meg selv oppi dette, men sørger gjør jeg nok uansett.. Vi har meldet litt, ettersom jeg har mye tanker og spm som kverner i hodet og han svarer og sier at jeg må bare spørre og få det ut, han forstår at jeg ikke har det kjekt..

[Gjest Sunheart]

Han holder deg jo på gress. Holder litt kontakten for å skape håp hos deg, samtidig som han uttrykker usikkerhet.

Uff, du må sette ned foten og kreve et svar.

Kan ikke være lett det her. Han vet jo hvor han har deg, ergo er det lettere å bare ha deg gående der på gress, siden han vet du venter på han .

Gi klar beskjed at du ikke gidder å vente i månedsvis på den mannen. Gå videre i livet ditt om han ikke kan bestemme seg for hva han vil NÅ

[Gjest gjest- silje]

Helt ærlig?

kutt kontakten og aksepter at han nå har valgt ingenting.

Nå har han kjent deg såpass lenge at han burde vite hvilke følelser han har for deg, og hvor han står.

Kutt kontakten, så får han se om han går glipp av noe, og da kan det være at han ser hvilke følelser han har for deg, enten positivt eller negativt. Men da vet ihvertfall du, hvor du har han.

[Gjest TS]

Det er nok ett nei fra hans side da om jeg gir han beskjed, det er jo derfor vi ikke skal treffes mer. Han holder meg nok ikke på gress, han sier han vet han lar en bra dame gi slipp. Men når han ikke følte seg helt klar måtte det bli nei. Men han kan jo bli klar når gamle følelser er ryddet vekk og han er klar til å gå videre?

[Gjest TS]

Saken hans er litt kompleks!! Han er ikke følelsesmessig klar for å binde seg, og redd for å bli såret igjen dessverre!! :-(

[Gjest Gjest]

Hvis han er tilstrekkelig forelsket i deg så vil han aldri i livet ta sjansen på å miste deg. Da går han inn i ett forhold med deg med en gang. Det tullet om menn som ikke er klare tror jeg ingenting på. Treffer man noen man liker, så sier man ikke at man ikke er klar

[Steinar40]

Åra går fort i en slik sak.

Spørs på hvor motivert man er og hvor god tid man har.

[Gjest Gjest]

Åra går fort i en slik sak.

Spørs på hvor motivert man er og hvor god tid man har.

Signerer denne:)

[Gjest TS]

Takk for svar alle sammen, hodet kjennes litt lettere nå enn for noen timer siden. Får vel bare bite i det mega-sure eplet å gå videre.

[Gjest TS]

Hvis han er tilstrekkelig forelsket i deg så vil han aldri i livet ta sjansen på å miste deg. Da går han inn i ett forhold med deg med en gang. Det tullet om menn som ikke er klare tror jeg ingenting på. Treffer man noen man liker, så sier man ikke at man ikke er klar

Han sier han bruker vannvittig lang tid på stor avgjørelser, alt fra jobb til privatliv. Han blir dratt i mellom sin egen sunne fornuft og at han er forelsket i meg :-(

[Steinar40]

Han sier han bruker vannvittig lang tid på stor avgjørelser, alt fra jobb til privatliv. Han blir dratt i mellom sin egen sunne fornuft og at han er forelsket i meg :-(

Ikke akkurat mye positivt når han sier at det er ufornuftig å være forelsket i deg.

[Gjest TS]

Ikke akkurat mye positivt når han sier at det er ufornuftig å være forelsket i deg.

Er nok ikke helt det at det er ufornuftig å være forelsket i meg, men at han er ikke helt "der" følelsesmessig akkurat nå. Men om det er det eller det at han ikke vil være sammen med akkurat meg klarte han ikke helt å svare på?

[Gjest anonym]

Er nok ikke helt det at det er ufornuftig å være forelsket i meg, men at han er ikke helt "der" følelsesmessig akkurat nå. Men om det er det eller det at han ikke vil være sammen med akkurat meg klarte han ikke helt å svare på?

Jeg mener at hvis man er ekte forelsket, er man ikke usikker.

Kanskje han rett og slett ikke er ferdig med eksdama? Vet du om de har kontakt?

Kanskje han sier det samme til henne? Har dere begge på gress?

[Gjest TS]

Jeg mener at hvis man er ekte forelsket, er man ikke usikker.

Kanskje han rett og slett ikke er ferdig med eksdama? Vet du om de har kontakt?

Kanskje han sier det samme til henne? Har dere begge på gress?

Jeg tror bare han kan bli ordentlig forelsket hvis han får litt tid på seg. Tror ikke de har noen kontakt. Har spurt om hun har gitt lyd fra seg og da sa han nei. Han er ingen drittsekk, det vet jeg. Så han har nok ikke holdt noen på gress. Han er nok bare ikke klar :-(

[Jodi]

Hadde jeg vært deg hadde jeg trukket meg litt tilbake og latt det være opp til ham å ta kontakt. Gjør han ikke det, så har du vel svaret ditt. Prøv å ikke vent på å høre fra ham, men gå ut ifra at han ikke vil mer, og prøv å gå videre. Så får du heller ta det som en positiv overraskelse om han plutselig snur.

Klem til deg, vet så inmari godt hvordan du har det, da jeg er i litt samme situasjon som deg for tiden.