IVF Rikshospitalet - redd!

[vilbligravid99]

Hei!

Har etter laaaaang periode med prøving, diverse testing, blitt sendt hitt og ditt, endelig fått sendt søknad idag til Rikshospitalet gjennom gynekologen.

Har noen spm:

- er KJEMPE redd sprøyter, tåler de ikke! må man virkelig ta dem ved ivf hvis man har uforklarlig infertilitet? Går det eventuelt få tatt den i helsestasjonen ?

- hvor lang tid tar det på ventetidslista i Rikshospitalet ?

- opplevde kontravæske som skikkelig smertefullt til den grad at jeg gråt og lagde lyder. Er det smertefullt ved egguthenting? Kan man velge gå i narkose ?

håper på å bli gravid før ivf så jeg slipper smertene.

[Gjest jente8923]

Har ikke svar på noen av spørsmålene dine dessverre, men dette ville jeg absolutt tatt opp med gynekologen eller en på Rikshospitalet. Veldig ofte har de psykolog tilknyttet prøverørsbehandling ol. som du helt sikkert kan snakke med, eller evt. en av legene.

Håper du får svar på spørsmålene dine og at det blir en orden på det.

[Athene]

Du må ta sprøyter, ingen vei utenom. Sprøytene må tas daglig over en lang periode, 1 til 3 om dagen avhengig av hvilket regime du skal på. Så man må nesten lære seg å sette disse selv ellers gjør du ikke annet enn å sitte på venterommet på klinikken. Jeg likte ikke tanken på sprøyter selv, men her fikk mannen opplæring og satt dem på meg. Da vi kom til andre forsøket var jeg så sprøytevant at jeg satt dem selv, stående foran kjøleskapet (der sprøytene var lagret)..... Man venner seg raskt til dette, jeg lover.

Ventelista varierer mye, det er litt flaks/uflaks. Vi ventet ett år fra henvisning ble sent.

Egguttaket kan oppleves som veldig vondt, jeg har hatt utrolig vondt alle fem gangene andre, mens andre igjen ikke merker så mye. Narkose er ikke mulig, men man får godt med smertestillende. For meg hjelper det enormt at mannen er med og holder meg i handen.

Jeg synes det skumleste med hele forsøket var alle tankene man hadde før man kom i gang, slik du opplever nå. Om sprøyter og egguttak. Når man først var i gang mobiliserte man, og kom seg gjennom det. I etterkant sitter jeg ikke igjen med traumer, og gjennomfører nok flere forsøk uten å grue meg et sekund

[vilbligravid99]

Åhhhhh tusen takk for svar ! Føler meg MYE bedre nå, dere får meg til å glede meg nesten, vil bare gå igjennom alt fooort !

Tror jeg ber mannen min ta sprøytene for meg på starten så blir jeg sikkert vandt til det som du sier Athene! Og det hjelper garantert å ha han ved min side under egguttakket som du sier !

Går det Ann å be om å få to befruktede egg inn samtidig eller er dette noe legene vurderer selv? ( selvfølgelig om de utvikler seg bra da)

Håper det klaffer for oss alle sammen!!!

[Athene]

Går det Ann å be om å få to befruktede egg inn samtidig eller er dette noe legene vurderer selv? ( selvfølgelig om de utvikler seg bra da)

Det bestemmer legen. De gjør det i alle fall ikke på de første 1-2 forsøkene, og de gjør det ikke om de har egg av høy kvalitet.

Årsaken er at det ikke er bevist at det øker sannsynligheten for å lykkes, men at det øker sannsynligheten for flerlingsvangerskap. Og det er noe man vil unngå på grunn av økt risiko.

Få mannen til å sette sprøytene. Så ser du bare en helt annen vei når det pågår. Det er det minste han kan gjøre i denne prosessen

[AnonymBruker]

Synes du har fått godt svar over, men kan jo komme med mine erfaringer også.

Som nevt kommer du ikke unna sprøyter. Jeg er også veldig redd for sprøyter og klarer ikke å sette dem selv, men jeg fikk kjempegod hjelp av mannen min som satt den for meg. For min del måtte jeg ta en sprøyte hver kveld i 8-10 dager (varierende per forsøk). Det jeg vil ha sagt, selv om jeg var for pinglete til å ta dem selv og grudde meg daglig: De var overhode ikke vonde og det går veldig lett å sette dem. Jeg har tatt meg selv i å tenke flere ganger at det er tullete at jeg har gruet meg sånn til disse.

Når det gjelder egguttaket var dette også smertefult for meg begge de gangene jeg har vært inne til det. Men man får veldig god støtte i supersøte sykepleiere og godt med smertestillende. Det et ikke så lett å ta det til srg, men min erfaring er at det er best jo mindre man spenner seg. Det viktigste for meg var uansett å ha mannen ved min side. Og ikke minst: det er veldig fort overgjort og ansolutt overlevelig!

Vi ventet ca 3,5 mnd fra søknad til første samtaletime med Riksen og ytterligere 3,5 mnd før vi satt igang med første forsøk. Man kan desverre ikke bestemme selv at det skal settes inn to egg. Legene vurderer dette ut fra kvalitet på embryo, men det er uvanlig å få tilbud om å sette inn 2 stk ved første forsøk. Du kan jo uansett snakke med legene om dette i forsøksperioden.

Ellers ønsker jeg dere masse lykke til. Det virker kanskje avskrekkende og det er en utfirdrende fase, men med god støtte fra din mann og ikke minst god kommunikasjon dere i mellom er dette en tid dere vil klare dere fint igjennom.

Anonym poster: e7f20d72a68929e698507e6464b7229c