Delt omsorg

[Mr.Timberlake]

Min x sier hun føler seg som en "halv mor" for vår datter pga at vi har delt omsorg og at vår datter er registrert i folkeregisterert hos meg.

Hun sier hun ikke har kontroll over hennes liv og derfor blir hun sint på meg hele tiden når jeg tar kontakt..... hun er oxo uvillig til å dele på barnehageutgifter m.m.. siden jeg tjener godt....

Hun sier også at jeg er verdens beste far, men håper jeg kan gi i fra meg foreldreomsorgen for vår datter, da vil hun kunne "samarbeide med meg.

Hvorfor skal jeg ha skyldfølelse for at jeg har delt omsorg for min datter???? Hun er jo det eneste som betyr noe i mitt liv, å gi henne fra meg er som å kutte av armer og ben.

Hun argumenterer med at i de fleste tilfeller der par skilles, så blir barna boende hos mor............. her nytter det heller ikke å argumentere med henne lengre....

er det rart at det blir krig i verden???

er vi menn dårlige omsorgspersoner i kvinners øyne??

Jeg bare spør

[Joplaya]

Hun som deg vil vel kanskje ha barnet boende hos seg? Og tyr da til disse uhensikstmessige metodene i sin desperasjon.

Hun sier at i andre skilsmisser blir barnet boende hos mor. Kan tenkes at dette tærer på henne. At det vanlige er at moren har all omsorg, kanskje hun da føler seg som en dårligere mor?

Jeg vet at det hadde gjort noe med meg om sambo var den som ble sittende med jenten vår, jeg hadde følt meg som en mislykket mor i veldig stor grad. Fordi det vanlige og "normale" er at moren tar vare på barna, mens faren oftest er helgepappan. Når man sitter der og ikke har den fulle omsorgen kan man lett forestille seg hva andre måtte tenke og mene om min omsorgsevne - siden jeg ikke er den som har barnet boende hos meg. Om du skjønner?

Mitt råd er: ikke motarbeid henne. La henne komme med disse utsagnene, så lenge det ikke gjøres foran barnet. Vis forståelse og respekt. Vær villig til å samarbeide, vis henne at hun er en god mor osv.

[LilleBille]

Nei MENN er ikke dårlige omsorgspersoner - men noen menn er ... (akkurat som noen kvinner er)

Men, hun vil vel sikkert som deg gjerne ha barna boende hos seg. Det vil jo de aller fleste av oss som er foreldre. Det å "gå glipp av" mye av det daglige i barnas liv vil ofte føles vanskelig .. uansett om dere har aldri så god kontakt.

Hun skryter jo av deg som far - men det er sikkert ikke alltid like greit å møte "verden" når du har omsorgen. Det er jo fortsatt litt uvanlig.. og omverdenen reagerer sikkert mer på at mor ikke har "fått" omsorgen.. sikkert mer på det enn at far har "fått" den. "Vi" er fortsatt såpass gammeldagse at det ofte oppfattes som et større nederlag for en kvinne å "gi" fra seg barna.. - da er det lett å ty til usaklige kommentarer.

Forhåpentligvis vil hun innse at hun ikke har "mistet" barnet .. dere har jo fortsatt delt omsorg - og at dere i fellesskap må prøve å gjøre situasjonen best mulig for datteren deres.

Desverre er det ikke allitd like lett å sette barnas behov forran... og det er jo en av de aller største utfordringene når man spitter opp en familie.. men utgangspunktet må være at begge ønsker det beste for barnet.

[Mr.Timberlake]

Jeg har jo sagt til henne at hun er en god mor.

Men det at vi har delt omsorg 50/50, selv om barnet har adresse hos meg, betyr ikke at jeg og kun jeg har bestemmelsesretten for henne...eller?

Føler at det største problemet for oss er at vi ikke helt er enige i hvem som har rett til å gjøre hva og kanskje føler vi begge at regelverket er litt difust der.... tenker på fremtiden med valg av skole etc...

Jeg vil ikke gjøre valg vedr. vår datter uten å være enig med min x. For meg er det respektløst.

:-?

[Gjest MrsL]

Vi skulle hatt flere menn som deg. Har en kompis som har akkurat samme problemstillingen og han "backer" jeg alt jeg kan. Det er viktig å samarbeide og det er viktig at begge foreldrene fortsatt er en stor del av barnets liv etter skilsmisse.

Stå på og

[Pusekatt]

Lag en kontrakt med henne, da vel, hvor dere blir enige om å bli boende innen skolekretsen/kommunen dere bor nå, og at den som flytter ut av skolekrets/kommune, må si fra seg omsorgen for barnet (50/50-deling er vanskelig på tvers av kommuner).

Det kan kanskje gjøre henne litt tryggere?

Du høres ut som en fornuftig far, som forsøker i størst grad å ta hensyn til mor. Fortsett med det!

[Gjest Far til 2]

Jeg tror LilleBille er inne på noe vesentlig her.

Det èr faktisk tyngre for en del mødre å ikke ha omsorgen alene pga den praksis som har vært ført de siste 100 år. Mødre som ser at barn har godt av "utstrakt kontakt" med begge foreldrene kan ofte få en del kritiske bemerkninger fra venniner, familie og naboer. Det skal sterk rygg til å bære slik kritikk tiltross for at også den som kritiserer faktisk ser at barn trives med løsningen. At fedre gjennom de siste 10 årene som oftest har deltat på en hel annen måte mht plikter hjemme er ikke blitt vektlagt hos de som mener at mødre mer eller mindre bør ha omsorgen alene.

Jeg vokste selv opp med felles omsorg før ordet var oppfunnet og har NESTEN bare positive erafringer med dette. Den eneste negative tingen var at jeg ved jevne mellomrom fikk høre kritikk av min mor fra hennes egne venniner (kritikk som jeg egentlig ikke skulle høre). Men for meg og min søster fikk vår mor bare en større stjerne for at hun overså de kritiske bemerkningene (hun visste godt hva som ble sagt bak hennes rygg). Og min søster praktiserer felles omsorg i dag med stort hell.

Jeg skal være forsiktig med å anbefalle hva du bør gjøre. Andre kvinner her inne vil sansynligvis kunne gi langt bedre råd enn meg (jeg har alltid hatt problemer med å forstå logikken til det annet kjønn ). Men jeg tror at kvinner oftere har behov for å prate om de frustrasjonen som blir tildelt dem. Å bare sette seg ned å lytte vil muligens kunne være til hjelp.

Dessuten må det være godt for mor å ha mer fritid. muligens ta mer utdannelse. Kansje jobbe mer overtid å få en "karriere". Eller bare få mer personlig fritid til å pleie venner og bekjentskaper.

Hun er et forbilde for tusenvis av mødre som har opplevd et samlivsbrudd eller som kommer til å oppleve et samlivsbrudd. Hun vil bli verdsatt for sin positive avgjørelse om felles omsorg av deres barn når barnet vokser opp. Og du er et forbilde for tusenvis av fedre som har opplevd et samlivsbrudd eller som kommer til å oppleve det. Du viser ansvar og gir barnet trygghet. Det er viktige faktorer for et barn som kansje føler problemene med samlivsbruddet større en det mor og far tror.

La mor få ut sin frustrasjon og lytt. Kansje dere kan finne andre måter å løse problemet på enn å frata det viktig samvær med begge foreldrene.

Far til 2

[Laina]

Jeg syns det høres ut som mor ikke klarer å se stort annet enn sitt eget behov, og det er synd. Samtidig er det ganske normalt. Selv er jeg helgemor for min datter. Og det har vært svært vanskelig. Iallefall i begynnelsen, da hun flyttet til sin far. Kommentarer om at jeg "gir fra meg" datteren min o.l. var vanskelige å svelge. Men jeg bet det i meg, fordi disse kommentarene kom av uvitenhet om vår situasjon. Valget om at hun skulle flytte til sin far, var nøye vurdert, og vi kom frem til at den løsningen ville være best i den situasjonen vi alle var i. I dag er situajsonen en helt annen. Men for at min datter skal kunne fortsette å ha den tryggheten hun har ift nettverk blir hun boende hos far, til hun evt. velger noe annet selv.

Jeg syns det er flott at dere klarer å ha delt omsorg, og syns ikke du skal gi deg på det. At mor føler hun er en "halv mor", må hun rett og slett bare finne seg i, mener jeg. Det er vel ikke noe bedre om du skal føle at du er en "halv far"? Men det er viktig at du prøver å forstå hennes tanker og følelser bak dette. For de kan være vonde. (Det vet jeg av erfaring.) Men disse tankene hennes bunner trolig i hennes egne egoistiske behov, og i barnefordelingssaker SKAL de komme i andre rekke. At hun ikke klarer å samarbeide med deg pga dette, er synd for barnet deres. Barn er sensitive små mennesker, som fanger opp slike signaler veldig fort. Enkelte ganger merker barna foreldrenes sinnstemning og følelser FØR foreldrene er klar over de selv.

Jeg har egentlig ingen råd til deg, annet enn å godta at hun sliter med tanken om delt omsorg. Men ikke gi fra deg den delte omsorgen. Det er trolig det beste for barnet deres at hun får bo hos dere begge.

[Bettan*]

Flott at du har tatt ansvar og vil ha delt omsorg for barnet, og at du forsøker å ta hensyn til moren også når hun sliter. Det viser du jo ved å skrive inn her for å få råd.

Hennes følelser er det jo umulig å styre, og omgivelsenes reaksjoner gjør det jo ikke enklere for henne heller. Forsøk å back henne opp, hold henne informert om hvordan du og barnet har det i hverdagen slik at hun føler at hun "er en del" av barnets hverdag selv når barnet ikke er hos henne.

Er enig med den som sa at du ikke skal gi etter og si i fra deg den delte omsorgen, det er på høy tid at vi kvinner også får oppleve denne delen av et samlivsbrudd syns jeg. At vi også får føle hvordan det er når man ikke lenger får ta del i barnets hverdag fullt ut. Tror nok tusenvis av kvinner i dette landet hadde fått seg en "a-ha" opplevelse i en slik situasjon.

Jeg blir gald over å lese at stadig flere velger delt omsorg, og håper det snart blir vanlig med en slik praksis, at det blir slutt på tankegangen der barn nærmest blir sett på som kvinnens eiendom. Vi er kjapt ute og kritiserer (med rette) fedre som gir blaffen og ikke tar ansvar overfor barna, men da må vi samtidig endre holdningen i samfunnet når de først gjør dette. Da kan vi ikke gå rundt å gi mødre som gir delt omsorg dårlig samvittighet fordi de ikke beholdt full kontroll over barna. Det er ikke dårlige mødre fordi om man velger en slik løsning, snarere tvert om.

[LilleBille]

Føler at det største problemet for oss er at vi ikke helt er enige i hvem som har rett til å gjøre hva og kanskje føler vi begge at regelverket er litt difust der.... tenker på fremtiden med valg av skole etc...

Jeg vil ikke gjøre valg vedr. vår datter uten å være enig med min x. For meg er det respektløst.

:-?

Det viktigste er opplagt kommunikasjon - og det at dere begge ønsker det beste for datteren deres. Så lenge dere snakker om disse viktige avgjørelsene bør det ikke bli noe problem.

Vet ikke hva slags kontrakt dere har .. men her finner du hvertfall en fra foreningen 2 foreldre:

http://www.f2f.no/db/1/170.doc

Ellers så er det mye om delt ansvar i denne tråden:

http://forum.kvinneguiden.no/viewtopic.php?t=70588

Selv har jeg delt foreldreansvar men hovedomsorg - og det kunne ikke falle meg inn å avgjøre viktige ting for barna uten å diskutere det med faren - det skulle bare mangle - så lenge vi har de samme målene . best mulig oppvekst for barna våre.

[Mr.Timberlake]

Heisann. Det fine med dette forumet er at man kan speile seg i hverandres problemer og med tips og råd kanskje klare å finne ut av tingene.

Jeg tror at mye av problemet rundt delt omsorg ville vært løst dersom barn(a) fikk ha 2 bostedsadresser i folkeregisteret, men det går jo ikke.

Hvorfor har vi sånn eiertrang til våre barn ?? Vi eier dem ikke, de er til "låns" frem til de blir store nok og forlater redet.

Trist at vi foreldre skal bli så uvenner pga en adresse i folkeregisteret! Det er trist når man må inkalle hverandre til familievernkontor for å snakke sammen, men det er ofte den eneste løsningen.

Hun har forfalsket flyttemelding på vår datter, dette reagerte jeg sterkt på og klaget inn vedtaket og fikk medhold. Hun ble truet med politiannmeldelse av trygdekontoret, men dette fikk jeg avverget....

Dette er for meg et utløp av frustrasjon fra hennes side.....

Og jeg synes virkelig synd på henne, men etter alt som har hendt de siste mnd. så har jeg bare blitt mer innbitt på å ikke gi etter for usaklige argumenter og synspunkt fa hennes side.

Ha en fin dag

[Gjest Anonymous]

...Hun har forfalsket flyttemelding på vår datter, dette reagerte jeg sterkt på og klaget inn vedtaket og fikk medhold. Hun ble truet med politiannmeldelse av trygdekontoret, men dette fikk jeg avverget....

Dette er for meg et utløp av frustrasjon fra hennes side.....

Eksempelet du viser til forteller mye om hvilken desperat situasjon en del foreldre føler de har kommet opp i om de ikke har den fulle og hele kontrollen. Og eksempelet du viser til er desverre ikke enestående.

Når vi ser hvilke vanvittige utslag "kampen om barna" skaper etter et samlivsbrudd synes det rart at politikere folder henden og håper at det går over. Det er jo ingenting ved de krigene lovverket legger opp som ivaretar barna. Isteden gir det sterke signaler om at kontrollen over barna er viktigere enn det å ivareta deres behov og ønsker. Sett fra en slik synsvinkel MOTARBEIDER faktisk lovverket barnas beste i svært mange tilfeller. Og nå referer jeg ikke til at det er best at du som far har omsorgen men at deres behov for kontakt med begge foreldrene blir nedprioritert.

Jeg synes vi fortsatt skal ta på alvor de problemene en del mødre kommer opp i ved å ikke kreve eneomsorg. Men så lenge samfunnet generelt ikke aksepterer dette som et alternativ må vi få det slått fast som et alternativ i loven at felles omsorg gir barna bedre rettsvern enn eneomsorg.

At du fikk stoppet politianmeldelsen forteller også en del om at du forstår mors problemstilling blandt venner og kjente. Det er godt å se at du viser forståelse for andre enn dine egne behov og faktisk også gjør noe med det.

Fortsatt lykke til vidre.

Far til 2

[Tjorven]

Når det gjelder qadressen i folkeregisteret, så har faktisk ikke denne noen betydning for selve foreldreansvaret. Mange foreldre praktiserer å endre denne adressen hvert åt, slik at hver av foreldrene har barnet folkeregistrert hos seg for ett år av gangen.

Har lagt ut denne linken tidligere, men her finnes en del info:

http://www.dep.no/bfd/norsk/publ/veilednin...k000-b-n-a.html

[Fibula]

Så vidt jeg har skjønt har man delt foreldreansvar selv om en av foreldrene har mer omsorg. Det skal mye til før en forelder mister foreldreansvaret.

[Tjorven]

Ja, og her er det mange uklarheter for folk. Det er faktisk ingenting lenger som heter delt omsorg... Det er enten delt fast bosted eller delt foreldreansvar, og disse tingene er uavhengige av hverandre.

Man kan praktisere delt fast bosted, men så vidt jeg vet forutsetter dette også delt foreldreansvar...