Jeg skyr folk

[Gjest Mia]

Hjelp Jeg er halvt uførestrygded og reste arbeidsledig. Det værste er vel at jeg ikke gleder meg til å søke jobb fordi jeg har så vanskelig for å like folk. Liker meg egentlig best hjemme alene. Det er liksom så mange gesjeftige mennesker rundt om på arbeidsplassene. Vurderer å bruke min også skrantende helse til å søke 100% ufør i stedet.

[AnonymBruker]

Hvorfor liker du ikke folk?

jeg er jo ikke glad i alle mennesker heller, men det er jo en del av livet man må bare akseptere, noen går du i hop med,andre får du i halsen.

ikke så lurt og bli 100 prosent ufør pga det, da er du jo pinglete som lar dette styre livet ditt. eller er du kanskje lat? prøver og finne en unnskyldning for å slippe og jobbe?

Anonym poster: 50c0983a10daefd8a78e175da49ed8e6

[Gjest TS]

Hvorfor liker du ikke folk?

jeg er jo ikke glad i alle mennesker heller, men det er jo en del av livet man må bare akseptere, noen går du i hop med,andre får du i halsen.

ikke så lurt og bli 100 prosent ufør pga det, da er du jo pinglete som lar dette styre livet ditt. eller er du kanskje lat? prøver og finne en unnskyldning for å slippe og jobbe?

Anonym poster: 50c0983a10daefd8a78e175da49ed8e6

Jeg har, om du absolutt vil vite det, antagelig fått ME. Så jeg vet ikke om jeg er lat eller hva jeg skal si. Men mennesker rundt om motiverer ikke akkurat til å komme seg i arbeid. Dessuten så har jeg huslige plikter for meg og min mann.

[Gjest TS]

Hvorfor liker du ikke folk?

jeg er jo ikke glad i alle mennesker heller, men det er jo en del av livet man må bare akseptere, noen går du i hop med,andre får du i halsen.

ikke så lurt og bli 100 prosent ufør pga det, da er du jo pinglete som lar dette styre livet ditt. eller er du kanskje lat? prøver og finne en unnskyldning for å slippe og jobbe?

Anonym poster: 50c0983a10daefd8a78e175da49ed8e6

Jeg har, om du absolutt vil vite det, antagelig fått ME. Så jeg vet ikke om jeg er lat eller hva jeg skal si. Men mennesker rundt om motiverer ikke akkurat til å komme seg i arbeid. Dessuten så har jeg huslige plikter for meg og min mann.

[AnonymBruker]

Jeg har, om du absolutt vil vite det, antagelig fått ME. Så jeg vet ikke om jeg er lat eller hva jeg skal si. Men mennesker rundt om motiverer ikke akkurat til å komme seg i arbeid. Dessuten så har jeg huslige plikter for meg og min mann.

antagelig? tar du sorgene på forskudd og er negativ? derfor du vurdere 100 prosent ufør?

mennesker rundt deg motiverer ikke? det vil si familie bekjente?

huslige plikter? what!

Du vet vi lever i 2013. ? og det er ganske normalt at begge jobber ,samt har huslige plikter, barn osv!

nå vet jeg ikke hvor syk du er, men på holdningen din så høres du lat ut. vet om folk som har påvist me,som er stikk motsatt og positive,og vil ut i arbeid om det hadde gått.

tror du må gå en runde med deg selv,for mange som ville drept for å kommet seg ut i jobb.

men så er folk forskjellige,de fleste er flinke,mens mange er late og gidder ikke noe annet enn å sluntre unna.

Anonym poster: 50c0983a10daefd8a78e175da49ed8e6

[Crenya]

Jeg vet om flere som har ME og er i full jobb.. Det tror jeg handler om holdninger..

Når saken var jo at du ikke likte folk? Hva er det me folk du ikke liker da? Jeg lærte en gang at når man føler at hele verden snur ryggen til deg, så er det kanskje du som snur ryggen til den? Så for å bli venner, må man gi av seg selv også

[Gjest Nils-Per]

Du kan fint ha en jobb uten å måtte være venner med arbeidskollegene dine. Det du ikke kan gjøre er å ta av andres inntekt ved å "bruke din skrantende helse til å søke 100% uføretrygd". Det er bare lavt, virkelig lavt.

[AnonymBruker]

Det er 2 ting det kommer ann på:

1. Graden av ufør.

2. Viljen til og gjennomføre det.

Anonym poster: 14752a36cc313a8659444775dd317203

[AnonymBruker]

Jeg tror bare du har kommet litt nedi "hjemme-fella" (i mangel på et bedre ord)!

Det er jo ikke uvanlig at man blir mer isolert, hjemmeværende og asosial når man ikke er i jobb. Husker da jeg gikk arbeidsledig, det tok ikke lang tid før jeg ble innelukket og folkesky, likte meg best hjemme i mitt eget selskap. Og jeg vet det er helt normalt. Vet også at det er fullt mulig å komme seg ut av det!

Jeg synes du skal gjøre det du kan for å komme deg i jobb igjen, ihvertfall så mye du klarer. Vil tro at så snart du mengder deg mer med de rette personene, som du kjenner at du faktisk liker, så begynner du å bli sosial igjen. Bare ikke gi opp! Husk at det er flott å like ditt eget selskap, men vi mennesker er skapt til å sosialisere, uten sosial omgang fungerer vi jo ikke.

Anonym poster: a83fc6323d27df501991bdc0e8c4105b

[AnonymBruker]

Du liker ikke folk fordi du er innadvendt eller tenker negativt. Det er ikke en sykdom. Ergo kvalifiserer det ikke til uførhet.

Såkalt ME kan i mange tilfeller være mer linket til tankene våre enn vi vet.

Her har du en jobb å gjøre med deg selv Jeg vil også få penger for å være sur, men velkommen til verden, her må man faktisk anstrenge seg.

Anonym poster: d846acfc4ec3aaa0a35a12ef6d0f6faa