Fortiden min dreper meg

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på tyve år. For to år siden havnet jeg i mitt livs krise, og jeg tok fullstendig avgårde. Jeg dumpet kjæresten min og hadde en svært promiskuøs adferd etter bruddet. Jeg har vokst opp i rus og bodd i fosterhjem, og jeg flyttet for meg selv som 15 åring. Jeg har blitt skuffet av folk hele livet.

Jeg startet et nytt og bedre liv og flyttet langt bort. Her jeg bor nå møtte jeg en fantastisk fyr. Vi ble kjærester og samboere og nå har vi vært sammen i et og et halvt år. Det første året var det en dans på roser, mens det siste halvåret har vært et rent helvete. Jeg har bestandig vært sjalu, og vært nyskjerrig og hatt en trang til å vite. Hvem, hva hvor, når. Hele tiden. Jeg har aldri vært utro eller gitt han grunner til å bekymre seg, men han er også svært sjalu og takler ikke at jeg har kontakt med andre gutter. (Jeg har fortelt han alt om meg). Greia er det at det er han som har dritet på draget flere ganger, han har vært utro noen ganger, og han har null kontroll i fylla. Nå i helgen ble han så full at han urinerte på et annet menneske i søvne. Pr dags dato har vi avstandsforhold da han er i andre enden av landet i forsvaret.

Etter at han ble totalt wasted i helgen sa jeg at enten slutter du å drikke til du klarer å styre deg selv, ellers orker jeg ikke. Han sa ok, men etter noen timer ringte han opp igjen og sa det var uaktuelt. Han ville ha totalt frie tøyler. Med normal vett såklart. Han ville ha muligheten til å drikke når han ville, med hvem han ville og jeg måtte tåle at han var sammen med andre jenter. Og han endret passordene sine over alt. Jeg fikk en skikkelig støkk må jeg innrømme. Han har alltid vært åpen og ærlig om alt, og sagt at jeg kan snoke så mye jeg vil om det hjelper. Men etter han dreit seg så loddrett ut i helgen var det stopp. Jeg får ikke vite noen ting, og jeg må bare tolerere alt.

JEG der i mot. Han blir sur og forbanna om jeg snakker med kamerater. Han vil ha frie tøyler, men jeg får ikke. Jeg får ikke dra på byen, jeg får ikke snakke med andre gutter.

Jeg har ingen trang til å drikke og feste og snakker sjeldent med folk av motsatt kjønn, jeg har bare ingen interesse av det. Han sier han heller aldri har hatt det men nå har alt snudd totalt om. Hvorfor vil han risikere at jeg dumper han fordi jeg ikke går med på "frie tøyler" og at jeg sal akseptere alt? Hvorfor vil han risikere det ? Det er alkoholen som plager meg, fordi han hver eneste gang har mistet kontrollen og fått black outs. Han er jo til og med utro noen ganger og kliner med randoms.

Jeg har på følelsen av at han er feig. Han tør ikke gjøre det slutt med meg så han ser hvor langt han kan streke strikken før jeg får nok. Jeg har fått nok, men klarer ikke å ta steget. Han er trygg å ha i livet mitt, og han var min ridder på den hvite hesten når han om inn i livet mitt. Han har alltid vært der. Jeg elsker han utrolig høyt, men samtidig hater jeg han også.

For noen dager siden sa han helt random at det plager han veldig at jeg har ligget med andre før han. At han tenker at uansett hvor vi går så er det noen jeg har ligget med. Det var utrolig sårt for meg, for han vet hvor mye det plager meg selv, jeg har grått mange ganger pga fortiden min, og han har alltid trøstet meg og sagt han aldri ser på meg slik. Men nå er alt bare kaos.

Anonym poster: 7413e8ad21a7edf7e04327b113994f67

[AnonymBruker]

Det ble veldig rotete. Om det er noe dere lurer på, bare spør så kan jeg få med det også. Det er bare så sinnsykt mye nå.

Anonym poster: 7413e8ad21a7edf7e04327b113994f67

[Gjest GetOverIt]

Det er ikke fortiden din som er problemet, det er typen din. Du fortjener bedre enn en slik drittsekk.

[Gjest Ts]

Det er ikke fortiden din som er problemet, det er typen din. Du fortjener bedre enn en slik drittsekk.

Alle vennene mine sier det samme. Men jeg føler jeg har skyld i alt. Han får bestandig han til å virke som offeret. Jeg har vært veldig snokete, og stilt mye spørsmål om ting, men han har jo gitt meg grunner til å bli sånn. Jeg føler det er min feil fordi jeg har satt grenser og sagt hva som er greit og ikke. Nå har han sikkelig balletak på meg, og sier det er min feil fordi jeg ikke har latt han ta avgårde og fordi jeg blir fort sjalu og usikker. Når jeg spurte hvorfor han endret passordet, så sa han bare "har du ikke nok kontroll på meg da?" han er i andre enden av landet og drikker seg bæsa kanon med venner og pisser på folk og sovner på samme rom som med de fire eneste jentene i troppen sin. Fikk ikke kontakt med han før 4 dagen etter, og da hadde jeg ikke sovet hele natten.

Jeg har vært på facebooken hans fordi jeg syntes det har vært ok og kult og sett hva de driver med der inne. de har en intern gruppe hvor de legger ut bilder og interne greier, og jeg følte jeg "var en del" av det når jeg var inne og kikket på det. Nå aner jeg ingenting, og med tanke på at han har vært utro tidligere er jeg jo redd for at han vil falle for fristelsen. Han deler i tillegg rom med to jenter, og de er fire gutter. Huff...

[absinthia]

Han er faktisk en drittsekk! I steden for å kaste deg bort på en slik fyr, kan du få det mye bedre med noen som harmonerer litt mer med dine egne verdier og interesser.

Jeg får inntrykk av at fortiden din heller "dreper deg" i form av at du finner deg i for mye og tar til takke med for lite, fordi du griper etter halmstrå og innerst inne ikke tror du fortjener bedre. - og DET har ødelagt for mange mennesker.

Han kommer ikke til å forbedre seg.

[Blackpuma]

Jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn at jeg kjenner meg veldig igjen i følelsene dine. Oppvokst i fosterhjem, har slitt mye med dette. Prøver hele tiden å forbedre meg, sliter med at jeg alltid føler meg for dårlig. 20 år gammel.

Hadde kjæreste før, og erfaringen min var veldig lik din. Jeg føler for min del at jeg må lære meg å verdsette meg selv for at jeg skal kunne være noe for noen andre, kanskje dette gjelder for deg også? Det virker ikke som om du ser din egen verdi, eller er jeg helt på bærtur? Han virker ikke som om han er bra for deg, og akkurat nå er nok dere ikke bra for hverandre heller. Et kjæresteforhold skal bygge deg opp, og ikke bryte deg ned. Det skal være en ressurs, ikke en evig kamp.

Ikke nøl med å ta kontakt på PM, dersom du skulle føle at du trenger noen å snakke med både angående kjæreste og oppvekst.

[Gjest ts]

Han er faktisk en drittsekk! I steden for å kaste deg bort på en slik fyr, kan du få det mye bedre med noen som harmonerer litt mer med dine egne verdier og interesser.

Jeg får inntrykk av at fortiden din heller "dreper deg" i form av at du finner deg i for mye og tar til takke med for lite, fordi du griper etter halmstrå og innerst inne ikke tror du fortjener bedre. - og DET har ødelagt for mange mennesker.

Han kommer ikke til å forbedre seg.

Det er veldig sant. Jeg kan leve på èn god gjerning i en mnd. Han kan si jeg er fin og skrive en søt nattamld så glemmer jeg alt det dumme og kjipe, og kan sveve og være lykkelig på det. Veninner sier de hadde dumpet fyren sin for lengst om de hadde hatt det slik. Jeg går konstant og har klump i magen og er redd for neste gang jeg må takle mannskjit som skjer. Når han gjør noe dumt, jeg blir fysisk uvel, jeg blir kvalm, noen ganger spyr jeg og jeg får løs mage. Så kommer han og har tidenes unnskyldning og har tidenes forklaring og jeg blir glad igjen. Jeg er svak, og jeg er redd for å miste tryggheten.

Han har mange gode kvaliteter, og jeg vet ikke om det veier opp for å være ærlig. Jeg har aldri opplevd han så egoistisk og selvsentrert før.

[Gjest ts]

Jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn at jeg kjenner meg veldig igjen i følelsene dine. Oppvokst i fosterhjem, har slitt mye med dette. Prøver hele tiden å forbedre meg, sliter med at jeg alltid føler meg for dårlig. 20 år gammel.

Hadde kjæreste før, og erfaringen min var veldig lik din. Jeg føler for min del at jeg må lære meg å verdsette meg selv for at jeg skal kunne være noe for noen andre, kanskje dette gjelder for deg også? Det virker ikke som om du ser din egen verdi, eller er jeg helt på bærtur? Han virker ikke som om han er bra for deg, og akkurat nå er nok dere ikke bra for hverandre heller. Et kjæresteforhold skal bygge deg opp, og ikke bryte deg ned. Det skal være en ressurs, ikke en evig kamp.

Ikke nøl med å ta kontakt på PM, dersom du skulle føle at du trenger noen å snakke med både angående kjæreste og oppvekst.

Jeg har ingen selvtillitt. Jeg må alltid rådføre meg med han før jeg gjøre noe. Jeg føler aldri jeg rekker opp, jeg gjør alt jeg kan for han. Gir alt av meg. Tilbyr han hele tiden ett eller annet, vasker tøyet hans, gir han massasjer, gir han gaver, pjusker på han, gir han mye sex, lager mat til han og rydder etter han. Jeg pleier å si at "jeg vet jeg ikke har så mye å tilby, men jeg kan gi deg kjærlighet"

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt å måtte kontrollere hverandre med passord til hverandres facebook. Når man er i et forhold så stoler man på hverandre og man skal ha rett på privatliv uten at kjæresten skal tro man er utro av den grunn. Jeg vil ikke ha kjæresten min snikende rundt på min facebook. Ikke fordi jeg er utro eller skriver meldinger med andre gutter, men fordi jeg har jo samtaler med venninner og søstre som er private. Også er jeg i flere interne grupper med gamle skolevenninner og hadde ikke satt pris på om mennne deres snoket rundt og leste hva jeg skrev til dem. Utifra det du skriver virker dere veldig unge og da vil jeg bare si at når du etterhvert får deg en litt mer moden kjæreste så skjønner du hvordan et forhold EGENTLIG fungerer. Det forholdet du er i nå skader deg mer enn godene du får ut av det. Uansett hvor vanskelig det er så burde du bare gjøre det slutt for han behandler deg ikke bra og du behandler ikke han bra. Selvom du ikke er utro så er du uholdelig kontrollerende!

Anonym poster: 160e1eb6b2aa9d686a4934e6afd6f27e

[Gjest Sitrondrops]

Vet du, gjør deg selv en stor tjeneste og finn deg en annen kjæreste. Hva er vitsen med å bli behandlet som det du blir nå? Ja du har kanskje vært sjalu og snoket litt, men det rettferdiggjør da vitterlig ikke hans festing, roting med andre damer og totalt respektløse atferd mot deg.

Finn deg en snill gutt, tro det eller ei, det finnes MANGE gutter der ute som vil gi deg hele sin verden og litt til for å få være sammen med ei som deg.

[robotkalle]

Hva er det han har av gode kvaliteter, da.

[absinthia]

Det er veldig sant. Jeg kan leve på èn god gjerning i en mnd. Han kan si jeg er fin og skrive en søt nattamld så glemmer jeg alt det dumme og kjipe, og kan sveve og være lykkelig på det. Veninner sier de hadde dumpet fyren sin for lengst om de hadde hatt det slik. Jeg går konstant og har klump i magen og er redd for neste gang jeg må takle mannskjit som skjer. Når han gjør noe dumt, jeg blir fysisk uvel, jeg blir kvalm, noen ganger spyr jeg og jeg får løs mage. Så kommer han og har tidenes unnskyldning og har tidenes forklaring og jeg blir glad igjen. Jeg er svak, og jeg er redd for å miste tryggheten.

Han har mange gode kvaliteter, og jeg vet ikke om det veier opp for å være ærlig. Jeg har aldri opplevd han så egoistisk og selvsentrert før.

Men du er faktisk verd bedre behandling. Når han behandler deg på denne måten får du aldri sjanse til å bygge deg opp igjen. Jeg tror ikke at du kan forandre ham til det bedre, det er det bare han som kan, men du kan gradvis forandre deg selv til å føle at du fortjener bedre om du får tid og ro på deg, uten slike nedbrytende innslag i livet ditt.

[robotkalle]

Jeg har ingen selvtillitt. Jeg må alltid rådføre meg med han før jeg gjøre noe.

Og han føler nå behov for å leve livet...

Føler med deg, det er ikke lett å ha avhengige personlighetstrekk.

Utenfra, så ser dette veldig lett ut.

Du setter grenser for hvordan du vil ha det. Vanlige, sterke damer gjør dette.

Du har trygghet nok til å bryte, dersom han ikke spiller innenfor hva du syns er akseptabelt, og resten av forholdet ikke veier nok opp for dette.

Du klarer ikke dette, fordi du har problemer selv. Da må du få hjelp til å fikse disse problemene. Få deg litt mer trygghet. Første stopp er fastlegen din. Vær snill og ikke plukk ut en turnuslege, de sliter nok med pasienter som det er.

[Gjest ts]

Hva er det han har av gode kvaliteter, da.

Han er utrolig god til å trøste og støtte meg i vanskelige tider. Og han er verdens beste kjæreste når han holder seg unna alkohol. Alkoholen ødelegger alt, skjønner ikke hvorfor han absolutt vil drikke. Kanskje han prøver å presse meg til å gjøre det slutt fordi han ikke klarer det selv?

Og jeg skjønner ikke hvorfor han skal ta så avgårde nå. Kanskje han har dårlig samvittighet for noe som skjedde i helgen og har innsett at jeg fortjener bedre men at han elsker meg for høyt til å klare å gjøre det slutt slev?

[AnonymBruker]

Det som er vanskelig når man er forelsket er at det er umulig å gjøre det slutt. Uansett hvor dårlig han behandler deg så klarer man bare ikke å ta det siste steget. Så blir man til en filledukke som brytes ned.

Jeg var i et forhold som ødela meg intenst. Jeg var egentlig en livlig og oppmerksomhetssøkende jente, men etter 3 år med nedvergelser fra han så ble jeg så usikker og ut-av-meg-selv at jeg måtte få hjelp. Jeg klarte ikke å stille til jobbintervjuer pga en rødming som dukket opp i alle situasjoner jeg ble usikker i. Slik var det ikke før, da var jeg til og med stjerna i skolerevyen osv. Jeg sluttet på studiet fordi jeg fikk angst av tanken på et foredrag på 5 minutter jeg måtte holde.... Det hele endte med at jeg ble utredet av en lege og ble operert. Nå kan jeg ikke rødme lenger... Det reddet meg slik at jeg fikk begynt på studier igjen og fått med deltidsjobb, men likevel... det sitter inne enda...

Anonym poster: 160e1eb6b2aa9d686a4934e6afd6f27e

[AnonymBruker]

Jeg har ingen selvtillitt. Jeg må alltid rådføre meg med han før jeg gjøre noe. Jeg føler aldri jeg rekker opp, jeg gjør alt jeg kan for han. Gir alt av meg. Tilbyr han hele tiden ett eller annet, vasker tøyet hans, gir han massasjer, gir han gaver, pjusker på han, gir han mye sex, lager mat til han og rydder etter han. Jeg pleier å si at "jeg vet jeg ikke har så mye å tilby, men jeg kan gi deg kjærlighet"

Det som er problemet med dette er at du ødelegger deg selv, og bryter deg selv ned. Jeg skjønner ditt behov for å ikke gi opp noen, men her tenker jeg at du gir opp deg selv ved å kjempe for han. Det er noe med det å aldri "hatt noen", en trygghet, da er det så lett å klamre seg til den eneste "tryggheten" du har - selv om du kanskje klarer å forstå at det ikke er bra for deg.

Han behandler deg ikke bra, men du behandler ikke han bra heller når du er så redd for å miste han. Han får en usunn stor makt over deg, han vil slites av at du ikke stoler på han, samtidig som du alltid vil føle deg for dårlig. Jeg ville absolutt anbefalt deg å prøve å gi slipp på han, og kanskje søke hjelp slik at du kan finne tryggheten inne i deg selv? Tror du det kan være lurt?

Jeg kan dele mine tanker om meg selv, siden jeg føler jeg har samme utgangspunkt, og samme angst for å miste mennesker rundt meg. Jeg gjør ferdig vgs nå, og satser på en utdannelse som er gir meg tryggheten. Men før jeg starter på denne utdannelsen, så skal jeg rydde opp i livet mitt og meg selv. Gå til psykolog, gå gjennom papirene mine fra barnevernet(det kan du også, vil jeg tro), stirre barndommen og frykten min i hvitøyet. Jeg skal finne ut hva som gleder meg, hvem jeg er og jeg skal finne tryggheten i meg selv. Vær så snill og tør å ta oppgjøret før det er gått for langt. Jeg skjønner at det føles håpløst, men du vil få et godt liv om du jobber for det. Men du må tørre å ta deg selv såpass alvorlig at du kjemper litt!

(poster denne anonym, mest fordi jeg ikke vil ha dette knyttet opp til mine innlegg, men er fortsatt Blackpuma)

Anonym poster: d9b98cb8f75a48f3c741a5609dd28308

[Gjest ts]

Jeg vet ikke om jeg er klar for å ta det steget. Det å faktisk gi slipp. Jeg kommer til å kjempe til mitt siste hårstrå, og gjøre alt han vil for at han ikke skal forlate meg. Jeg har sagt til han at jeg kommer til å kjempe med nebb og klør for forholdet vårt, og at jeg aldri kunne gitt oss opp. Vet du, jeg ville heller blitt fysisk mishandlet enn dette her. Han har stålkontroll over meg, og jeg lar han ha det. Jeg klarer ikke stå opp for meg selv. Jeg var SÅ stolt da jeg sa at han skulle kutte ut alkoholen til han har kontroll eller så går jeg, og han sa faktisk okey. Men en time snudde alt om igjen.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg er klar for å ta det steget. Det å faktisk gi slipp. Jeg kommer til å kjempe til mitt siste hårstrå, og gjøre alt han vil for at han ikke skal forlate meg. Jeg har sagt til han at jeg kommer til å kjempe med nebb og klør for forholdet vårt, og at jeg aldri kunne gitt oss opp. Vet du, jeg ville heller blitt fysisk mishandlet enn dette her. Han har stålkontroll over meg, og jeg lar han ha det. Jeg klarer ikke stå opp for meg selv. Jeg var SÅ stolt da jeg sa at han skulle kutte ut alkoholen til han har kontroll eller så går jeg, og han sa faktisk okey. Men en time snudde alt om igjen.

Kunne du tenke deg å gå til psykolog? Da kan du få orden på sjalusien og usikkerheten din, og det vil hjelpe deg langt på vei. Du må ikke å gi slipp på han, men vær så snill og ikke gi slipp på deg selv heller. Kjemp for at du skal få det bra med deg selv, og ikke baser all din lykke på han. Jeg skjønner så godt hvordan du føler, og det er vondt, veldig vondt. Du tenker kanskje at du har "mislyktes" på alt det andre, og akkurat dette må du få til? Det tenkte jeg i hvert fall. Og jeg tror jeg kunne fått det bra med eksen min, eller i hvert fall mye bedre, om jeg tok tak i meg selv. Du har all rett til å få gå til psykolog mtp fortiden din, og jeg vil påstå at du bør gi det et forsøk.

Hva tror du kan hjelpe deg?

(fortsatt meg som svarte i stad)

Anonym poster: d9b98cb8f75a48f3c741a5609dd28308

[Gjest ts]

Kunne du tenke deg å gå til psykolog? Da kan du få orden på sjalusien og usikkerheten din, og det vil hjelpe deg langt på vei. Du må ikke å gi slipp på han, men vær så snill og ikke gi slipp på deg selv heller. Kjemp for at du skal få det bra med deg selv, og ikke baser all din lykke på han. Jeg skjønner så godt hvordan du føler, og det er vondt, veldig vondt. Du tenker kanskje at du har "mislyktes" på alt det andre, og akkurat dette må du få til? Det tenkte jeg i hvert fall. Og jeg tror jeg kunne fått det bra med eksen min, eller i hvert fall mye bedre, om jeg tok tak i meg selv. Du har all rett til å få gå til psykolog mtp fortiden din, og jeg vil påstå at du bør gi det et forsøk.

Hva tror du kan hjelpe deg?

(fortsatt meg som svarte i stad)

Anonym poster: d9b98cb8f75a48f3c741a5609dd28308

Jeg har fått en hastehenvisning til psykolog. Så det har alltid vært planen å ta tak i egne problemer. Jeg vet jo jeg vil kunne klare å takle ting mye bedre og få litt svar på hvorfor jeg reagerer som jeg gjør. Jeg vil ikke gi slipp på han, jeg vil ha han uansett. Han er ikke bare jævlig og dårlig altså, han har mye bra, og det er det jeg elsker så høyt ved han. Jeg bare håper han kan endre adferden sin når han drikker, for jeg orker ikke flere utroepisoder.

Men altså, er jeg kjempeurimelig som ikke godtar at han sover sammen med andre jenter i troppen sin når de er på fylletur? Selv om det kun er soving. Jeg vil ikke at han skal dele seng med noen andre enn meg. Det er vår ting. Er jeg urimelig som misliker, (men godtar) at han spiser og går på kino med en jente fra troppen sin? At de ser film sammen alene? Kun som venner?

[Gjest Gjest]

kjære ts,

forstår du ikke at han typen din vil miste mer og mer respekt for deg, jo lenger han tøyer strikken og når du til slutt aksepterer alt? Hva venter du på? At han skal si han har blitt forelsket i ei anna?

Face it, han er ikke bra for deg nå. Han har jo sagt han trenger frie tøyler. Tror du forholdet deres blir bedre med at han fortsetter med å være utro? Nei, nei og nei! Han vil få mindre og mindre respekt for deg og forholdet! En slik mann du beskriver trenger STERK MOTSTAND og ei STERK DAME so ikke jatter med til enhver tid! Skaff deg selvrespekt ts! Synes du fikk mange kloke tanker og råd fra Blackpuma.

Du virker nesten hjernevasket av han, det er ikke sundt å være avhengig av et annet menneske, spesielt når han ikke ser ut til å ha respekt for deg. Ta tak i deg selv og livet ditt, move on UTEN HAN nå, så kan dere heller se seinere. Du er ennå veldig ung! Å fortsette med han sånn som situasjonen er nå, vil bare være selvdestruktivt for deg.

P.S . ALDRI svikt deg selv, jobb med deg selv , få tilbake selvrespekten så vil andre og respektere deg.

Klem fra meg