Erfaringer med alenemødre?

[Gjest Nils-Per]

Hei.

Har noe på gang med en alenemor, men er en smule skeptisk (selv om jeg liker henne godt). Vil gjerne høre hvilke erfaringer både menn og alenemødre har når det gjelder dating og forhold.

Noen som har noe de vil si? Noen tanker eller erfaringer? Alle innspill er velkomne.

På forhånd takk.

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor, og blitt sammen med en mann for noen mnd siden. De fleste er vel skeptisk til å bli sammen med personer med barn, før de treffer den rette vil jeg tro, og det synes jeg er helt forståelig. Jeg tar veldig hensyn til det at det ikke er lett å bli sammen med en som har barn. Jeg skaffer litt oftere barnevakt slik at vi kan finne på ting sammen, oppfordrer han til å finne på ting med venner, så han ikke plutselig skal føle at han nesten bare sitter inne iforhold til før.. Jeg synes det er viktig at vi får tid sammen alene til å bygge opp forholdet vårt, heldigvis en barnefar som er villig til å hjelpe ved å ha datteren vår litt ekstra uten fast samvær, som er en natt i uken og annenhver helg. Når jeg har lille jenten min, bruker vi kveldene på å se filmer og sitter å prate utover kvelden. Vi koser jo oss masse sammen selv om hun er hjemme, hun sover jo Han synes ikke dette er noe problem, han setter veldig pris på å vite hvordan jeg er som mor, i forhold til at han da faktisk ser at jeg klarer å ha et godt samarbeid med far, og hvordan jeg vil bli mot hans barn den dagen vi får felles barn. Ulempene er jo at det ikke er like lett å være spontan å finne på ting akkurat når man vil og det at man ikke får tid alene før kvelden etter barn er i seng.. Men det som har skjedd med oss er at vi setter sååå stor pris på helgene vi får sammen og den ene natten i uken For oss tror jeg det å glede seg til noe,sette mer pris på tiden sammen og alt det der har gjort at forelskelsen bare har blitt større..jeg tror det kjæresten min ser på som en fordel med meg, er at jeg ønsker at han skal gå ut å drikke øl med kameratene sine, gå på skiturer om han vil eller bare henge hos en kamerat en kveld. For meg er det viktig at livet hans ikke blir snudd helt opp med, jeg er sikker på at han hadde følt seg kvelt etterhvert da. Hvem ville ikke det!? Blir du virkelig forelsket, ikke la et barnet være et hinder, men heller ikke gå inn i et forhold om du føler et barn bare er i veien. Lykke til videre

Anonym poster: 3918f9df59306b965e7a461decb404af

[AnonymBruker]

Jeg er lurer også på dette emnet.

Anonym poster: cd26677591c060de960b5ff63196381e

[Gjest lisha]

Jeg var alenemor for ei på to år, når jeg traff min kjære! traff han gjennom møteplassen faktisk (noe jeg aldri hadde trodd)

første gangen vi møttes, så møttes vi på formiddagen en dag han hadde seinvakt. Der sa det klikk, og fire dager etterpå så kom han hjem til meg. vi lagde middag og koset oss med å prate og bli kjent.

Deretter gikk det slag i slag, og han så og si flyttet inn til oss tre uker etterpå - to mnd etterpå kjøpte vi oss hus - og nå skal vi gifte oss!

vi er begge rolige personer av oss, ikke noe fare-på-byen- fredag og lørdags- folk, men vi liker å lage oss god mat og slappe av og kose oss hjemme! Vi har ofte venner og vennepar på besøk på kveldene (er bare vi som har barn enda)

men innimellom om vi har lyst ut av huset en stund, enten bowle, kino eller vennebesøk f.eks så ordner vi barnevakt (har besteforeldre som mer enn gjerne stiller opp).

Mannen her har i tillegg turnusordning med litt seinvakter innimellom, og da passer vi på å kose oss godt på formiddagene når jeg har fri! Så i tillegg koser vi oss på kveldene med egentid, og nyter hverandres selskap da

for et forhold til en alenemor skal fungere, tror jeg nok det viktigste er å være åpen om barnet - og at barnets behov kommer før deres behov! Så er det viktig å ta vare på hverandre, gjøre små ting i hverdagen

her har sambo tatt mer og mer del i både oppdragelse og gjøremål. Han behandler jenta som det skulle vært sitt eget barn, og de to har et kjempeforhold seg i mellom!

Mange tenker nok, herregud.. finn deg heller en uten barn! ikke bli sittende fast med et barn som ikke er ditt. klart litt av spontaniteten forsvinner når det kommer et barn i bildet - men barn er ingen hindring hvis man selv ikke gjør barnet til en hindring! man trenger bare litt mer tilrettelegging og litt mer planlegging:)