Sykehusinnlagt jente i NØD!

[Gjest blabla]

For det første, selv om du har på deg smitteutstyr når du går ut av rommet så er du likevel smittsom på toalettet dersom du har smittsomt mage/tarmvirus, uansett hvor nøye du syns du er med hygienen.

For det andre, det er helt vanlig med dostol på isolat uten toalett, du får bare ringe på når du er ferdig og få byttet bekkenet. Be om kjapp utlufting etter du har gjort ditt. Sykepleiere har sett alt før, så de bryr seg katten i hvordan det ser ut eller hva det lukter. Å bytte bekken eller tørke søl er ikke verre enn å tørke opp sølt melk. Ja, det høres rar ut, men det er sant.

For det tredje så er det mange ganger i livet her man må gjennom opplevelser som ikke er kjekke. Du er bare 19 så du har tydeligvis ikke opplevd det så mange ganger ennå, men det er bare å bite tenna sammen og la det stå til. Det er fælt mens det står på, men det går over og da er du en erfaring rikere. Hvis du syns folk er frekke så sier du fra, f.eks "ja, du syns sikkert jeg sutrer, men jeg syns det er ubehagelig og jeg er redd" eller "hvis ikke du har noe fint å si kan du bare la det være". Jeg ville aldri sagt det som du nevner i innlegget ditt til en pasient, men jeg kunne sikkert tenkt det. Mange unge som er innlagt er ekstremt vernet og bortskjemte, og tåler ikke at noe går dem i mot. Du har rett på å bli behandlet på en okay måte, men du har ikke nødvendigvis rett til å få det slik du vil.

Anonym poster: 6f0f34e0d86f620e14be1d92c2394346

ågud..

[Neket]

Og Norge skryter sånn over helsetilbudet her...hadde hun vært i fengsel hadde hun fått eget toalett.

Håper det ordner seg for deg, TS!

[Yesterday]

Håper du blir fort bra og kommer deg hjem!

[AnonymBruker]

De ansatte har ingen rett til å behandle deg på den måten du beskriver her. Si det til dem! Ikke ta det opp på bånd, det er ikke lov. Det er deres arbeidsplass og de har lovverk på at det ikke er lov til å overvåke dem uten at de vet det.

Snakk med dem og si at du er faktisk syk og orker ikke sånn oppførsel nå. Få en venn eller pårørende til å ta det opp med dem også.

Ellers så er situasjonene din ganske så vanlig. Det er vanlig med dostol på rommet, for det finnes få enerom og enda færre med eget bad. Det er ingen ideell situasjon for de ansatte heller, men man må prøve å gjøre det beste ut av det.

Du trenger frisk luft selv om du har en infeksjon. Legg deg under dyna så lenge vinduet er åpent.

Man må være superstreng på smittetiltak, og det gjelder både pasiente og ansatte.

God bedring!

Anonym poster: fb5a20da9190475d27bba5c31830e78f

[Gjest Funky Punk]

Har ikke noe vettig å si, ville bare si at jeg forstår din frustrasjon

[AnonymBruker]

kommertil å tenke masse på deg nå. håperalt ordner seg, føler med deg!!

Anonym poster: b3909ead8048566a6de13f70dc5b8242

[AnonymBruker]

Trådstarter her

Tusen takk for alle rådene deres! Det hele endte med at jeg satt til klokken tre i natt og klarte ikke å roe meg ned. Fikk beroligende alla valium og sluknet helt etter å ha forklart en kjempekoslig nattevakt hva som foregikk. Legen kom inn i morges, og fikk vite det, hun også. De skal ta det opp, og i tillegg har de gått tilbake til øremerket toalett i gangen for å gjøre dette minst mulig traumatiserende. Uansett skal jeg kanskje legges bort på en ny avdeling, for må gjennom gastroskopi snart. TAKK OG LOV.

Hva fengsel angår, tenkte jeg faktisk nøyaktig det samme - der ville vi ikke hatt dette problemet i utgangspunktet.

Anonym poster: 9085524b9884c6f50a05aa172a1d20b9

[Gjest Sunheart]

Stakkars deg

Håper du blir bra snart. Vet så alt for godt hva det vi si å ligge på sykehus

[AnonymBruker]

Faen, jeg hater kjerringer og slasker med psykiske problemer. Og i tillegg så er det avføring involvert. Høres ut som et rom jeg vil inn på, vent, la meg også få hansker, munnbind og kyllingkostyme. Vil være med på leken.

Veldig plagsomt som lege å gi medisiner for en tilstand som du ikke har spesialkompetanse på. Er det noe jeg ikke har tenkt å gjøre på avdeling, så er det å ta psykoterapi-samtaler, faen heller. Jeg stiller ikke en psykisk diagnose på et smitterom, og bestemmer meg for langtidsmedisinering og henvisning til psykolog når du kommer ut, på en kveldsvakt.

Føler også med personalet, som må ha med deg å gjøre. Det kan ikke være lett.

MEN, problemet med hodet ditt, er i utgangspunktet bare også et helt legitimt problem som må løses, akkurat som for tarmen din. At sykepleiere tenker på seg selv og ikke klarer å kontrollere frustrasjonen sin, er det noe spesielt nytt, eller?

Her er hva jeg ville svart om jeg lå på sykehus:

"Du oppfører deg som en femåring" Skal jeg bli noe bedre av at du forteller meg det?

"Dette her synes vi er ganske barnslig av deg" Men nå er det jeg som er syk, så si meg hvorfor jeg skulle bry meg om synsinga di?

"Skal du fortsette å spre smitte til de andre pasientene, kanskje?" Vet ikke. Skal jeg det?

"Slutt å grine nå, dette er bare tåpelig av deg" Hvordan da? Jeg får ikke til å la være

"Ro deg ned, ellers må vi bruke tvang" Vet du hvilken lovhjemmel du truer meg med nå, kjære? (Hun gjør det garantert ikke, det er vakthavende som må initiere tvang, og lovreglene for det står i pasientretighetsloven og lov om tvungen psykisk helsevern, samt en lov om nødrett som ca aldri er aktuell)

Si at det er ekkelt at bekkenet blir stående. Kom med enkle tilbakemeldinger.

Du kan være så vanskelig og så vrang du bare vil. Faktisk kan du være utrolig plagsom, ekkel og kvalm, de kaster deg ikke ut, og du blir neppe satt over til politiet, det som kan skje, er at legen må komme og hjelpe til med å medisinere deg med tvang, dersom du er til fare for deg selv, eller de ikke har peiling og tar seg til rette.

Du kan faktisk smøre ned veggene med dritt om du vil.

Og du må gjerne klage på enkeltsykepleiere med navn og eksempel på hva de sa, og hvorfor det såret deg.

Men aller først, så må du bli flinkere til å ta deg sammen og stille krav. Fordi det beste er alltid at du kan stille opp for deg selv, ikke bare satse på empatien og sympatien til andre. Det funker ikke. Tro meg, jeg har nok av erfaring.

Ta ett stykk normal tenåring som har håndtert sitt av utfordringer. Legg til flere alvorlige sykdommer og at vedkommende nylig har blitt dødssyk, og forbered vedkommende på mulig behandling med cellegift. Dette kalles empati og forståelse, og det er noe jeg mener alle sykepleiere burde være utstyrt med. Det er ikke snakk om en pasient som er vrang på andre områder enn den ENE tingen som blir for mye for henne å takle der og da; det er snakk om en pasient som ligger rolig på rommet og leser bok eller er på datamaskinen mesteparten av døgnet. Det er heller ikke snakk om en dement 90-åring som hyler hele natten - HVER natt. Det er snakk om en alvorlig og omfattende syk, ung voksen nå.

At jeg er en slask og en kjerring? Neppe. Jeg jobber hardt og prøver å holde hverdagen funksjonsfrisk tross alle utfordringene, og de jeg kjenner, vil si at jeg gjør dette svært godt. Om dette er holdningen din til psykiske problemer, burde du vurdere hvilket yrke du eventuelt holder på med. Folk på sykehus kan være svært alvorlig syke og døende, og de er gjerne på sitt svakeste og mest skøpelige når de er innlagt.

Psykiske problemer har jeg for øvrig ikke fra før; dette er den første psykiske reaksjonen som noen sinne har vært problematisk. Jeg selvskader ikke, og jeg skader ikke sykepleiere. Jeg hyperventilerer og er stresset, noe de fleste vil oppleve en eller flere ganger i løpet av sitt liv. Men selvsagt, det er jo VIRKELIG synd på personalet som har valgt denne jobben og som får lønn for å gjøre omsorgsarbeid (LURER på hvorfor de valgte dét ordet her på huset?)... De syke som kommer inn sårbare og i en presset livssituasjon, de er jo et mareritt - de burde skamme seg... Vent, VI burde skamme oss, hele gjengen.

For å være mer seriøs, JO jeg tenker på personalet, og det er mye av grunnen til at dette forverrer situasjonen sånn. Husk på at jeg er SYK og utmattet når det står på som verst, og at jeg skriver på nett som dette er det tyngste jeg kan gjøre i løpet av en dag. Når man er slik, er det ikke lett å svare tilbake sykepleierne på best mulig måte, man blir bare mer lei seg og enda mer stresset.

Det jeg tok opp her nå, var at man som pasient på isolat ikke HAR en stemme, og at sykepleierne kan behandle en som de vil lenge før man får mulighet til å dra sin vei og fjerne seg selv fra en skadelig situasjon. Først nå i ettertid har jeg kunnet kommunisere med overlege, og de har visst fått flere lignende klager hit, så allerede nå er det satt i gang tiltak på den aktuelle avdelingen, noe jeg er GLAD for. Den faglige kompetansen fra legene er er høy, men det overkjøres av godt voksne sykepleiere som ikke kan håndtere omsorgsaspektet ELLER en dråpeteller, og for ikke å snakke om smittevern på en avdeling med flere tilfeller av nedsatt i immunforsvar.

Anonym poster: 9085524b9884c6f50a05aa172a1d20b9

[Rabarbr@]

Sykepleiere har sett alt før, så de bryr seg katten i hvordan det ser ut eller hva det lukter. Å bytte bekken eller tørke søl er ikke verre enn å tørke opp sølt melk. Ja, det høres rar ut, men det er sant.

Anonym poster: 6f0f34e0d86f620e14be1d92c2394346

Det er helt sant, for dem er det ren rutine å tømme et bekken, og noe de ikke tenker over i det hele tatt. Forstår at det føles ubehagelig, men prøv å tenk på at dette er noe pleierne gjør mange ganger om dagen, hele året.

Angående oppførsel, så skal de behandle deg med respekt. Du kan si i fra.

Du må forholde deg til strenge retningslinjer for isolat, og forholde deg til det. Ingen hyggelig situasjon, men ikke noe å få gjort noe med.

[AnonymBruker]

Ta ett stykk normal tenåring som har håndtert sitt av utfordringer. Legg til flere alvorlige sykdommer og at vedkommende nylig har blitt dødssyk, og forbered vedkommende på mulig behandling med cellegift. Dette kalles empati og forståelse, og det er noe jeg mener alle sykepleiere burde være utstyrt med. Det er ikke snakk om en pasient som er vrang på andre områder enn den ENE tingen som blir for mye for henne å takle der og da; det er snakk om en pasient som ligger rolig på rommet og leser bok eller er på datamaskinen mesteparten av døgnet. Det er heller ikke snakk om en dement 90-åring som hyler hele natten - HVER natt. Det er snakk om en alvorlig og omfattende syk, ung voksen nå.

At jeg er en slask og en kjerring? Neppe. Jeg jobber hardt og prøver å holde hverdagen funksjonsfrisk tross alle utfordringene, og de jeg kjenner, vil si at jeg gjør dette svært godt. Om dette er holdningen din til psykiske problemer, burde du vurdere hvilket yrke du eventuelt holder på med. Folk på sykehus kan være svært alvorlig syke og døende, og de er gjerne på sitt svakeste og mest skøpelige når de er innlagt.

Psykiske problemer har jeg for øvrig ikke fra før; dette er den første psykiske reaksjonen som noen sinne har vært problematisk. Jeg selvskader ikke, og jeg skader ikke sykepleiere. Jeg hyperventilerer og er stresset, noe de fleste vil oppleve en eller flere ganger i løpet av sitt liv. Men selvsagt, det er jo VIRKELIG synd på personalet som har valgt denne jobben og som får lønn for å gjøre omsorgsarbeid (LURER på hvorfor de valgte dét ordet her på huset?)... De syke som kommer inn sårbare og i en presset livssituasjon, de er jo et mareritt - de burde skamme seg... Vent, VI burde skamme oss, hele gjengen.

For å være mer seriøs, JO jeg tenker på personalet, og det er mye av grunnen til at dette forverrer situasjonen sånn. Husk på at jeg er SYK og utmattet når det står på som verst, og at jeg skriver på nett som dette er det tyngste jeg kan gjøre i løpet av en dag. Når man er slik, er det ikke lett å svare tilbake sykepleierne på best mulig måte, man blir bare mer lei seg og enda mer stresset.

Det jeg tok opp her nå, var at man som pasient på isolat ikke HAR en stemme, og at sykepleierne kan behandle en som de vil lenge før man får mulighet til å dra sin vei og fjerne seg selv fra en skadelig situasjon. Først nå i ettertid har jeg kunnet kommunisere med overlege, og de har visst fått flere lignende klager hit, så allerede nå er det satt i gang tiltak på den aktuelle avdelingen, noe jeg er GLAD for. Den faglige kompetansen fra legene er er høy, men det overkjøres av godt voksne sykepleiere som ikke kan håndtere omsorgsaspektet ELLER en dråpeteller, og for ikke å snakke om smittevern på en avdeling med flere tilfeller av nedsatt i immunforsvar.

Anonym poster: 9085524b9884c6f50a05aa172a1d20b9

Jeg vil bare gi deg min aller største medfølelse!

De som ber deg om å bite tennene sammen, forstår ikke hva de snakker om. De har kanskje hatt influensa eller i verste fall tatt blindtarmen, og har ingen fatteevne for de virkelig alvorlig tingene som kan inntreffe. Det er ikke deres skyld, de vet bare ikke bedre. Du må bare lukke ørene for dem, og vite at de av oss lever med alvorlige ting, har bare godhet og empati i forhold til det du går gjennom.

Du sier du har vokst opp med vold og overgrep, har du fortsatt kontakt med noen i familien din? Eller har du noen venner/ kjæreste du stoler nok på til å komme og være en stemme for deg?

Hadde jeg ikke vært midt oppi mine egne helseting nå, så skulle jeg kommet og snakket med sykepleierne for deg. Jeg får vondt inni meg av tanken på at du ikke er omringet av godhet og kjærlighet med det du nå går gjennom. Her er i allefall så mye godhet og kjærlighet du bare kan orke fra meg! Jeg har utømmelige lager med akkurat det for mennesker som er i den situasjonen du skisserer!

Anonym poster: a7bb57a05f34f3c662739be3989eff1a

[Dragonfly84]

det er helt vanlig med dostol på isolat uten toalett, du får bare ringe på når du er ferdig og få byttet bekkenet. Be om kjapp utlufting etter du har gjort ditt. Sykepleiere har sett alt før, så de bryr seg katten i hvordan det ser ut eller hva det lukter. Å bytte bekken eller tørke søl er ikke verre enn å tørke opp sølt melk. Ja, det høres rar ut, men det er sant.

Mange unge som er innlagt er ekstremt vernet og bortskjemte, og tåler ikke at noe går dem i mot. Du har rett på å bli behandlet på en okay måte, men du har ikke nødvendigvis rett til å få det slik du vil.

Jeg tror mange sykepleiere har sett så mye før at de kanskje slutter å tenke over at det er mye pasientene ikke har opplevd før Selv om sykepleierne ikke bryr seg om nakenhet og alt som kommer ut av kroppen osv, så kan det være veldig nedverdigende og flaut å være i en sånn situasjon, spesielt når man opplever at man er en byrde. Og det opplever man jo når man får høre så mye stygt som TS får. Angst skal man ikke spøke med, hun valgte jo ikke å få angstanfall fordi hun ville være vanskelig. De gjorde situasjonen vanskeligere for henne, og det er det motsatte av hva sykepleiere skal gjøre.

At mange unge er bortskjemte syns jeg var ganske generaliserende. Sykepleiere ser folk på deres verste dager, og da kan man ikke vente at alle oppfører seg likt. Noen innfinner seg med situasjonen, noen har vært med på lignende før og forholder seg rolig, noen blir redde, noen blir lei seg, noen får angstanfall, og det må de da få lov til uten å få høre at "hvis du ikke roer deg bruker vi tvang". Alvorlig syke mennesker må da få muligheten til å bruke sykehuset som et sted de skal bli friskere, ikke et sted der de føler de må holde seg hele tida for å unngå å få kjeft av sykepleierne.

---

TS, jeg håper du i det minste tør å ha foreldrene dine på besøk til tross for dostol og lukt, slik at du ikke er helt alene. Og at du får ringt/chattet mye med venner og får litt andre ting å tenke på. Jeg føler virkelig med deg. Håper du blir bedre snart og at du også snart får komme hjem. Ellers syns jeg forslaget om å be om beroligende var godt, både fordi det må være skremmende å være alvorlig syk, og fordi du vil bry deg mindre om slike problemer som illeluktende tarmgass og frekke sykepleiere. Lykke til, jeg tenker på deg!

[AnonymBruker]

Du sier du har vokst opp med vold og overgrep, har du fortsatt kontakt med noen i familien din? Eller har du noen venner/ kjæreste du stoler nok på til å komme og være en stemme for deg?

Jeg har et fåtall nære venner som er innom meg de gangene det står på som verst, og det hjelper veldig! Akkurat mens situasjonen har vært så ille som nå, har jeg ikke orket å forholde meg til andre enn de helt få menneskene jeg vet at er skikkelig gode vesener... Forhåpentligvis kan jeg være hjemme en stund igjen snart, og det blir mye bedre enn å ligge her på utstilling...

Hadde jeg ikke vært midt oppi mine egne helseting nå, så skulle jeg kommet og snakket med sykepleierne for deg. Jeg får vondt inni meg av tanken på at du ikke er omringet av godhet og kjærlighet med det du nå går gjennom. Her er i allefall så mye godhet og kjærlighet du bare kan orke fra meg! Jeg har utømmelige lager med akkurat det for mennesker som er i den situasjonen du skisserer!

Tusen takk for omtanken, setter stor pris på det! Håper det ordner seg for deg også, det er jo klart at det er tøft å slite med denne siden av livet, for det er ikke alle som vet hvordan det føles før de står der selv... Håper virkelig du klarer å holde ut og at du har noe å koble av med! Håper også at du har noen gode mennesker rundt deg du kan prate med.

Til dragonfly... Jeg kunne ikke vært mer enig, og du har noen gode poenger der som jeg ikke har reflektert godt nok over selv.

Ellers vil jeg bare understreke det at det har vært UTROLIG fint å lese det dere skriver, dere er virkelig hva som har dratt meg opp igjen i dag! Det er så herlig å se at det finnes så mange gode mennesker der ute! Nå skal jeg prøve å brette opp ermene igjen og forberede meg til å stå på mitt fremover!

Anonym poster: 9085524b9884c6f50a05aa172a1d20b9

[Gjest robotkalle]

Får legge til at jeg er helt enig med deg, TS.

Det er vondt å være i posisjoner hvor du er mer sårbar enn vanlig.

Det er vondt å ikke kunne ta igjen.

Det er ikke godt å ha psykisk ubalanse.

Det er aldri gøy å være en plage for sine omgivelser.

Du har ingen rett til å kreve at mennesker skal være sånn eller sånn, alle bare er og gjør det som lønner seg for dem.

[AnonymBruker]

Er sykepleierene plagsomme mot deg, bare helt tilfeldig? De har plukket ut deg som tilfeldig mobbeoffer?

De vil ikke ha sykdom her i det hele tatt, virker det som, og jeg er syk og trenger intravenøsbehandling døgnet rundt - bortsett fra dét, klarer jeg meg helt fint på egenhånd. Det virker ikke som det er meg som person, men at de ikke er forberedt på å håndtere komplekse sykdomstilfeller her. Smittevern virker også som et stort problem for dem her, særlig når de spør meg "hvordan man gjorde dette igjen". Når det er flere som klager på avdelingen, er det nok ikke bare jeg som har denne typen problemer her.

Du skriver selv at du får panikk. Da er du utrolig plagsom på omgivelsene.

Det er et sykehus; den type problemstillinger skal kunne håndteres her. Det har overlege og oversykepleier her nettopp sagt til meg, og vi har kommet frem til gode løsninger. Avdelingen skal allerede tas tak i grunnet denne typen problemer.

Meg, meg, meg, meg.

Man ser fra sitt eget ståsted, det ser jeg jo at selv du gjør (og i svært stor grad, om jeg får lov...) - er ikke noe å unngå. Hele denne tråden var opprettet rundt en situasjon beskrevet fra mitt ståsted, slike finner du over hele forumet. Empati gjør det lettere å utføre en god jobb i et omsorgsyrke, var vel heller det som var poenget.

Hva meningene mine angår... er det ikke hva man ytrer på et forum? Synes det var det du også gjorde, jeg. Synes bare det blir over kanten å kalle meg for slask og kjerring fordi jeg har én ting her på sykehuset som jeg ikke taklet spesielt godt.

Håper ikke du opplever det her som et angrep på deg eller noe, prøver bare å forklare så godt jeg kan rundt problemstillingen, for virka som det ble mye rot, og det er sikkert min feil.

Anonym poster: 9085524b9884c6f50a05aa172a1d20b9

[super-s]

Herregud, dette skulle ikke vært lov. Det eneste jeg kommer på er å kontakte pasientombudet eller fylkeslegen, men det blir jo litt vanskelig når du ligger på isolat. Har du ingen pårørende som kan hjelpe deg? Vet de om situasjonen?

Edit: Så nå at du hadde fått tatt det opp. Kjempebra!

Endret 5. mars 2013 av super-s

[Gjest O___o]

Det du har opplevd her - skal ikke skje.

Ingen skal bli så uverdig behandlet.

Jeg synes du skal notere deg navnene på legene, sykepleierene og andre som måtte opptre ufint mot deg. Noter deg også om hva som blir sagt, av hvem og til hvilken tid.

Så synes jeg du skal ta kontakt med Pasient- og Forbrukerombudet.

Så synes jeg at du skal sende inn en skriftlig klage om din opplevelse.

Ingen skal måtte oppleve en slik behandling som du har opplevd.

INGEN.

[AnonymBruker]

Dostol er da ikke så ille.

Fikk det hjemme en periode pga skade. Jeg klarte bare ikke å komme meg opp trappa til toalettet. Denne sto i gangen hos oss. Vi snakker om en familie med flere tenåringer. Ga vel f*** jeg bare jeg fikk ting til å funke. Visste jo at det bare var for en tid.

Anonym poster: d37f52c21ef87a5f4570661487c6af9f

[AnonymBruker]

Dostol er da ikke så ille.

Fikk det hjemme en periode pga skade. Jeg klarte bare ikke å komme meg opp trappa til toalettet. Denne sto i gangen hos oss. Vi snakker om en familie med flere tenåringer. Ga vel f*** jeg bare jeg fikk ting til å funke. Visste jo at det bare var for en tid.

Anonym poster: d37f52c21ef87a5f4570661487c6af9f

Fint det var sånn for deg da...

Anonym poster: 5275b41d041cf1f88e9192553b6195d6

[Brimi]

Du får forståelse fra meg og jeg håper du blir frisk snart!

Uansett hvor plagsom du synes en person er så trenger du ikke å tråkke på personen . Punktum finale .